Redigerer Bagn kirke

{{Infoboks kirke
 | bilde        = Bagn kirke.jpg
 | sted         = 
 | dato         = 
 | byline       = 
 | byggeår      = 1736
 | endringer    = 1833 koret forlenget, 1840 sakristi ved østenden av koret, 1897 ombygging, 1901 større reparasjon, 1936-37 restaurering og tilbakeføring, 1963-65 nytt panel utvendig
 | viettil      = 
 | arkitekt     = [[Svend Tråseth|Svend Olsen Traaseth]]
 | materiale    = Tre
 | teknikk      = Laftet
 | kirkegård    = Det er kirkegård ved kirken
 | mål          = 
 | tårn         = 
 | støpul       = 
 | takrytter    = over krysset
 | portal       = vest- og sydportaler
 | kor          = i den østre korsarmen
 | skip         = korskirke
 | prekestol    = i tre fra 1736 av Johannes Ellingsen Segalstad og Peder Aadnes
 | døpefont     = i tre fra 1736 av Johannes Ellingsen Segalstad og Peder Aadnes
 | alter        = altertavle fra 1736 av Johannes Ellingsen Segalstad og Peder Aadnes, Nattverden, korsfestelsen, den oppstandne Kristus, Moses, døperen Johannes, Aron
 | sitteplasser = 350
 | diverse      = 
 | kategori     = Bagn kirke
}}
'''Bagn kirke''' er en [[korskirke]] fra [[1736]] i [[Sør-Aurdal]] kommune, [[Innlandet]] fylke. Den faller under [[Valdres prosti]] i [[Hamar bispedømme]]. Kirken har tidligere også blitt omtalt som ''Nedre Reinli kirke''. Fra tid til annen blir den omtalt som ''Sør-Aurdal kirke''.

Adkomst til stedet er via [[Fylkesvei 219 (Oppland)|Fv219]] fra ''Madslangrud'' i [[Etnedal]] og avkjørsel fra [[E16]] i [[Bagn]] sentrum.

==Historie==
Allerede i middelalderen finnes det historiske nedtegnelser om en kirke i [[Bagn]]. Fra 1375 finnes det et brev som omtaler "Bagns kirkiu sookn a Waldræs". Dette kan ha vært den tidligere [[Ulekjørka|Ule stavkirke]] som lå oppe i lia ovenfor dagens kirke. ''Kjørkjehaugen'' finnes mellom den nye og den gamle veien der disse krysser ''Sagbekken''. Denne gikk ut av bruk og forfalt relativt tidlig men kirkegården var i aktiv bruk. Etter reformasjonen ble Bagn en del av [[Aurdal prestegjeld]] og da sognet befolkningen til [[Reinli stavkirke]].

I 1734 sender 11 bønder fra ''Reinli anneks'' en søknad til Kongen om Reinli annekskirke kan bli nedlagt og en ny reist nede på Bangsmoen. De mener at en ny kirke bør bli «bygt paa Gaarden Bangs Eyendom paa et sted strax ved gaarden Kaldet Bangsmoen, hvortil baade bequemmeligst kand føres Bygnings Materialer saa og Lig som skal begrafves". I et kongelig [[reskript]] får de deretter svar «Reinliens Annex-Kirke i Ourdals Præstegjeld maa forflyttes og af Nyt opbygges paa Bangsmoen».

Dette likte bygdefolket i Reinli dårlig og de dro til biskopen og klaget. De mente at bare et mindretall støttet avgjørelsen og at Bangsmoen var «en ubeqvem Plads, der er ikkun Lyng og saadan Haard Grund, at der vanskelig skulde graves til Liig, at Vand er paa de 2 siider, at de ikke vill haver deres forrige Kierke-Gaared lagt øde med meere sligt». Selv om «Øfre Renliens Almuer» protesterte ble vedtaket om å bygge kirke beholdt.

Tomt til kirken ble «godvillig givet og foræret til samme gudelige brug» av Tosten Olssøn og Iver Siversøn som var eiere av gårdene Bang og Bangsmoen. Planene er nå å bygge en ny korskirke i tømmer på stedet. Tømmer og materialer skulle skaffes av allmuen i Reinli annekssogn. Husmenn ble satt til å rydde tomta. Tradisjonen sier at furumaterialer kom fra gårdene Landmark og Ton i [[Nord-Aurdal]] kommune.

Biskopen sendte brev til sognepresten om at kirken skulle bygges på samme måte og av samme byggmester som [[Aurdal kirke]]. Det ble forventet at bygget skulle være ferdig samme høst og innredningen skulle være på plass våren 1736. Grunnstenen til bygget ble lagt av sogneprest Landt i august 1735; «Da Bangs Kirkens bygning begyndtes lagde jeg og der til den første Grundvolds Steen med en kort tale til den tilstædeværende Almue».

Byggmester for kirken var [[Svend Tråseth]], og han gikk under tilnavnet ''Svein kyrkjebygger''. Under arbeider i kirken i 1937 ble en innskrift funnet bak altertavlen, «Tømmermender på denne kirke var disse nemlig: Svend Tråseth som mester (fra Gudbrands Dalen), Ola Johnsen husmand til samme, Dag husmand til samme, Peder Pedersøn Brustuen, Syver Pedersøn Brustuen, Peder, Lars Rustø, Tommes husmand til samme, Eling Sundal, Gunnar, Peder Sletten og Gulbrand Torstensøn Bang, udi Aaret 1735».

Høsten 1735 heter det at kirken har fått vegger, står på mur og at tårnfot og tak er på plass. Da vinten nærmer seg dekkes råbygget til i påvente av neste vår. 1. november 1736 blir kirken innviet som ''Immanuels kirke''.
[[Fil:Hans Jacob Stabel ved Bagn kirke.jpg|miniatyr|venstre|Minnebauta over Eidsvollsmannen [[Hans Jacob Stabel]] ved Bagn kirke]]

== Eksterne lenker ==
* Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff. [http://www.norgeskirker.no/wiki/Bagn_kirke Bagn kirke] i ''Norges Kirker'' utgitt av [[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]] og [[Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon|KA]]
* {{Språkikon|de|Tysk}} [http://www.reuber-norwegen.de/Oppland/OpplandKirkeSoerAurdalBagn.html Kirker i Norge] {{Wayback|url=http://www.reuber-norwegen.de/Oppland/OpplandKirkeSoerAurdalBagn.html |date=20070927005704 }} (''Kirchen in Norwegen'')
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|83834}}

{{Kirker i Valdres prosti}}
{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Sør-Aurdal]]
[[Kategori:Kirker i Valdres prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Sør-Aurdal]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1736]]
[[Kategori:Korskirker i Norge]]
[[Kategori:Svend Tråseth]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]