Redigerer Büsum

{{Infoboks Tyskland kommune
| delstat = Schleswig-Holstein
| distrikt = Ditmarsken
| amt = [[Büsum-Wesselburens amt]]
| posisjonskart = Tyskland
| breddegrad = 54.133333
| lengdegrad = 8.85
| zoom = 
}}
'''Büsum''' ([[nedertysk]]: ''Büsen'') er en by og kommune i [[Ditmarsken]] i delstaten [[Schleswig-Holstein]] i [[Tyskland]]. Kommunen har likevel ikke [[bystatus]]. Büsum er administrasjonssentrum i [[Büsum-Wesselburens amt]]. Byen ligger ved kysten av [[Nordsjøen]], 18 km sørvest for distriktets største by, [[Heide]]. Büsum er en velkjent fiskeri- og turistby, og de lange strendene med de gode bademulighetene i umiddelbar nærhet til byen gjør at folketallet mangedobles i sommermånedene. 

<gallery mode=packed>
Fil:Büsum jm20525.jpg|Fra handlegaten Alleestraße. {{byline|joergens.mi}}
Fil:00 1340 Büsum - Nordsee.jpg|Fra Büsum. {{Byline|W. Bulach}}
Fil:Buesum hafen von seite.jpg|Büsums havn. {{Byline|Dirk Ingo Franke}}
Fil:Büsum strand.jpg|Stranden i Büsum er kjent for sine mange strandstoler. {{byline|Jan-Erik Løken}}
</gallery>

== Historie ==
[[Fil:Büsum 01.jpg|thumb|left|Büsum i 1890-årene {{Byline|Julius Fürst|type=Tegning}}]]
Büsum blir for første gang nevnt (som en øy) i [[1140]]. Øyas navn i middelalderdokumenter har skiftet flere ganger fra det originale ''Bivsne'' (1140), til ''Busin'' (1208), ''Busen'' (1281), og ''Buzen'' (1447), til øya endte opp med navnet ''Büsen'' (og videre ''Büsum''). Büsums middelalderhistorie har blitt dokumentert gjennom krønikene av [[Neocorus]] (Johannes Adolph Köster), en lokal pastor og lærer i det [[16. århundre]]. 

Gjennom middelalderen var Büsum en øy med tre landsbyer; Süderdorp, Middeldorp og Norddorp. Storflommer i henholdsvis [[1362]], [[1436]] og [[1570]] oversvømte det meste av øya og ødela Süderdorp og Middeldorp. Det tidligere Norddorp med St. Clemenskirken danner det som i dag er Büsums gamleby. I [[1585]] ble øya knyttet til fastlandet via en demning. Gjentatte oppdemninger gjore sitt til at det ble skapt nytt land, som igjen ble sikret av diker. Storflommer fortsatte å kreve sitt i blant andre Burchardi-flommen (1634) som krevde 168 menneskeliv og ødela 102 hjem. Senere, i 1717, da Juleflommen herjet på sitt verste, ble landsbyen Werven totalskadd. Den siste store flommen som rammet Büsum kom i februar 1825. I den senere tid har gjentatte forsterkninger og utvidelser av dikene gjort sitt til at Büsum har vært skånet mot slike storflommer.  

Øya Büsum hørte til å begynne med til [[bispedømme]]t [[Hamburg]] og [[Bremen]] inntil [[Ditmarsken]] ble en selvstendig bonderepublikk. I middelalderen ble Büsum ofte besøkt av handelsmenn, såkalte [[Hansaforbundet|hanseater]]. 
Hansaen var Ditmarskens nærmeste allierte, men bonderepublikken ble aldri en del av selve forbundet. Det fattige folket på øya Büsum hadde en lei tendens til å bedrive [[Pirat|sjørøveri]] for å forbedre sine levevilkår, noe som resulterte i gjentatte konflikter. I 1420 seilte Rackler Kersten og hans menn fra Büsum inn til havna i [[Hamburg]] for å plyndre hanseatenes handelsskip. Som hevn brente sinte hanseater ned kirken i Middeldorf på Büsum. Den nye kirken ble bygd i Norddorf, og møblert med flere gjenstander plyndret fra øya [[Pellworm]] av piraten [[Cord Widderich]]. Fra [[1559]] inntil [[1867]] var Büsum (og Ditmarsken) [[Danmark|dansk]] territorium, og ble deretter en del av Kongeriket [[Preussen]]. Under [[Andre verdenskrig]] ble verftet og havna i Büsum brukt av [[Kriegsmarine]], noe som gjorde byen til et yndet bombemål for allierte fly. Büsum ble bombet den [[4. mai]] [[1945]], samme dag som tyske tropper overga seg i Nord-Tyskland. Under bombingen mistet ni mennesker livet, 19 ble skadd og fem hus ble totalskadd. Etter krigen var Büsum en del av den britiske okkupasjonssonen, frem til [[1955]], da [[Forbundsrepublikken Vest-Tyskland]] ble opprettet.

== Næringsliv ==
Den undersjøiske strømkabelen [[NordLink]] går fra Sør-Norge til Büsum, hvorfra den fortsetter som jordledning til [[Wilster]] i [[Kreis Steinburg|Steinburg]]. NordLink settes i drift i 2020.<ref>{{Kilde www|url=http://www.statnett.no/Nettutvikling/NORDLINK/Nyhetsarkiv/Forste-spadetak-i-Tyskland/|tittel=Første spadetak i Tyskland for kabelprosjekt|dato=21. september 2016|utgiver=Statnett|besøksdato=17. oktober 2016|språk=norsk}}</ref>

=== Fiskeri ===
Neocorus skrev at den største næringsveien for folket på Büsum var fiske og landbruk. Büsum som en fiskeby er mest kjent for sin spesialitet «Büsumer Krabben» (reker fra Nordsjøen, ''[[Crangon crangon]]''), som blir behandlet og lagt ut for salg. De første rapportene om rekefiske på øya Büsum daterer seg fra 1624, og forteller at fisket blir hovedsakelig gjort av kvinner med fiskenett i [[Vadehavet]]. På slutten av [[1800-tallet]] ble fiske ved høyvann populært, og banet vei for de første sjøfarende rekefiskebåtene stasjonert i Büsum. Før Andre verdenskrig bestod Büsums fiskeflåte av 132 fartøyer. Siden da har antallet fartøy sunket betraktelig, og i [[1998]] bestod fiskeflåten av bare 35 fartøy. Havna i Büsum er fortsatt tilrettelagt for enda 20 fartøy, og disse plassene er brukt av båter utenifra, hovedsakelig fra [[Nederland]].

Büsum hadde et aktivt skipsverft som startet med reparasjoner av fiskebåter i [[1902]], og som senere utvidet til å bygge og reparere store skip. Under Andre verdenskrig bygde verftet ubåtdeler.  Verftet stengte i [[1986]], hovedsakelig på grunn av oversjøisk konkurranse

=== Turisme ===
Siden [[1818]] har Büsum blitt brukt som en spa-by, med flere spa-hoteller. Mange kommer for å oppleve de helsebringende effektene av sjøvann og leire fra [[Vadehavet]]. Büsum fikk offisiell status som ''Nordseebad'' (Nordsjø-spa) i [[1837]]. For å gjøre det lettere for spa-gjester å ankomme byen ble Büsum koblet til det prøyssiske jernbanenettverket i [[1883]].

Under nazistenes styre i Tyskland på 1930-tallet ble Büsum en destinasjon for turister gjennom ''[[Kraft durch Freude]]'' («styrke gjennom glede»), et rekreasjonsprogram organisert av [[NSDAP]] I [[1949]] fikk Büsum offisielt statusen som ''Nordseeheilbad'' (Nordsjø-helsespa). I disse dager er Büsum et populært feriemål om sommeren for familier og folk på dagsturer fra [[Hamburg]]. I 2002 hadde Büsum en rekord med 658&nbsp;723 overnattinger fordelt på 83&nbsp;295 gjester. Så si alle (99,5 %) av Büsums besøkende er tyskere.

== Befolkning ==
Inntil [[1900-tallet]] var Ditmarsken en liten prikk på kartet med lite påvirkning utenifra. Büsum var intet unntak. Dette forandret seg drastisk under 2. verdenskrig da byen ble et hjem for evakuerte fra det istykkerbombede Hamburg og andre bombede byer in Schleswig-Holstein, så vel som flyktinger fra øst. Den konstante strømmen av nykommere doblet nesten folketallet, og mange flyktinger levde i brakker i årevis Det tok nesten et tiår før livet i Büsum, som mange andre byer, gikk tilbake til det normale. På [[1970-tallet|1970-]] og [[1980-tallet]] fikk Büsum mange utenlandske gjestearbeidere, da disse arbeidet ved det lokale verftet. Disse forsvant like fort som de hadde kommet da verftet stengte i 1986.

== Utdanning ==
Büsum har to skoler: ''Neocorus-Schule'' (kombinert barne- og ungdomsskole), mens ''Nordsee-Gymnasium'' tjener som videregående skole for Büsum and de tilgrensende byene [[Wöhrden]] og [[Wesselburen]].

I [[1988]] etablerte [[Universitetet i Kiel]] ''Forschungs- und Technologiezentrum Westküste'' (Vestkystens forsknings- og teknologisenter) i Büsum. Senteret fokuserer på forskning innen områder som har med maritim virksomhet å gjøre. Resultatet er økt kompetanse innen teknologi for blant annet vindkraft.

== Kultur ==
[[Fil:Buesum downtown 29.09.2013 14-24-14.JPG|thumb|Alleestraße i Büsum. {{byline|Dirk Ingo Franke}}]]

=== Språk ===
Det tradisjonelle språket i Büsum er ''Dithmarscher Platt'', en variant av [[lavtysk]]. Den gamle dialekten er fortsatt i bruk, spesielt blant fiskere og den innfødte delen av den eldre generasjonen. En av de mest brukte dialekt-setningene er ''«Moin, moin!»'' («Morn, morn!»). «Dithmarscher Platt» var også språket poeten [[Klaus Groth]] brukte i diktet «Ol Büsum» («Gamle Büsum») som ble utgitt i 1853.

=== Religion ===
Büsum var til å begynne med en del av det [[Den katolske kirke|katolske]] bispedømmet ''Hamburg og Bremen'', men gikk over til [[protestantisme]]n under [[reformasjonen]]. Inntil 1800-tallet var Ditmarsken så si utelukkende [[luthersk]], men senere har en katolsk minoritet etablert seg. Siden 1982 har bispedømmet Hamburg vært representert i Büsum igjen med den nybygde St. Andreaskirken

=== Severdigheter ===
St. Clemenskirken, oppkalt etter [[Pave Clement I]] (fiskernes skytsengel), ble bygd mellom [[1434]] og [[1442]]. Som en bevis på Büsums sjørøverfortid, huser St. Clemenskirken en døpefont og flere andre ting som ble stjålet fra øya [[Pellworm]] av piraten [[Cord Widderich]], og senere gitt i gave til kirken. En garvet portrett av [[Martin Luther]] fra 1564 markerer skiftet fra [[katolisismen]] til [[protestantismen]] i [[sen-middelalderen]]. Alteret i gotisk stil ble byttet ut med et alter i tre på 1800-tallet pga. svakheter i konstruksjonen.

Et av Büsums landemerker er [[fyr]]tårnet. Det ble bygd [[1912]]–[[1913]] av 55 tonn med jernplater. Det var egentlig farget svart, men fikk sitt røde og hvite design i 1952. Det ble automatisert i 1976. Fra havna i Büsum kan turister dra på sjøturer, enten som fisketurer, sightseeing eller til øya [[Helgoland]].

I den første helgen i august, kappkjører Büsums fiskere med fiskebåtene sine i den tradisjonelle [[regatta]]en ''Kutterregatta''. Den første regattaen ble avholdt i 1894, og den er kanskje det største høydepunktet på sommeren.

En annen sommertradisjon i Büsum er ''Wattenlaufen mit Musik'' og ''Watterpolonaise''. Det ble arrangert for første gang i 1900, da spa-gjest Julius Scholz forstod de helsebringende resultatene av [[vadevandring]]. For å kombinere trening med underholdning kan spa-gjester, sammen med et band, løpe ut i Vadehavet ved lavvann, og stoppe ved jevne intervaller for å danse og spille spill.

=== Vennskapsbyer ===
* {{Flagg|Frankrike}} [[Camaret-sur-Mer]], [[Frankrike]] (siden [[25. september]] [[1967]])
* {{Flagg|Mecklenburg-Vorpommern}} [[Kühlungsborn]], [[Mecklenburg-Vorpommern]], [[Tyskland]] (siden [[6. februar]] [[1991]])

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Neocorus: ''Chronik von Dithmarschen'', utgitt ved Dahlmann, Kiel 1827, og Schuster 1978.
* Kurt Schulte: ''Büsum, Von der Insel zum Nordseeheilbad'', utgitt ved Westholsteinischer Verlag Boyens, Heide 1989.
* ''Geschichte Dithmarschens'', utgitt ved Westholsteinische Verlagsanstalt Boyens, Heide 2000.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.buesum-information.de/ Informasjon om Büsum]
* [http://www.nordseeheilbad-buesum.de/ Nordseeheilbad Büsum] {{Wayback|url=http://www.nordseeheilbad-buesum.de/ |date=20070625161230 }}
* [http://www.wattlaufen-buesum.de/ Das Büsumer Wattenmeer]
{{Dit-odp|B%c3%bcsum}}

{{Byer og kommuner i Ditmarsken}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommuner i Ditmarsken]]
[[Kategori:Tidligere øyer]]
[[Kategori:Kursteder]]
[[Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1140]]
[[Kategori:Kommuner i Tyskland etablert i 1934]]
[[Kategori:Havnebyer i Tyskland]]
[[Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen]]