Redigerer Børtnekrigen 1728

«'''Børtnekrigen 1728'''» er et [[skillingstrykk]] som omhandler feider og slagsmål om jakt og fiske, beiterettigheter og lignende som ofte forekom mellom [[gudbrandsdøl]]er og [[Østerdalen|østerdøler]] i eldre tid.

==Teksten==
#Hvem har hørt om krigen som raste mellom døler engang<br />den gang det var krig på kniven i seteren om kreaturhavn.
#Det var ei som kriger nå til dags de varte i uker, ja år,<br />to mann gjorde her begge parter til lags så sier sagnet som går.
#I Børtne ved bekken der kneiser en haug her var det nok at slaget sto,<br />døm kaller han Børtnekjerka den dau i dau og påstår at her fløt det blod.
#En sommerdagsmorgen i tindrende sol de møttes for å ordne opp i denne sak,<br />lerka slo triller og gjøken gol i bekken var ringer av ørretens vak.
#Nedover Løvåsen rett i vest kom døler for å drive setereierne vekk,<br />minst tjue mann høy på gamper til hest nå skulle østerdølen få seg en skrekk.
#Thomas Waaler var anfører der den sterkeste de hadde å spille ut,<br />ellers var nok hver især budd på å delta til slagets slutt.
#Fra øst møtte setereierne manngjevnt opp for å hevde sin eldgamle rett,<br />nå måtte det engang sies stopp og gudbrandsdølene fikk bruke vett.
#Fra alle tre setrer de møtte opp, Skjæringfjell, Storfjell og Hellakk.<br />Sterke Gunnar Svestad var deres topp og H.B. fra Nystu sto bak.
#De brukte ikke diplomati for å uthale saken til siden,<br />de sterkeste kjemper ble kalt på si og krefter skulle avgjøre striden.
#Thomas Waaler ble tatt i fra vest han var den sterkese de hadde å by<br />han skulle ha krefter mest som en hest og var viden kjent for dette ry.
#Gunnar fra Svestad var setereiernes tromp bekjent for sine bjørnekrefter,<br />og H.B. som reserve var heller ingen slump han lå ikke særlig langt etter.
#I tillegg hadde de en fra Negard, Erik Negardshaugen med krefter som få.<br />Sterk og seig og hard som tannar det kjentes godt der han fikk slå.
#Så entret Gunnar og Thomas ringen sola den sørget for flombelys,<br />en rypestegg skrattet opp i lyngen til familien sin hyss hyss.
#Kampdommere var oppnevnt før tolv mann på hvert lag til hest<br />kampen skulle foregå som seg hør og bør her var ingen innstilt på fest.
#De to i ringen var ganske gjevne ingen klarte å bli overmann,<br />og slutten på hele det planlagte stevne synets å løpe ut i sand.
#Men dag grep kampdommere inn til skjellsord og kampro det trengtes tolk,<br />for rett på motparetn som en vind med bjørkeris og vidjesvolk.
#Slutten er ikke berettet i sagnet alt ble som før, det var alt.<br />Rettighetene ble de samme i gavnet men H.B. var all sin dag halt.
#Enn kneiser den kirke i Løvåsen ly men messefall er det nok ofte,<br />sang dog forrettes av lerke mot sky den klokker har det ei med å skofte.

==Kilder==
*Per Johan Skjærstad: ''[[Gode gamle viser frem fra glemselen]]'', Gyldendal 1982

[[Kategori:Skillingsviser]]