Redigerer Bakterier

{{Taksoboks
| bilde=E. coli Bacteria (7316101966).jpg
| bildetekst=<small>''[[Escherichia coli]]''-celler forstørret {{formatnum:25000}} ganger</small>
| norsknavn=bakterier, <br />ekte bakterier
| vitenskapsnavn=Bacteria, <br />Eubacteria
| overgrupper=[[Liv#Liv på jorden|liv]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=opp til 10&nbsp;000<ref>[http://www.pnas.org/cgi/content/full/99/16/10234 Bess B. Ward, «How many species of prokaryotes are there?»]</ref><ref>Vanskelig å sette et estimat på antall arter prokaryoter</ref>
| utbredelse=hele [[jorden]]
| habitat=overalt}}
* [[Actinobacteria]]
* [[Aquificae]]
* [[Chlamydia]]
* [[Bacteroidetes]]/[[Chlorobi]]
* [[Chloroflexi]]
* [[Chrysiogenetes]]
* [[blågrønnbakterier]] (Cyanobacteria)
* [[Deferribacteraceae|Deferribacteres]]
* [[Deinococcus-Thermus]]
* [[Dictyoglomi]]
* [[Fibrobacteres]]/[[Acidobacteria]]
* [[Firmicutes]]
* [[Fusobacteria]]
* [[Gemmatimonadetes]]
* [[Verrucomicrobia|Lentisphaerae]]
* [[Nitrospirae]]
* [[Planctomycetes]]
* [[Proteobacteria]]
* [[Spirochaete]]s
* [[Thermodesulfobacterium]]
* [[Thermomicrobia]]
* [[Thermotogae]]
* [[Verrucomicrobia]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Bakterier''' ([[gresk]] βακτήριον [''bakterion''] = «liten stav») er [[Encellet organisme|encellede mikroorganismer]]. De er typisk bare noen få [[mikro]]meter lange og kan ha mange forskjellige former, eksempler på disse fasongene er stavbakterier, kokker og spiriller. Studien av bakterier er en gren av [[mikrobiologi]]en. Bakterier er allestedsnærværende på [[jorden]] og kan leve i alle slags [[Naturmiljø|miljøer]]. De har blitt påvist i jordsmonn, [[radioaktivitet|radioaktiv væske]] og [[Varm kilde|varme kilder]] for å nevne noen.<ref>{{Cite journal
|author=Fredrickson J, Zachara J, Balkwill D, et al
|title=Geomicrobiology of high-level nuclear waste-contaminated vadose sediments at the hanford site, Washington state
|url=http://aem.asm.org/cgi/content/full/70/7/4230?view=long&pmid=15240306
|journal=Appl Environ Microbiol
|volume=70
|issue=7
|pages=4230–41
|year=2004
|pmid=15240306
|accessdate=2007-08-05
|archivedate=2008-09-29
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080929074759/http://aem.asm.org/cgi/content/full/70/7/4230?view=long&pmid=15240306
}}</ref> Det er om lag 40 [[million]]er bakterieceller i et [[gram]] jord og én million bakterieceller i en [[milliliter]] ferskt vann; i hele verden er det omtrent fem [[kvintillion]]er (5×10<sup>30</sup>) bakterier.<ref>{{Cite journal
|author=Whitman W, Coleman D, Wiebe W
|title=Prokaryotes: the unseen majority
|url=http://www.pnas.org/cgi/content/full/95/12/6578
|journal=Proc Natl Acad Sci U S A
|volume=95
|issue=12
|pages=6578–83
|year=1998
|id=PMID 9618454
|accessdate=2007-08-05
|archivedate=2008-03-05
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080305184844/http://www.pnas.org/cgi/content/full/95/12/6578
}}</ref> Bakterier spiller en vital rolle i resirkulering av næringsstoffer, og mange prosesser er avhengige av bakterier, slik som fiksering av [[nitrogen]] fra [[atmosfære]]n.

Flesteparten av disse bakteriene har imidlertid ikke blitt beskrevet, og kun halvparten av stamtreet har arter som kan bli dyrket frem i laboratoriet.<ref name="Rappe" />
Det kan være mange flere bakterieceller enn [[eukaryoter|menneskeceller]] i en menneskekropp, med høyest innhold på [[hud]]en og i [[endetarm]]en.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Sender, R., Fuchs, S. & Milo, R.|tittel=Revised estimates for the number of human and bacteria cells in the body|publikasjon=BioReXiv beta|utgivelsesår=2016|url=http://biorxiv.org/content/biorxiv/early/2016/01/06/036103.full.pdf|besøksdato=2016-01-14}}</ref> Likevel er majoriteten av disse bakteriene uskadelige, men heller fordelaktig for «naturens husholdning» og de forskjellige livsprosessene.<ref name="caplex-bak" /> Noen få bakterier er [[patogen]]e for mennesker, eksempel på sykdommer som blir fremkalt av bakterier er [[kolera]], [[syfilis]], [[miltbrann]] og [[svartedauden]]. De mest fatale infeksjonssykdommene er de som hemmer åndedrettssystemet, med [[tuberkulose]] som alene dreper omtrent to millioner mennesker per år.<ref>[http://www.who.int/healthinfo/bodgbd2002revised/en/index.html 2002 WHO mortality data] Accessed 20 January 2007</ref>

Ukritisk bruk av [[antibiotika]] til å behandle bakterielle infeksjoner og i forskjellige jordbruksprosesser har gjort at antibiotikaresistens har blitt et stort problem, både i industrialiserte land og i utviklingsland. Restriktiv bruk av antibiotika bl.a. i Norge gjør at det her har vært et noe mindre problem. Forebygging, hygieniske tiltak og ikke-medikamentell behandling blir dermed viktigere, for eksempel vil mange bakterier hemmes eller drepes av [[sølv]].

Bakterier er også viktig i [[industri]]en, de blir blant annet benyttet til å behandle avfallsvann, produksjon av [[ost]] og [[yoghurt]], de blir også anvendt i produksjon av antibiotika og andre [[kjemi]]kalier.<ref>

{{Cite journal
|author=Ishige T, Honda K, Shimizu S
|title=Whole organism biocatalysis
|journal=Curr Opin Chem Biol
|volume=9
|issue=2
|pages=174–80
|year=2005
|pmid=15811802}}

</ref>

Bakterier er [[prokaryoter]]. Ulikt dyreceller<ref>Dyreceller=Våre celler, inneholder cellekjerne. Se Eukaryoter.</ref> og andre eukaryoter, inneholder bakteriecellene ingen cellekjerne og har sjelden [[membran|membran-bundet]] [[organelle]]r. Likeledes inkluderer begrepet bakterier tradisjonelt alle prokaryoter, den vitenskapelige nomenklaturen etter oppdagelsen av prokaryotisk liv består av to forskjellige typer av organismer som utviklet seg uavhengig av hverandre fra samme stamfar. Disse [[evolusjon]]ære områdene blir kalt bakterier og [[archaea]].<ref>

{{Cite journal
|author=Woese C, Kandler O, Wheelis M
|title=Towards a natural system of organisms: proposal for the domains Archaea, Bacteria, and Eucarya
| url=http://www.pnas.org/cgi/reprint/87/12/4576
|journal=Proc Natl Acad Sci U S A
|volume=87
|issue=12
|pages=4576–9
|year=1990
|pmid=2112744}}</ref>

== Bakterienes plassering ==
Bakterier regnes innenfor tradisjonell systematikk som et av [[Rike (biologi)|«rikene»]] av [[liv]] innenfor [[biologi]]en. Man deler ofte bakteriene inn i ekte bakterier og [[arkebakterier]]. Ofte opererer man med følgende evolusjonære hovedgrupper eller «riker» i den [[taksonomi]]ske systematikken:<ref>Hallingbäck, T., et al: ''Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, «Bladmossor»'', Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006, side 14-16.</ref>

* '''''[[Prokaryoter]]:'''''
** Bakterier ''(Bacteria, Eubacteria)''
** [[Arkebakterier]] ''(Archaea)''<ref>[http://www-binf.bio.uu.nl/pdf/Ciccarelli.s06-311.pdf ''Nature''] – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», ''Nature'' Nr 311, 2006. De kaller arkebakterier for en fyle («Phylum»).</ref>
* '''''[[Eukaryoter]]:'''''
** [[Protister]] ''(Protista)''
** [[Planter]] ''(Plantae)''
** [[Sopp]] ''(Fungi)''
** [[Flercellede dyr]] ''(Metazoa)''

Dette systemet med «riker» er fortsatt omstridt. Den svenske ''Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna''<ref>Hallingbäck, T., et al: ''Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, «Bladmossor»'', Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006.</ref> opererer med 5 riker, mens en gruppe europeiske biologer<ref>[http://www-binf.bio.uu.nl/pdf/Ciccarelli.s06-311.pdf ''Nature''] – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», ''Nature'' Nr 311, 2006.</ref> observerer 3 basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste gruppen av [[eukaryoter]] siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr. Systematikkens «riker» representerer et forsøk på å forene behovet for oversikt med behovet for å dele livsformene opp i mest mulig [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|naturlige grupper]].

== Bakteriologiens historie ==
[[Fil:Jan Verkolje - Antonie van Leeuwenhoek.jpg|miniatyr|venstre|300px|Antoni van Leeuwenhoek. Oppdager av bakteriene]]
Nederlenderen [[Anton van Leeuwenhoek]] var den som først oppdaget bakteriene ([[1674]]). [[Louis Pasteur]] og [[Heinrich Hermann Robert Koch|Robert Koch]] forsket videre på bakterier, og grunnla en egen bakteriologisk vitenskap.

{{Sitat2|. . . mitt arbeid, som jeg har holdt på med i lengre tid, ble ikke forfulgt for å nå den anerkjennelse jeg nå nyter men hovedsakelig som et begjær etter kunnskap, som jeg merker jeg har mer av enn de fleste andre menn. Og følgelig, når jeg har funnet ut noe bemerkelsesverdig, har jeg sett det som min plikt å nedtegne på papir min oppdagelse, så alle oppfinnsomme mennesker kan informeres om dette. |Anton van Leeuwenhoek, 1716}}

Robert Koch var den første til å dyrke bakterier på et fast medium. Koch benyttet [[gelatin]] som løsemiddel for næringsløsningene han brukte til å dyrke frem ''patogene'' (skadelige) bakterier og utviklet med det en metode for å dyrke frem bakterier på en fast plate som var fri for forurensing. Han la et sylteglass eller et glass over platen for å unngå kontaminasjon.

Gelatin var fantastisk for å dyrke frem bakterier i et [[kulturmedium]]. Gelatin hadde likevel sine ulemper, da gelatin ikke er i fast form ved kroppstemperatur (37&nbsp;°C), den optimale temperaturen for dyrking av patogene bakterier for mennesker. Det måtte finnes et mer allsidig vekstmedium, og dette viste seg å være [[agar]].

Agar er et [[polysakkarid]] som utvinnes fra røde alger.<ref>[http://www.britannica.com/eb/article-/agar Encyclopædia Britannica – agar]</ref> [[Walter Hesse]] var den første til å bruke agar som vekstmedium. Ideen om å bruke agar som vekstmedium kom fra Hesses kone, Fannie. Fannie Hesse brukte agar for å tilberede syltetøy og når Walter prøvde det ut som vekstmedium fungerte det utmerket. Walter skrev til Robert Koch om oppdagelsen og Koch bestemte seg raskt for å bruke agar i sine egne studier.

I 1887 publiserte [[Julius Richard Petri]] en artikkel som omhandlet en modifikasjon av Kochs plate. Petris innblanding viste seg å være av stor betydning. Den nye metoden gjorde det mulig å sterilisere separat fra mediet og flytte kolonier fra en mindre plate til for eksempel to større. Den originale ideen om platen er ikke forandret den dag i dag og platen har blitt oppkalt etter Petri. En Petri-plate er laget av enten glass som blir sterilisert av varme eller laget av plast som blir sterilisert av ''etylenoksid''. Denne nye platen hadde stor betydning for den videre forskningen på [[mikroorganisme]]r.

Koch oppdaget at forskjellige kolonier som hadde utviklet seg på en kontaminert plate hadde forskjellig form (farge, morfologi, størrelse). Disse forskjellene i koloniform gjorde at man klarte å skille ulike bakterier fra hverandre på platen. Man klarte også å skille forskjellige celler i mikroskopet, og ved hvilke temperaturer og næringsstoffer de trives i.

{{Sitat|Alle bakterier som beholder de trekk som differensierer en fra en annen når de blir kultivert på samme medium og under samme forhold, bør ansees som arter, varianter, former eller andre passende betegnelser|Robert Koch}}

Kochs oppdagelser av kulturmedium og iver etter å dyrke rene bakteriekulturer gikk langt utover hva man kunne forvente på den tiden. Verden står i stor takk til Robert Koch og hans medhjelpere for deres innsats innenfor bakteriologi og mikrobiologi.

== Opphav og tidlig evolusjon ==
{{Utdypende artikkel|Evolusjon}}
Stamfaren til nåtidens bakterier var encellede mikroorganismer som var den første formen for liv på vår [[jord]] for omtrent fire milliarder år siden.<ref>[http://www.britannica.com/eb/article-58986/bacteria Encyclopædia Britannica, Inc., «Evolution of bacteria»]</ref> For ca. 3 milliarder år siden var alle organismer mikroskopiske, og bakterier og archaea var den dominerende formen for liv.<ref>DeLong E, Pace N (2001). "Environmental diversity of bacteria and archaea". Syst Biol 50 (4): 470–78. PMID .</ref> Det har blitt funnet [[fossil]]er av bakterier som ''stromatoliter'', men mangelen på morfologi gir oss liten nytte for å studere deres evolusjon eller å datere deres tidsløp. Det er mulig å bruke genteknologi til å rekonstruere deres [[fylogenetikk]], og disse undersøkelsene tyder på at bakteriene har et opphav fra to ulike organismer, erkebakterien og eubakterien.<ref>Brown J, Doolittle W (1997). "Archaea and the prokaryote-to-eukaryote transition". Microbiol Mol Biol Rev 61 (4): 456–502. PMID</ref> Den siste stamfaren til bakterier og archaea var sannsynligvis en hypertermofil som levde rundt 2,5-3,2 milliarder år siden.

=== Eldste bevis for liv ===
Det eldste beviset man har for liv på jorden er nylig avdekte [[mikrofossil]]er funnet i [[Nunavik]] i [[Quebec]], [[Canada]]. Funnet (som ble publisert 1. mars 2017) dateres cirka {{nowrap|3 770 millioner år}} tilbake i tid.<ref name="Aas (2017)"/> Før denne oppdagelsen var det eldste beviset mikrofossiler funnet i [[Vest-Australia]], datert cirka {{nowrap|3 460 millioner år}} tilbake.<ref name="Aas (2017)"/>

Det var en internasjonal forskergruppe, under ledelse av [[University College London]], som gjorde funnet. Det besto av en fossil bakterie som levde på [[jern]], og funnet ble gjort i et lag med [[kvarts]]. Gruppen av forskere besto av folk fra flere land og organisasjoner, blant annet fra [[Norges geologiske undersøkelser]].<ref name="Aas (2017)"/>

== Morfologi og stamtre ==
[[Fil:Bacterial morphology diagram.svg|miniatyr|300px|Inndeling etter utseende i mikroskop]]
Bakterienes [[Biologisk systematikk|systematiske]] inndeling er fortsatt debattert.
Dette kommer av at «klassiske» metoder for [[slektskap (evolusjon)|slektskapsrekonstruksjon]], som tar utgangspunkt i [[morfologi (biologi)|morfologi]], har få holdepunkt å gå etter, fordi bakterieceller er så enkelt bygd.

Molekylære metoder har derfor revolusjonert bakterie-systematikken, men gir sprikende resultater. Grunnene er at bakterier kan utveksle gener mellom ulike bakteriearter, til og med mellom nokså fjernt beslektede. Blant kandidatene til den mest basale grenen i bakterienes [[stamtre (evolusjon)|stamtre]] er for eksempel både Planctomycetes, ''Thermotoga maritima'' og Aquificae. Delgruppene som er nevnt i boksen øverst til høyre, er basert på den nyeste kunnskapen (per 2004). Man vil likevel måtte forvente en del endringer i fremtiden, både grunnet bedre [[fylogenetikk|fylogenetiske]] analysemetoder og fordi nye arter vil bli beskrevet.

Andre vanlige inndelinger er etter utseende, levevis eller celleveggens bygning, men de færreste av disse peker ut [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|naturlige slektskapsgrupper]].

=== Inndeling etter utseende ===
På samme måte som ulike planter og dyr har forskjellig utseende (morfologi) har bakterier ulikt utseende, både på makroskopisk og mikroskopisk nivå. For bakteriologer/mikrobiologer er det viktig å kunne skille de ulike bakterieartene. Dette kan gjøres ved å undersøke deres koloniutseende på forskjellige vekstmedia for så å definere koloniens morfologi.

I tillegg til dette har ulike bakterier forskjellig mikroskopisk utseende og deles da gjerne inn i klasser i henhold til fremtoning. En bakterie som er kuleformet eller sirkulær i utseende kalles kokk. Kokker kan igjen grupperes avhengig av om de vokser i par, kjeder eller fire og fire, eller i klaser. En avlang eller sylinderformet bakterie kalles stav. Det finnes også mer sjeldne morfologiske typer spiralformede og filamentære bakterier.

* kokker (kuleformede)
* staver (stavformede; jf. bakterienes navn)
* vibrioner (kommaformede)
* spirochæter (skrueformede)
* spiriller (spiralformede)

=== Inndeling etter levevis ===
* [[saprofytter]] – som lever av dødt materiale
* [[parasittisme|parasitter]] – som snylter på andre levende organismer
* [[Symbiose|symbionter]] – som lever i et gjensidig nytteforhold med andre organismer
* [[autotrofi|autotrofe]] – som er selvforsynt med energi vha. [[kjemosyntese|kjemo]]- eller [[fotosyntese]]

Fordelt på utseende er det kun tre typer som er patogene (dvs. parasittiske):
* Staver kan gi for eksempel [[difteri]], [[kikhoste]], [[spedalskhet]], [[stivkrampe]], [[tuberkulose]] og [[tyfoidfeber]]
* Kokker kan gi for eksempel [[blodforgiftning]], [[hjernehinnebetennelse]], [[lungebetennelse]] og [[skarlagensfeber]]
* Spirochæter kan gi for eksempel [[syfilis]], [[borrelia]] og [[flekktyfus]]

=== Nanobakterier ===
 {{Utdypende artikkel|Nanober}}
Noen mikrobiologer har foreslått en type ''veldig'' små bakterier i naturen, celler som blir kalt for ''nanobakterier''<ref>Nano, 1 milliarddel. Se [[nano]]</ref> på grunnlag av svært små bakterieliknende strukturer som kan dukke opp i stein. Størrelsen på slike nanobakterier er antatt til å være under 0,1&nbsp;µm for kokkeformet strukturer. Skeptikere mener nanobakterier er enkle mekanismer av [[kjemi]]ske eller geokjemiske reaksjoner av ikke-levende materiale. De peker på at de minste bakteriene vi kjenner til er betydelig større enn disse antatte nanobakteriene. Et annet viktig argument er at de er for små til å inneholde essensielle biomolekyler for liv. Det er høyst usannsynlig at disse [[molekyl]]ene kan eksistere i et [[volum]] av 0,1&nbsp;µm eller mindre. Spørsmålet om nanobakterier er liv eller [[geologi]] er ikke klarlagt, det samme gjelder spørsmålet om den nedre grensen for størrelsen på levende organismer. Blir nanobakterier påvist vil de være den minste formen for liv vi kjenner til.<ref>[http://www.msstate.edu/dept/geosciences/4site/nannobacteria.htm Mississippi State University – Nannobacteria] {{Wayback|url=http://www.msstate.edu/dept/geosciences/4site/nannobacteria.htm |date=20060107205619 }}</ref>

== Cellestruktur ==
[[Fil:Prokaryote cell diagram no.svg|miniatyr|300px|Skjematisk fremstilling av en [[Prokaryoter|prokaryotisk celle]]]]
[[Fil:Mycobacterial cell wall diagram.png|miniatyr|300px|1. Ytre lipider<br />
2. Fettsyrer<br />
3. Polysakkarider (arabinogalactan)<br />
4. Peptidoglycan<br />
5. Plasma membran<br />
6. Lipoarabinomannan (LAM)<br />
7. Fosfatidylinositol mannoside<br />
8. Cellevegg skjelett]]
Bakterier kan inndeles i to hovedgrupper, ''[[Gram-positive]]'' (G+) og ''[[Gram-negative]]'' (G-). Dette kommer originalt fra en spesiell metode som benevnes ''gramfarging'' (''Gram stain'').<ref name="biosite" /> Når denne metoden benyttes får cellene ulik farge avhengig om det er G+ eller G-. Det er forskjell i oppbygningen i [[cellevegg]]en som er årsaken til dette. G- cellenes vegger har en komplisert oppbygging i flere lag, mens mens G+ har ett enkelt tykt lag av peptidoglycan.<ref name="brock" /><ref name="cellwall" />

=== Ekstracellulær struktur ===
Konsentrasjonen av oppløste stoffer i bakterieceller er høy, dette gjør at det blir et høyt [[trykk]] inne i cellen. En typisk ''Escherichia coli'' har et trykk på 2 atm.<ref name="brock" /> Det er celleveggens jobb å motstå dette trykket. Prokaryoters cellevegg består hovedsakelig av peptidoglycan<ref name="medical" /> og er vanskelig å se i et [[mikroskop|lysmikroskop]], men kan bli sett i et [[elektronmikroskop]].

Celleveggen ligger utenfor den cytoplasmatiske membranen. Stivheten og styrken til celleveggen kommer hovedsakelig av innholdet i peptidoglycan. Den er også hovedårsak til hvilken form bakterier får.<ref name="medical" /> Peptidoglycan blir også kalt for murein i eldre kilder.

==== Peptidoglykan ====
Peptidoglykan finnes både hos Gram-positive og Gram-negative bakterier, men hos Gram-negative er det flere lag av andre stoffer utenpå dette stive laget (se bilde). Peptidoglycan består av to [[sukker]]derivater, ''N-acetylglukosamin'' og ''N-acetylmuraminsyre'' og en liten gruppe av [[aminosyre]]r.<ref name="cellwall" /> Det finnes over 100 variasjoner av oppbygningen av peptidoglykan og de mest vanlige aminosyrene er: ''L-alanin'', ''D-alanin'', ''D-glutaminsyre'' og ''lysin'' eller ''diaminopimelsyre'' (DAP). Disse bestanddelene er koblet sammen i en repetert struktur som kalles ''glykan tetrapeptide''.<ref name="brock" />

Strukturen til peptidoglykan er koblet sammen i flak hvor glykankjeder som blir dannet fra sukker blir koblet sammen av ''peptid-kryssbindinger'' som er dannet av aminosyrer.<ref name="cellwall" /> [[Glykogen]]et som binder sammen sukkeret i kjedene er veldig sterkt, men disse kjedene alene er ikke nok til å gi ubøyelighet/stivhet i alle retninger. Peptidoglykanets fulle styrken kommer først når det blir kryssbundett av aminosyrene. Kryssbindeingen er karakteristisk for de forskjellige bakteriene. Jo mer stiv en bakterie er jo mer kompleks krysslinking.

I Gram-negative bakterier blir dette gjort ved direkte linking av aminogruppen ''diaminopimelsyre'' til karboksylgruppen i D-alanin. Gram-positive krysbindes av en peptidbru som varierer hos forskjellige bakteriegrupper. Hos gule stafylokokker (''Staphylococcus aureus''), en godt studert G+ bakterie, er peptidbruen koblet sammen av fem aminosyrer.

Peptidoglykan er bare påvist i bakterier. Det har ikke blitt påvist i '''Archaea''' (arkebakterier eller urbakterier) eller eukaryote organismer ('''Eukarya'''). Likevel har ikke alle bakterier DAP i sitt peptidoglykan. Denne aminosyren er påvist i alle Gram-negative og i noen få Gram-positive bakterier. Kokkeformede G+ bakterier har lysin i stedet for DAP, og noen få G+ har andre aminosyrer. En annen bemerkelsesverdig ting med celleveggen er at alle aminosyrene har D-konfigurasjon (se [[Isomeri#Stereoisomeri|stereoisomeri]]). Aminosyrer som er byggesteiner for [[protein]]er har alltid L-konfigurasjon hos mennesker.<ref name="brock" />

==== Yttermembran til Gram-negative ====
Utenom peptidoglycan består Gram-negative celler et lag utenfor som består av lipopolysakkarid.<ref name="biosite" /> Dette laget er et effektivt bilag, men består ikke utelukkende av fosforlipider, som den cytoplasmatiske membranen gjør. I stedet er den oppbygd av polysakkarider og proteiner. [[Lipid]] og polysakkaridet er inngående lenket i det ytre laget til den ytre membran, ved å danne spesifikke lipopolysakkaridstrukturer. På grunn av tilstedeværelsen av lipopolysakkarid, blir dette laget kalt for lipopolysakkarid laget, eller LPS. Et annet utbredt begrep er «den ytre membran».

Hovedfunksjonen til den ytre membran er strukturen, men en viktig biologisk funksjon er at den ofte er giftig ([[endotoksin|endotoksisk]]) for [[menneske]]r og [[pattedyr]]. Av denne grunnen er Gram-negative bakterier patogene ovenfor mennesker og andre pattedyr.<ref name="lipida" /> Årsaken til dette er lipopolysakkaridet som består av en bestanddel Lipid A. Noen eksempler på Gram-negative bakterier som er patogene for mennesker er ''Salmonella'', ''Shigella'' og ''Escherichia'' m.f.

=== Intracellulær struktur ===
[[Fil:Celltypes.svg|miniatyr|venstre|300px|Bilde av en eukaryot og prokaryot]]
Bakteriecellene er omgitt av en lipid membran, eller cellemembran som omringer innholdet av cellen og fungerer som en barriere. Næringsstoffer og andre stoffer som er viktige for cellen kan gå igjennom og på samme måte kan avfallsstoffer og andre celleprodukter gå ut. Ettersom bakterier er prokaryoter har de ikke membran-bundete organeller i cytoplasma og inneholder bare noen få intracellulære strukturer. Bakterier mangler [[mitokondrier]], [[cellekjerne]], [[kloroplast]] og andre organeller som eukaryotiske celler har, som for eksempel [[endoplasmatisk retikulum]], og [[golgiapparatet]].<ref>Berg J., Tymoczko J. and Stryer L. (2002) Biochemistry. W. H. Freeman and Company ISBN</ref>

Mange viktige [[biokjemi]]ske reaksjoner, slik som energiutvikling, skjer ved at [[konsentrasjon (kjemi)|konsentrasjonen]] stiger tvers over membranen og lager en potensialforandring som et [[elektrisk batteri|batteri]].

DNA er ikke organisert i en cellekjerne, men cellen har i stedet et enkelt, ringformet kromosom. Ofte finner man i tillegg såkalte [[plasmid]]er, dvs. DNA som ikke er organisert i kromosomer. Som alle levende organismer inneholder bakterier [[ribosom]]er for produksjon av proteiner, men strukturen til bakterie ribosomene er forskjellig fra eukaryotiske- og archaea celler.<ref>Poehlsgaard J, Douthwaite S (2005). "The bacterial ribosome as a target for antibiotics". Nat Rev Microbiol 3 (11): 870–81. PMID</ref>

=== Endosporer ===
{{Utdypende artikkel|Endosporer}}

Bestemte typer bakterier produserer i dårlige tider spesielle strukturer som kalles endosporer (endo: inne) i cellene (se bilde til høyre). Prosessen kalles ''sporulation''. Sporer er celler som er veldig resistent mot [[varme]]. De er også resistente ovenfor sterke kjemikalier.<ref name="resistant" /> I [[jord]] er det rikelig med bakterier som danner sporer, og en hvilken som helst jordprøve vil inneholde endosporer. Slektene ''staver/bacillus'' og ''Clostridium'' er de best studerte artene som danner sporer.<ref name="pro" />

Funnet av endosporer var en viktig oppdagelse fordi det er viktig å vite om varmeresistente former for bakterier ved sterilisering av utstyr. Det er ikke bare bakterier som danner sporer, men de bakterielle sporene er unik i at de tåler høye temperaturer. Foruten å tåle varme, tåler endosporene tørking, [[radioaktivitet]], [[syre]]r og andre sterke kjemikalier. De kan være uvirksomme sporer i ekstremt lang tid.<ref name="resistant" />

Strukturen til sporene er overveldende forskjellig fra selve cellen. Denne er mye mer kompleks i det at de har flere lag som man ikke finner i cellen. En kjemisk substans som er karakteristisk for endosporer er ''dipicolinsyre'' som ligger i "kjernen" av sporen. Dette finnes ikke i bakteriecellene. Dette stoffet har blitt funnet i alle endosporene som har blitt undersøkt. Sporene har også en høy konsentrasjon av [[kalsium]] [[ion]]er som er kombinert med dipicolinsyren. Denne kalsium-dipicolinsyren står for omtrent 10&nbsp;% av tørrvekten til sporene.<ref name="brock" />

==== Forskjeller fra endosporer og vegetabilske celler ====
{| class="wikitable"
|-
! Karakteristikk
! Vegetabilsk celle
! Endosporer
|-
|Struktur
|Typisk gram-positiv celle og noen få gram-negative celler
|Tykt lag, spore kåpe, exosporium
|-
|Kalsium innhold
|Lav
|Høy
|-
|Dipicolinsyre
|Inneholder ikke
|Inneholder
|-
|Enzymaktivitet
|Høy
|Lav
|-
|Metabolisme (O<sub>2</sub> opptak)
|Høy
|Lav eller ingen
|-
|Syntetisering av makromolekyler
|Til stede
|Ingen
|-
|[[mRNA]]
|Til stede
|Lav eller ingen
|-
|Resistens mot varme
|Lav
|Høy
|-
|Resistens mot radioaktivitet
|Lav
|Høy
|-
|Resistens mot kjemikalier (f.eks [[H2O2|H<sub>2</sub>O<sub>2</sub>]]) og syrer
|Lav
|Høy
|-
|Mulighet for farging
|Mulig
|Kun ved spesielle teknikker
|-
|Innhold av vann
|Høy, 70–80&nbsp;%
|Lav, 10–25&nbsp;% i kjernen
|-
|pH i cytoplasma
|Omtrent pH 7
|Omtrent pH 5,5–6 (kjerne)
|-
|}
:(Tabellen er hentet fra Michael T. Madigan, John M. Martinko, Jack Parker (2003) Brock Biology of Microorganisms, Tenth Edition<ref name="brock" />)

== Metabolisme ==
Til forskjell fra høyere organismer, har bakterier en stor variasjon av metabolismer.<ref>Nealson K (1999). "Post-Viking microbiology: new approaches, new data, new insights". Orig Life Evol Biosph 29 (1): 73–93. PMID 11536899</ref> En nøkkelfunksjon til cellene er deres mulighet til å omsette kjemiske reaksjoner og organisere molekyler til spesifikke strukturer. Bakteriene er fleksible ved at de kan skifte metabolisme avhengig av omgivelsene.<ref name="uio-bakterier" /> Hovedproduktet av dette er vekst (replikasjon). Før dette kan skje må en rekke kjemiske reaksjoner i gang som samlet blir kalt for ''[[metabolisme]]''. Metaboliske reaksjoner er enten [[energi]]frigivende (''katabolisk reaksjon'') eller energikrevende (''anabolisk reaksjon'').<ref>[http://www.mansfield.ohio-state.edu/~sabedon/black05.htm Stephen T. Abedon, Ohio State University - Important words and concepts from Chapter 5, Black, 1999 (3/28/2003)] {{Wayback|url=http://www.mansfield.ohio-state.edu/~sabedon/black05.htm |date=20070511001546 }}</ref>

Cellene består hovedsakelig av [[makromolekyl]]er (som igjen består av [[monomer]]er) og vann. Cellenes oppgave er å skaffe disse [[næringsstoff]]ene til å lage monomerer. Forskjellige organismer trenger forskjellige sett med næringsstoffer og de får disse molekylene i en eller annen form. Ikke alle næringsstoffene trengs i lik grad, de som trengs i størst skala blir kalt «makronæringsstoffer» og de i minst skala «mikronæringsstoffer».<ref>[http://www.bact.wisc.edu/Microtextbook/index.php?name=Sections&req=viewarticle&artid=3&page=1 Microbiology and Bacteriology - Macronutrients, Micronutrients and Growth Factors]</ref>

Mange prokaryoter trenger [[organisk kjemi|organiske komponenter]] som deres kilde til [[karbon]]. Studier viser at bakteriene kan benytte ulike typer organiske molekyler som kilde til nytt cellemateriale. [[Aminosyre]]r, [[fettsyre]]r, [[organisk syre|organiske syrer]], [[sukker]], nitrogen baser, [[Aromater|aromatiske komponenter]] og et uendelig hav av andre molekyler som blir brukt som næringsstoff av ulike bakterier.<ref name="brock" /> Noen typer bakterier er ''autostrofer'' som betyr at de klarer å bygge organiske komponenter fra [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>)<ref name="uio-bakterier" />. Energien får de fra enten [[lys]] eller [[uorganisk kjemi|uorganiske molekyler]]. [[Karbon]] er det viktigste [[grunnstoff]]et til bakterier, og en typisk bakteriecelle består av om lag 50&nbsp;% [[karbon]] (tørrvekt).

Etter karbon er [[nitrogen]] det viktigste næringsstoffet for bakterier. En typisk bakteriecelle består av ca. 12&nbsp;% nitrogen (tørrvekt). Nitrogen er et viktig element i proteiner, nukleinsyrer og en rekke andre komponenter i cellen. Grunnstoffet finnes i både organisk og uorganisk form i naturen. Hovedmassen av nitrogen finnes i uorganisk form som [[ammoniakk]], [[nitrat]] eller [[nitrogengass]]. De fleste bakteriene klarer å nære seg av ammoniakk alene, men mange andre kan også bruke nitrat. En spesiell type ''nitrogenfikserende bakterier'' kan livnære seg på nitrogengass.<ref>[http://hcs.osu.edu/hcs300/bact.htm Michael Knee, The Ohio State University – Bacteria] {{Wayback|url=http://hcs.osu.edu/hcs300/bact.htm |date=20070615215658 }}</ref>

[[Fosfor]] forekommer i naturen i form av organisk- og uorganiske forbindelser. Dette grunnstoffet er viktig ved syntetisering av nukleinsyre og fosforlipider. [[Svovel]] er viktig for strukturelle roller i aminosyrene [[cystein]] og [[metionin]]. Det blir også brukt i forskjellige [[vitamin]]er og ''koenzym A''. Hovedsakelig får cellene svovel fra [[sulfat]] (SO<sub>4</sub><sup>2-</sup>) og [[sulfid]] (HS<sup>-</sup>).<ref>Sulfid er en fellesbetegnelse for en rekke stoffer</ref> [[Kalium]] er nødvendig for alle typer organismer. En stor variasjon av [[enzym]]er og spesielt de som deltar i proteinsyntesen trenger kalium. [[Magnesium]] fungerer som en stabilisator for ribosomer, cellemembran og nukleinsyrer. Det er og nødvendig for aktiviteten til enzymer. [[Kalsium]] er ikke et nødvendig næringsstoff for celler, men spiller en viktig rolle i varmestabilisering i endosporer.

== Vekst og reproduksjon ==
[[Fil:Ecoli_O157_colonies.png|miniatyr|venstre|300px|Kolonier av ''E. coli'' på en petriskål.]]
Bakteriecellene har evnen til å kopiere seg selv. Ved denne syntetiseringen skjer det rundt 2000 forskjellige kjemiske reaksjoner av ulike slag. Noen av reaksjonene involverer transport av energi. Andre av disse reaksjonene er omforming av energi og andre involverer biosyntetisering av små molekyler (byggesteiner for makromolekyler). Før cellen kan dele seg må nytt [[DNA]] syntetiseres, etter dette må andre cellekomponenter som cytoplasmatisk membran, flageller, ribosomer etc. lages.

I de fleste prokaryoter fortsetter veksten av en individuell celle til to nye celler har blitt dannet. Denne prosessen kalles ''binær fisjon'' (''binær fordi én celle blir til to''). I en vekstkultur av stavformede bakterier, som for eksempel ''[[Escherichia coli]]'' vokser staven til det dobbelte av sin egen lengde. Etter dette deler den seg til to datterceller. Denne prosessen blir kalt for ''septum'' og skjer ved at den cytoplasmatiske membranen blir dratt innover til midten i cellen slik at den deles i to. Under vektsyklusen øker alle cellekomponentene slik at dattercellene får egne sett av [[kromosom]]er, makromolekyler, monomerer og uorganiske [[ion]]er for å kunne leve selvstendig.

Tiden det tar før en celle deler seg er høyst variabel og avhenger av en rekke forhold, både næringsstoffer, temperatur og [[gen]]etiske faktorer. Når ''E.coli'' har gunstige forhold klarer den å dele seg på ca. 20 minutter, noen få bakterier klarer å dele seg raskere enn dette, men de fleste deler seg saktere.

En rekke proteiner har blitt påvist å være viktige i celledelingen. Disse kalles ''Fts proteiner''. (Fts står for ''filamentous temperature sensitive'') FtsZ er et nøkkelprotein i gruppen og er godt undersøkt i E.coli og en rekke andre bakterier. Fts proteiner finnes i alle prokaryoter inkludert arkebakterier. Ftp-Z type proteiner har også blitt funnet i [[mitokondrier]] og [[kloroplast]]. Proteinet har og en struktur som er lik [[tubulin]] som er et viktig protein i celledelingen hos [[eukaryoter]]. Disse funnene og likhetene tyder på at eukaryoter kan stamme fra prokaryoter<ref name="brock" />

Ftps proteiner påvirker hverandre til å danne et deleapparat som kalles ''divisome''. Dannelsen av divisomet begynner med å sette fast molekyler av FtsZ i en ring rundt cellesylinderen i midten av cellen. Her blir cellen delt i to. FtsZ molekylene polymerer<ref>Polymerer betyr: å lage mange</ref> og danner en intakt ring og ringen blir festet av andre fts proteiner. DNA replikasjon skjer før FtsZ ringen blir dannet og fungerer som et signal for dannelse av denne ringen.

=== Fordelen av å være liten ===
Små celler har bedre tilgang til næringsstoffer enn store. Det ser vi ved at alle næringsstoffer cellen trenger må transporteres gjennom cellemembranen. [[Areal]]et av denne er proporsjonal med kvadratet av cellens diameter. Samtidig er cellens behov for næringsstoffer bestemt av [[volum]]et til cellen, som er proporsjonalt med diameteren i tredje potens. Forholdet mellom overflaten og volumet er altså ''omvendt'' proporsjonalt med cellens diameter.<ref>For eksempel en kuleform har areal <math>4\pi r^2</math> og volum <math>\frac{4}{3}\pi r^3</math>, slik at <math>\frac{\mathrm{areal}}{\mathrm{volum}} = \frac{3}{r}</math></ref>
<!-- Takk til togr ^^ -->

== Genetikk ==
De fleste bakteriene har bare ett [[kromosom]], som er sirkulært, dvs at DNAet ligger i en lukket sløyfe istedenfor en åpen «lineær» streng som hos mennesket. Dette varierer i størrelse fra 160&nbsp;000 basepar i bakterien ''Candidatus Carsonella ruddii'',<ref>

{{Cite journal
|author=Nakabachi A, Yamashita A, Toh H, Ishikawa H, Dunbar H, Moran N, Hattori M
|title=The 160-kilobase genome of the bacterial endosymbiont Carsonella
|journal=Science
|volume=314
|issue=5797
|pages=267
|year=2006
|pmid=17038615}}

</ref> til 12&nbsp;200&nbsp;000 basepar i ''Sorangium cellulosum''.<ref>

{{Cite journal
|author=Pradella S, Hans A, Spröer C, Reichenbach H, Gerth K, Beyer S
|title=Characterisation, genome size and genetic manipulation of the myxobacterium Sorangium cellulosum So ce56
|journal=Arch Microbiol
|volume=178
|issue=6
|pages=484-92
|year=2002
|pmid=12420170}}

</ref> Noen bakterier, som ''[[Borrelia]]'' bakterien ''Borrelia burgdorferi'', som er årsaken til ''[[borreliose]]'' (lyme sykdom),<ref>[http://www.helsetilsynet.no/webpubl/antibiotika_allmennpraksis_ik-2693/lymes2.rtf Helsetilsynet.no, «BORRELIOSE (LYMES SYKDOM) Infeksjon med Borrelia burgdorferi (...)»]{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> inneholder ett lineært kromosom.<ref>

{{Cite journal
|author=Hinnebusch J, Tilly K
|title=Linear plasmids and chromosomes in bacteria
|url=https://archive.org/details/sim_molecular-microbiology_1993-12_10_5/page/917
|journal=Mol Microbiol
|volume=10
|issue=5
|pages=917-22
|year=1993
|id = PMID 7934868}}

</ref> Bakterier kan også inneholde [[plasmid]]er, dette er små ekstra-kromosome [[DNA]] som kan replikere seg uavhengig av resten av DNAet i cellen. Det er kjent at disse kan overføres mellom bakterier i såkalt horisontal genoverføring. Hvis plasmidene inneholder gener for for eksempel antibiotikaresistens, er det en fare for at disse genene kan spres til andre arter av bakterier.<ref>

{{Cite journal
|author=Hastings P, Rosenberg S, Slack A
|title=Antibiotic-induced lateral transfer of antibiotic resistance
|url=https://archive.org/details/sim_trends-in-microbiology_2004-09_12_9/page/401
|journal=Trends Microbiol
|volume=12
|issue=9
|pages=401–4
|year=2004
|pmid=15337159}}

</ref> Andre typer av bakteriell DNA er integrerte virus (bakteriefager). Mange typer av bakteriefager finnes, noen enkle smitter og ødelegger bakterien, mens andre infiserer bakteriens kromosom. En bakteriefag kan inneholde gener som kan tilføres til en bakteries fenotype. Et eksempel er evolusjonen til ''[[Escherichia coli O157:H7]]'' og ''[[botox|Clostridium botulinum]]''. Giftgenene hos disse stammer fra en integrert bakteriefage <!-- en bakteriefag eller et bakteriefage? Se over. --> som gjorde en ufarlig forfader-bakterie til en dødelig en.<ref>

{{Cite journal
|author=Brüssow H, Canchaya C, Hardt W
|title=Phages and the evolution of bacterial pathogens: from genomic rearrangements to lysogenic conversion
| url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pubmed&pubmedid=15353570 |journal=Microbiol Mol Biol Rev
|volume=68
|issue=3
|pages=560–602
|year=2004
|pmid=15353570}}

</ref>

Bakterier har ikke noe [[kjønn]], de arver identiske kopier av sine foreldres gener (dvs. de er klonet). Likevel kan bakterier ha en [[evolusjon]], gjennom naturlig utvalg og [[mutasjon]]er, samt horisontal genoverføring.
Mutasjoner varierer fra art til art og til og med fra kloner innenfor en enkelt art av bakteriene.<ref>

{{Cite journal
|author=Denamur E, Matic I
|title=Evolution of mutation rates in bacteria
|journal=Mol Microbiol
|volume=60
|issue=4
|pages=820–7
|year=2006
|pmid=16677295}}

</ref> Mutasjoner kommer enten av tilfeldig forandringer i DNAet ved deling eller «stress-styrt mutasjon», hvor genene er innblandet i en særskilt vekst-begrensning som øker sjansene for mutasjoner.<ref>

{{Cite journal
|author=Wright B
|title=Stress-directed adaptive mutations and evolution
|journal=Mol Microbiol
|volume=52
|issue=3
|pages=643–50
|year=2004
|pmid=15101972}}

</ref>

Overføring av DNA mellom bakterier kan skje på tre ulike måter. Først, kan bakterier ta opp gener fra [[Naturmiljø|miljøet]] rundt, i en prosess som kalles ''transformation'' (norsk: omforming). Gener kan også bli overført ved hjelp av [[virus]], såkalt ''transduction'' og når integreringen av en bakteriefag introduserer fremmed DNA til kromosomene. Den tredje og siste måten er genoverføring ved bakteriell konjugasjon<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=konjugere&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j Bokmålsordboka, «konjugere»]</ref>, hvor DNA blir overført med direkte kontakt. Denne genoverføringen fra en bakterie eller fra miljøet rundt blir kalt for horisontal genoverføring og kan være vanlig under naturlige omstendigheter.<ref>

{{Cite journal
|author=Davison J
|title=Genetic exchange between bacteria in the environment
|journal=Plasmid
|volume=42
|issue=2
|pages=73–91
|year=1999
|id = PMID 10489325}}

</ref>

== Bevegelse ==
[[Fil:Flagella.svg|miniatyr|300px|Ulike typer flageller]]
Mange prokaryotiske celler kan bevege seg. Dette gjøres ved hjelp av en spesiell struktur i eller utenfor cellen. Bestemte celler kan bevege seg på faste overflater ved ''gliding'' og bestemte vannlevende mikroorganismer kan bevege seg i vann ved hjelp av [[gass]]-blærer. Den vanligste måten å bevege seg på er ved hjelp av [[flagell]]er. Bevegelse gjør at cellen kan nå andre regioner i miljøet sitt. I kampen for å overleve er dette viktig ved at bakterien kan forflytte seg til et nytt område med nye ressurser og muligheter.<ref>[http://www.microbiologybytes.com/video/motility.html MicrobiologyBytes, Bacterial Motility] {{Wayback|url=http://www.microbiologybytes.com/video/motility.html |date=20070804174256 }}</ref> Bakteriene beveger seg ved at motoren til flagellen roterer og kan nå flere 100 [[hertz|Hz]], slik at bakteriecellene kan bevege seg flere kroppslengder per sekund.<ref name="nih.gov" /> Dette er en ressurskrevende prosess.

=== Bakterieflageller ===
:''Utdypende artikkel:'' [[Flagell]]
Bakterieflagellen er en lang og tynn tilføyelse til bakteriecellen. Den er så tynn (ca. 20&nbsp;nm) at man ikke kan se den direkte i lysmikroskop. Ved å tilsette en spesiell farge klarer man å øke diameteren til flagellen slik at den kan sees i lysmikroskop.

Flageller er arrangert forskjellig avhengig av type bakterie. I polar flagellisjon er flageller bundet til en eller begge endelsene (bilde: figur A og C) til bakterien. Av og til kan flagellene bli arrangert som en «gruppe» på enden til cellen (bilde: figur B), dette kalles ''lofotrikk'' (''lopho'' betyr «gruppe», ''thrix'' «hår»). Peritrikk flagellisjon<ref>Med flagellisjon menes hvordan flagellene er arrangert</ref> (''peri'' betyr «rundt») er flagellene festet forskjellige steder rundt bakterien (bilde: figur D). Type flagell brukes i klassifikasjonen av bakterier.

=== Flagellstruktur ===
Bakterieflagellene er en av de mest komplekse organellene i bakterien. Prosessen av transkripsjon og montering er ikke fullstendig forstått.<ref name="nih.gov" />

Flagellen er ikke rett, men spiralformet. Når de ligger flatt vises en konstant avstand fra omkringliggende kurver som kalles ''bølgelengde''. Denne bølgelengden er konstant for en bestemt organisme. Fiberet i flagellen består av subenheter av et protein kalt for ''flagellin''.<ref name="flagellin" /><ref>{{Kilde www |url=http://www.biology-online.org/dictionary/Flagellin |tittel=Flagellin - definition from Biology-Online.org |besøksdato=2007-05-31 |arkiv-dato=2007-04-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070427075719/http://www.biology-online.org/dictionary/Flagellin |url-status=død }}</ref> Basisstrukturen til flagellene varierer lite fra de ulike typene av bakterier.

Fundamentet er forskjellig fra fiberet i flagellen. Det er et bredere område på fundamentet som kalles «kroken». Kroken består av et enkelt protein og funksjonen er å koble sammen «motoren» til fiberet. [[Motor]]en er festet til den cytoplasmatiske membran og celleveggen, motoren består av en liten sentral stang som passerer gjennom et system av ringer. I Gram-negative bakterier er en ytre ring forankret i lipopolysakkaridlaget og en annen i peptidoglycanlaget av celleveggen. En annen ring er og lokalisert inne i det cytoplasmatiske membranen. Gram-positive bakterier (som mangler lipopolysakkaridlaget) inneholder bare et par ringer som er festet i den cytoplasmatiske membranen. Der hvor disse ringene omkranser den indre ringen er et par av proteiner som kalles ''Mot''. Disse proteinene fungerer som vridningsmoment for motoren og gjør at fiberet roterer. Et siste protein som kalles ''Fli'' virker som en avbryter og reverserer rotasjonen av flagellen fra intracelluare signaler.

Flageller fra en unik gruppe av bakterier, [[spirochaetes]], er funnet mellom to [[membran]]er i det periplasmiske rommet.<ref>^ a b c Bardy S, Ng S, Jarrell K (2003). "Prokaryotic motility structures". ''Microbiology'' '''149''' (Pt 2): 295–304. PMID 12624192.</ref>

== Samspill med andre organismer ==
Til tross for sin tilsynelatende enkelhet kan bakterier ha komplekse samspill med andre organismer. Denne [[Symbiose|symbiotiske]] foreningen kan bli delt inn i [[parasitt]]isme, [[Mutualisme (biologi)|mutualisme]] og [[kommensialisme]] På grunn av deres lille størrelse, lever bakteriene på samme måte på dyr og planter som på hvilken som helst overflate. Likevel kan deres vekst påvirkes av varme og [[svette]]. Store populasjoner av disse organismene på mennesker forårsaker svettelukt.

=== Mutualisme ===
[[Fil:Salmonella enterica serovar typhimurium 01.jpg|miniatyr|300px|''Salmonella enterica'', en bakterie som forårsaker tarminfeksjon.]]
Bestemte bakterier danner nære romlige bånd mellom hverandre, som er absolutt nødvendig for deres overlevelse. Ett eksempel på et slikt [[Mutualisme (biologi)|mutualistisk]] bånd kalles «interart hydrogen transport».<ref>Engelsk: Interspecies hydrogen transfer</ref> Dette oppstår mellom klynger med [[anaerobe bakterier]] som konsumerer [[organisk syre|organiske syrer]] som [[smørsyre]] og [[propansyre]] og danner [[hydrogen]], og de metanfikserende Aechaea som konsumerer hydrogen.<ref>Stams A, de Bok F, Plugge C, van Eekert M, Dolfing J, Schraa G (2006). "Exocellular electron transfer in anaerobic microbial communities". Environ Microbiol 8 (3): 371–82. PMID 16478444</ref> De anaerobe bakteriene greier ikke å forbruke de organiske syrene på grunn av dette [[kjemisk reaksjon|reaksjonen]] danner hydrogen som hoper seg opp i miljøet rundt. Hydrogen-konsumerende Archaea holder konsentrasjonen av hydrogen lav og slik klarer bakteriene å leve og å dele seg.

I den delen av jordsmonnet som kalles [[rhizosfæren]], (en sone i jordvolumet som blir påvirket av planterotens tilstedeværelse) holder det til nitrogen-fikserende bakterier som konverterer [[nitrogen]] til nitrogenholdige komponenter.<ref>Barea J, Pozo M, Azcón R, Azcón-Aguilar C (2005). "Microbial co-operation in the rhizosphere". J Exp Bot 56 (417): 1761–78. PMID 15911555</ref> Dette tilfører mange [[planter]] en lett absorberbar form av nitrogen som de ikke klarer å lage selv. Mange andre bakterier lever i [[symbiose]] med mennesket og andre organismer. For eksempel lever over 1 000 bakteriearter i normalfloraen i tarmen og kan bidra til immunitet, syntetisering av [[vitamin]]er som [[folsyre]], [[vitamin K]] og [[biotin]], konvertering av melkeproteiner til [[melkesyre]], og til å gjære komplekse ufordøybare [[karbohydrater]].<ref>O'Hara A, Shanahan F (2006). "The gut flora as a forgotten organ". EMBO Rep 7 (7): 688–93. PMID 16819463.</ref><ref>Zoetendal E, Vaughan E, de Vos W (2006). "A microbial world within us". Mol Microbiol 59 (6): 1639–50. PMID 16553872.</ref><ref>Gorbach S (1990). "Lactic acid bacteria and human health". Ann Med 22 (1): 37–41. PMID 2109988</ref> Tilstedeværelsen av denne normalfloraen forhindrer også vekst av potensielle [[patogen]]e bakterier (hovedsakelig gjennom «å ta opp plass» i [[vev (biologi)|vevet]]) og disse gunstige bakteriene blir solgt som probiotika, kosttilskudd av bakterier.<ref>Eksempel på probiotika i Norge: [[Idoform]]</ref><ref>Salminen S, Gueimonde M, Isolauri E (2005). "Probiotics that modify disease risk". J Nutr 135 (5): 1294–8. PMID 15867327</ref>

=== Patogener ===
[[Fil:SalmonellaNIAID.jpg|300px|miniatyr|venstre|Et fargelagt bilde fra et elektronmikroskop der ''Salmonella typhimurium'' (farget rød) invaderer menneskeceller.]]
Hvis en bakterie har et parasittisk samspill med andre organismer, klassifiseres de som patogener. Patogene bakterier er en stor årsak til menneskedød og [[sykdom]] og forårsaker infeksjoner slik som [[tetanus]], [[tyfoidfeber]], [[difteri]], [[syfilis]], [[kolera]], [[matforgiftning]], [[spedalskhet]] og [[tuberkulose]]. En patogenisk årsak til en kjent sykdom kan bli oppdaget mange år etter kontaminering av bakterien, et eksempel på en slik hendelse er [[Helicobacter pylori]] og [[magesår]]. Sykdommer forårsaket av bakterier er også viktig innen [[jordbruk]] med bakterier som årsak av [[pærebrann]], wilt (en sykdom som får planter til å visne), [[bladflekksyke]], og [[Johnes sykdom]], [[brystkjertel infeksjon]], [[salmonella]] og [[anthrax|miltbrann]] i husholdningsdyr.

Hver art av patogener har sin egen karakteristikke spektrum av interaksjoner hos sin vert. Noen organismer, som ''Staphylococcus'' eller ''Streptococcus'', kan gi årsak til hudinfeksjoner, [[lungebetennelse]], [[hjernehinnebetennelse]] (meningitt) og [[blodforgiftning]], en systematisk [[Inflammasjon|inflammatorisk respons]] som forårsaker [[sjokk]], [[feber]] og en massiv [[vasodilatasjon]] og død.<ref>Fish D. "Optimal antimicrobial therapy for sepsis". Am J Health Syst Pharm 59 Suppl 1: S13–9. PMID 11885408</ref> Likevel er disse organismene en del av normalfloraen og lever vanligvis på [[hud]]en eller i [[nesen]] uten å gi årsak til sykdom. Andre organismer forårsaker alltid sykdommer hos mennesket, slik som [[Rickettsia]], som infiserer cellen og kan kun vokse og reprodusere seg innen celler hos andre organismer. En art av Rickettsia forårsaker [[tyfoidfeber]], mens andre er årsak til flekkfeber (eng, «Rocky Mountain spotted fever»). [[Klamydia]], en annen rekke som infiserer andre celler, inneholder arter som er årsak til lungebetennelse, [[urinveisinfeksjon]] og kan være en årsak til [[koronar hjertesykdom]].<ref>Belland R, Ouellette S, Gieffers J, Byrne G (2004). "Chlamydia pneumoniae and atherosclerosis". Cell Microbiol 6 (2): 117–27. PMID 14706098</ref> Noen bakterier som ''Pseudomonas aeruginosa'', ''Burkholderia cenocepacia'', og ''Mycobacterium avium'' er opportunistiske patogener, som betyr at de forårsaker sykdom kun når immunforsvaret er svekket eller ved [[cystisk fibrose]].<ref>Heise E. "Diseases associated with immunosuppression". Environ Health Perspect 43: 9–19. PMID 7037390.</ref><ref>Saiman, L. "Microbiology of early CF lung disease". Paediatr Respir Rev.volume=5 Suppl A: S367–369. PMID 14980298</ref>

Bakterielle infeksjoner kan bli behandlet med [[antibiotika]], som er klassifisert som [[baktericid]] når de dreper bakterier, eller [[Bakteriostatika|bakteriostatisk]] hvis de forhindrer vekst. De ulike typene antibiotika forhindrer forskjellige mekanismer hos de ulike patogene bakteriene. Et eksempel på hvordan antibiotika produserer selektiv toksisitet er [[kloramfenikol]] og [[puromycin]], som forhindrer bakterielle ribosomers arbeid, men påvirker ikke det strukturelt ulike eukaryotiske ribosomet.<ref>Yonath A, Bashan A (2004). "Ribosomal crystallography: initiation, peptide bond formation, and amino acid polymerization are hampered by antibiotics". Annu Rev Microbiol 58: 233–51. PMID 15487937</ref> Antibiotika blir benyttet til å behandle sykdom både hos mennesker og dyr. Overforbruk av antibiotika er en årsak til at bakterier blir resistente overfor det.
Infeksjoner forhindres ved å bruke antiseptiske metoder som sterilisering av huden ved bruk av sprøyter og til å rense sår. Kirurgisk- og tannlegeutstyr blir også sterilisert for å unngå forurensing og infeksjon av bakterier. Desinfeksjon av overflater blir benyttet til å drepe bakterier og andre patogener for å redusere risikoen for infeksjon.

== Bakterier i industri ==
Bakterier, ofte ''[[Lactobacillus]]'' i kombinasjon med [[muggsopp|mugg]]- og [[gjær]]sopp har blitt brukt i over tusen år til fremstilling av [[fermentering|gjæret mat]] som [[ost]], [[soyasaus]], [[surkål]], [[eddik]] og [[yoghurt]].<ref>Johnson M, Lucey J (2006). "Major technological advances and trends in cheese". J Dairy Sci 89 (4): 1174–8. PMID 16537950</ref><ref>Hagedorn S, Kaphammer B (1994). "Microbial biocatalysis in the generation of flavor and fragrance chemicals". Annu. Rev. Microbiol. 48: 773-800. doi:10.1146/annurev.mi.48.100194.004013. PMID 7826026</ref>
Bakterier blir brukt til å bryte ned avfall på grunn av deres ferdighet til å bryte ned en stor variasjon av [[organisk kjemi|organisk materiale]]. Bakteriene har også den muligheten at de kan bryte ned [[hydrokarbon]]er i [[petroleum]]sprodukter og blir ofte benyttet til å rydde opp i oljesøl.<ref>Cohen Y (2002). "Bioremediation of oil by marine microbial mats". Int Microbiol 5 (4): 189–93. PMID 12497184</ref> [[gjødsel|Kunstgjødsel]] ble brukt på strender i Prince William-sundet i et forsøk på å påskynde vekst av en naturlig voksende bakterie etter det beryktede [[Exxon Valdez-forliset|''Exxon Valdez''-oljesølet]] i 1989. Dette var effektivt på de strendene som ikke var for tilsølet med olje. Bakterier blir også brukt til å bryte ned andre farlige [[kjemi]]kalier.<ref>Neves LC, Miyamura TT, Moraes DA, Penna TC, Converti A (2006). "Biofiltration methods for the removal of phenolic residues". Appl. Biochem. Biotechnol. 129-132: 130-52. PMID 16915636</ref> De er også viktig innen kjemisk [[industri]] i produksjon av rene kjemikalier<ref>I syntetisering av kjemikalier dannes biprodukter. Eksempel, forskjellige [[Isomeri#Stereoisomeri|stereoisomeri]] som vil ha andre egenskaper.</ref> som blir brukt innen [[legemidler]] eller kjemikalier brukt i [[landbruk]]et.<ref>Liese A, Filho M (1999). "Production of fine chemicals using biocatalysis". Curr Opin Biotechnol 10 (6): 595–603. PMID 10600695</ref>

Ofte blir bakterier benyttet i [[pesticid]] i [[biologi]]sk kontroll av [[skadedyr]]. ''Bacillus thuringiensis'' (også kalt BT) er mest vanlig, som er en Gram-positive bakterie som er vanlig i jord. Delarterr av denne bakterien blir brukt som et [[sommerfugl]]-spesifiskt [[insektmiddel]] under forskjellige varemerker som for eksempel Dipel og Thuricide.<ref>Aronson AI, Shai Y (2001). "Why Bacillus thuringiensis insecticidal toxins are so effective: unique features of their mode of action". FEMS Microbiol. Lett. 195 (1): 1-8. PMID 11166987</ref> På grunn av deres spesifikke egenskap, er disse [[pesticid]]ene ikke sett på som skadelig på miljøet og med liten eller ingen effekt på mennesker, [[dyr]] eller fordelaktige [[insekter]].<ref>Bozsik A (2006). "Susceptibility of adult Coccinella septempunctata (Coleoptera: Coccinellidae) to insecticides with different modes of action". Pest Manag Sci 62 (7): 651–4. PMID 16649191</ref><ref>Chattopadhyay A, Bhatnagar N, Bhatnagar R (2004). "Bacterial insecticidal toxins". Crit Rev Microbiol 30 (1): 33–54. PMID 15116762</ref>

Bakteriene er arbeidshestene i områdene [[mikrobiologi]], [[genetikk]] og [[biokjemi]] på grunn av deres enkle oppbygning og evnen til å vokse raskt. Ved å lage [[mutasjon]]er i bakterienes [[DNA]] og ved å undersøke de resulterende fenotyper, kan forskere avgjøre funksjoner av [[gen]]er, [[enzym]]er og [[metabolisme|metabolske]] gangstier, og for så å anvende denne kunnskapen på høyere organismer.<ref>Serres M, Gopal S, Nahum L, Liang P, Gaasterland T, Riley M (2001). "A functional update of the Escherichia coli K-12 genome". Genome Biol 2 (9): REEARCH0035. PMID 11574054</ref>

== Gramfarging ==
[[Fil:Bacillus coagulans 01.jpg|miniatyr|Gramfarging av ''Bacillus coagulans'', en grampositiv (!) bakterie.]]
{{Utdypende artikkel|Gramfarging}}
En annen inndeling av bakteriene er mellom grampositive og gramnegative bakterier. Denne baserer seg på en fargeteknikk som kalles gramfarging og som indikerer forskjeller i celleveggens oppbygning. Denne metoden ble oppkalt etter dansken [[Hans Christian Gram]]. Gram oppfant metoden i slutten av forrige århundre der han jobbet med å utvikle en prosedyre for å identifisere bakterieinfiserte dyreceller. Gramfarging utføres i flere trinn med forskjellige fargevæsker. Etter prosedyren blir bakteriene enten røde eller blå. Grampositive blir blåfiolette og gramnegative blir røde/rosa.<ref name="gramstain" />

== Se også ==
* [[Arkebakterier]]
* [[Virus]]
* [[Vaksine]]
* [[Antibiotika]]
* [[Immunforsvar]]
* [[Bioteknologi]]
* [[Penicillin]]

== Fotnoter og referanser ==
<!-- <div class="reflist4" style="height: 220px; overflow: auto; padding: 3px" >
<references>
<ref name="biosite">[http://www.biosite.dk/leksikon/gram.htm Biosite - Gram negative og gram positive bakterier]</ref>

<ref name="brock">*

{{Kilde bok
| forfatter= Michael T. Madigan, John M. Martinko, Jack Parker
| utgivelsesår= 2003
| tittel=Brock Biology of Microorganisms, Tenth Edition
| forlag= Pearson Education, Inc
| isbn= }}

</ref>

<ref name="caplex-bak">[http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9301142 Caplex, «Bakterier»]</ref>

<ref name="cellwall">[http://medic.med.uth.tmc.edu/path/.htm The Bacterial Cell Wall]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

<ref name="flagellin">[http://www.iscid.org/encyclopedia/Flagellin ISCID Encyclopedia of Science and Philosophy - Flagellin]</ref>

<ref name="gramstain">[http://www.uphs.upenn.edu/bugdrug/antibiotic_manual/Gram1.htm University of Pennsylvania Health System - Gram stain history and mechanism]</ref>
<ref name="lipida">{{Kilde www |url=http://www.cyberlipid.org/glycolip/glyl0005.htm |tittel=Cyberlipid Center-Resource site for lipid studies - Lipopolysaccharides |besøksdato=2007-05-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070602085022/http://www.cyberlipid.org/glycolip/glyl0005.htm |arkivdato=2007-06-02 |url-status=død }}</ref>

<ref name="medical">[http://www.bmb.leeds.ac.uk/mbiology/ug/ugteach/icu8/introduction/bacteria.html Medical Microbiology - A Brief Introduction] {{Wayback|url=http://www.bmb.leeds.ac.uk/mbiology/ug/ugteach/icu8/introduction/bacteria.html |date=20070602133924 }}</ref>

<ref name="nih.gov">[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?cmd=Retrieve&db=PubMed&list_uids=10500848&dopt=AbstractPlus Randall Institute, King's College London, UK., The bacterial flagella motor.]</ref>

<ref name="pro">[http://student.ccbcmd.edu/courses/bio141/lecguide/unit1/prostruct/spore.html Prokaryotic cell structure: Endospores] {{Wayback|url=http://student.ccbcmd.edu/courses/bio141/lecguide/unit1/prostruct/spore.html |date=20070708152754 }}</ref>

<ref name="Rappe">

{{Cite journal
|author=Rappé M, Giovannoni S
|title=The uncultured microbial majority
|journal=Annu Rev Microbiol
|volume=57
|issue=
|pages=369–94
|year=
|pmid=14527284}}

</ref>

<ref name="resistant">[http://www.bact.wisc.edu/Microtextbook/index.php?module=Book&func=displayarticle&art_id=69 Microbiology and Bacteriology - 2-34 Endospores are very resistant structures]</ref>

<ref name="uio-bakterier">[http://biologi.uio.no/plfys/haa/system/bacteria.htm UiO Biologi - Regnum Bacteria - Bakterieriket]</ref>

</references>
</div> -->
<references>
<ref name="biosite">[http://www.biosite.dk/leksikon/gram.htm Biosite - Gram negative og gram positive bakterier]</ref>

<ref name="brock">*

{{Kilde bok
| forfatter= Michael T. Madigan, John M. Martinko, Jack Parker
| utgivelsesår= 2003
| tittel=Brock Biology of Microorganisms, Tenth Edition
| forlag= Pearson Education, Inc
| isbn= }}

</ref>

<ref name="caplex-bak">[http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9301142 Caplex, «Bakterier»]</ref>

<ref name="cellwall">[http://medic.med.uth.tmc.edu/path/.htm The Bacterial Cell Wall]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

<ref name="flagellin">[http://www.iscid.org/encyclopedia/Flagellin ISCID Encyclopedia of Science and Philosophy - Flagellin]</ref>

<ref name="gramstain">[http://www.uphs.upenn.edu/bugdrug/antibiotic_manual/Gram1.htm University of Pennsylvania Health System - Gram stain history and mechanism]</ref>
<ref name="lipida">{{Kilde www |url=http://www.cyberlipid.org/glycolip/glyl0005.htm |tittel=Cyberlipid Center-Resource site for lipid studies - Lipopolysaccharides |besøksdato=2007-05-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070602085022/http://www.cyberlipid.org/glycolip/glyl0005.htm |arkivdato=2007-06-02 |url-status=død }}</ref>

<ref name="medical">[http://www.bmb.leeds.ac.uk/mbiology/ug/ugteach/icu8/introduction/bacteria.html Medical Microbiology - A Brief Introduction] {{Wayback|url=http://www.bmb.leeds.ac.uk/mbiology/ug/ugteach/icu8/introduction/bacteria.html |date=20070602133924 }}</ref>

<ref name="nih.gov">[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?cmd=Retrieve&db=PubMed&list_uids=10500848&dopt=AbstractPlus Randall Institute, King's College London, UK., The bacterial flagella motor.]</ref>

<ref name="pro">[http://student.ccbcmd.edu/courses/bio141/lecguide/unit1/prostruct/spore.html Prokaryotic cell structure: Endospores] {{Wayback|url=http://student.ccbcmd.edu/courses/bio141/lecguide/unit1/prostruct/spore.html |date=20070708152754 }}</ref>

<ref name="Rappe">

{{Cite journal
|author=Rappé M, Giovannoni S
|title=The uncultured microbial majority
|journal=Annu Rev Microbiol
|volume=57
|issue=
|pages=369–94
|year=
|pmid=14527284}}

</ref>

<ref name="resistant">[http://www.bact.wisc.edu/Microtextbook/index.php?module=Book&func=displayarticle&art_id=69 Microbiology and Bacteriology - 2-34 Endospores are very resistant structures]</ref>

<ref name="uio-bakterier">[http://biologi.uio.no/plfys/haa/system/bacteria.htm UiO Biologi - Regnum Bacteria - Bakterieriket]</ref>

<ref name="Aas (2017)">Espen Aas (2017) [https://www.nrk.no/urix/livet-pa-jorden-kan-ha-startet-300-millioner-ar-tidligere-1.13403034 – Vi har funnet verdens eldste form for liv]. ''Urix'' (web), [[NRK]], 1. mars 2017. Besøkt 2017-03-01</ref>
</references>

== Litteratur ==
=== Norsk ===
* {{Kilde bok| forfatter= Tjade, Trygve | utgivelsesår= 2002 | tittel=Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer | forlag= Fagbokforlaget | isbn= }}
* [[Jessica Lönn-Stensrud]] (2019) ''Vi må snakke om bakterier. Dine viktigste venner'' ISBN 9788248924258
* [[Jessica Lönn-Stensrud]] (2016) ''Bakterienes forunderlige verden'' ISBN 9788215024967

=== Engelsk ===
* Alcamo, I. Edward. ''Fundamentals of Microbiology''. 6th ed. Menlo Park, California: Benjamin Cumming, 2001. ISBN
* Atlas, Ronald M. ''Principles of Microbiology''. St. Louis, Missouri: Mosby, 1995. ISBN
* {{Kilde bok| forfatter= Michael T. Madigan, John M. Martinko, Jack Parker | utgivelsesår= 2003 | tittel=Brock Biology of Microorganisms, Tenth Edition | forlag= Pearson Education, Inc | isbn= }}
* Glazer, A.N. & Nikaido, H. (1995) ''Microbial biotechnology. Fundamentals of Applied Microbiology''. W.H.Freeman & Company.
* Holt, John. G. Bergey's ''Manual of Determinative Bacteriology''. 9th ed. Baltimore, Maryland: Williams and Wilkins, 1994.
* {{Cite journal| author=Hugenholtz P, Goebel BM, Pace NR | title=Impact of culture-independent studies on the emerging phylogenetic view of bacterial diversity | journal=J Bacteriol | year=1998 | pages=4765–74 | volume=180 | issue=18 | id=PMID | url=http://jb.asm.org/cgi/content/full/180/18/4765?view=full&pmid=}}
* Madigan, Michael and Martinko, John. ''Brock Biology of Microorganisms''. 11th ed. Prentice Hall, 2005. ISBN
* Tortora, Gerard; Funke, Berdell; Case, Christine. ''Microbiology: An Introduction.'' 8th ed. Benjamin Cummings, 2003.
* Witzany G. "Bio-Communication of Bacteria and their Evolutionary Roots in Natural Genome Editing Competences of Viruses." Open Evolution Journal 2: 44-54, 2008.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
<!-- [[Fil:Myxococcus xanthus.png|miniatyr|''Myxococcus xanthus'' celler. Du finner flere slike bilder hos [http://commons.wikimedia.org Commons - Wikimedia.org] -->
* [http://www.nettdoktor.no/helseraad/fakta/virusbakterier.php Nettdoktor.no – «Helseråd om virus og bakterier»]
* [http://biologi.uio.no/plfys/haa/system/bacteria.htm UiO Biologi – «Bakterier»]
* [https://web.archive.org/web/20070926223239/http://www.umb.no/21824 UMB – «Bakterier – våre gode hjelpere»]
* [https://web.archive.org/web/20080218124849/http://www.ib.uit.no/~arilde/bio100c/komp/9.htm Universitetet i Tromsø, Institutt for biologi, «mer om metabolisme»]
* [http://biologi.uio.no/plfys/haa/gen/evolusjon.htm UiO Biologi – Evolusjon]
* [https://web.archive.org/web/20060522054645/http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=423764 Tidsskrift for Den norske lægeforening - «Hva gjør bakterier patogene?»]
* [http://biologi.uio.no/plfys/haa/system/virus.pdf «Bakterier og virus»] av Halvor Aarnes (2003) (PDF-fil)
* [http://forskning.no/bakterier-mat-og-helse-sykdommer-mikrobiologi/2008/02/hva-er-bakterier Hva er bakterier?] - artikkel fra forskning.no 12.7.02
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.bacteriamuseum.org/ Bacteriamuseum] {{Wayback|url=http://www.bacteriamuseum.org/ |date=20070610011315 }}
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20070909162710/http://cwx.prenhall.com/brock/ Biology of Microorganisms, Eighth Edition. «On-line study guide»]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20070927225835/http://wps.prenhall.com/esm_madigan_brockbio_10 Brock Biology of Microorganisms, 10th edition. «Animated Tutorials»]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.dsmz.de/bactnom/bactname.htm «Bacterial Nomenclature Up-To-Date» fra DSMZ] {{Wayback|url=http://www.dsmz.de/bactnom/bactname.htm |date=20070929083605 }}
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.rowland.harvard.edu/labs/bacteria/index_movies.html Video] {{Wayback|url=http://www.rowland.harvard.edu/labs/bacteria/index_movies.html |date=20151105182817 }} av bakterier «svømmer» og av deres bevegelse m.m.
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.stephenjaygould.org/library/gould_bacteria.html «Planet of the Bacteria»] av [[Stephen Jay Gould]]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.sciencenews.org/pages/sn_arc99/4_17_99/fob5.htm «The largest bacteria»] {{Wayback|url=http://www.sciencenews.org/pages/sn_arc99/4_17_99/fob5.htm |date=20121211094146 }}
* [https://web.archive.org/web/20070928003537/http://www.hf.hio.no/bio/mikro-grunn/Modul%204%20mikro/Lab.hefte.htm#gramfarging Høgskolen i Oslo, Laboratoriekurs, modul 1, mikrobiologi]

{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mikrobiologi]]
[[Kategori:Bakterier|*]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]