Redigerer Babels tårn

[[Fil:Pieter Bruegel the Elder - The Tower of Babel (Vienna) - Google Art Project - edited.jpg|thumb|«Babels tårn» av [[Pieter Brueghel den eldre]], malt omkring 1525-1530. Kunsthistorisches Museum i [[Wien]].]]
[[Fil:Confusion of Tongues.png|thumb|«Babels tårn» ved [[Gustave Doré]] [[1863]]]]
'''Babels tårn''' ([[hebraisk]]: {{hebraisk|מִגְדַּל בָּבֶל}}, ''Migdal Bavel'') er en [[etiologi]]sk fortelling i [[Første Mosebok]]<ref name="førstemosebok11">Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoUOeCNXLGJnoLeKgQSGpIiq2i+QRwtblId/Pd0YGukoX Første Mosebok 11:1-9]</ref> i [[Den hebraiske Bibelen]] ([[Det gamle testamente]]) som skal forklare hvorfor verdens folk snakker forskjellige [[språk]].<ref>Metzger, Bruce Manning; Coogan, Michael D. (2004): ''The Oxford Guide To People And Places Of The Bible'', s. 28.</ref><ref name="mack"> Levenson, Jon D. (2004): «Genesis: Introduction and Annotations», s. 29.</ref><ref>Graves, Robert; Patai, Raphael (1986): ''Hebrew Myths: The Book of Genesis''], s. 315.</ref> I henhold til fortellingen snakket en forent menneskehet i generasjonene etter den store oversvømmelsen ([[syndflod]]en) et enkelt språk og utvandret østover til de kom til landet Sinear ([[hebraisk]]: {{hebraisk|שִׁנְעָר‬}}, ''Šinʻar''). Der bestemte de seg for å bygge en by og et tårn som var høyt nok til at det strakte seg opp og nådde himmelen. Gud observerte deres by og deres voksende tårn, forvirret deres språk slik at de ikke lenger kunne forstå hverandre, og spredte dem over hele kloden.

En del forskere har knyttet Babels tårn med kjente byggverk, mest kjent er [[Etemenanki]], en [[ziggurat]] ([[trappepyramide]]) dedikert den mesopotamiske guden [[Marduk]], som ble reist av [[Nabopolassar]] i byen [[Babylon]] ca. 610 f.Kr.<ref name="Harris">Harris, Stephen L. (2002): ''Understanding the Bible'', s. 50–51.</ref><ref> Streck, Michael P. (2006): «Die Stadt, an deren Freuden man nicht satt wird», s. 11–28.</ref> Den store zigguraten i Babylon var 91 meter høy, et mektig byggverk i sin tid. [[Aleksander den store]] beordret den revet ca. 331 f.Kr. som forberedelse for et byggverk som hans tidlige død forhindret.<ref>Strabon: ''Geografika'', 16.1.5.</ref><ref> van der Spek, Robartus (2003): [https://archive.org/stream/DariusIiiAlexanderTheGreatAndBabylonianScholarship2003/VanDerSpek2003DariusIiiAlexanderTheGreatAndBabylonianScholarship#page/n3/mode/2up «Darius III, Alexander the Great and Babylonian Scholarship»], s. 289–346.</ref> En fortelling i [[Sumer]] med tilsvarende elementer som i den senere bibelske fortellingen er fortalt i en tekst fra en gang på 2000-tallet f.Kr. og har fått den moderne tittelen «Enmerkar og herren av Aratta».<ref name="Kramer"> Kramer, Samuel Noah (1968): «The 'Babel of Tongues': A Sumerian Version», s. 108–111.</ref> Babel og dens avledning «babelsk» har gått inn i norsk språk i betydningen «stor forvirring; mye ståk (særlig av prat), slik at det ikke er ørenslyd å få».<ref name="ordbok"> [https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=babel&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «babel], [https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=babelsk+forvirring&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «babelsk»], ''Bokmålsordboka''</ref>

== Den bibelske fortellingen ==
{{sitat|<small>1</small> Hele jorden hadde samme språk og samme ord.<br><small>2</small> Da de brøt opp fra øst, fant de en bred dal i landet Sinear og slo seg ned der.<br><small>3</small> De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem harde!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel.<br><small>4</small> Og de sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»<br><small>5</small> Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde.<br><small>6</small> Herren sa: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre.<br><small>7</small> Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!»<br><small>8</small> Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.<br><small>9</small> Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.|''Første Mosebok'' 11:1-9<ref name="førstemosebok11"/>}}

== Etymologi ==
[[Fil:Meister der Weltenchronik 001.jpg|thumb|Tysk framstilling fra senmiddelalderen, ca. 1370-tallet, av byggingen av Babels tårn.]]
Frasen «Babels tårn» opptrer opprinnelig ikke i Bibelen; det er alltid «byen og tårnet» ({{hebraisk|אֶת-הָעִיר וְאֶת-הַמִּגְדָּל‬}}) eller bare «byen» ({{hebraisk|הָעִיר‬}}). Den opprinnelige utledningen av navnet Babel (som også er det hebraiske navnet for Babylon) er usikker. Det stedegne, [[akkadisk]]e for byen ''Bāb-ilim'', som har betydningen «Guds port». Imidlertid er den formen og fortolkningen i seg selv antatt å være resultatet av en akkadisk [[folkeetymologi]] benyttet på en eldre form av navnet, ''Babilla'', som har en ukjent betydning og er antagelig av ikke-semittisk opprinnelse.<ref>Day, John (2014): ''From Creation to Babel: Studies in Genesis 1-11'', s. 179–180.</ref><ref>Dietz Otto Edzard (2004): ''Geschichte Mesopotamiens'', s. 121.</ref> I henhold til Bibelen fikk byen sitt navn «Babel»<ref name="ordbok"/> fra det hebraiske ordet ''balal'' i betydningen «å rote sammen» eller «å forvirre».<ref name="førstemosebok11"/><ref>Mckenzie, John L. (1995): ''The Dictionary Of The Bible'', s. 73.</ref>

== Komposisjon ==
[[Fil:La Tour de Babel, Van Valckenborch, 1594.jpg|thumb|«Babels tårn», maleri av [[Lucas van Valckenborch]], 1594, [[Louvre]]]]
=== Sjanger ===
Fortellingen Babels tårn er en [[etiologi]]sk fortelling, det vil si en fortelling om årsaken til et fenomen. Etiologier er fortellinger som forklarer opprinnelsen til en skikk, rituale, geografisk trekk eller egenskap, navn, eller andre fenomener.<ref>Coogan, Michael D. (2009): ''A Brief Introduction to the Old Testament: the Hebrew Bible in its Context'', s. 426</ref> Fortellingen om Babels tårn forklarer opprinnelsen til mangfoldigheten av språkene i verden. Gud var opptatt av menneskene bedrev blasfemi ved å bygge et tårn for å unngå en andre oversvømmelse eller syndflod, slik at Gud forvirret menneskene tale slik at de snakket ulike språk.<ref name="Coogan">Coogan, Michael D. (2009): ''A Brief Introduction to the Old Testament: the Hebrew Bible in its Context'', s. 51</ref> Således ble menneskene delt inn i forskjellige språksamfunn og kunne ikke lenger forstå hverandre.

=== Temaer ===
Fortellingens tema er en tevling mellom Gud og menneskene opptrer andre steder i Første Mosebok, i fortellingen om [[Adam og Eva]] og [[Edens hage]].<ref>Harris, Stephen L. (1985): ''Understanding the Bible: A Reader's Introduction''</ref> En [[Jødedom|jødisk]] fortolkning fra 100-tallet e.Kr. er gitt av [[Josefus]] og som forklarer konstruksjonen av tårnet som en [[hybris]]k, overmodig handling av menneskene, en utfordring mot Gud beordret av den arrogante tyrannen [[Nimrod]].<ref>Josefus: ''Ioudaike archaiologia'' (Jødisk forhistorie), kapittel 4: [http://www.creationism.org/books/josephus/JosephusAntiq01.htm#NoteJosephusAntiq01.Babel «Concerning The Tower of Babylon, and The Confusion of Tongues»]</ref> Det er imidlertid en del samtidige utfordringer av denne klassiske tolkningen.<ref name="Hiebert"> Hiebert, Theodore (2007): «The Tower of Babel and the Origin of the World's Cultures», s. 29–58.</ref> Denne tolkningen av teksten forstår Guds handlinger ikke som en straff for stolthet, men som en etiologi på kulturelle forskjeller, og framstiller Babel som sivilisasjonens krybbe.<ref>[http://www.kabbalah.info/eng/content/view/frame/63137?/eng/content/view/full/63137&main «Lessons from the Cradle of Civilization»], ''The Wisdom of Kabbalah''</ref><ref>Inowlocki, Sabrina (2006): «Josephus' Rewriting of The Babel Narrative (GEN 11:1-9)»], s. 169-191</ref>

=== Forfatter og kildekritikk ===
Tradisjonen som tilskriver hele [[Tora|Tora/Pentateuk]] (de fem [[Mosebøkene]]) til [[Moses]], men på slutten av 1800-tallet ble [[dokumenthypotesen]] fremmet av [[Julius Wellhausen]].<ref>Blenkinsopp, Joseph (1995): «Introduction to the Pentateuch», s. 310</ref> Denne hypotesen foreslår fire kilder: J, E, P og D. Det etiologiske vesen til fortellingen om Babels tårn er betraktet som typisk for J. I tillegg er det bevisste ordspillet på byen Babel, og støyen fra menneskene «babling/babbel» funnet i det hebraiske ordet, som det også er i det norske,<ref>[https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=babbel&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «babbel»], ''Bokmålsordboka''</ref> og er betraktet som typisk for J (Jahvistkilden).<ref name="Coogan" />

=== Sumeriske og assyriske paralleller ===
[[Fil:Etemenanki drawing.gif|thumb|Rekonstruksjon [[Etemenanki]], som var 91 meter høyt.]]
Det eksisterer en eldre, [[Mesopotamisk mytologi|sumerisk myte]] som er tilsvarende som Babels tårn. Den er kalt «Enmerkar og herren av Aratta»,<ref name="Kramer"/> hvor [[Enmerkar]] av [[Uruk]] bygde en enorm [[ziggurat]] i [[Eridu]] og krevde en tributt av kostbart materiale fra [[Aratta]] for dens konstruksjon. Ved et tidspunkt siterte en besvergelse som tryglet guden [[Enki]] om å gjenopprette (eller i Kramers oversettelse, å avbryte) den språklige enheten til de befolkede områdene — navngitt som Shubur, Hamazi, [[Sumer]], [[Det akkadiske rike|Uri-ki]] ([[Akkad]]), og [[Amoritter|Martulandet]], «hele universet, de godt bevoktede folkene — må de alle påkalle Enlil samme i ett språk.»<ref> «Enmerkar and the lord of Aratta: composite text», ''Electronic Text Corpus of Sumerian Literature.'' [http://etcsl.orinst.ox.ac.uk/section1/c1823.htm#line134 Linje 145f.]: an-ki ningin<sub>2</sub>-na ung<sub>3</sub> sang sig<sub>10</sub>-ga den-lil<sub>2</sub>-ra eme 1-am<sub>3</sub> he<sub>2</sub>-en-na-da-ab-dug<sub>4</sub>.</ref>

I tillegg er det ytterligere en [[Assyria|assyrisk]] [[myte]], datert fra rundt 700-tallet f.Kr. under [[det nyassyriske rike]] (911-605 f.Kr.) som har et antall likheter med den senere bibelske fortellingen om Babels tårn.<ref>[http://www.ancient-origins.net/myths-legends/gateway-heavens-assyrian-account-tower-babel-001751?utm_ «Gateway to the Heavens: The Assyrian Account to the Tower of Babel»], ''Ancient Origins''.</ref>

[[Etemenanki]] (sumerisk i betydningen «tempelet for etableringen av himmelen og jorden») var navnet på en ziggurat dedikert til guden [[Marduk]] i byen Babylon. Den ble ombygd på 500-tallet f.Kr. av [[Det nybabylonske rike|nybabylonske]] herskere som [[Nabopolassar]] og [[Nebukadnesar II]]. I henhold til moderne forskere som Stephen L. Harris er den bibelske fortellingen om Babels tårn sannsynligvis påvirket av Etemenanki under jødenes [[Det babylonske fangenskap|babylonske fangenskap]].<ref name="Harris"/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Blenkinsopp, Joseph (1995): «Introduction to the Pentateuch», i: Keck, Leander E., red.: ''The New Interpreter's Bible'', Nashville: Abingdon Press, ISBN 9780687278145
* Coogan, Michael D. (2009): ''A Brief Introduction to the Old Testament: the Hebrew Bible in its Context''. Oxford University Press. ISBN 9780195332728.
* Day, John (2014): [https://books.google.com/books?id=rtveBAAAQBAJ&pg=PA180 ''From Creation to Babel: Studies in Genesis 1-11''], Bloomsbury Publishing, ISBN 978-0-567-37030-3
* Dietz Otto Edzard (2004): ''Geschichte Mesopotamiens. Von den Sumerern bis zu Alexander dem Großen'', München: Beck
* Graves, Robert; Patai, Raphael (1986): [https://books.google.com/?id=4sqWAwAAQBAJ&printsec=frontcover&dq=Hebrew+Myths:+The+Book+of+Genesis.+Random+House#v=onepage&q&f=false ''Hebrew Myths: The Book of Genesis''], Random House, ISBN 9780795337154, s. 315.
* Harris, Stephen L. (2002): ''Understanding the Bible''. McGraw-Hill, ISBN 9780767429160, s. 50–51.
* Hiebert, Theodore (2007): «The Tower of Babel and the Origin of the World's Cultures», ''Journal of Biblical Literature''. '''126''' (1), doi:[https://doi.org/10.2307%2F27638419 10.2307/27638419], JSTOR [https://www.jstor.org/stable/27638419 27638419].
* Inowlocki, Sabrina (2006): [https://www.jstor.org/stable/24669715?seq=1#page_scan_tab_contents «Josephus' Rewriting of The Babel Narrative (GEN 11:1-9)»], ''Journal for the Study of Judaism in the Persian, Hellenistic, and Roman Period'', '''37''' (2)
* Kramer, Samuel Noah (1968): «The 'Babel of Tongues': A Sumerian Version», ''Journal of the American Oriental Society''. '''88''' (1)
* Levenson, Jon D. (2004): «Genesis: Introduction and Annotations», i: Berlin, Adele; Brettler, Marc Zvi, red.: [https://books.google.com/?id=aDuy3p5QvEYC&printsec=frontcover&dq=The+Jewish+study+Bible#v=onepage&q&f=false ''The Jewish Study Bible, Oxford University Press''], ISBN 9780195297515
* Mckenzie, John L. (1995): ''The Dictionary Of The Bible'', Simon and Schuster, ISBN 978-0-684-81913-6
* Metzger, Bruce Manning; Coogan, Michael D. (2004): [https://books.google.com/books?id=amlXOOaSuLMC ''The Oxford Guide To People And Places Of The Bible''], Oxford University Press, ISBN 978-0-19-517610-0
* Streck, Michael P. (2006): «Die Stadt, an deren Freuden man nicht satt wird», ''Damals'', s. 11–28.
* van der Spek, Robartus (2003): [https://archive.org/stream/DariusIiiAlexanderTheGreatAndBabylonianScholarship2003/VanDerSpek2003DariusIiiAlexanderTheGreatAndBabylonianScholarship#page/n3/mode/2up «Darius III, Alexander the Great and Babylonian Scholarship»], ''Achaemenid History''. Leiden: Nederlands Instituut voor het Nabije Oosten. '''XIII'''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*[http://www.towerofbabel.com/sections/tome/babelinbiblia/ Babel In Biblia: The Tower in Ancient Literature] {{Wayback|url=http://www.towerofbabel.com/sections/tome/babelinbiblia/ |date=20210225175424 }} av Jim Rovira
*[http://www.chabad.org/library/article_cdo/aid/246611/jewish/The-Tower-Of-Babel.htm The Tower of Babel], ''Our People: A History of the Jews''
*[http://www.livius.org/es-ez/etemenanki/etemenanki.html The tower of Babel] {{Wayback|url=http://www.livius.org/es-ez/etemenanki/etemenanki.html |date=20130924224403 }}, ''Livius.org''


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Babylonia]]
[[Kategori:Guvernementet Babil]]
[[Kategori:Det gamle testamente]]
[[Kategori:Bibelske ord og uttrykk]]
[[Kategori:tårn]]