Redigerer Bøyg

:''Denne artikkelen handler om sagnskikkelsen Bøygen i nordisk folketro og i Peer Gynt. For å lese om litteraturtidsskriftet med samme navn, se [[Bøygen (tidsskrift)]]''
'''Bøyg''', ofte omtalt i bestemt form '''Bøygen''', det vil si «den som er bøyd», er et overnaturlig [[vesen]] eller [[troll]] som opptrer i form av en kjempeslange i norsk [[folketro]].<ref>{{Ordbok-søk|Bøyg}} </ref> Skikkelsen, som også kan være usynlig, prøver å stille seg i veien og ødelegge for folk. I dag er figuren mest kjent fra [[Henrik Ibsen]]s skuespill [[Peer Gynt]] fra [[1867]].<ref name="Peer Gynt akt 2, scene 7"/> Peer møter der Bøygen, opprinnelig stavet ''Bøjgen'', som en gåtefull, altomsluttende stemme som ber Peer «gå utenom», men som likevel holder ham fast i en indre kamp, et [[symbol]] på trangen til å vike unna for det vanskelige i livet. Bøygen representerer dermed en ukjent hindring og farlig motkraft som Peer Gynt må kjempe mot.

== Etymologi ==
Det [[norrønt språk|norrøne]] ordet ''baugr'' betød «ring» eller «krumning», men kunne også brukes som en omskrivning for «[[orm]]».

Ordene ''bøyg'' og ''Bøygen'' kan i overført betydning også brukes om en forhindring, gjerne stor og ubestemmelig, eller et problem.

==Bøygen i folketroen==
Bøygen kan være et [[troll]] eller en kjempeslange kjent fra [[sagn]] og [[eventyr]] fra [[Telemark]] og [[Gudbrandsdalen]], blant annet fra [[Peter Christen Asbjørnsen|Asbjørnsens]] historier om storskytteren [[Per Gynt]].<ref name="Rensdyrjakt ved Rondane">[https://runeberg.org/folkeven/041.html Bøygen nevnt i ''Rensdyrjakt ved Rondane'' fra Asbjørnsen og Moes ''Norske folkeeventyr'']</ref>
<ref name="Folketradisjonens Per Gynt"/> Liknende historier er også kjent fra [[Danmark]] og [[Sverige]].<ref name="Folketradisjonens Per Gynt">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062506104 Søkbar digitalkopi av ''Folketradisjonens Per Gynt'' (1978, side 13-15)]</ref>

Noen har også knyttet forestillingene om Bøygen til dyreornamentikken i [[germanere|germansk]] [[folkekunst]], der ormer og vesener kan slynge seg inn i seg selv, for eksempel [[uroboros]].

==Bøygen i Peer Gynt==
[[File:Peer Gynt et dramatisk Digt bøygen.png|thumb|Faksimile av førsteutgaven av Ibsens Peer Gynt, avsnitt om Bøygen]]
[[Fil:Arbo-Per Gynt.jpg|thumb|[[Peter Nicolai Arbo]]s illustrasjon av storskytteren [[Per Gynt]] fra Peter Christen Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn utgitt første gang i 1845.<ref name="Rensdyrjakt ved Rondane"/> Denne historiske figuren inspirerte Henrik Ibsen til å skrive sitt dramatiske dikt [[Peer Gynt]] i 1867. Per Gynt sies å ha møtt Bøygen på [[Buvollen]] ved [[Atnsjøen]] i [[Rondane]].]]

I Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt møter hovedpersonen Peer Gynt Bøygen i akt 2, scene 7.<ref name="Peer Gynt akt 2, scene 7">[https://runeberg.org/peergynt/2g.html Peer Gynt akt 2, scene 7]</ref> Der er Bøygen en ukjent og [[gåte]]full hindring som Peer må kjempe mot. Scenen begynner med at Peer, som har flyktet til fjells og akkurat har forlatt [[Dovregubben]] og trollene i kongshallen, våkner i stummende mørke. Han befinner seg i en kamp med en stemme, i rollelista kalt «En stemme i mørket», som omtaler seg som «meg selv» eller «den store Bøjgen». Peer finner ikke form på det, stemmen sier bare ''«Gå udenom, Peer! Den er stor nok, hejen»'' da han forgjeves prøver å slå seg fram og nå toppen. Disse ordene gjentar han for seg selv gjennom resten av stykket. Til slutt i scenen faller Peer sammen av utmattelse, Bøygen er uovervinnelig og Peer har slått seg selv til blods. Men Peer har påkalt hjelp fra Solveig, som han er forelsket i, og når klokkene ringer i det fjerne etter ham, trekker Bøygen seg vekk med ordene ''«Han var for stærk. Der stod kvinder bag ham.»''. I neste scene våkner Peer opp utenfor Mor Åses seterstue og møter Helga og Solveig. Han flykter videre.
<!-- Now Peer Gynt embarks upon a symbolic series of fantastic adventures. Abandoning the stolen bride, he goes deep into the wilderness and there marries--and deserts--the daughter of the Elf King. In the wilderness he comes upon the Great Boyg, a monster as inexplicable and formless as the enigma of existence. Repeatedly he vainly tries to find a passage through the monster to attain the mountain top. In desperation he challenges the Boyg to battle. It replies: "The Great Boyg conquers, but does not fight," and the exhausted Peer Gynt finally falls to the ground. He is about to be devoured by a cloud of birds when women's voices and church bells are heard in the distance. The Boyg capitulates with the words: "He was too strong for me. There were women behind him to help him in the fight!" -->

I  akt 4, scene 12<ref>[https://runeberg.org/peergynt/4l.html Peer Gynt akt 4, scene 12]</ref>, når Peer på sin årelange utenlandsreise har kommet til [[Kairo]] i [[Egypt]], sammenlikner han Bøygen med [[Sfinksen i Giza]]: ''«- Ja så da, Bøjg; du ligner en løve, når en ser dig bagfra og træffer dig om dagen! Kand du endnu gåder?»''

===Bakgrunn===
Henrik Ibsen bygger sitt skuespill på historiene om den historiske Per Gynt, egentlig Peer Hågå som levde i [[Gudbrandsdalen]] på 1650-tallet, slik de er fortalt i Peter Christen Asbjørnsens ''[[Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn]]'' fra [[1845]]. Bøygen har Ibsen hentet fra fortellinga der Per og hundene møter «stortrølle», «den store Bøygen i Ætendalé».<ref>[https://runeberg.org/folkeven/041.html ''Norske Folkeeventyr'' (1841–1844): Høyfjellsbilleder: 1. En søndagskveld til seters]</ref> Det er for øvrig reist en liten [[bauta]] av stein med inskripsjonen ''«Her trefte Per Gynt Bøygen»'' på det stedet der storskytteren angivelig skal ha møtt Bøygen, ved [[Straumbu]] nord for [[Atnajøen]] i [[Rondane]]. Der hadde Per Gynt også fiskebu.  

Denne bautasteinen stod tidligere på Buvollen (Fagervoll) ved Atnsjøen. Den var satt opp av Pål Stakston som drev gardsbruk på Buvollen og turistvirksomhet i Musvollsetra. På Buvollen har garder på Fron hatt fiskebuer i uminnelige tider, og Nordre Hågå i Sødorp hadde den nørdste bua på Buvollen. Det er sannsynlig at jegeren Peer Gynt fra Hågå søkte dit når han var på jakt i Rondane. Det var Turistforeningen som på 1950-tallet tok initiativ til å flytte bautasteinen til Straumbu, etter at turstien inn til Bjørnholia ble flyttet fra Buvollen til Straumbu. Med hensyn til sagnet om Peer Gynt fra Nordre Hågå er dette en historisk feil plassering.  

===Tolkning===
I Ibsens symbolske drama representerer Bøygen den indre fienden som alle bærer i seg og må kjempe mot, den stemmen som råder en til å «gå utenom» men som samtidig holder en fast. Bøygen blir dermed den svakheten, tregheten eller passiviteten som gjør at en velger minste motstands vei når en møter problemer, slik Peer aldri tar et ordentlig valg i livet, men stadig flykter fra avgjørelser og seg selv.

=== Sitater fra Peer Gynt knyttet til Bøygen===
* ''Gå udenom, Peer! Den er stor nok, hejen''
* ''Den store Bøjgen vinder uden at kæmpe''
* ''Den store Bøjgen vinder alting med lempe''
* ''Han var for stærk. Der stod kvinder bag ham''

===Annet===
* I komponisten [[Harald Sæverud]]s musikk til Peer Gynt, den såkalte PEER GYNT Suite nr. 1 op. 28 nr. 1, fra 1947, heter det tredje stykket ''Salme mot Bøygen''.<ref>[http://megastore.uol.com.br/acervo/classico/l/leif_ove_andsnes/the_long__long_winter_night__dan_langje__langje_vettranattae_/leaf_370907.html Harald Sæveruds ''Salme mot Bøygen'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

* ''Den store Bøygen'' oversettes på [[engelsk]] med ''The Great Boyg''.<ref>[http://www.niteowl.org/Classical/peer2-7.html The Great Boyg] {{Wayback|url=http://www.niteowl.org/Classical/peer2-7.html |date=20070928014423 }}</ref>

==Annen bruk av navnet Bøygen==
*Da ''Illustreret norsk Konversationsleksikon'', bind II, utkom ble professor folkloristikk, [[Moltke Moe]], informert om at oppslagsordet «Bøigen» var forklart ved at den var «at opfatte som en personifikation af Langglupaaens (Mylinjes) nedre bugtede løb over det myrlendte strøg mellem Rondane og Atnesjøen ...» (Nyhuus red. 1908, sp. 29),<ref>Haakon Nyhuus (red) 1908: ''Illustreret norsk Konversationsleksikon''. Bind II: Kristiania: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).</ref> «Nei», svarte Moe, «det er så dumt at det kan bare [[Yngvar Nielsen]] ha skrevet». Oppslaget er usignert, men det viste seg å være forfatteren av en serie reisehåndbøker, professor Yngvar Nielsen, som hadde skrevet denne definisjonen.
*Bøygen har gitt navn til litteraturtidsskriftet [[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]], utgitt av studenter ved Universitetet i Oslo, og til [[Bøygen camping]]  nord for [[Vinstra]] i Nord-Fron kommune.<ref>[http://www.boygen.no/ Bøygen camping]</ref> 
*Skikkelsen har også gitt opphav til «Bøygenøl» som [[Atna Bryggeri]] har laget for [[Per Gynt AS]] på Vinstra, et arrangements- og utviklingsselskap for kultur og næringsliv i Gudbrandsdalen som blant annet står bak [[knutepunktfestival]]en [[Peer Gynt-stemnet]] og Spelet på Gålå. I [[2008]] søkte Per Gynt AS [[Patentstyret]] om varemerkebeskyttelse av flere kjente begreper fra Ibsens skuespill Per Gynt for å begrense bruken av ordene til egne kommersielle produkter og tjenester. Det private selskapet fikk dermed enerett til å bruke «Bøygen», «Anitra», «Juv» og «Verdensborgeren» som [[varemerke]]r.<ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2008/06/04/537205.html Dagbladet om Peer Gynt AS' enerett til Bøygen og andre Ibsen-ord 2008]</ref>

== Se også ==

* [[Overnaturlige vesener]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://runeberg.org/peergynt/2g.html Bøygen i akt 2, scene 7 i Henrik Ibsens ''Peer Gynt'']
* [http://www.nb.no/tilgjengelig/Verk/PG/boygen.php Nasjonalbiblioteket om Peer Gynt og Bøygen]
* [https://runeberg.org/svlartid/1928/0306.html Om Bøygen i Ibsens diktning (artikkel på svensk i ''Svensk Läraretidning'' 1928)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Henrik Ibsen]]
[[Kategori:Eventyrfigurer]]
[[Kategori:Skikkelser fra folketroen]]
[[Kategori:Kryptozoologi]]
[[Kategori:Norsk religionshistorie]]