Redigerer Baibars

{{Infoboks monark|
navn = Baibars al-Bunduqdari <br />  بيبرس  البندقداري |
tittel = Sultan|
land = [[Mamelukksultanatet]] i Egypt og Syria|
bilde = Baibar the first lion-01.svg|
bildetekst = Baibars ikon fra 1260|
navn2 = al-Malik al-Zahir Rukn al-Din Baibars al-Bunduqdari Abu al-Futuh|
født = ca [[1223]] |
fsted = [[Kumania]]|
død = [[1. juli]] [[1277]], 54 år gammel|
dsted = [[Damaskus]]|
regjerte = 24. oktober [[1260]] &ndash; 1. juli 1277|
ektefelle = Flere |
barn = Syv døtre og tre sønner, inkludert de senere sultanene [[As-Said Barakah]] og [[Badr al-Din Solamish]]|
foreldre = }}
'''Baibars''' ({{lang-ar|الملك الظاهر ركن الدين بيبرس البندقداري}}, ''al-Malik al-Ẓāhir Rukn al-Dīn Baybars al-Bunduqdārī''), født ca 1223/1228, død [[1. juli]] [[1277]] i [[Damaskus]]), vanligvis kjent som '''Baibars''' eller '''Baybars''' (بيبرس ), kallenavn '''Abu al-Futuh''' (أبو الفتوح), var [[Kiptsjaker|kiptsjaktyrker]] som ble [[Mamelukksultanatet|mamelukksultan av Egypt og Syria]]. 

Hans eventyrlige liv er av folkefantasien blitt utpenslet i ridderromanen «al-Sirah al-Zahiriya» (al-Zahirs liv) og i romantrilogien «Brødreskapet».

==Liv og virke==
Han ble født i [[Kumania]] (''Desht-i Kipchak'') mellom elvene Edil ([[Volga]]) og Yaiyk ([[Ural (elv)|Ural]]).<ref>[[Al-Maqrizi]], fra berisjstammen som nå lever i vestlig del av Kasakhstan, Al Selouk Leme'refatt Dewall al-Melouk, s.520/vol.1</ref><ref>[[Ibn Taghri]], al-Nujum al-Zahirah Fi Milook Misr wa al-Qahirah, år 675H /vol.7</ref><ref name="Humanity pp.71-87">[[Abu al-Fida]], ''The Concise History of Humanity'', Tarikh Abu al-Fida s.71-87/ year 676H</ref><ref>[[Ibn Iyas]], ''Badai Alzuhur Fi Wakayi Alduhur'', forkartet og redigert av Dr. M. Aljayar, Almisriya Lilkitab, Cairo 2007, {{ISBN|977-419-623-6}} , s.91</ref><ref>Baibars i ''Concise Britannica Online'', [http://concise.britannica.com/ebc/article?eu=382088 ''web page'']</ref><ref>Kort artikkel i ''Columbia Encyclopedia'', [http://www.bartleby.com/65/ba/Baybars1.html ''web page''] {{Wayback|url=http://www.bartleby.com/65/ba/Baybars1.html |date=20040422185420 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20040422185420/http://www.bartleby.com/65/ba/Baybars1.html |date=22. april 2004 }}</ref>  Han skal ha blitt tatt til fange av mongoler som solgte ham som [[Slaveri|slave]] i [[Syria]], og han havnet senere i Egypt som [[livvakt]] til [[As-Salih Ayyub]]. 

I 1250 hjalp han [[Izz al-Din Aybak]] med å bemektige seg tronen, men flyktet deretter til Syria. Etter Aybaks død vendte han tilbake til Egypt og innehadde under hans etterfølger høye befalingaposter i kampene mot mongolene om Syria. 

Han var en av de [[islam]]ske kommandantene for styrken som beseiret [[Ludvig IX av Frankrike]]s [[Det sjuende korstog|sjuende korstog]] og han ledet baktroppen for den egyptiske hæren i [[slaget ved Ayn Jalut]] i 1260, hvor mamelukkene påførte en vesentlig mindre [[Mongoler|mongolsk]] styrke et betydelig nederlag, og som blir regnet som et av verdenshistoriens vendepunkter. Dette skjedde etter at [[Hulagu Khan]] tok størstedelen av sin hær med seg tilbake til Mongolia på grunn av [[Möngke Khan]]s død. Hulagus nestkommanderende, Kitbuga, ble nødt til å møte mamelukkene med en svært begrenset hærstyrke.<ref>Meyvaert, Paul (1980): «An Unknown Letter of Hulagu, Il-khan of Persia, to King Louis IX of France», ''Viator'' '''11''', s. 258; 249.</ref><ref>Red. (1993): ''The Collins Encyclopedia of Military History'', 4. utg., Dupuy & Dupuy, s. 424 </ref> Baibars var muligens den aller første som benyttet seg av [[håndkanon]]er i krig, nettopp i sleget ved Ain Jalut.<ref>Ahmad Y Hassan: [http://www.history-science-technology.com/Articles/articles%202.htm Gunpowder Composition for Rockets and Cannon in Arabic Military Treatises In Thirteenth and Fourteenth Centuries] {{Wayback|url=http://www.history-science-technology.com/Articles/articles%202.htm |date=20080226105129 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080226105129/http://www.history-science-technology.com/Articles/articles%202.htm |date=26. februar2008 }}</ref><ref name=History-Channel>{{citation|title=Ancient Discoveries, Episode 12: Machines of the East|publisher=[[History (U.S. TV channel)|History Channel]]|year=2007}} ([https://www.youtube.com/watch?v=PwGfw1YW9Js Part 4] og [https://www.youtube.com/watch?v=0R3ZbzhRp_k Part 5])</ref>

Baibars' styre markerte starten på [[mamelukk]]enes dominans i det østlige middelhavsområdet og styrket holdbarheten på mamelukkenes militære system. For å støtte sine felttog fikk Baibars etablert arsenaler og bygd krigsskip og lastefartøyer. Han klarte å erobre korsfarernes landområder i Syria og å forene Syria og Egypt til én stat som var i stand til å forsvare seg mot både korsfarerne og mongolene. Som sultan brukte Baibars også en kombinasjon av diplomati og militære handlinger som gjorde at mamelukkene kunne utvide sitt rike. Hans klarte blant annet å underlegge seg [[Makuria]], og hans felttog førte også inn i [[Libya]] og [[Nubia]].

Baibars døde i Damaskus den 1. juli 1277. Hans død har vært emne for en del akademisk spekulasjon. Flere kilder er enige om at han døde fra å ha drukket forgiftet [[kumiss]] som var ment for noen andre. Andre redegjørelser antyder at han kan ha dødd fra et sårskade fra krig eller fra sykdom.<ref> Young, Robyn (2007): ''Crusade''. Dutton. s. 484.</ref> Han ble gravlagt i Al-Zahiriyah-biblioteket i Damaskus.<ref> [https://web.archive.org/web/20090108224216/http://www.archnet.org/library/sites/one-site.jsp?site_id=2777 Zahiriyya Madrasa and Mausoleum of Sultan al-Zahir Baybars]. Arkivert fra [http://www.archnet.org/library/sites/one-site.jsp?site_id=2777 originalen] den 8. januar 2009 hos ''Wayback Machine''.</ref>

== Litteratur ==
* Wolff, R.L.; Hazard, H.W. (1969): ''The later Crusades, 1189-1311. XXII: The Mamluk Sultans to 1293.'' University of Wisconsin Press, Madison, s. 745 ff.
* Fuess, Albrecht (2001): «Verbranntes Ufer. Auswirkungen Mamlukischer Seepolitik Auf Beirut Und die Syro-Palästinensische Küste (1250-1517)», ''Islamic history and civilization'', '''39'''. Köln: Brill Academic Pub
* Brandes, Jörg-Dieter (2007): ''Die Mameluken. Aufstieg und Fall einer Sklavendespotie''. Wiesbaden: VMA.
* Heidemann, Stefan (1994): «Das Aleppiner Kalifat (A.D. 1261): vom Ende des Kalifates in Bagdad über Aleppo zu den Restaurationen in Kairo», '' Islamic history and civilization'', '''6''', BRILL
* Humphreys, R. Stephen (1977): ''From Saladin to the Mongols: the Ayyubids of Damascus, 1193-1260'', SUNY Press
* Holt, Peter Malcolm (1995): ''Early Mamluk diplomacy, 1260-1290: treaties of Baybars and Qalāwūn with Christian rulers'', BRILL 
* Folda, Jaroslav (2005): ''Crusader art in the Holy Land: from the Third Crusade to the fall of Acre, 1187-1291'', '''1''', Cambridge University Press

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Saif ad-Din Qutuz]]|Hva=[[FIL:Mameluke Flag.svg|50px]]<br />[[Mamelukkriket|Sultan av Egypt og Syria]]|Startår=[[1269]]|Sluttår=[[1277]]|Etterfølger=[[As-Said Barakah]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Egypts historie]]
[[Kategori:Syrias historie]]
[[Kategori:Slaver]]
[[Kategori:Personer knyttet til korstogene]]
[[Kategori:Fødsler i 1223]]
[[Kategori:Dødsfall i 1277]]