Redigerer Baalbek

{{Infoboks verdensarven
|tittel          = Baalbek
|bilde           = Lebanon, Baalbek, Temple of Bacchus 2.jpg
|bildetekst      = <small>Tempelet til [[Dionysos|Bacchus]].</small> 
|land            = Libanon
|sted            = Guvernementet Baalbek-Hermel
|år              = 1984
|sone            = Asia
|kriterium       = i, iv 
|nr              = 1984
|posisjonskart   = Libanon
|breddegrad      = 34.02281
|lengdegrad      = 36.122636
|koordinatregion = LB-JA
}}
'''Baalbek''' ([[arabisk]]: '''بعلبك''') er en by i [[Antilibanon|Østlige Libanon-fjellkjeden]], øst for elven [[Litani (elv)|Litani]] i [[Libanon]]s [[Bekaadalen]], , beliggende 1&nbsp;170 [[moh]], rundt 85 km nordøst for [[Beirut]] og rundt 75 km nord for [[Damaskus]]. Det er hovedstaden i guvernementet [[Baalbek-Hermel (guvernement)|Baalbek-Hermel]].<ref>[http://www.localiban.org/rubrique894.html «Mohafazah de Baalbek-Hermel»] {{Wayback|url=http://www.localiban.org/rubrique894.html |date=20170221111459 }}, ''Localiban''.</ref> Den er verdenskjent for sine monumentale tempelruiner fra [[Romerriket]]s tid, da Baalbek, da kalt Ἡλιούπολις, ''Heliopolis'', gresk for «Solbyen».

Baalbek har en befolkning på rundt 30 916 innbyggere per 2018,<ref> [http://worldpopulationreview.com/countries/lebanon-population/cities/ «Population of Cities in Lebanon (2018)»], ''World Population Review''</ref> hovedsakelig [[muslim]]er, men også en [[kristen]] minoritet.<ref> Gockel, Wolfgang; Bruns, Helga (1998): ''Syria – Lebanon'', Hunter Publishing, Inc. ISBN 9783886181056, s. 202</ref><ref> Harik, Judith Palmer (2005): ''Hezbollah: The Changing Face of Terrorism'', I.B.Tauris. ISBN 9781845110246, p. 108.</ref> Stedet er anerkjent som en base for [[Sjiaislam|sjiamuslimenes]] [[Hizbollah]]bevegelse.<ref> K., T. (2010): [https://books.google.com/books?id=LbqF8z2bq3sC&pg=PA115 «Baalbek»], i: Grafton, Anthony; Most, Glenn W.; Settis, Salvatore, red.: ''The Classical Tradition'', Cambridge: Harvard University Press, ISBN 978-0-674-03572-0, s. 115</ref> Stedet er vert for en årlig kulturfestival, og ble opptatt i [[UNESCO]]s liste over [[Verdensarven]] i 1984.<ref> [http://whc.unesco.org/en/list/294 Baalbek], ''UNESCO''</ref>

==Historie==
[[Fil:Baalbek(js) 19.jpg|thumb|left|Tempelruiner i Baalbek]]
Heliopolis, datidens Baalbek, ble romersk koloni allerede under [[keiser Augustus]], [[Julius Cæsar]]s adoptivsønn og Romas første keiser]. Byen fikk murer og festning, hvorav meget er blitt bevart for ettertiden. Kapitolium er oppført terrassehøyde vest for nåværende bysentrum, var det egentlige tempelområdet og antas ha blitt bebygd av [[Antonius Pius]] og [[Caracalla]].<ref>{{bokref |redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1929 |titel=Svensk uppslagsbok. Bd 2 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Baltiska förlaget AB |sid=1013}}</ref>

[[Theodosius I]] lot Jupitertemplet ødelegge, og oppførte så en kirke på alterplassen. Allerede i 634 inntok araberne Baalbek, og de bygde om tempelet til en [[festning]]. Mongolene inntok og raserte Baalbek i 1260; også [[jordskjelv]] har bidratt til ødeleggelser og forfall<ref name="ReferenceA">{{bokref |redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1929 |titel=Svensk uppslagsbok. Bd 2 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Baltiska förlaget AB |sid=1014}}</ref>, særlig et jordskjelv i 1759.<ref>''Nationalencyklopedin'' multimedia plus, 2000 (uppslagsord Baalbek)</ref> En tysk arkeologisk ekspedisjon gravde i tiden rundt 1900 ut ruinene.<ref name="ReferenceA"/>

==Tempelruiner==
[[File:Baalbek_-_temple_of_Jupiter.jpg|thumb|Jupitertempelets søyler]]
Baalbek er kjent for sine enorme [[Romerriket|romerske]] tempelruiner hvor områdets minste byggeområde er større enn hele [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i [[Athen]]. Blant de fremste bygningene som fortsatt er bevarte kan nevnes

* '''Propyléene''', den mektige byporten
* '''Jupitertemplet'''
Romernes høyeste guddom, som også skulle komme til å bli syriernes, etter byen kalt ''Jupiter Heliopolitanus'' fikk her et veldig tempel. Tempelplassen er 300 meter lang. En med høy fritrapputstyrt bred portalbygning, flankert på syrisk vis med to tårn, fører inn til en sekskantet forgård, omgitt av rikt dekorerte haller. Derfra leder trappetrinn til en større gård, altergården, også denne etter orientalske forbilder med omvekslende firkantede og halvrunde haller på alle fire sider, samt to elegante vanncisterner på hver side for alterplassen i midten. En høy trapp fører til slutt opp til templet som var en ''dekastylos'' med 10 søylerader på respektive smalsider. Av disse står fortsatt seks kolonner, omkring 20 meter høye.<ref>{{bokref |redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1929 |titel=Svensk uppslagsbok. Bd 2 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Baltiska förlaget AB |sid=1013-14}}</ref>

Dette bygg inneholder noen av verdens største bearbeidede steiner, hvorav den største er cirka 21 m lang, 4 m høy og 5 m bred med en antatt vekt på cirka 1.500 tonn.
* '''Bacchustemplet'''
Tempelet står på en lavere terrasse og forhallen er prydet med relieffer. Den omgivende kolonnehallen har til stor del bevart det utsirede steintaket.

*  '''Venustempelet'''
Venustempelet har en rund grunnplan med fritrapp og inngangshall. Den ytre forhallen dekoreres av utbygde forkroppede kolonnestillinger samt mellom dem nisjer for statuer og blomstergrupper.

Vest for byen finnes rester av den romerske vannledningen og et rundt brønnhus.

I Baalbek finnes også betydelige rester av en moské, ''Den store moské'', til store deler bygd av materialet fra en [[Østromerriket|bysantinsk]] kirke.<ref>{{bokref |redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1929 |titel=Svensk uppslagsbok. Bd 2 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Baltiska förlaget AB |sid=1014-15}}</ref>

==Vestlige reisende og forskere==
Baalbeks ruiner var siden 1600-tallet et yndet reisemål for europeisk overklasse. Noen av besøkerne anferiget tegninger og stikk som bidro til at kjennskapen til ruinbyen ble raskt utbredt. Frem til 1759 stod fortsatt ni søyler av Jupitertempelwr, og de ble tegnet av [[Robert Wood (politiker)|Robert Wood]]. Så ble tre av dem kastet omkull av et stort jordskjelv. Den 10. og 11. november 1898 besøkte den tyske keiser [[Wilhelm II (Tyskland)|Wilhelm II]] stedet under hans store orientereise. Han ble så begeistret at han straks forordnet utgravninger. Etter at de tyrkiske myndigheter hadde gitt sitt samtykke kom [[Robert Koldewey]] på plass allerede til juletider 1898 for å planlegge utgravningene. Under ledelse av [[Otto Puchstein]] ble ruinene så utgravd fra 1900 til 1905.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Ess, Margarete van (2001): ''Heliopolis – Baalbek 1898–1998 – Forschen in Ruinen''. Ausstellung in Baalbek-Libanon zur Erinnerung an den Besuch Kaiser Wilhelms II. am 11. November 1898. [[Deutsches Archäologisches Institut|DAI]] – Orientabt., Direction Générale des Antiquités du Liban. Berlin: Das Arabische Buch, ISBN 3-86093-309-4
* Ess, Margarete van; Weber, Thomas Maria, red. (1999): ''Baalbek. Im Bann römischer Monumentalarchitektur'', Mainz: Philipp von Zabern, ISBN 3-8053-2495-2
* Frauberger, Heinrich (1892): [https://web.archive.org/web/20111124070001/http://www2.ohm-hochschule.de/bib/textarchiv/Frauberger.Akropolis.pdf ''Die Akropolis von Baalbek''] (PDF) Frankfurt: Heinrich Keller.
* Foerster, Brien (2018): ''Baalbek Lebanon: Megaliths Of The Gods'', Kindle, Amazon Digital Services LLC
* Jidejian, Nina (1975): ''Baalbek – Heliopolis – City of the sun'', Beirut: Dar el Machreq Publishers, opptrykk 1998. ISBN 2-7214-5884-1

== Eksterne lenker ==
{{commons|Baalbek}}
* [http://whc.unesco.org/en/list/294 UNESCO Verdensarven Baalbek]
* [https://web.archive.org/web/20080411190800/http://www.destinationlebanon.gov.lb/eng/Baalbek.asp Libanesiske turistbyrå om Baalbek]


{{Verdensarven Libanon}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Libanon]]
[[Kategori:Verdensarven i Libanon]]