Redigerer Bakers cyste

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          =
 | Bildetekst     =
 | Navn           = Bakers cyste
 | ICD10          = {{ICD10|M|71|2|m|70}}
 | ICD9           = {{ICD9|727.51}}
 | ICPC2          =
 | ICDO           =
 | OMIM           =
 | eMedicineSubj  = radio
 | eMedicineTopic = 72
 | DiseasesDB     = 1224
 | MedlinePlus    = 001222
 | MeshID          =
 | MeshNavn       =
}}

'''Bakers cyste''' (også kalt '''Bakercyste''' eller '''popliteacyste''') er en væskefylt hevelse bak [[kne]]et i knehasen (''fossa poplitea''). [[Cyste]]n oppstår ofte på grunn av andre sykdommer i kneet, og gir som regel ingen eller få plager så lenge den er intakt. Dersom cysten sprekker kan den gi smerter og hevelse i kneet og leggen. Tilstanden er oppkalt etter [[kirurg]]en som først beskrev cysten, Dr. [[William Morrant Baker]] (1839–1896).<ref name="navn">{{Kilde www |url=http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/649.html |tittel=Whonamedit? William Morrant Baker |besøksdato=2015-08-05 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6aYDzPbxQ?url=http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/649.html |arkivdato=2015-08-05 |url-status=død }}</ref>

==Epidemiologi==
Bakers cyste er en relativt vanlig tilstand, med en estimert [[prevalens]] mellom 5–40 % blant personer som undersøkes for knesmerter. Da de fleste cystene ikke gir noen plager, blir de som regel oppdaget tilfeldig under utredning for andre tilstander i kneet. Prevalensen øker med alderen, og er vanligst hos voksne i alderen 35–70 år.<ref name="utd">{{Kilde www| url=http://www.uptodate.com/contents/popliteal-bakers-cyst |tittel=Popliteal (Baker's) cyst |besøksdato= 2015-08-05 | forfatter=Simon M Helfgott |medforfattere=Zacharia Isaac, Paul L Romain |dato=2015-07-06 |verk=UpToDate |språk=en }}</ref>

==Etiologi==
Hos voksne oppstår cysten som regel sekundært til andre sykdomsprosesser i kneet, for eksempel [[artrose]], [[artritt]] eller [[menisk]]skade i kneet, eller etter en direkte skade.<ref name="utd" /> Disse tilstandene gir økt trykk i leddet, noe som får [[synovia]]lhinnen til å buke ut og gi etter. Cysten er derfor som regel ikke en «ekte» cyste, men heller en [[brokk|utposning]] av synovialhulen.<ref name="nel">{{Kilde www| url=http://legehandboka.no/fysmed-og-rehab/tilstander-og-sykdommer/kne/baker-cyste-2753.html |tittel=Baker cyste |besøksdato= 2015-08-05 |forfatter=Terje Johannessen, Katarina Lönn |medforfattere=Eivind Witsø |dato=2013-07-11 |verk=Norsk elektronisk legehåndbok |url-tilgang=abonnement}}</ref> De fleste cystene beholder forbindelsen med synovialhulen i kneet slik at leddvæsken kommer ut i cysten, men enkelte ganger lukker forbindelsen seg og cysten blir uten forbindelse med kneleddet.<ref name="utd" />

Hos barn er tilstanden som regel primær, altså uten forutgående skade eller sykdom i kneet, og disse har som regel ingen forbindelse med kneleddet. Disse oppstår fra en slimpose ([[bursa (anatomi)|bursa]]) bak på kneet.<ref name="utd" />

==Symptomer og funn==
En intakt Bakers cyste gir som regel få eller ingen plager, og oppdages ofte ved en tilfeldighet på [[ultralyd]] eller [[magnetresonanstomografi|MR]]-undersøkelse. I visse tilfeller kan man få vanskeligheter med å bøye kneet fullstendig, og noen kan også være plaget med smerter eller stramninger bak i knehasen.<ref name="nel" /><ref name="lvh">{{Kilde www | url=http://lvh.no/symptomer_og_sykdommer/bevegelsesapparatet/kne/bakers_cyste | tittel=Bakers cyste | besøksdato=2015-08-05 | redaktør1-fornavn=Ingrid H. | redaktør1-etternavn=Johansen | redaktør2-fornavn=Jesper | redaktør2-etternavn=Blinkenberg | redaktør3-fornavn=Cecilie | redaktør3-etternavn=Arentz-Hansen | redaktør4-fornavn=Kåre | redaktør4-etternavn=Moen | dato=2012 | verk=Legevakthåndboken }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Ved klinisk undersøkelse er cysten vanligvis lett synlig i knehasen når personen står oppreist, og kjennes som en uøm, myk og fluktuerende oppfylning bak kneet.<ref name="nel"/>

Dersom cysten sprekker (dvs. rupturert Bakers cyste) oppstår det som regel akutte smerter og hevelse i leggen, og tilstanden kan minne om [[dyp venetrombose]].<ref name="lvh"/> Til forskjell fra dyp venetrombose vil [[blodprøve]]r som regel vise en normal, negativ [[D-dimer]] ved en rupturert Bakers cyste, og ultralyd vil kunne være med på å skille de to tilstandene.<ref name="nel"/>

==Behandling==
Tilstanden krever som regel ingen behandling hos barn, og cysten går som regel fullstendig tilbake av seg selv.<ref name="utd" /> Hvis Baker-cysten ikke gir plager, behandles den vanligvis ikke. Ved sterke [[smerte]]r kan cysten tappes med en nål, eventuelt [[kirurgi|opereres]] bort. I tillegg bør den underliggende årsaken til at cysten oppstår behandles så man unngår tilbakefall.<ref name="nel"/>

==Referanser==
<references/>

{{Helsenotis}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev]]
[[Kategori:Kne]]