Redigerer Baker

{{andrebetydninger}}
[[Fil:USS John C. Stennis baker.jpg|thumb|right|En baker i arbeid.]]
En '''baker''' er en person som har et [[yrke]] som går ut på å lage [[bakverk]] i en [[næringsvirksomhet]].

Bakere lager blant annet [[brød]], [[kringle]]r, [[bolle (bakverk)|bolle]]r, [[baguette|bagetter]], [[pizza]]bunner og annet bakverk. En baker jobber vanligvis i et [[bakeri]] eller i et [[konditori]], men bakere kan også for eksempel arbeide på en [[restaurant]], [[hotell]] eller en [[oljeplattform]].

En [[konditor]] lager kaker, søte bakverk, desserter, [[sjokolade]], [[marsipan]] og sukkerarbeid. I tillegg lager de forskjellige typer fyll og kremer til kakene. En konditor jobber for eksempel i et konditori eller et bakeri med produksjon av konditorvarer.

I tillegg til tradisjonelle baker og konditorbedrifter finnes det en del spesialbakerier som har satset på produkter som [[Lefse|lefser]], [[Lompe|lomper]], [[flatbrød]], [[Pannekake|pannekaker]], [[Vaffel|vafler]], [[pizza]] eller småkaker og [[kjeks]]. De store dagligvarene som, også selger [[brød]] og kaker, har gjort gunstige innkjøpsavtaler med de store industribedrifter.

Mesteparten av det som produseres av baker og konditorvarer i Norge selges innenlands. Bransjen er derfor ikke så avhengig av internasjonal økonomi og [[Handelsavtale|handelsavtaler]] for å overleve.

== Historie ==
Bakerfaget er kjent fra [[Babylon]], og de områdene som i dag heter [[Irak]]. Der framstilte de gjærbrød for 5000 år siden. I [[Egypt]] ble denne kunsten videreforedlet gjennom korndyrking. De [[Romerriket|romerske]] bakerne utviklet det vi i dag kjenner som en bakerovn. 

I [[Tyskland]] ble det opprettet egne [[Laug|bakerlaug]] på [[1200-tallet]]. I [[Norge]] er baking nevnt i gamle lover som [[Eidsivating kristenrett]] og [[Gulatingsloven]]. Siden den gang har kunsten å bake blitt videreutviklet. Industrialisering og den tekniske utviklingen har ført til færre håndverksbakerier og flere industribakerier. 

I 1839 ble samtlige [[laug]] opphevet, og i 1866 ble det ved lov bestemt at alle laug skulle bortfalle innen utgangen av 1869 - unntatt [[Bergen]]s bakerlaug, som drev sin virksomhet fra privilegerte bakergårder. Bakerlauget i Bergen fikk sine første privilegier godkjent lokalt i 1597 og bekreftet av [[Christian IV]] i 1607. Det sikret lauget [[enerett]] på brødsalg til [[hanseatene]] på [[Bryggen i Bergen|Bryggen]], og brød fikk bare selges fra skip og [[torget i Bergen|torg]].<ref name="Bergens bakerlaug">[https://spesial.w.uib.no/?page_id=1180&lang=en Bergens bakerlaug]</ref>

Bakerne i resten av landet ble hardt rammet av [[Stortinget]]s vedtak. Etter press fra [[håndverker]]ne nektet kongen å sanksjonere dette. Bakerne hadde alt sterk konkurranse fra [[husmor|husmødre]], konditorer og brødkjørere. Håndverksloven tillot kvinner å bake [[grovbrød]] som «husnæring». De slo seg da sammen med «korgkoner» som solgte brødet på gaten. Likevel hadde ikke en eneste kvinne i hovedstaden søkt bakertillatelse før 1865, men tre stod registrert som konditorer. I 1845 stevnet konditorene i [[Kristiania]] ti bakermestre for ulovlig kakebaking. Konditorene fikk medhold i [[høyesterett]], men snart bakte bakerne kaker igjen.<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk historie 1800-1870'' (s. 186-87), Det norske samlaget 1985, ISBN 82-521-2388-0</ref>

Utviklingen innenfor håndverkerfagene forverret folks arbeids- og levevilkår. I byene levde bare dagarbeidere i dårligere forhold enn håndverkere. Bakerne arbeidet opptil 16 timer i døgnet.<ref>Tore Pryser: ''Norsk historie 1800-1870'' (s. 194)</ref>

Tidlig på 1860-tallet kom dampbakeriet med industriell bakst. I 1865 ble handelshuset Figenbaums enke dømt for ulovlig håndverksdrift fordi de brukte dampdrevne eltemaskiner. Disse var svært arbeidssparende, men høyesterett holdt på at baking er «håndverk», og derfor stilte krav om [[borgerskap]], noe som ikke krevdes av [[industri]]foretak. Denne høyesterettsdommen omfattet også [[skredder]]e som benyttet seg av [[symaskin]].<ref name="ReferenceA">Tore Pryser: ''Norsk historie 1800-1870'' (s. 188)</ref>

På 1850-tallet lyktes det bakerne å utmanøvrere korgkonene ved å åpne brødutsalg ved bakeriene - selv om dette var så kostnadskrevende at en del bakere måtte stenge - og organisere brødkjøring til faste kunder - noe som også kunne straffe seg, siden en del brødkjørere da tok til å bake brød selv. Av Kristianias rundt 150 bakermestre hadde 16 % gitt opp i 1875. Bakerfaget ble dermed vesentlig mindre attraktivt. På 1830-tallet var bakere ofte [[embetsmann]]ssønner. På 1840-tallet var 1 av 3 bakere sønner av selvstendige håndverkere, men i løpet av 1850-tallet ble [[rekruttering]]en bredere, og i årene etter 1860 var den største enkeltgruppen [[husmann]]ssønner.<ref name="ReferenceA"/>

I 1857 hadde bakersvennene fått Stortinget til å vedta forbud mot brødbaking på søn- og [[helligdag]]er, som lenge hadde vært et stridsspørsmål. Aksjonen begynte i «''bagersvendenes lade''» (''lade'', dansk for «[[låve]]», kassen der laugsmedlemmene betalte inn til sin [[begravelse]] m.m.) i Kristiania, anført av den fallerte bakermesteren Erik Paulsen. Forbudet var den første [[arbeidervern]]loven i norske byer.<ref>Tore Pryser: ''Norsk historie 1800-1870'' (s. 336)</ref>

Bakerfaget holdt lenge på gamle skikker, med flere svenner bosatt på arbeidsplassen enn i andre yrker. Pga bakernes nattarbeid var det praktisk. I 1865 var det likevel bare litt over en tredjedel av bakersvennene som fremdeles bodde hos mester.<ref>Tore Pryser: ''Norsk historie 1800-1870'' (s. 93)</ref> I 1876 dannet bakersvennene i hovedstaden [[fagforening]]en Christiania Bagerforening, [[næringsmiddelindustri]]ens første fagforening.<ref>[https://nnn.no/om-nnn/nnns-historie/]{{Død lenke}} [[Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund|Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbunds]] historie</ref>

Først i 1894 mistet bakerlauget i Bergen sine privilegier, etter å ha tatt saken helt opp til [[Høyesterett]]. Et bakerlaug ble dermed det aller siste fungerende laug i Norge.<ref name="Bergens bakerlaug"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}} 
* {{språkikon|no}} [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/baker Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av baker]

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bakere og konditorer| ]]
[[Kategori:Mesterfag]]
[[Kategori:Yrkesbeskrivelser]]