Redigerer
Bahai
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks kirkesamfunn}} [[Fil:Shrine Bab North West.jpg|thumb|[[Bábs gravmæle]] i [[Haifa]] i [[Israel]]]] '''Bahai'''<ref>{{Ordbok-søk|Bahai}}</ref> ({{IPA|/bɑˈhɑɪ/}}) er en [[monoteisme|monoteistisk]] [[religion]] etablert av [[Bahá'u'lláh]] i [[Persia]] i det [[19. århundre]], som fremhever den åndelige enheten av hele menneskeheten.<ref>{{Harvnb |Houghton|2004}}</ref> Det er mellom fem og syv millioner bahaier i verden i mer enn 200 land og territorier.<ref name="eor">{{Harvnb|Hutter|2005|pp=737–40}}</ref> Bahai-troen ser på religiøs historie som en utvikling gjennom en rekke guddommelige budbringere, som hver har etablert en religion som passet behovene til tiden og folks fatteevne. Disse sendebudene inkluderer [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]], [[Buddha]], [[Jesus]], [[Muhammed]] og andre, og senest [[Báb]] og Bahá'u'lláh. Ifølge bahai-troen, har hver av disse budbringerne forutsagt de påfølgende budbringerne, og Bahá'u'lláhs liv og lære innfrir derfor [[endetid]]slovnadene i tidligere skrifter. Menneskeheten ses på som i en tilstand av kollektiv evolusjon, og behovet i denne tidsalderen er en gradvis etablering av fred, rettferdighet og enhet på global målestokk.<ref name = "PSmith107">{{Harvnb|Smith|2008|pp=107–9}}</ref> Ordet «bahai» brukes både for troen og for en troende av Bahá'u'lláh. Noen ganger brukes begrepet '''bahai-troen'''. Navnet kommer fra det [[arabisk]]e ordet «bahá», som betyr «herlighet» eller «glans». Begrepet bahaisme har tidligere blitt brukt, men anses ikke lenger som korrekt.<ref>{{Harvnb |Hatcher|Martin|1998| pp = xiii}}</ref><ref>{{cite book |title=A Journalist's Guide to the Baha'i Faith |author=Centre for Faith and the Media |location=Calgary, Alberta |url=http://www.faithandmedia.org/cms/uploads/files/8_guide-bahai.pdf |publisher=Centre for Faith and the Media |page=3 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080509192751/http://www.faithandmedia.org/cms/uploads/files/8_guide-bahai.pdf |archivedate=2008-05-09 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080509192751/http://www.faithandmedia.org/cms/uploads/files/8_guide-bahai.pdf |arkivdato=2008-05-09 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.faithandmedia.org/cms/uploads/files/8_guide-bahai.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2008-05-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080509192751/http://www.faithandmedia.org/cms/uploads/files/8_guide-bahai.pdf |url-status=unfit }}</ref> == Tro == [[Fil:Bahai-house-of-worship-delhi.jpg|thumb|[[Lotustempelet]] i [[Delhi]] i India]] Tre sentrale prinsipper etablerer basisen for lære og doktrine i bahai: [[Gud]]s enhet, religionenes enhet, og menneskehetens enhet.<ref name="eor" /> Fra disse postulatene stammer troen på at Gud periodevis åpenbarer sin vilje gjennom guddommelige budbringere, hvis hensikt er å transformere karakteren til menneskeheten og utvikle, blant de som lystrer, moral og åndelige kvaliteter. Religion sees derfor på som ordnet, i enhet og progressive fra alder til alder.<ref name="PSmith108">{{Harvnb|Smith|2008|pp=108–109}}</ref> === Gud === Bahai-skriftene beskriver en enkel, personlig, utilnærmelig, allvitende, allestedsnærværende, uforgjengelig og allmektig Gud som har skapt all ting i [[universet]].<ref name="PSmith106"/> Gud og universets eksistens sees på som evigvarende, uten start eller ende.<ref name="britannica">{{Harvnb|Britannica|1992}}</ref> Til tross for hans direkte utilnærmelighet, er Gud bevist av skapelsen, med en vilje og mening som er uttrykt gjennom budbringere som kalles Manifestasjoner av Gud.<ref name="PSmith106">{{Harvnb|Smith|2008|pp=106–107}}</ref><ref name="PSmith111">{{Harvnb|Smith|2008|pp=111–112}}</ref> Læren stadfester at Gud er for stor for mennesker fullt ut å fatte, eller skape en full og nøyaktig bilde av, av seg selv. Menneskelig forståelse av Gud er derfor oppnådd gjennom åpenbaringer gjennom Hans Manifestasjoner.<ref name="hatcher_huri">{{harvnb|Hatcher|2005|pp=1–38}}</ref><ref name="manifestation">{{harvnb|Cole|1982|pp=1–38}}</ref> I bahai-troen refereres ofte Gud til gjennom titler og egenskaper, for eksempel den All-Mektige eller den All-Elskende, og det er en vesentlig fokus på monoteisme; doktriner som [[treenigheten]] samsvarer ikke med bahai-synet på Gud som unik og uten sidestykke.<ref>{{cite journal | title = Jesus Christ in the Baha'i Writings | first = Robert | last = Stockman | journal = Baha'i Studies Review | volume= 2 | issue = 1 | number = 1 | url = http://bahai-library.com/articles/stockman.jesus.html | ref = harv}}</ref> Bahai-læren stadfester at egenskapene som anvendes om Gud brukes til å oversette Guddommelighet til menneskelige begrep og hjelper individer å konsentrere sine egne egenskaper i å tilbe Gud for å utvikle deres potensial på deres åndelige sti.<ref name="hatcher_huri" /><ref name="manifestation" /> Ifølge bahai-læren er hensikten til menneskene å lære å kjenne og elske Gud gjennom metoder som bønn, [[introspeksjon|refleksjon]] og tjeneste til menneskeheten.<ref name="hatcher_huri" /> === Religion === På grunn av prinsippet om progressiv religiøs åpenbaring, aksepterer bahai-troen validiteten av de fleste av verdens religioner hvis grunnleggere og sentrale skikkelser sees på som Manifestasjoner av Gud. Religiøs historie oppfattes som en serie med dispensasjoner, hvor hver manifestasjon bringer en noe bredere og mer avansert [[åpenbaring]], som passer til den tid og sted hvor den uttrykkes.<ref name="britannica" /> Enkelte religiøse forordninger, som for eksempel retning av bønn eller kostholdsrestriksjoner, kan oppheves av påfølgende manifestasjoner slik at det kan etableres forordninger som er mer passende til de forhold som råder i den gitte tidsalder og sted. De generelle prinsipper, slik som nestekjærlighet, sees derimot på som universelle og konstante. I bahai vil denne prosessen med progressive åpenbaringer aldri slutte; derimot sees den som syklisk. Bahaier forventer ikke en ny manifestasjon å komme før etter minst tusen år etter Bahá'u'lláhs åpenbaring.<ref>{{harvnb|McMullen|2000| |p=7}}</ref> Læren omtales noen ganger som [[synkretisme|synkratiske]] kombinasjoner av tidligere religioners tro.<ref>{{cite book | title = A Resource Guide for the Scholarly Study of the Bahai Faith | last = Stockman | first = Robert | chapter = The Baha'i Faith and Syncretism | year = 1997 | url = http://bahai-library.com/stockman_bahai_syncretism}}</ref> Bahaier mener derimot at deres religion er en distinkt tradisjon med sine egne skrifter, lære, lover og historie.<ref name="britannica" /><ref name="EoI">{{cite encyclopedia | title=Bahais | encyclopedia=Encyclopaedia of Islam Online | url=http://www.brillonline.nl/public/demo#islam | accessdate=2007-05-03 }} {{Kilde www |url=http://www.brillonline.nl/public/demo |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2007-05-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070507043610/http://www.brillonline.nl/public/demo |url-status=yes }}</ref> Mens religionen originalt ble sett på som en [[islam|muslimsk]] [[sekt]], betrakter i dag de fleste religiøse spesialister det som en uavhengig religion, med dens religiøse bakgrunn i [[sjiaislam]] som en analogi til den jødiske konteksten hvori kristendommen ble etablert.<ref name="vyer">{{cite book | first = J.D. | last = Van der Vyer | publisher + Martinus Nijhoff Publishers | year = 1996 | isbn = 9041101764 | title = Religious human rights in global perspective: religious perspectives | pages = 449}}</ref> Muslimske institusjoner og presteskap, både [[sunni]] og sjia, betrakter bahaier å være [[Apostasi|frafallne]] fra islam, som har resultert i forfølgelse av bahaier.<ref>{{cite book | first = Kevin | last = Boyle | first2= Juliet | last2 = Sheen | title = Freedom of religion and belief: a world report | url = https://archive.org/details/freedomofreligio00kevi | publisher = Routledge | year = 1997 | isbn = 0415159784 | pages = [https://archive.org/details/freedomofreligio00kevi/page/29 29]}}</ref><ref>{{cite book | first = Reza | last = Afshari | pages = [https://archive.org/details/humanrightsinira00afsh_6/page/119 119]-120 | title = Human rights in Iran: the abuse of cultural relativism | url = https://archive.org/details/humanrightsinira00afsh_6 | publisher = University of Pennsylvania Press | year = 2001 | isbn = 081223605X}}</ref> Bahaier beskriver selv sin tro som en uavhengig verdensreligion, forskjellig fra andre tradisjoner ved dens relative alder og egnetheten i Bahá'u'lláhs lære for den moderne kontekst.<ref name="lundberg">{{cite book | title = Baha'i Apocalypticism: The Concept of Progressive Revelation | first = Zaid | last = Lundberg | date = 1996–2005 | url = http://bahai-library.com/lundberg_bahai_apocalypticism | accessdate = 2007-05-01 | chapter = The Concept of Progressive Revelation | publisher = Department of History of Religion at the Faculty of Theology, Lund University }}</ref> Bahá'u'lláh anses å ha oppfylt de [[eskatologi|messianske forventningene]] i tidligere trosretninger.<ref name="buck_eschatologic">{{cite book |title=Studies in Modern Religions, Religious Movements and the Bābī-Bahā'ī Faiths |editor=Sharon, Moshe |chapter=The eschatology of Globalization: The multiple-messiahship of Bahā'u'llāh revisited |first=Christopher |last=Buck |isbn=90-04-13904-4 |pages=143–178 |location=Boston |publisher=Brill |year=2004 |url=http://www.christopherbuck.com/Buck_PDFs/Buck_Eschatology_2004.pdf |format=PDF |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110427062917/http://www.christopherbuck.com/Buck_PDFs/Buck_Eschatology_2004.pdf |archivedate=2011-04-27 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110427062917/http://www.christopherbuck.com/Buck_PDFs/Buck_Eschatology_2004.pdf |arkivdato=2011-04-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.christopherbuck.com/Buck_PDFs/Buck_Eschatology_2004.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2011-04-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110427062917/http://www.christopherbuck.com/Buck_PDFs/Buck_Eschatology_2004.pdf |url-status=yes }}</ref> === Mennesket === Troens skrifter stadfester at mennesker har en «rasjonell [[sjel]]» og at dette gir rasen en unik kapasitet til å gjenkjenne Guds stilling og menneskehetens forhold til dens skaper. Hvert menneske er sett på som å ha en ansvar å gjenkjenne Gud gjennom hans budbringere, og å rette seg etter deres lære.<ref>{{cite book |first=Michael D. |last=McMullen |year=2000 |title=The Baha'i: The Religious Construction of a Global Identity |publisher=Rutgers University Press |location=Atlanta, Georgia |isbn= 0-8135-2836-4 |pages= 57–58 |url = http://books.google.com/books?id=lF0UquZAZW8C}}</ref> Skriftene stadfester at gjennom anerkjennelse og lydighet, tjeneste til menneskeheten og regelmessig bønn og åndelig utøvelse, kommer sjelen nærmere Gud, det åndelige idealet i troen. Når et menneske dør, vandrer sjelen videre til den neste verden, hvor dens åndelige utvikling i den fysiske verden blir basis for dom og åndelig fremgang i den åndelige verden. [[Himmelen]] og [[Helvete (religion)|helvete]] sees på som åndelige stader av nærhet og avstand fra Gud som beskriver forhold i denne verden og den neste, og ikke fysiske steder av belønning og straff oppnådd etter døden.<ref name="lafd">{{cite book | title = Life After Death: A study of the afterlife in world religions | url = https://archive.org/details/lifeafterdeathst0000masm | last = Masumian | first = Farnaz | publisher = Oneworld Publications | location = Oxford | year = 1995 | isbn = 1-85168-074-8}}</ref> Bahai-skriftene understreker den essensielle likestilling av mennesker og avskaffelse av [[fordommer]]. Menneskeheten sees på som én, men ytterst variert; dens mangfold i rase og kultur aksepteres og verdsettes. Doktriner om rasisme, nasjonalisme, kaster, sosial klasse og kjønns-basert hierarki sees på som kunstige hindringer til enhet.<ref name="britannica" /> == Lære == <!--usikker om dette skal være med, da det ikke er en offisiell oversettelse [[Shoghi Effendi]], den utpekte anfører for religionen mellom 1921 og 1957, skrev den følgende oppsummeringen av det han betrakter som de særegne prinsippene av Bahá'u'lláhs lære, som, ifølge ham, sammen med lovene og vedtektene i ''[[Kitáb-i-Aqdas]]'' utgjør grunnfjellet av Bahai-troen: {{quote|Den uavhengige søken etter sannhet, uhemmet av overtro eller tradisjon; enheten av hele menneskerasen, troens hovedprinsipp og den fundamentale doktrinen; den grunnleggende enhet mellom alle religioner; fordømmelsen av alle typer fordommer, enten den hviler på religion, rase, klasse eller nasjonalitet; harmonien som må eksistere mellom religion og vitenskap; likestilling mellom men og kvinner, de to vingene på hvis menneskehetens fugl er i stand til å sveve; introduksjon av obligatorisk utdanning; tilegnelse av et universelt støttespråk; utryddelse av ekstrem rikdom og fattigdom; en verdenstribunal for å dømme i disputter mellom nasjonene; opphøyelse av arbeid, utført i en ånd av tjeneste, til staden av tilbedelse; forherligelse av rettferdighet som det herskende for menneskesamfunnet, og med religion som bolverk for beskyttelse av alle mennesker og nasjoner; og etableringen av permanent universell fred som det endelige mål for hele menneskeheten—disse står som de essensielle elementene [som Bahá'u'lláh forkynte].<ref>{{cite book |first=Shoghi |last=Effendi |authorlink=Shoghi Effendi |year=1944 |title=God Passes By |publisher=Bahai Publishing Trust |location=Wilmette, Illinois, US |isbn=0-87743-020-9 |url=http://reference.bahai.org/en/t/se/GPB/gpb-20.html#gr7 | pages=281–2}}</ref>}} --> === Sosiale prinsipper === De følgende sosiale prinsipper er ofte fortegnet som en rask oppsummering av bahai-læren. De er avledet fra gjengivelser av taler holdt av [[`Abdu'l-Bahá]] under hans reise i Europa og Nord-Amerika i 1912.<ref name="PSmith52">{{Harvnb|Smith|2008|pp=52–53}}</ref><ref name="bcom">{{cite web | title = Principles of the Bahai Faith | publisher = bahai.com | date = 2006-03-26 | url = http://www.bahai.com/Bahaullah/principles.htm | accessdate = 2006-06-14 | archive-date = 2010-01-23 | archive-url = https://web.archive.org/web/20100123130015/http://www.bahai.com/Bahaullah/principles.htm | url-status = yes }} {{Kilde www |url=http://www.bahai.com/Bahaullah/principles.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2010-01-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100123130015/http://www.bahai.com/Bahaullah/principles.htm |url-status=yes }}</ref> Denne listen er ikke autoritativ og en mangfold av ulike slike lister eksisterer.<ref name="EoI" /><ref name="bcom" /><ref name="iranica2">{{cite encyclopedia | encyclopedia = [[Encyclopædia Iranica]] | year = 1989 | article = Bahai Faith | first = Juan | last = Cole | authorlink = Juan Cole | url = http://www.iranica.com/newsite/articles/v3f4/v3f4a100a.html | archive url = http://web.archive.org/web/20080317100238/http://www.iranica.com/newsite/articles/v3f4/v3f4a100a.html | archivedate = 2008-03-17 | title = Arkivert kopi | archiveurl = https://web.archive.org/web/20080317100238/http://www.iranica.com/newsite/articles/v3f4/v3f4a100a.html }}</ref> * Guds enhet * Religionenes enhet * Menneskehetens enhet * Likestilling mellom menn og kvinner * Eliminering av alle former for fordommer * Verdensfred * Harmoni mellom religion og vitenskap * Uavhengig søken etter sannhet * Universell obligatorisk utdanning * Universelt støttespråk * Lydighet til myndigheter og ikke-deltakelse i parts-politikk med mindre henstilling til loven innebærer benektelse av tro.<ref>Se for eksempel: [http://www.bahaistudies.net/nonpolitical.html Political Non-involvement and Obedience to Government – A compilation of some of the Messages of the Guardian and the Universal House of Justice] (compiled by Dr. Peter J. Khan)</ref> * Utrydding av ekstrem rikdom og fattigdom Med spesielt henblikk på etterstrebelsen av verdensfred, foreskrev Bahá'u'lláh en verdensomfattende kollektiv sikkerhetsordning som nødvendig for å etablere varig fred.<ref name="Smith-peace">{{cite encyclopedia |last= Smith |first= Peter |encyclopedia= A concise encyclopedia of the Bahai Faith |title= peace |year= 2000 |publisher=Oneworld Publications |location= Oxford |isbn= 1-85168-184-1 |pages= 266–267}}</ref> === Mystisk lære === Selv om bahai-læren sterkt fokuserer på sosiale og etiske spørsmål, eksisterer det et antall grunnleggende skrifter som har blitt beskrevet som mystiske.<ref name="britannica" /> ''[[De syv daler]]'' betraktes som Bahá'u'lláhs «største mytiske komposisjon». Den ble skreven til en [[sufi]], i stilen til [[Attar Neyshapuri| `Attar]], en muslimsk poet,<ref name="ency_sevenvalleys">{{cite encyclopedia |last= Smith |first= Peter |encyclopedia= A concise encyclopedia of the Bahai Faith |title= Seven Valleys |year= 2000 |publisher=Oneworld Publications |location= Oxford |isbn= 1-85168-184-1 |page=311}}</ref> og beskriver stadene på sjelens reise mot Gud. Den ble først oversatt til engelsk i 1906, og ble en av de tidligst tilgjengelige bøker av Bahá'u'lláh i [[Vesten]]. I den samme perioden skrev han også ''[[De skjulte ord]]'', som består av 153 korte passasjer hvori Bahá'u'lláh sier han har tatt den grunnleggende essensen av enkelte åndelige sannheter og skrevet den i kort form.<ref name="hiddenwords">{{cite encyclopedia |last= Smith |first= Peter |encyclopedia= A concise encyclopedia of the Bahai Faith |title= Hidden Words |year= 2000 |publisher=Oneworld Publications |location= Oxford |isbn= 1-85168-184-1 |page= 181}}</ref> === Pakten === Bahai-læren snakker både om den «Større Pakt»,<ref>{{cite book |last= Taherzadeh |first= Adib |authorlink= Adib Taherzadeh |year= 1972 |title= The Covenant of Bahá'u'lláh |url= https://archive.org/details/covenantofbahaul0000tahe |publisher= George Ronald |location=Oxford, UK |isbn= 0-85398-344-5}}</ref> som er både universell og endeløs, og den «Mindre Pakt», som er unik for hver religiøs dispensasjon. Den Mindre Pakt sees på som en avtale mellom Guds budbringer og hans følgere og inkluderer sosiale praksis og forlengelsen av autoritet i religionen. I denne tid ser bahaier på Bahá'u'lláhs åpenbaring som en bindende, mindre pakt for hans etterfølgere; i bahá'i-skriftene sees det å være fast i pakten som en dyd som skal etterstrebes.<ref name="momen_covenant">{{cite web | title = Covenant, The, and Covenant-breaker | last = Momen | first = Moojan | accessdate = 2006-06-14 | url = http://bahai-library.com/momen_encyclopedia_covenant#3.%20The%20Lesser%20Covenant }}</ref> Den Større Pakten sees på som en mer varig avtale mellom Gud og menneskeheten, hvor Manifestasjoner av Gud forventes å komme til menneskeheten omtrent hvert tusende år, i tider av uro og usikkerhet. Siden enhet er en essensiell lære, følger bahaier en administrasjon de anser som gudgitt, og ser derfor på forsøk på å skape splittelse som tiltak som er i motsetning til Bahá'u'lláhs lære. Splittelser har oppstått over autoritetsetterfølgelse, men bahai oppdelinger har lite lykke i å tiltrekke seg en anselig tilhengerskare.<ref name="maceoin">{{cite encyclopedia|encyclopedia=[[Encyclopædia Iranica]] |year=1989 |article=Bahai Faith |first=Denis |last=MacEoin |authorlink=Denis MacEoin |url=http://www.iranica.com/newsite/articles/v3f4/v3f4a100a.html |pages=448 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080317100238/http://www.iranica.com/newsite/articles/v3f4/v3f4a100a.html |archivedate=2008-03-17 |url-status=dead }}</ref> Tilhengere av slike oppdelinger regnes som [[paktbryter]] og skyddes, i praksis [[ekskommunikasjon]].<ref name="momen_covenant" /><ref name="PSmith173">{{Harvnb|Smith|2008|p=173}}</ref> == Kanonisk tekst == Den kanoniske teksten er skriftene av Báb, Bahá'u'lláh, `Abdu'l-Bahá, Shoghi Effendi og [[Det universelle rettferdighetens hus]], og de verifiserte foredragene av `Abdu'l-Bahá. Skriftene av Báb og Bahá'u'lláh regnes som guddommelige åpenbaringer, mens skriftene og foredragene av `Abdu'l-Bahá og skriftene av Shoghi Effendi som autoritative tolkninger, og skriftene av Det universelle rettferdighetens hus som autoritativ lovgivning og klargjøring. En grad og guddommelige veiledning er antatt for alle disse tekstene.<ref name="Smith-canonical-texts">{{cite encyclopedia |last= Smith |first= Peter |encyclopedia= A concise encyclopedia of the Bahai Faith |title= canonical texts |year= 2000 |publisher=Oneworld Publications |location= Oxford |isbn= 1-85168-184-1 |pages= 100–101}}</ref> Noen av Bahá'u'lláhs viktigste skrifter inkluderer ''[[Kitáb-i-Aqdas]]'', bokstavelig ''Den aller helligste bok'', som er en lovbok,<ref>{{Harvnb|Hatcher|Martin|1998|pp=46}}</ref> og ''[[Kitáb-i-Íqán]]'', bokstavelig ''Visshetens Bok'', som har blitt grunnlaget for mye av bahai-troen,<ref>{{Harvnb|Hatcher|Martin|1998|pp=137}}</ref> ''De syv daler'' og ''[[De fire daler]]'', som er mystiske avhandlinger.<!--Engelsk Wikipedia nevner også Gems of Divine Mysteries her--><ref name="PSmith20"/> == Historie == <!-- BEGIN TIMELINE --> {| style="float:right; width:20%; border:1px solid #ddd; margin:0 0 1em 1em; padding:0 0 1em 1em; vertical-align:right; font-size:80%;" |- ! colspan="2" style="text-align:center;"|<big>Tidslinje</big><hr /> |- |valign="top" align="right">|1844 |Báb erklærer sitt oppdrag i [[Shiraz]], Iran<hr /> |- |valign="top" align="right">|1850 |Báb henrettes offentlig i [[Tabriz]], Iran<hr /> |- |valign="top" align="right">|1852 |Tusenvis av bábier henrettes |- |align="right">| |Bahá'u'lláh fengsles og tvinges i eksil<hr /> |- |valign="top" align="right">|1863 |Bahá'u'lláh annonserer sitt krav på guddommelig åpenbaring |- |align="right">| |Han tvinges til å forlate Bagdad for Konstantinopel, deretter [[Adrianopel]]<hr /> |- |valign="top" align="right">|1868 |Bahá'u'lláh tvinges til grovere fangenskap i [[`Akká]], Palestina<hr /> |- |valign="top" align="right">|1892 |Bahá'u'lláh dør nær `Akká |- |align="right">| |Hans testamente utpeker `Abdu'l-Bahá som hans etterfølger<hr /> |- |valign="top" align="right">|1908 |`Abdu'l-Bahá løslates fra fengsel<hr /> |- |valign="top" align="right">|1921 |`Abdu'l-Bahá dør i [[Haifa]], Palestina |- |align="right">| |Hans testamente utpeker Shoghi Effendi som Beskytter<hr /> |- |valign="top" align="right">|1957 |Shoghi Effendi dør i England<hr /> |- |valign="top" align="right">|1963 |Det første Universelle Rettferdighetens Hus velges |} <!-- END TIMELINE --> Historien om troen følger en sekvens av ledere, som begynner med [[Báb]]s erklæring den 23. mai 1844 i [[Shiraz]] i dagens Iran, og til sist hviler på en administrativ orden etablert av religionens sentrale skikkelser. Tradisjonen var for det meste isolert innenfor [[Perserriket]] og [[Det ottomanske riket]] til etter Bahá'u'lláhs død i 1892, da det var troende i tretten land i Asia og Afrika.<ref name="rob4">{{cite book |author= Taherzadeh, Adib |year= 1987 |title= The Revelation of Bahá'u'lláh, Volume 4: Mazra'ih & Bahji 1877–92 |page=125 |publisher= George Ronald |location=Oxford, UK |isbn= 0-85398-270-8 |url=http://www.peyman.info/cl/Baha%27i/Others/ROB/V4/p118-144Ch08.html#p125}}</ref> Under lederskap av hans sønn, `Abdu'l-Bahá, fikk religionen fotfeste i Europa og Amerika, og ble konsolidert i Iran, der den fortsatt er utsatt for intens forfølgelse.<ref name="affolter">{{cite journal |last=Affolter |first=Friedrich W. |year=2005 |last2=Momen |month=januar |first2=Moojan |title=The Specter of Ideological Genocide: The Bahais of Iran |journal=War Crimes, Genocide, & Crimes against Humanity |volume=1 |issue=1 |pages=75–114 |url=http://www.altoona.psu.edu/journals/war-crimes/articles/V1/v1n1a3.pdf |accessdate=2006-05-31 |doi=10.1016/0048-721X(89)90077-8 |format=PDF |ref=harv |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080624201213/http://www.altoona.psu.edu/journals/war-crimes/articles/V1/v1n1a3.pdf |archivedate=2008-06-24 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.altoona.psu.edu/journals/war-crimes/articles/V1/v1n1a3.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2012-07-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120722083412/http://www.altoona.psu.edu/journals/war-crimes/articles/V1/v1n1a3.pdf |url-status=yes }}</ref> Etter `Abdu'l-Bahás død i 1921, gikk bahai-samfunnet inn i en ny fase, der lederskapet utviklet seg fra ett enkelt menneske til både valgte organer og utpekte individer.<ref name="PSmith56">{{Harvnb|Smith|2008|p=56}}</ref> === Báb === {{main|Báb}} Siyyid `Alí-Muhammad fra Shiraz i Iran, erklærte 23. mai 1844 at han var «Báb» ({{lang|ar|الباب}} «porten») og [[Mahdi]], sjia-islams tolvte imam.<ref name="affolter" /> Hans tilhengere ble deretter kjent som [[bábismen|bábier]]. Etterhvert som Bábs lære spredte seg, følte det muslimske presteskapet seg truet, og tilhengerne hans ble utsatt for økt forfølgelse og tortur.<ref name="britannica" /> Konfliktene utviklet seg flere steder til militære beleiringer av [[Liste over konger i Persia|sjahens]] hær. Báb ble selv fengslet og til slutt henrettet i [[Tabriz]] i 1850.<ref>{{cite journal | url = http://bahai-library.com/winters_dying_for_god | last = Winter | first = Jonah | date =1997-09-17 | title= Dying for God: Martyrdom in the Shii and Babi Religions | journal = Master of Arts Thesis, University of Toronto | ref = harv }}</ref> Bahai anser Báb som forløperen til bahai-troen fordi Bábs skrifter introduserte konseptet om «[[Han som Gud vil åpenbare]]», en messiansk skikkelse som ifølge bahaier, har vært annonsert i skriftene til flere av verdens store religioner, og hvem Bahá'u'lláh gjorde krav på å være i 1863.<ref name="britannica" /> [[Bábs gravmæle]], i [[Haifa]], Israel, er et viktig sted for [[pilegrim]]sreiser for bahaier. Bábs levninger ble i all hemmelighet bragt fra Iran til Israel, og til slutt begravet i et gravkammer bygd på et sted spesifisert av Bahá'u'lláh.<ref name="balyuzi">{{cite book |first=Hasan |last=Balyuzi |authorlink=Hasan M. Balyuzi |year=2001 |title=`Abdu'l-Bahá: The Centre of the Covenant of Bahá'u'lláh |url=https://archive.org/details/abdulbahacentreo0000baly |edition=Paperback |publisher=George Ronald |location=Oxford, UK |isbn=0-85398-043-8}}</ref> === Bahá'u'lláh === {{Main|Bahá'u'lláh}} Mírzá Husayn `Alí Núrí var en av Bábs tidligste etterfølgere, som senere tok tittelen Bahá'u'lláh («Guds Herlighet»). Han ble arrestert og fengslet for sin tro i 1852. Han har berettet at mens han ble holdt i fangehullet [[Síyáh-Chál]] i [[Teheran]], mottok han de første tegn på at han var den som Báb hadde forutsett.<ref name="eor" /> Kort tid senere ble han utvist fra Teheran til [[Bagdad]], da i Det ottomanske rike;<ref name="eor" /> senere videre til Konstantinopel (dagens Istanbul); og så videre til Adrianopel (dagens Edirne). I 1863, når han ble landsforvist fra Bagdad til Konstantinopel, erklærte Bahá'u'lláh sitt krav om en guddommelige oppdrag til sin familie og følgesvenner. Det utviklet seg spenning mellom ham og [[Subh-i-Azal]], den utpekte lederen av bábiene, som ikke anerkjente Bahá'u'lláhs krav. Gjennom resten av livet fikk Bahá'u'lláh troskapen fra de fleste bábiene, som ble kjent som bahaier. Fra 1866 erklærte han sitt oppdrag som Guds budbringer i brev som han skrev til verdens religiøse og verdslige ledere, inkludert pave [[Pius IX]], [[Napoleon III]] og [[Dronning Victoria]]. I 1868 ble Bahá'u'lláh landsforvist av Sultan [[Abdülâziz]] til det Ottomanske fangekolonien [[`Akká]], i dagens Israel.<ref name="iranica">{{cite encyclopedia|encyclopedia=[[Encyclopædia Iranica]] |year=1989 |article=Baha'-allah |first=Juan |last=Cole |authorlink=Juan Cole |url=http://www.iranica.com/newsite/index.isc?Article=http://www.iranica.com/newsite/articles/v3f4/v3f4a085.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071116044401/http://www.iranica.com/newsite/articles/v3f4/v3f4a085.html |archivedate=2007-11-16 |url-status=dead }}</ref> Mot slutten av sitt liv ble de strenge og grove forholdene avspent, og han fikk lov til å leve i et hjem nær `Akká, dog fortsatt offisielt som en fange av byen.<ref name="iranica" /> Han døde der i 1892. Bahaier regner hans gravmæle i [[Bahjí]] som [[Qiblih]], hvor de vender seg i bønn hver dag.<ref name="PSmith20">{{Harvnb|Smith|2008|pp=20–21, 28}}</ref> === `Abdu'l-Bahá === [[Fil:Abdulbaha.jpg|thumb|[[`Abdu'l-Bahá]] mellom 1911 og 1921]] {{Main|`Abdu'l-Bahá}} `Abbás Effendi var Bahá'u'lláhs eldste sønn, kjent under tittelen `Abdu'l-Bahá (Bahás Tjener). Hans far skrev et testamente som utpekte `Abdu'l-Bahá som bahai-samfunnets leder, og utpekte ham også som «paktens midtpunkt», «troens hode» og den eneste autoritative tolker of Bahá'u'lláhs skrifter.<ref name="balyuzi" /><ref>{{harvnb|Smith|2008|p=47}}</ref> `Abdu'l-Bahá hadde delt sin fars lange eksil og fangenskap, som fortsatte til `Abdu'l-Bahás løslatelse etter den [[unge tyrkiske revolusjonen]] i 1908. Etter løslatelsen levde han et liv av reise, taler, undervisning og opprettholdelse av korrespondanse med samfunn av troende og individer, for derigjennom å utdype troens prinsipper.<ref name="eor" /> === Administrasjon === Bahá'u'lláhs ''Kitáb-i-Aqdas'' og ''[[`Abdu'l-Bahás testamente]]'' er grunnleggende dokumenter for bahais administrative orden. Bahá'u'lláh etablerte et valgt [[Universelle Rettferdighetens Hus]], og `Abdu'l-Bahá establerte den utpekte, arvelige beskytteren og klarla forholdet mellom de to institusjonene.<ref name="balyuzi"/><ref name="PSmith55">{{Harvnb|Smith|2008|pp=55–57}}</ref> `Abdu'l-Bahá utpekte i sitt testamente sitt eldste barnebarn, [[Shoghi Effendi]], som troens første beskytter.<ref name="PSmith55"/> Gjennom hele sitt liv oversatte Shoghi Effende texter, utviklet globale planer for bahai-samfunnets utbredelse, utviklet [[Bahais verdenssenter]], gjennomførte bindvis med korrespondanse med samfunn og individer omkring i verden, og bygde den administrative strukturen for religion, som forberedte samfunnet for valget av Universelle Rettferdighetens Hus.<ref name="eor" /> Han døde i 1957 under forhold som ikke tillot en etterfølge å bli utpekt.<ref>{{cite book |last = Taherzadeh |first = A. |authorlink= Adib Taherzadeh |year = 2000 |title = The Child of the Covenant |pages = 347–363 |publisher = George Ronald |location = Oxford, UK |isbn = 0-85398-439-5}}</ref><ref name="PSmith68">{{Harvnb|Smith|2008|pp=58–69}}</ref> På lokale, regionale og nasjonale nivå velger bahai medlemmer til [[åndelige råd]], bestående av ni personer som er ansvarlig for religions anliggender. Det er også utpekte individer som jobber på ulike nivåer, inkludert lokalt og internasjonalt, som jobber med å utbre læren og beskytte samfunnet. Sistnevnte fungerer ikke som et [[presteskap]], som troen ikke har.<ref name="britannica" /><ref name="PSmith160">{{Harvnb|Smith|2008|p=160}}</ref> Universelle Rettferdighetens Hus, som først ble valgt i 1963, forblir etterfølgeren og det suverene ledelsen over troen, og dens ni medlemmer velges hvert femte år av medlemmene av alle nasjonale åndelige råd.<ref>{{cite book | chapter = Bahai Faith: A portrait | first = Robert | last = Stockman | title = A Source Book for Earth's Community of Religions | editor = Joel Beversluis (ed) | location = Grand Rapids, MI | publisher = CoNexus Press | year = 1995 | url = http://www.books.google.com/books?id=dbSPOoQfu0IC | isbn = 9781577311218 | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20111130084452/http://books.google.com/books?id=dbSPOoQfu0IC | archivedate = 2011-11-30 }} {{Kilde www |url=http://www.books.google.com/books?id=dbSPOoQfu0IC |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2011-11-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111130084452/http://www.books.google.com/books?id=dbSPOoQfu0IC |url-status=unfit }}</ref> Alle mannlige bahaier som er minst 21 år, kan velges til Universelle Rettferdighetens Hus; alle andre posisjoner er åpne for både mannlige og kvinnelige bahaier.<ref name="PSmith205">{{Harvnb|Smith|2008|p=205}}</ref> === Internasjonale planer === In 1937 lanserte Shoghi Effendi en syvårsplan for bahaiene i Nord-Amerika, fulgt av en til i 1946.<ref>{{cite book | title=Studying the Writings of Shoghi Effendi | chapter = The Life of Shoghi Effendi | first = Helen | last = Danesh | coauthors = Danesh, John; Danesh, Amelia | publisher = George Ronald | year = 1991 | isbn = 0-85398-336-4|editor = M. Bergsmo (Ed.) | url = http://bahai-library.com/danesh_life_shoghi_effendi}}</ref> I 1953 lanserte han den første internasjonale planen, [[tiårskorstoget]]. Den inkluderte ekstremt ambisiøse mål for ekspansjon av bahai-samfunnet og institusjonene, oversettelse av tekster til mange nye språk, og å sende pionerer til land uten troende.<ref>{{cite journal |journal=Journal of Bahai Studies |title=Baha'i History in the Formative Age |first=Graham |last=Hassal |volume=6 |issue=4 |year=1996 |pages=1–21 |url=http://www.bahai-studies.ca/journal/files/jbs/6.4.Hassall(scanned).pdf |ref=harv |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110511124007/http://www.bahai-studies.ca/journal/files/jbs/6.4.Hassall%28scanned%29.pdf |archivedate=2011-05-11 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110511124007/http://www.bahai-studies.ca/journal/files/jbs/6.4.Hassall%28scanned%29.pdf |arkivdato=2011-05-11 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.bahai-studies.ca/journal/files/jbs/6.4.Hassall(scanned).pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2011-05-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110511124007/http://www.bahai-studies.ca/journal/files/jbs/6.4.Hassall(scanned).pdf |url-status=yes }}</ref> Han uttalte i brevs form under tiårskorstoget at den ville bli fulgt at andre planer under ledelse av Det universelle rettferdighetens hus, som ble valgt i 1963 i kulminasjonen av korstoget. De lanserte så i 1964 en ni-årsplan, fulgt av ulike planer med varierende lengder og mål, som veiledet det internasjonale bahai-samfunnet.<ref>{{cite journal |title= The Baha'i Faith 1957–1988: A Survey of Contemporary Developments |first2= Moojan |last2= Momen | first = Moojan | last = Momen | year = 1989 | url = http://bahai-library.com/momen_smith_developments_1957-1988 |volume = 19 |issue= 1 | journal = Religion | pages=63–91 |doi= 10.1016/0048-721X(89)90077-8 |ref= harv}}</ref> Hvert år på den 21. april sender Det universelle rettferdighetens hus et Ridván-budskap til verdens bahá'i-samfunn,<ref name="Smith-ridvan">{{cite encyclopedia |last= Smith |first= Peter |encyclopedia= A concise encyclopedia of the Bahai Faith |title= ridván |year= 2000 |publisher=Oneworld Publications |location= Oxford |isbn= 1-85168-184-1 |pages= 297}}</ref> som generelt gir en oppdatering på prosessen i forhold til den gjeldende planen, og gir ytterligere veiledning for året som skal komme.<ref>Alle Ridván-budskap finnes på [http://www.bahairesearch.com/ Bahairesearch.com]</ref> Bahaiene rund om i verden er i dag bedt om å fokusere på bygge kapasitet gjennom barneklasser, ungdomsgrupper, andaktsmøter og systematiske studier av religionen i studiesirkler.<ref>{{Cite web | last = Gervais | first = Marie | title = Baha’i Faith and Peace Education | work = | publisher = University of Alberta Canada | date = 2008-02-08 | url = http://www.tc.edu/centers/epe/PDF%20articles/GervaisBahaiFaith_22feb08.pdf | format = pdf | accessdate = 2011-08-09 | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20110927133446/http://www.tc.edu/centers/epe/PDF%20articles/GervaisBahaiFaith_22feb08.pdf | archivedate = 2011-09-27 | tittel = Arkivert kopi | besøksdato = 2011-08-09 | arkivurl = https://web.archive.org/web/20110927133446/http://www.tc.edu/centers/epe/PDF%20articles/GervaisBahaiFaith_22feb08.pdf | arkivdato = 2011-09-27 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.tc.edu/centers/epe/PDF%20articles/GervaisBahaiFaith_22feb08.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2011-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110927133446/http://www.tc.edu/centers/epe/PDF%20articles/GervaisBahaiFaith_22feb08.pdf |url-status=yes }}</ref><ref name="uhj_letter_2003">{{cite web | author = Universal House of Justice | title = 2003-01-17 letter | date = 2003-01-17 | accessdate = 2006-06-15 | publisher = bahai-library.org | url = http://bahai-library.com/published.uhj/jan17.html | archive-date = 2006-05-17 | archive-url = https://web.archive.org/web/20060517012838/http://bahai-library.com/published.uhj/jan17.html | url-status = yes }}</ref> Ytterligere fokus ligger på deltakelse i de ledende samfunnsdrøftelsene og sosial handling.<ref>{{Cite web |last=Bodakowski |first=Michael |title=A Discussion with Farida Vahedi, Executive Director of the Department of External Affairs, National Spiritual Assembly of the Bahais of India |work=Interviews |publisher=Berkley Center for Religion, Peace & World Affairs at Georgetown University |date=2011-03-02 |url=http://berkleycenter.georgetown.edu/interviews/a-discussion-with-farida-vahedi-executive-director-of-the-department-of-external-affairs-national-spiritual-assembly-of-the-bahais-of-india |access date=2011-08-09 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111112114107/http://berkleycenter.georgetown.edu/interviews/a-discussion-with-farida-vahedi-executive-director-of-the-department-of-external-affairs-national-spiritual-assembly-of-the-bahais-of-india |archivedate=2011-11-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111112114107/http://berkleycenter.georgetown.edu/interviews/a-discussion-with-farida-vahedi-executive-director-of-the-department-of-external-affairs-national-spiritual-assembly-of-the-bahais-of-india |arkivdato=2011-11-12 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://berkleycenter.georgetown.edu/interviews/a-discussion-with-farida-vahedi-executive-director-of-the-department-of-external-affairs-national-spiritual-assembly-of-the-bahais-of-india |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2011-11-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111112114107/http://berkleycenter.georgetown.edu/interviews/a-discussion-with-farida-vahedi-executive-director-of-the-department-of-external-affairs-national-spiritual-assembly-of-the-bahais-of-india |url-status=yes }}</ref><ref name="uhj_ridvan_2010">{{cite web | author = Universal House of Justice | title = Ridván message 2010 | date=2010-04-21 | accessdate = 2010-04-21 | publisher= bahairesearch.com |url = http://bahairesearch.com/english/Baha'i/Authoritative_Baha'i/The_Universal_House_of_Justice/Ridvan_Messages/Ridvan_167_2010.aspx}}</ref> Perioden fra 2001 til 2021 vil se fire femårsplaner, som vil kulminere i hundreårsmarkeringen av `Abdu'l-Bahás bortgang.<ref name="second_five">{{cite book |title=Five Year Plan 2006–2011 |author=Universal House Of Justice |publisher=Palabra Publications |year=2006 |location=West Palm Beach, Florida |url=http://www.bahaiebooks.net/books/the-five-year-plan-2006-2011 |format=PDF |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110904215635/http://www.bahaiebooks.net/books/the-five-year-plan-2006-2011/ |archivedate=2011-09-04 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110904215635/http://www.bahaiebooks.net/books/the-five-year-plan-2006-2011/ |arkivdato=2011-09-04 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.bahaiebooks.net/books/the-five-year-plan-2006-2011 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2011-09-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110904215635/http://www.bahaiebooks.net/books/the-five-year-plan-2006-2011 |url-status=yes }}</ref> === Bahá’í-troen i Norge === Norges første bahá’í, [[Johanna Schubarth]] (1877–1952), flyttet tilbake til Norge i 1927 etter at hun emigrerte til USA i 1917. Hun arbeidet som sykepleier og ble kjent med bahá’´l-troen i 1919, gjennom en pasient da hun arbeidet på et sykehus i Urbana, Illinois. I Norge oversatte hun flere bahá’í-bøker til norsk og hun var Norges eneste bahá’í i lang tid. Først i 1947 fikk hun selskap av flere bahá’íer i Oslo, der hun bodde. I 1948 ble det Lokale Åndelige Rådet for Bahá’íer i Oslo etablert, der hun ble valgt til formann. == Demografi == Ifølge bahai-publiserte dokumenter var det 4.74 millioner bahaier i 1986, med en årlig vekst på 4.4 % .<ref>{{cite news|last=Dr. Rabbani |first=Ahang |coauthors=Department of Statistics at the Bahai World Centre in Haifa, Israel |title=Achievements of the Seven Year Plan |newspaper=Bahai News |location=Bahai World Center, Haifa |language= |publisher=Bahai International Community |date=juli 1987 |url=http://ahang.rabbani.googlepages.com/Rabbani_Achievements_of_the_Seven_Year_Plan.pdf |pages=2–7 |accessdate=2009-10-04 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070328171040/http://ahang.rabbani.googlepages.com/Rabbani_Achievements_of_the_Seven_Year_Plan.pdf |archivedate=2007-03-28 |url-status=dead }}</ref> Bahai kilder siden 1991 estimerer normalt antall bahaier i verden til mer enn 5 millioner.<ref>{{cite web |title=Statistics |author=Bahai International Community |authorlink=Bahai International Community | publisher = Bahai International Community |year = 2010 |accessdate = 2010-03-05 |url= http://news.bahai.org/media-information/statistics/}}</ref> ''World Christian Encyclopedia'' estimerte 7.1 million bahaier i 218 land i 2000.<ref>{{cite book|last=Barrett|first=David A.|title=World Christian Encyclopedia|url=http://www.bible.ca/global-religion-statistics-world-christian-encyclopedia.htm|year=2001|page=4}}</ref> Fra dens opprinnelse i Perserriket og Det ottomanske riket, hadde troen ved det tidlige 20. århundre en rekke konvertitter i Sør- og Sørøst-Asia, Europa og Nord-Amerika. På 1950- og 60-tallet ble det gjennomført en rekke reisende undervisiningsprogrammer som bragte religionen til nærmest all verdens land og terriorier. Innen 1990-tallet ble det igangsatt programmer for stor-skala systematisk konsolidasjon, og i det tidlige 21. århundre økte antall nye troende. Bahai er den største religiøste minoriteten i Iran.<ref name="fdih1">{{cite web | date = 2003-08-01 | title = Discrimination against religious minorities in Iran | author = International Federation for Human Rights | publisher = fdih.org | accessdate = 2006-10-20|url = http://www.fidh.org/IMG/pdf/ir0108a.pdf|format=PDF}}</ref> Ifølge ''[[World Almanac|The World Almanac and Book of Facts 2004]]'' var det 3,6 millioner bahaier i Asia, 1.8 millioner i Afrika og 0.9 million i Latin-Amerika. Det største landet er India, med en estimert 2.2 millioner troende, fulgt av Iran med 350 000 og USA med 150 000. Ingen land har et flertall av Bahaier, og andelen troende varierer sterkt mellom land.<ref>{{cite book |year = 2004 |title = World Almanac and Book of Facts |publisher = World Almanac Books |location = New York |isbn = 0-88687-910-8 |author = edited by Ken Park}}</ref> Religionen er ifølge ''The Britannica Book of the Year'' den nest-mest utbredte av verdens uavhengige religioner i forhold til antall land; den er representert i 247 land og territorier, representert i 2100 etniske-, rase- og stammegrupperinger, har tekster oversatt til over 800 språk og hadde i 2002 syv millioner troende.<ref name="britannica_stats">{{cite web|title=Worldwide Adherents of All Religions by Six Continental Areas, Mid-2002 |author=Encyclopædia Britannica |publisher=Encyclopædia Britannica |year=2002 |accessdate=2006-05-31 |url=http://www.britannica.com/eb/table?tocId=9394911 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071212134124/http://www.britannica.com/eb/table?tocId=9394911 |archivedate=2007-12-12 |url-status=dead }}</ref> I tillegg har bahaiene en egen organisasjon i de fleste av verdens land. Iføgte FP Magazine var det verdens nest-raskest voksende religion i prosent (1.7 % ) i 2007.<ref>{{cite web | author = FP Magazine | publisher = FP | title = The List: The World’s Fastest-Growing Religions | date = 2007-05-01 | accessdate = 2008-05-05 | url = http://www.foreignpolicy.com/story/cms.php?story_id=3835 | archive-date = 2007-05-21 | archive-url = https://web.archive.org/web/20070521093323/http://www.foreignpolicy.com/story/cms.php?story_id=3835 | url-status = yes }} {{Kilde www |url=http://www.foreignpolicy.com/story/cms.php?story_id=3835 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2010-01-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100125105653/http://www.foreignpolicy.com/story/cms.php?story_id=3835 |url-status=yes }}</ref> == Sosial praksis == [[Fil:Bahai Wilmette.jpg|thumb|Tilbedelsens hus i [[Wilmette]] utenfor [[Chicago]], USA]] === Lover === Lovene i bahai-troen stammer hovedsakelig fra ''Kitáb-i-Aqdas'', skrevet av Bahá'u'lláh.<ref name="ency_laws">{{cite encyclopedia |last= Smith |first= Peter |encyclopedia= A concise encyclopedia of the Bahai Faith |title= Law |year= 2000 |publisher=Oneworld Publications |location= Oxford |isbn= 1-85168-184-1 |pages= 223–225}}</ref> Følgende er eksempler på grunnleggende lover og religiøse skikker: * Bønn består både av obligatorisk bønn og generell bønn. Alle bahaier som er minst 15 år må individuelt si en obligatorisk bønn hver dag, med faste ord og former. I tillegg oppfordres de troende til å be generelle bønner, meditere og studere hellige tekster. Det er ingen fast form for tilbedelse og meditasjon, selv om generelle bønner skrevet at de sentrale skikkelsene og samlet i bønnebøker holdes høyt. Høytlesning av bønner fra bønnebøker er typisk ved samlinger av bahaier. * [[Baktalelse]] og [[sladder]] er forbudt. * Voksne bahaier med god helse bør følge en nittendagers soloppgang-til-solnedgang-[[faste]] hvert år fra 2. til 20. mars. * Bahaier har ikke lov å drikke alkohol eller bruke narkotiske stoffer, med mindre de er foreskrevet av en lege. * [[Samleie]] er kun tillatt mellom ektemann og kone, og dermed er førekteskapelig og [[homofili|homofilt]] samliv forbudt.<ref>[http://www.bahai.no/31.0.html bahai.no] {{Wayback|url=http://www.bahai.no/31.0.html |date=20101128011022 }} Pkt 28-29 ''Umoralsk fremferd fordømmes''</ref> * [[Pengespill]] er forbudt. * [[Fanatisme]] er forbudt. * Fastholdelse av [[ritual]]er er fordømt, med unntak av obligatorisk bønn. * Avholdenhet fra [[politisk parti|partipolitikk]] Mens noen av lovene i ''Kitáb-i-Aqdas'' er anvendelig for denne tiden og kan til en grad være håndhevet av de administrative institusjonene,<ref name="PSmith158">{{Harvnb|Smith|2008|pp=158–161}}</ref> har Bahá'u'lláh foreskrevet en progressiv anvendelsen av andre lover basert på eksistensen av et samfunn som er hovedsakelig bahai. Lovene er, når de ikke er i direkte konflikt med de sivile lovene i hjemlandet, bindene for alle bahaier,<ref name="PSmith158"/> og overholdelse av personlige lover, som bønn og faste, er utelukkende ansvaret til den enkelte.<ref name="ency_laws"/><ref name="walbridge">{{cite web | url = http://bahai-library.com/walbridge_encyclopedia_prayer_worship | title = Prayer and Worship | first = John |last = Walbridge | date =2006-03-23 | accessdate = 2006-07-11 | publisher = bahai-library.org}}</ref> === Ekteskap === Formålet med [[ekteskap]] innen bahai-troen er primært å fremme åndelig harmoni, samhørighet og enhet mellom en mann og en kvinne, og danne et stabilt og kjærlig miljø for oppforstring av barn.<ref name="PSmith164">{{Harvnb|Smith|2008|pp=164–165}}</ref> Bahai-skriftene om ekteskap kaller den et «festning for velvære og salighet» og gjør ekteskap og familien til menneskesamfunnets fundament.<ref name="PSmith164"/> Bahá'u'lláh priser ekteskapet høyt, advarer imot [[skilsmisse]] og homoseksualitet, og krever [[kyskhet]] untenfor ekteskapet; han lærer at ektefeller burde streve mot å forbedre hverandres åndelige liv.<ref name="marriage_pamphlet">{{cite web | author = Local Spiritual Assembly of the Baha'is of Warwick | title= Baha'i Marriage | date = 2003-10-12 | url = http://www.netcomuk.co.uk/~vickers/warwick_bookshop/pages/marriage.html | accessdate = 2006-06-14|publisher = Bahais of Warwick}}</ref> Ekteskap mellom personer av forskjellig rase prises høyt i skriftene.<ref name="PSmith164"/> Bahaier som ønsker å gifte seg bes om å tilegne seg inngående forståelse av den andres karakter før de bestemmer seg for ekteskapsinngåelse.<ref name="PSmith164"/> Foreldre bør ikke velge partnere for sine barn, men etter at to individer har bestemt seg for ekteskapsinngåelse, må de motta tillatelse fra alle levende biologiske foreldre, selv om én ikke skulle være bahai. Ekteskapsseremonien er enkel: det eneste obligatoriske delen av bryllupet er å lese et løfte forordnet av Bahá'u'lláh som både bruden og brudgommen leser i nærvær av to vitner.<ref name="PSmith164"/> Ekteskapsløften er «Sannelig, vi vil alle holde fast ved Guds vilje.»<ref name="PSmith164"/> === Arbeid === [[Klostervesen]] er forbudt, og bahai forsøker å basere sitt åndelig liv i ordinær dagligliv. Utførelse av nyttig arbeid, for eksempel, er ikke bare krevd, men regnes som en form for tilbedelse.<ref name="britannica" /> Bahá'u'lláh forbød [[tigging]] og [[askese]].<ref name="PSmith154">{{Harvnb|Smith|2008|pp=154–155}}</ref> Viktigheten av selv-utøvelse og tjeneste til menneskeheten i ens eget åndelige liv er videre fremhevet i Bahá'u'lláhs skrifter, hvor han stadfester at arbeid gjort i en ånd av tjeneste til menneskeheten nyter en rang lik bønn og tilbedelse i Guds øyne.<ref name="britannica" /> === Tilbedelsessteder === {{main|Tilbedelsens Hus}} De fleste bahai-møter skjer i private hjem, lokale bahai-sentre og leide lokaler. Det er på verdensbasis syv tilbedelseshus med en åttende under bygging i Chile.<ref>{{cite web | author=adherents.com | publisher=adherents.com | title=Baha'i Houses of Worship | url=http://www.adherents.com/largecom/bahai_HoW.html | date=mai 2001 | accessdate=2006-06-14 | archive-date=2006-06-17 | archive-url=https://web.archive.org/web/20060617050332/http://www.adherents.com/largecom/bahai_HoW.html | url-status=yes }} {{Kilde www |url=http://www.adherents.com/largecom/bahai_HoW.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2006-06-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060617050332/http://www.adherents.com/largecom/bahai_HoW.html |url-status=yes }}</ref> Skriftene viser til en institusjon som kalles Ma<u>sh</u>riqu'l-A<u>dh</u>kár («demringsplassen for Guds pris»), som vil være sentre for et kompleks med institusjoner som vil inkludere sykehus, utdanningsinstitusjoner og så videre.<ref name="PSmith194">{{Harvnb|Smith|2008|p=194}}</ref> Den første Ma<u>sh</u>riqu'l-A<u>dh</u>kár, i [[Aşgabat]] i Turkmenistan, har vært den mest komplette tilbedelsens hus.<ref name="ency_how">{{cite encyclopedia |last= Smith |first= Peter |encyclopedia= A concise encyclopedia of the Bahai Faith |title= Mashriqu'l-Adkhar |year= 2000 |publisher=Oneworld Publications |location= Oxford |isbn= 1-85168-184-1 |p=236}}</ref> === Kalender === {{main|Bahai-kalenderen}} Bahai-kalenderen er basert på kalenderen etablert av Báb. Året er delt inn i 19 måneder, hver på 19 dager. I tillegg er fire (ved skuddår fem) dager lagt inn slik at bahai-året varer like lenge som solåret. Ukene har en varighet på syv dager.<ref name="eor" /> Månedene i bahai-kalenderen har fått navn etter Guds egenskaper, eksempelvis Bahá (Herlighet), ‘Ilm (Kunnskap) og Jamál (Skjønnhet).<ref name="PSmith188">{{Harvnb|Smith|2008|pp=188–190}}</ref> Ukene har en varighet på syv dager, og har, slik som månedene, fått navn etter Guds egenskaper. Bahai-samfunn samles på begynnelsen av hver måned på en [[19-dagsfest]] for tilbedelse, rådslagning og sosialisering.<ref name="britannica" /> Bahai nyttår, som markerer avslutningen av fastemåneden, sammenfaller med persisk nyttår ([[Norouz|Naw Rúz]]) på [[vårjevndøgn]], 21. mars. Bahai-troen har 11 helligdager, hvorav ni er dager da bahaier skal ta fri fra arbeid eller skole. Disse dagene er viktige årsdager i religionens historie.<ref name="PSmith188"/> === Symboler === [[Fil:BahaiRing2.jpg|thumb|Ringstensymbolet]] Symboler i religionen avledes av det arabiske ordet Bahá’ ({{lang|ar|بهاء}} «herlighet»), med den numberiske verdien ni, som er årsaken til det vanlige symbolet med den [[enneagon|nitaggete stjernen]].<ref name="smith_gn">{{cite encyclopedia |last= Smith |first= Peter |encyclopedia= A concise encyclopedia of the Bahai Faith |title= greatest name |year= 2000 |publisher=Oneworld Publications |location= Oxford |isbn= 1-85168-184-1 |pages= 167–168}}</ref> Ringsteinsymbolet og en kalligrafi av Det Største Navn brukes også ofte. Det førstnevte er to femtaggete stjerner nøstet med en stilisert Bahá’ hvis form er ment å minne om de tre enheter,<ref>{{cite book |author=Faizi, Abu'l-Qasim |year=1968 |title=Explanation of the Symbol of the Greatest Name |publisher=Bahai Publishing Trust, PO Box No. 19, New Delhi, India |url=http://bahai-library.com/faizi_symbol_greatest_name}}</ref> mens den andre er en kalligrafisk gjengivelse av frasen Yá Bahá'u'l-Abhá ({{lang|ar|يا بهاء الأبهى}} «O Herlige av Det Herligste!») Den femtaggete stjernen symboliserer bahai-troen.<ref>[http://reference.bahai.org/en/t/se/DG/dg-141.html Bahai Reference Library - Directives from the Guardian, Pages 51-52<!-- Bot generated title -->]</ref><ref>[http://bahai-library.com/uhj_nine_pointed_star Nine-Pointed Star, The:History and Symbolism by Universal House of Justice 1999-01-24] {{Wayback|url=http://bahai-library.com/uhj_nine_pointed_star |date=20120104102223 }}</ref> Innen troen er stjernen kjent som Haykal («Tempel») og den ble initiert og etablert av Báb. Både han og Bahá'u'lláh skreve flere verk i form av et [[pentagram]].<ref>{{Kilde www |url=http://altreligion.about.com/od/symbols/ig/Pentagrams/Haykal.htm |tittel=Haykal - Baha'i Five Pointed Star Symbol |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2011-07-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110707074943/http://altreligion.about.com/od/symbols/ig/Pentagrams/Haykal.htm |url-status=yes }}</ref> === Sosioøkonomisk utvikling === Siden unnfangelsen har troen deltatt i sosioøkonomisk utvikling, først gjennom økt frihet for kvinner,<ref name="iranhistory">{{cite web | last = Momen | first = Moojan | title = History of the Baha'i Faith in Iran | work = draft "A Short Encyclopedia of the Baha'i Faith" | publisher = Bahai-library.com | date = | url =http://bahai-library.com/momen_encyclopedia_iran#9.%20Social%20and%20economic%20development | doi = | accessdate = 2009-10-16}}</ref> ubredelsen av kvinnelig utdanning som en prioritet,<ref>{{cite journal | last = Kingdon | first = Geeta Gandhi | title = Education of women and socio-economic development | journal = Baha'i Studies Review | volume = 7 | issue = 1 | year = 1997 | url =http://bahai-library.com/kingdon_education_women_development | ref = harv }}</ref> som ble gjennomført gjennom etableringen av skoler, kooperativer og klinikker.<ref name="iranhistory"/> Religionen trådte inn i en ny fase av aktiviteter når et brev fra Det universelle rettferdighetens hus datert 20. oktober 1983 anmodet bahaier om å finne måter, i tråd med troens læresetninger, hvorigjennom de kunne delta i den sosiale og økonomisk utvikling av samfunnet der de bodde. I 1979 var det 129 offisielt anerkjente sosioøkonomiske prosjekter; i 1987 hadde tallet økt til 1482.<ref>{{cite journal |title= The Baha'i Faith 1957–1988: A Survey of Contemporary Developments | first = Moojan | last = Momen | coauthors = Smith, Peter | year = 1989 | url = http://bahai-library.com/momen_smith_developments_1957-1988 |volume = 19 | journal = Religion |issue= 1 | pages=63–91 |doi= 10.1016/0048-721X(89)90077-8 |ref= harv}}</ref> Bahá'u'lláh skrev om behoved for en [[verdensregjering]] i denne tidsalderen av mennesketens kollektive liv. På grunn av dette ettertrykk, har det internasjonale bahai-samfunnet valgt å støtte tiltak som forbedrer internasjonale relasjoner gjennom orgaisasjoner som [[Folkeforbundet]] og [[De forente nasjoner]], med noen reservasjoner om den nåværende struktur og FNs konstitusjon.<ref>{{harvnb|Momen|2007}}</ref> [[Bahai International Community]] er et byrå under kontroll av Det universelle rettferdighetens hus i Haifa, og har rådgivende status i flere FN-organisasjoner.<ref name="mcmullen">{{cite book | title = The Baha'i: The religious Construction of a Global Identity | year = 2000 | first = Michael | last = McMullen | publisher = Rutgers University Press | location = New Brunswick, N.J. | page = 39 | isbn = 0-8135-2836-4 | url = http://www.books.google.com/books?id=lF0UquZAZW8C | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20130811213841/http://books.google.com/books?id=lF0UquZAZW8C | archivedate = 2013-08-11 }}</ref><ref name="bic">{{cite web | title = History of Active Cooperation with the United Nations| author = Bahai International Community | publisher = bahai.org | url = http://www.bic.org/statements-and-reports/bic-statements/00-0606.htm | year = 2006 | accessdate = 2006-06-15}}</ref> == Forfølgelse == [[Fil:Cemetery of yazd.jpg|thumb|Et skjendet gravsted i [[Yazd]], Iran]] Bahaier fortsetter å bli forfulgt i muslimske land, ettersom muslimske ledere ikke anerkjenner bahai som en uavhengig religion, men i stedet som frafall fra islam. Det mest omfattende forfølgelsen har skjedd i Iran, hvor over 200 bahaier har blitt henrettet mellom 1978 og 1998,<ref name="fdih1"/> og i Egypt. Rettighetene til bahaier har blitt begrenset i større eller mindre grad i flere andre land, inkludert Afghanistan,<ref name="afghan">{{cite web |url= http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2009/127362.htm |title= Afghanistan: International Religious Freedom Report |author=United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor |publisher=U.S. State Department |accessdate=2010-04-20 |date=26. oktober 2009}}</ref> Indonesia,<ref name="indonesia1">{{cite web |url=http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2001/5686.htm |title=Indonesia: International Religious Freedom Report |author=United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor |publisher=U.S. State Department |accessdate=2007-03-03 |date=2001-10-26}}</ref><ref name="indonesia2">{{cite web |url= http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2009/127271.htm |title=Indonesia: International Religious Freedom Report |author=United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor |publisher=U.S. State Department |accessdate=2010-04-19|date=26. oktober 2009 }}</ref> Irak,<ref name="Iraq">{{cite web |url= http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2009/127348.htm |title= Iraq: International Religious Freedom Report |author=United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor |publisher=U.S. State Department |accessdate=2010-04-20|date=26. oktober 2009 }}</ref> Marokko<ref>{{cite web |url=http://www.unhchr.ch/tbs/doc.nsf/(Symbol)/22916182b5219ed6c1256b58004f363e?Opendocument|title=Concluding observations of the Committee on the Elimination of Racial Discrimination : Morocco |publisher=Office of the High Commissioner for Human Rights |date=1994-04-03 |accessdate=2007-03-03 |author=Committee on the Elimination of Racial Discrimination}} see paragraphs 215 and 220.</ref> og flere afrikanske land sør for Sahara.<ref name="smith">{{cite journal |url=http://bahai-library.com/momen_smith_developments_1957-1988 |title=The Bahai Faith 1957-1988: A Survey of Contemporary Developments |first2=Moojan |last2=Momen |first=Peter |last=Smith |journal=Religion |year=1989 |volume=19 |issue=1 |pages=63–91 |doi=10.1016/0048-721X(89)90077-8 |ref=harv}}</ref> Marginaliseringen av de iranske bahaiene har røtter i historiske forsøk av sjia-presteskapet å forfølge en religiøs minoritet. Da bahaiene begynte å få en stor tilhengerskare, håpet presteskapet å stoppe bevegelsen ved å si at dens etterfølgere var fiender av Gud. Disse direktivene førte til mobbangrep og offentlige henrettelser.<ref name="affolter" /> Ved ett tilfelle i [[Yazd]] i 1903 ble mer enn hundre bahaier drept.<ref name="nash">{{cite book | title = Iran's secret pogrom : The conspiracy to wipe out the Bahaʼis | url = https://archive.org/details/iranssecretpogro0000nash | first = Geoffrey | last = Nash | publisher= Neville Spearman Limited | location = Sudbury, Suffolk | year = 1982 | isbn = 0-85435-005-5}}</ref> Bahai-skoler ble stengt på 1930- og 40-tallet, bahai-ekteskap ble ikke anerkjent og skrifter ble sensurert.<ref name="sanasarian">{{cite book | first = Eliz | last = Sanasarian | title = Religious Minorities in Iran | location = Cambridge | publisher = Cambridge University Press | year = 2000 | pages = 52–53 | isbn = 0-521-77073-4 | url = http://www.books.google.com/books?id=mpQCjXm0HAwC }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Under [[Mohammad Reza Pahlavi]]s styre, på grunn av økende nasjonalisme og økonomiske vanskeligheter i Iran, ga sjahen kontrollen over visse religiøse anliggender til landets presteskap. Dette resulterte i en forfølgelseskampanje mot bahaiene.<ref name="akhavi">{{cite book | title = Religion and Politics in Contemporary Iran: clergy-state relations in the Pahlavi period | first = Shahrough | last = Akhavi | year = 1980 | publisher = SUNY Press | location = Albany, New York | isbn = 0-87395-408-4 | url = http://www.books.google.com/books?id=M667jZhe2AMC | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20111130082526/http://books.google.com/books?id=M667jZhe2AMC | archivedate = 2011-11-30 }} {{Kilde www |url=http://www.books.google.com/books?id=M667jZhe2AMC |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2011-11-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111130082526/http://www.books.google.com/books?id=M667jZhe2AMC |url-status=yes }}</ref> En godkjent og koordinert anti-bahai-kampansje, men henbikk å skape offentlig lidenskap mot Bahaiene startet i 1955 med spredning av anti-bahai-propaganda på nasjonal radio og i offentlige aviser. På slutten av 1970-tallet mistet sjahens regime legimited basert på kritikk om at han var pro-vestlig, og revolusjonær propaganda påsto at noen av hans rådgivere var Bahaier.<ref>{{cite book | title = Iran Between Two Revolutions | first = Ervand | last = Abrahamian | isbn = 0-691-10134-5 | publisher = Princeton Book Company Publishers | year = 1982 | page = 432 | url = http://books.google.nl/books?id=qh_QotrY7RkC}}</ref> Bahaier ble fremstilt som en økonomisk trussel, støttespillere for Israel og vesten, og sosial motvilje mot Bahaiene økte.<ref>{{cite book | title = Lifting the Veil | url = https://archive.org/details/liftingveillifei0000simp_g2v6 | first = John | last = Simpson | coauthors = Shubart, Tira | publisher = Hodder & Stoughton General Division | location = London | year = 1995 | isbn = 0-340-62814-6 | p= [https://archive.org/details/liftingveillifei0000simp_g2v6/page/223 223]}}</ref> Siden den [[iranske revolusjon]] i 1979 har iranske bahaier regelmessig hatt sine hjem ransaket og blitt bannlyst fra å studere på universiteter eller inneha offentlige jobber, og hundrevis har blitt fenglet for sin religiøse tro.<ref name="fdih1" /> Bahai-gravsteder har blitt skjendet, eiendommer inndratt og enkelte ganger ødelagt, inkludert huset til [[Mírzá Buzurg]], Bahá'u'lláhs far.<ref name="affolter" /> Bábs Hus i Shiraz, en av tre steder hvortil bahaier har pilegrimsreier, har blitt ødelagt to ganger.<ref name="affolter" /><ref>{{cite web |author=Netherlands Institute of Human Rights |publisher=Netherlands Institute of Human Rights |title=Iran, Islamic Republic of |date=2006-03-08 |accessdate=2006-05-31 |url=http://sim.law.uu.nl/SIM/CaseLaw/uncom.nsf/0/e7b8824bdd987268c1256fa8004a8753?OpenDocument |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060502110349/http://sim.law.uu.nl/SIM/CaseLaw/uncom.nsf/0/e7b8824bdd987268c1256fa8004a8753?OpenDocument |archivedate=2006-05-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-05-31 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060502110349/http://sim.law.uu.nl/SIM/CaseLaw/uncom.nsf/0/e7b8824bdd987268c1256fa8004a8753?OpenDocument |arkivdato=2006-05-02 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://sim.law.uu.nl/SIM/CaseLaw/uncom.nsf/0/e7b8824bdd987268c1256fa8004a8753?OpenDocument |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2006-05-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060502110349/http://sim.law.uu.nl/SIM/CaseLaw/uncom.nsf/0/e7b8824bdd987268c1256fa8004a8753?OpenDocument |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web | author = Bahai International Community | publisher = NewsWire | title = Bahai International Community dismayed at lack of Human Rights Resolution on Iran | date = 2005-04-14 | accessdate = 2010-11-12 | url = http://www.i-newswire.com/pr15160.html }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Iranske myndigheter påstår at bahai-troen ikke er en religion, men en politisk organisasjon, og dermed nekter å anerkjenne dem som et religiøst minoritet.<ref>{{cite book |title=Irano nox |url=https://archive.org/details/iranonox0000krav |first=Marc |last=Kravetz |publisher=Grasset |year=1982 |isbn=2-246-24851-5 |location=Paris |page=[https://archive.org/details/iranonox0000krav/page/237 237] |language=Fransk}}</ref> Imidlertid har regjeringen aldri fremlagt overbevisende bevis for dette.<ref>{{cite book | title = Crimes Against Humanity : The Islamic Republic's Attacks on the Bahais | publisher = Iran Human Rights Documentation Center | author = Iran Human Rights Documentation Center | page = 5 | location = New Haven, CT | url = http://www.iranhrdc.org/httpdocs/English/pdfs/Reports/Crimes-against-Humanity_Nov08.pdf | access-date = 2011-08-14 | archive-date = 2010-09-02 | archive-url = https://web.archive.org/web/20100902192809/http://www.iranhrdc.org/httpdocs/English/pdfs/Reports/Crimes-against-Humanity_Nov08.pdf }} {{Kilde www |url=http://www.iranhrdc.org/httpdocs/English/pdfs/Reports/Crimes-against-Humanity_Nov08.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2010-09-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100902192809/http://www.iranhrdc.org/httpdocs/English/pdfs/Reports/Crimes-against-Humanity_Nov08.pdf |url-status=yes }}</ref> Også regjeringens uttalelse om at bahaier som avsverger sin tro vil få tilbake sine rettigheter, attesterer til at bahaier forfølges utelukkende for sin tro.<ref>{{cite book | title = Community Under Siege: The Ordeal of the Bahais of Shiraz | publisher = Iran Human Rights Documentation Center | author = Iran Human Rights Documentation Center | page = 9 | location = New Haven, CT | url = http://www.iranhrdc.org/httpdocs/English/pdfs/Reports/Community-Under-Siege_Sep07.pdf | access-date = 2011-08-14 | archive-date = 2010-09-02 | archive-url = https://web.archive.org/web/20100902192917/http://www.iranhrdc.org/httpdocs/English/pdfs/Reports/Community-Under-Siege_Sep07.pdf }}</ref> Den iranske regjeringen anklager også bahai-troen for å være assosiert med [[zionisme]], da verdenssenterert ligger i Israel.<ref>Statement of the Embassy of the Islamic Republic of Iran, Buenos Aires, September 26, 1979, cited in {{cite web |author=Iran Human Rights Documentation Center |publisher=Iran Human Rights Documentation Center |title=A Faith Denied: The Persecution of the Baha'is of Iran |year=2007 |accessdate=2007-03-03 |url=http://www.iranhrdc.org/files.php?force&file=pdf_en/PressReleases/Press_01_12_07_923191736.pdf |format=pdf |archive-date=2011-09-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110930015247/http://www.iranhrdc.org/files.php?force&file=pdf_en/PressReleases/Press_01_12_07_923191736.pdf |url-status=yes }}</ref> Dette er ikke basert på noe historisk faktagrunnlag,<ref name="cooper">{{Cite document | title = Death Plus 10 years | last = Cooper | first = Roger | publisher = HarperCollins | year = 1993 | id = ISBN 0-00-255045-8 |pages = 20 | ref = harv | postscript = <!--None-->}}</ref><ref name="lifting">{{Cite document | publisher = Hodder & Stoughton Ltd | id = ISBN 0-340-62814-6 | title = Lifting the Veil | url = https://archive.org/details/liftingveillifei0000simp_g2v6 | last = Simpson | first = John | last2 = Shubart | first2 = Tira | year = 1995 | page =[https://archive.org/details/liftingveillifei0000simp_g2v6/page/223 223] | ref = harv | postscript = <!--None-->}}</ref><ref name="tavakoli200">{{Cite book | chapter = Anti-Baha'ism and Islamism in Iran | title = The Baha'is of Iran: Socio-historical studies | last = Tavakoli-Targhi | first = Mohamad | editor-last = Brookshaw | editor-first = Dominic P. |editor2-last = Fazel | editor2-first = Seena B. | year = 2008 | publisher = Routledge | location = New York, NY | isbn = 0-203-00280-6 | page = 200 | ref = harv | postscript = <!--None-->}}</ref> og brukes til å gjøre bahaier til syndebukker.<ref>{{Cite news | last = Freedman | first = Samuel G. | author-link = Samuel G. Freedman | title = For Bahais, a Crackdown Is Old News | newspaper = The New York Times | pages = | date = 2009-06-26 | url = http://www.nytimes.com/2009/06/27/us/27religion.html?_r=1}}</ref> Det var den iranske sjahen som landsforviste Bahá'u'lláh til `Akká, da i Syria og som først nesten hundre år senere ble en del av Israel.<ref name="momenjournal">{{Cite journal | last = Momen | year = 2004 | first = Moojan | title = Conspiracies and Forgeries: the attack upon the Baha'i community in Iran | journal = Persian Heritage | volume = 9 | issue = 35 | pages = 27–29 | ref = harv | url = http://bahai-library.com/momen_conspiracies_forgeries | postscript = <!--None-->}}</ref> Bahai-institusjoner og samfunnsaktiviteter har vært ulovlig under egyptisk lov siden 1960.<ref name="us_dos_egypt">{{cite web | title = Egypt: International Religious Freedom Report | date = 2004-09-15 | author = U.S. Department of State | publisher = Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor | url=http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2004/35496.htm | accessdate = 2006-10-20}}</ref><ref name="us_dos_egypt_2001">{{cite web | title = Egypt: International Religious Freedom Report | date = 2001-10-26 | author = U.S. Department of State | publisher = Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor | url=http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2001/5636.htm | accessdate = 2006-12-28}}</ref> Alle bahai-eiendommer, inkludert sentre, bibliotek og gravlunder, har blitt konfiskert av regjeringer og [[fatwa]]er har blitt utstedt som anklager bahaiene for [[apostasi]].<ref name="us_dos_egypt" /> Fra 1990-tallet har regjeringen krevd at all offentlig legitimasjon stadfester at personen er enten muslim, kristen eller jøde, de eneste anerkjente religionen i landet. Bahaier har slik ikke hatt tilgang til offentlige dokumenter som fødselsattester, ekteskapsatester og pass, med videre, med mindre de lyver om sin religion, som bryter med troens lære. Dette medfører videre at de blant annet ikke har rett til utdanning, helsetjenester eller kan forlate landet.<ref name="hor">{{cite web |title=Congressional Human Rights Caucus, House of Representatives |accessdate=2006-12-29 |date=2005-11-16 |url=http://lantos.house.gov/HoR/CA12/Human+Rights+Caucus/Briefing+Testimonies/11-17-05+Testimony+of+Kit+Bigelow+Egypt+Briefing.htm |archiveurl=https://web.archive.org/web/20061227195313/http://lantos.house.gov/HoR/CA12/Human%2BRights%2BCaucus/Briefing%2BTestimonies/11-17-05%2BTestimony%2Bof%2BKit%2BBigelow%2BEgypt%2BBriefing.htm |archivedate=2006-12-27 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-12-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20061227195313/http://lantos.house.gov/HoR/CA12/Human%2BRights%2BCaucus/Briefing%2BTestimonies/11-17-05%2BTestimony%2Bof%2BKit%2BBigelow%2BEgypt%2BBriefing.htm |arkivdato=2006-12-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://lantos.house.gov/HoR/CA12/Human+Rights+Caucus/Briefing+Testimonies/11-17-05+Testimony+of+Kit+Bigelow+Egypt+Briefing.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-14 |arkiv-dato=2006-12-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061227195313/http://lantos.house.gov/HoR/CA12/Human+Rights+Caucus/Briefing+Testimonies/11-17-05+Testimony+of+Kit+Bigelow+Egypt+Briefing.htm |url-status=yes }}</ref> [[Bernhard Lewis]] har uttrykt at muslimske lekfolk og islamske myndigheter har hatt problemer med å akkomandere post-islamske moneteistiske religioner, siden troende av slike religioner ikke kan avskrives som enten [[hedninger]], slik som [[politeisme|polyteister]] og [[animalisme|animalister]], eller som utdaterte forløpere som kristne eller jøder. Eksistensen av slike religioner utfordrer også den islamske doktrinen om finaliteten av Muhammeds åpenbaring.<ref>{{harvnb|Lewis|1984|p=21}}</ref> == Referanser == <references/> == Litteratur == * {{Cite book |last=`Abdu'l-Bahá |author-link=`Abdu'l-Bahá |year=1978 |editor-last = Gail |title=Selections From the Writings of `Abdu'l-Bahá |publisher=Bahai Publishing Trust |place=Wilmette, Illinois, US |isbn=0-85398-084-5 |url=http://reference.bahai.org/en/t/ab/SAB/ |author=compiled by the Research Department of the Universal House of Justice ; translated by a committee at the Baháʼí World Centre and by Marzieh Gail. | ref = harv }} * {{Cite book |last=`Abdu'l-Bahá |author-link=`Abdu'l-Bahá |editor-last=Browne |editor-first=E.G. |year=1891 |title=A Traveller's Narrative: Written to illustrate the episode of the Bab |publisher= Cambridge University Press |url= http://www.h-net.org/~bahai/diglib/books/A-E/B/browne/tn/hometn.htm | ref = harv }} * {{Cite book |last=`Abdu'l-Bahá |author-link=`Abdu'l-Bahá |year=1921 |publication-date=1992 |title=The Will And Testament of ‘Abdu’l-Bahá |publisher=Bahai Publications Australia |place=Mona Vale, NSW, Australia |isbn=0-909991-47-2 |url=http://reference.bahai.org/en/t/ab/WT/ | ref = harv }} * {{Cite book |last = Britannica |year = 1992 |contribution = The Bahai Faith |title = Britannica Book of the Year |url = https://archive.org/details/1988britannicabo0000daum |place = Chicago |isbn = 0-85229-486-7 |author = editors, Daphne Daume, Louise Watson. |publisher = Encyclopaedia Britannica |location = Chicago | ref = harv }} * {{Cite book | first = Juan | last = Cole | year = 1982 | title = The Concept of Manifestation in the Bahai Writings | periodical = Bahai Studies | volume = monograph 9 | pages = 1–38 | url = http://bahai-library.com/cole_concept_manifestation | ref = harv }} * {{Cite book |first=Shoghi |last=Effendi |author-link=Shoghi Effendi |year=1944 |publication-date= 1979 |title=God Passes By |publisher=Bahai Publishing Trust |place=Wilmette, Illinois, US |isbn=0-87743-020-9 |url=http://reference.bahai.org/en/t/se/GPB/gpb-9.html#gr26 | ref = harv }} * {{Cite book |last= Esslemont |first= John |year= 1923 |publication-date=1980 |title= Bahá'u'lláh and the New Era |edition= 5th |publisher=Bahai Publishing Trust |place=Wilmette, Illinois, US |isbn= 0-87743-160-4 |url= http://reference.bahai.org/en/t/je/BNE/ | ref = harv }} * {{cite book |first=Richard |last=Foltz |authorlink=Richard Foltz |title=Spirituality in the Land of the Noble: How Iran Shaped the World's Religions |url=https://archive.org/details/spiritualityinla0000folt_f0c9 |publisher=Oneworld publications |location=Oxford |year=2004 |isbn=1-85168-336-4}} * {{Cite book |last= Hatcher |first= John S. |year= 2005 |title= Unveiling the Hurí of Love |periodical=Journal of Bahai Studies |volume=15 |issue= 1 |pages = 1–38 | ref = harv }} * {{Cite book |last=Hatcher |first=W.S. |last2=Martin |first2=J.D. |year= 1998 |title=The Bahai Faith: The Emerging Global Religion |publisher=Harper & Row |location=New York, NY |isbn= 0-06-065441-4 | ref = harv |url= http://books.google.com/books?id=IZmkG1ASirgC }} * {{Cite book |last= Heggie |first=James |year= 1986 |title= Bahai References to Judaism, Christianity and Islam |url= https://archive.org/details/bahaireferencest0000unse |publisher= George Ronald |location=Oxford, UK |isbn= 0-85398-242-2 | ref = harv }} * {{Cite book |last = Houghton |year = 2004 |contribution = Bahaism |title = The American Heritage Dictionary of the English Language |edition = 4th |publisher = Houghton Mifflin Company |url = http://dictionary.reference.com/browse/bahaism | ref = harv |isbn = 0395711460 }} * {{Cite book |last=Lewis |first=Bernard |year=1984 |title=[[The Jews of Islam]] |publisher=Princeton University Press |place=Princeton |isbn=0-691-00807-8 | ref = harv }} * {{Cite book |last = Hutter |first = Manfred |editor-last = Jones |editor-first = Lindsay |title = Encyclopedia of Religion |contribution = Bahā'īs |edition = 2nd |year = 2005 |publisher = Macmillan Reference US |volume = 2 |place = Detroit |isbn = 0-02-865733-0 |pages = 737–740 | ref = harv }} * {{Cite book |first=Michael D. |last=McMullen |year=2000 |title=The Baha'i: The Religious Construction of a Global Identity |publisher=Rutgers University Press |place=Atlanta, Georgia |isbn= 0-8135-2836-4 | ref = harv |url= http://books.google.co.uk/books?id=lF0UquZAZW8C }} * {{Cite book |last = Momen |first = Moojan |editor-last = Partridge |editor-first = Christopher H. |title = New Lion Handbook: The World's Religions |url = https://archive.org/details/worldsreligionsn0000unse |contribution = The Bahai Faith |edition = 3rd |year = 2007 |publisher = Lion Hudson Plc |place = Oxford, UK |isbn = 0-7459-5266-6 | ref = harv }} * {{Cite book |last= Momen |first=Moojan |year= 1994 |title= Buddhism and the Bahai Faith |url= https://archive.org/details/buddhismbahfaith0000mome |publisher= George Ronald |place=Oxford, UK |isbn= 0-85398-384-4 | ref = harv }} * {{Cite book |last= Momen |first=Moojan |year= 1990 |title= Hinduism and the Bahai Faith |publisher= George Ronald |place=Oxford, UK |isbn= 0-85398-299-6 | ref = harv |url = http://bahai-library.com/momen_hinduism_bahai }} * {{Cite book |last= Momen |first=Moojan |year= 2000 |title= Islam and the Bahai Faith, An Introduction to the Bahai Faith for Muslims |publisher=George Ronald |place=Oxford, UK |isbn= 0-85398-446-8 | ref = harv }} * {{Cite book |last=Motlagh |first=Hudishar |year=1992 |title=I Shall Come Again |url=https://archive.org/details/ishallcomeagain0000hush |publisher=Global Perspective |isbn=0-937661-01-5 | ref = harv }} * {{Cite book |last=Schaefer |first=Udo |author-link=Udo Schaefer |year=2000 |title=Making the Crooked Straight: A Contribution to Bahai Apologetics |url=https://archive.org/details/makingcrookedstr0000scha |publisher=George Ronald |place=Oxford, UK |isbn=0-85398-443-3 |ol = 15505567W | ref = harv }} * {{Cite book | last = Smith | first = Peter | year = 2008 | title = An Introduction to the Baha'i Faith | publisher = Cambridge University Press | place = Cambridge | url = http://books.google.com/?id=z7zdDFTzNr0C | isbn=0-521-86251-5 | ref = harv }} * {{Cite book |last = Smith |first = P. |year = 2000 |title = A Concise Encyclopedia of the Bahai Faith |url = https://archive.org/details/conciseencyclope0000smit_v0u6 |publisher = Oneworld Publications |location = Oxford, UK |isbn = 1-85168-184-1 }} * {{cite book | chapter = The Baha'is of the United States | first = Robert H. | last = Stockman | title = Introduction to New and Alternative Religions in America: Asian Traditions | volume =4 | editor-first = Eugene V. | editor-last = Gallagher | editor2-first= W. Michael | editor2-last = Ashcraft | isbn= 0-275-98712-4 | year = 2006 | publisher = Greenwood Press | location = Westport, Conn. | ref = harv | url = http://books.google.com/books?id=oZiScvbS6-cC }} * {{Cite book |first=George |last=Townshend |author-link=George Townshend (Bahai) |year=1966 |title=Christ and Bahá’u’lláh |url=https://archive.org/details/christbahullh0000town |publisher=George Ronald |place=Oxford, UK |isbn=0-85398-005-5 | ref = harv }} * {{Cite book |last= Universal House of Justice |author-link= Universal House of Justice |year= 2001 |title= Century of Light |publisher=Bahai Publishing Trust |place=Wilmette, Illinois, US |isbn= 0-87743-294-5 |url= http://reference.bahai.org/en/t/bic/COL/ | ref = harv }} * ''[[Bahá’í-troens skrifter]]''. Utvalg og innledende essay av [[Arne Ruste]]; oversatt av Arne Ruste og [[Nasjonalt åndelig råd for Bahaier i Norge]]. Bokklubben, 2007. XLVII, 324 s. ([[Verdens hellige skrifter]]; 43). ISBN 978-82-525-6347-4 * Bahá'u'lláh. ''De skjulte ord''. Oversatt fra engelsk av Gunnar Lange Nilsen. Gyldendal, 1988. 61 s. ISBN 82-90159-05-6 og ISBN 82-05-10694-0 (1977-utgaven) * ''Bahai bønner : et utvalg av bønner åpenbart av Bab, Baha'u'llah og Abdul-Baha''. Utgitt av Nasjonalt åndelig råd for Baha'ier i Norge. Oslo, 1984. ISBN 82-90224-06-0 * `Abdu'l-Bahá. ''Abdull-Baha's visdom, taler holdt av Abdull Baha i Paris og London 1911-13''. Utgitt av Nasjonalt åndelig råd. Oslo, 1974 * ''Glimt fra Bahá'u'lláhs skrifter''. Til norsk efter Shoghi Effendis sammenstilling og engelske oversettelse. Bahá'i forlag, 1987. ISBN 82-90-159-02-1 * ''Løftet om fred i verden : en erklæring fra [[Det Universelle Rettferdighetens Hus]]''. Haifa, 1985. ISBN 82-90224-08-7 == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.bahai.no/ Bahai-samfunnets norske hjemmeside] * [http://reference.bahai.org Bahai Reference Library] * [http://www.bahaiprayers.org/ Bahai-bønner på ulike språk] {{Autoritetsdata}} {{Bahai}} {{STANDARDSORTERING:Bahai}} [[Kategori:Bahai| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Bahai
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Bahai
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite document
(
rediger
)
Mal:Cite encyclopedia
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Harvnb
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:IPA
(
rediger
)
Mal:IPA/stil.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks kirkesamfunn
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Lang
(
rediger
)
Mal:Main
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Ordbok-søk
(
rediger
)
Mal:Språk
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list/data
(
rediger
)
Modul:Footnotes/whitelist
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon