Redigerer Bøkker

[[Fil:Böttcher 1880.jpg|thumb|250px|Tysk plansje fra 1880 som viser bøkkere i arbeid.]]
{{Forveksles|bøker}}
En '''bøkker, bødker''' eller '''tønnemaker''' er en [[håndverker]] som lager og reparerer [[tønne]]r, fat og andre runde eller ovale kjørler av breie trestaver som holdes sammen av utvendige band av tre eller metall. Teknikken eller håndverket kalles ''bøkring''. Det likner på [[lagging]] som er en egen teknikk for å lage kar og bøtter av staver. 

Bøkkerens produkter var nødvendig [[emballasje]] for oppbevaring og transport av varer som vin og [[spekesild]], og i enhver husholdning fantes flere typer [[kjørel]] laget av bøkkere. 

== Etymologi ==
Ordet stammer fra det [[middelnedertysk]]e ''Bödeker'', et ord dannet av ''bodik'' som betød «kar». Yrkesbetegnelsen har gitt opphav til [[slektsnavn]] som [[Bødtker]] i [[Norge]], Bødker, Bødtcher, Bøttger i [[Danmark]] og Böttcher i [[Tyskland]].

Bøkker kan også kalles «tønnemaker»<ref>Dolven, Arne S.: «bøkker» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 7. desember 2022 fra [https://snl.no/b%C3%B8kker]</ref> eller «tønnebinder». Bøkker kalles ''Böttcher, Küfer'' eller ''Fassbinder'' på tysk, ''cooper'' på engelsk og ''tunnbindare'' på svensk. 

«Å falle i staver» - dvs. bli åndsfraværende, falle i tanker - er et uttrykk fra bøkkerfaget.<ref>[https://www.berlingske.dk/videnskab/spoerg-om-sprog-falde-i-staver Jørgen Nørby Jensen,] [[Dansk Sprognævn|dansk sprognævn]]: «Å falle i staver», ''[[Berlingske Tidende]]'', 6. juli 2007</ref> Ei tretønne kan falle i staver, helt bokstavelig talt.

== Historie ==
{{Flere bilder
| justering    =  høyre
| retning      =horisontal
| bredde       =
| bilde1=  Landauer I 010 r.jpg
| bredde1= 140
| alt1= 
| bildetekst1  = 
| bilde2= Buetner-1568.png
| bredde2= 150
| alt2= 
| bildetekst2  = 
| bilde3= 
| bredde3= 100
| alt3= 
| bildetekst3  = 
| bilde4= 
| bredde4= 105
| alt4= 
| bildetekst4  = 
| undertekst =Tysk bøkker fra 1518 og tysk bøkkerverksted avbildet i [[Jost Amman]]s bok om stender og yrke fra 1568
| justering_undertekst = left 
}}
=== Historie i Europa ===

Fra [[middelalderen]] av var det vanlig å oppbevare mat og drikke i tønner av ulike slag, noe som gjorde at bøkkere var en stor yrkesgruppe i flere hundre år. På denne tiden overtok tre for [[keramikk]] som materiale for transport av flytende gods, og det hadde den store fordel at emballasjen ikke så lett ble slått i stykker. Skarpe og presise redskaper til trearbeide var en forutsetning for å produsere slike beholdere. I Sør-Europa var [[vin]] en viktig vare, i Nord-Europa var [[sild]] i [[saltlake]] viktig. På kontinentet var [[eik]] bøkkernes viktigste materiale. Tyske illustrasjoner fra 1500-tallet er en viktig kilde til bøkkerhandverkets historie i middelalderen. Bøkkerfaget i Norge hentet impulser fra Nederland og Nord-Tyskland.

=== Tønnefabrikkene ===
I USA ble bøkkerhåndverket industrialisert. Her var arbeidskraften kostbar, og en forsøkte derfor å erstatte bøkkerens gamle håndverktøy med maskiner. Fordelen med disse var blant annet at de kunne betjenes av ufaglærte. Slike maskiner ble i flere tilfelle introdusert i Norge av hjemvendte norskamerikanere. Maskinene kunne brukes i gamle håndverksbedrifter for å rasjonalisere driften. Det ble også etablert større tønnefabrikker. Særlig til masseproduksjon av sildetønner ble disse fabrikkene viktige. 

<gallery style="font-size:90%" widths="150" heights="150">
Fil:Noe coopers tools.jpg|Gammelt, tysk bøkkerverktøy
Fil:Gotland-Bunge Museum Böttcherei 02.jpg|Tønnemakerutstyr fra 1800-tallet utstilt på et museum på Gotland i Sverige
</gallery>
=== Historie i Norge ===
[[Fil:Bryggen Tyskebryggen (9213682737) (2).jpg|thumb|upright|Arbeid på fisketønner på [[Tyskebryggen]] i Bergen på 1910-tallet{{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
I Norge var [[sild]]etønner det viktigste produkt for bøkkerne, ved siden av tønner til rogn og stamper til line. Store mengder sild skulle hvert år saltes i tønner, det meste for eksport. Bøkkerfaget hadde derfor særlig mange utøvere i enkelte byer på [[Vestlandet]], som [[Flekkefjord]], [[Haugesund]], [[Bergen]], [[Ålesund]] og [[Kristiansund]]. Faget hadde sine [[konjunktur]]er i takt med sildeperiodene. På [[Østlandet]] var faget i større grad tilpasset et jevnt behov for kjørler til husholdninger og melkestell.

I takt med fangst og omsetning av sild fikk faget et stort oppsving i [[Rogaland]] på 1800-tallet. I 1845 var det 45 bøkkere i [[Stavanger]], og antallet var mer enn firedoblet i 1880.<ref>[https://www.erlingjensen.net/bokkerfaget/ Erling Jensen: ''Bøkkerfaget]</ref>

Tønner ble også brukt som emballasje for industriprodukter; på [[Rjukan]] hadde [[Norsk Hydro]] lenge egen fabrikk for å lage tønner til [[kunstgjødsel]]. 

Bøkkerfaget var utbredt i [[Norge]] fram til [[1930]], men nye metoder for emballering, samt maskinering av deler av prosessen gjorde at behovet for utøvere sank raskt. Emballasje av [[plast]] tok over markedet for bøkkerens produkter; dette skjedde litt etter litt midt på 1900-tallet, ikke bare i Norge, men på global basis. På [[1960-tallet]] ble de fleste fabrikkene i [[Norge]] nedlagt, Da hadde plasten overtatt all produksjon av tønner til nedlegging av sild. 

Under [[første verdenskrig]] døde yrket nesten ut. Bøkkere var også kjent som '''kipere''' (fra tysk ''Küpe'' = tønne),<ref>{{Kilde www |url=https://www.naob.no/ordbok/kiper_1 |tittel=«Kiper», ''NAOB |besøksdato=2022-12-07 |arkiv-dato=2022-12-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221207103904/https://naob.no/ordbok/kiper_1 |url-status=yes }}</ref> og fremdeles ligger Kippersmauet på [[Nordnes]] i Bergen.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424584 «Kippersmauet», ''Bergen byleksikon]</ref> I [[Skuteviken (Bergen)|Skuteviken]] i Bergen var den såkalte «kippermusikken» fast innslag i nyttårsfeiringen frem til [[Bergensbrannen 1916|bergensbrannen i 1916]]. Da hadde det vært tradisjon i over hundre år at deltakerne samlet seg på Skutevikstorget [[nyttårsaften]], gjerne utkledd som til [[karneval]]. Folk trommet på bøtter, blikkspann og kjeler, blåste i fløyter og slo på instrumenter som ble kalt «kikhoster», der bråket kom fra lokk med bjeller på som ble smelt sammen, og strenger spent over en boks med småstein eller spiker som raslet når en slo på strengene. Flokken marsjerte oppover Skuteviksveien gjennom Steinkjelleren og [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] ned til [[Torgallmenningen]]. Mange sluttet seg til opptoget underveis, og avhengig av været kunne bråket pågå i noen timer, for dette årvisse rabalderet var noe [[politi]]et så stort på.<ref>Olav Gorseth: «Historisk nyttårskarneval i Bergen», ''[[Bergensavisen]]'' 31. desember 2020</ref> I dag lever denne folkefesten videre i [[Florø]] som «kjippen».<ref>[https://www.nrk.no/sognogfjordane/nyttarsfesten-er-like-stor-som-grunnlovsfeiringa-1.12127207 Marie Stafsnes Osland: «Nyttårsfesten er like stor som grunnlovsfeiringa», NRK 1. januar 2015]</ref>
<gallery style="font-size:90%" widths="150" heights="150">
Fil:Tønnefabrikk i Beiarn i gamle dager..jpg|Bøkkere i tønnemakeri i [[Beiarn]] engang mellom 1910 og 1935.{{Byline|Hans Nikolai M. Skaugvold / [[Nordlandsmuseet]]}}
Fil:Foss Bryggeri.jpg|Øltønner i [[Foss Bryggeri]] 1917{{Byline|[[Narve Skarpmoen]]}}
Fil:Makrelsalting paa Moes Brygge - no-nb digifoto 20140407 00034 bldsa FA0161.jpg|«Makrelsalting paa Moes Brygge» viser bruken av tretønner til nedsaltet [[makrell]] på [[Sørlandet]] først på 1900-tallet {{Byline|Ferdinand Køhn / [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}
</gallery>
==== Håndverk og tønnefabrikker i Norge ====
[[Fil:Hagevik Tøndefabrikk 4.jpg|thumb|Hagevik Tøndefabrikk ligger ved Ulvesundet i [[Vågsøy kommune]] i Sogn og Fjordane. Anlegget er fredet av [[Riksantikvaren]].{{Byline|Atle Råsberg, 2012}}]]

===== Verneverdig håndverk =====
Det er få bøkkere igjen i landet, i 2016 var det kun fire med håndverksbrev,<ref>''[[Aftenposten innsikt|Aftenpostens historiemagasin nr. 2, 2016]]''.</ref> men det er stadig et lite, men viktig, marked for faget.  og faget ble tatt ut av lærlingeordningen . [[Vinmonopolet]] tok initiativ til å få faget innført igjen i [[1994]]. Eikefat er en nødvendig del av norsk [[akevitt]]produksjon, og blant annet [[Vinmonopolet]] har behov for vedlikehold og restaurering av sine fat og såkalte ''liggere''. Gode eikematerialer til staver er stadig vanskeligere å få tak i, og vedlikehold av gamle fat desto viktigere.

Bøkkerfaget er (pr. 2016) med på [[Utdanningsdirektoratet]]s liste over [[små håndverksfag|små og verneverdige håndverksfag]]. Dette innebærer blant annet at bedrifter innen faget mottar utvidet støtte fra fylkeskommunen når de tar inn nye lærlinger.<ref>[http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Fag--og-yrkesopplaring/Tilskudd-til-bedrifter-som-tar-inn-larlinger-og-larekandidater-/ Utdanningsdirektoratets informasjon om ordningen]  {{Wayback|url=http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Fag--og-yrkesopplaring/Tilskudd-til-bedrifter-som-tar-inn-larlinger-og-larekandidater-/ |date=20160610095331 }}</ref>

===== Kulturminner =====
Både i [[Feda]] i [[Kvinesdal]], i [[Fusa]] og [[Samnanger]] i [[Hordaland]] finnes bøkkerverksted som lager tønner på gamlemåten. Hagevik Tøndefabrikk på [[Vågsøy]] i [[Måløy]] ble i 1994 vernet av Riksantikvaren som eksempel på en tønnefabrikk i Norge.

Av bevarte bøkkerverksteder i Norge må fremheves [[Nordmøre Museum]]s verksted på Voldbrygga ved [[Vågen i Kristiansund]]. Dette verkstedet er bevart i sin helhet, med verktøy og maskiner og er dessuten godt dokumentert ved intervjuer med bøkkere som har arbeidet her og i andre bøkkerverksteder i Kristiansund.<ref> Sverre Johan Svendsen: ''Bøkkerhandverket i Kristiansund 1865 – 1940''. Utgitt av [[Nordmøre Museum]]. </ref>

== Materialer ==
Bøkkerens produkter var satt sammen av to typer råmaterialer: Staver, bunner og [[gjord]]er. Staver og bunner lages av bord av tre,
[[eik]] brukes til finere og varige produkter, mens [[furu]] brukes til tønner for engangsbruk. Produksjon av tønnestaver for salg til bøkkerverkstedene var viktig i mange skogsbygder på [[Vestlandet]] og på [[Sørlandet]]. 

Tønnebanda eller gjordene har fra slutten av 1800-tallet helst vært laget av [[jern]], men ble opprinnelig laget av tre, helst [[hassel]]. Tønnebandproduksjon for bøkkerne var lenge en egen bivirksomhet for bønder med egnet hasselskog, som ble kalt for ''bandaskog''.

== Teknikk og verktøy ==
En bøkker må kunne ta ut egnede materialer, bearbeide materialene til tønnestav og forme dem i en ''stavkrakk''. Stavene tilpasses, og deretter tettes, for eksempel med siv, mellom stavene der det trengs. Tønnestavene trekkes sammen i toppen etter å ha blitt varmet opp for å bli føyelige. Tønnebånd slås så på plass med ''mokker'' og ''sleggert''. Topp- og bunnbånd settes først endelig på etter at lokket er kommet på plass i egen fals. 

<gallery style="font-size:90%" widths="150" heights="150">
Fil:Kuiperij Zuiderzeemuseum.jpg|Bøkker i arbeid på [[Zuiderzeemuseum]] i Nederland.
Fil:Preparando una Barrica.jpg|Tønnestavene samles før de bøyes
Fil:Cooper1.jpg|Sørafrikansk bøkker i arbeid. Her sliper han innsida på en nesten ferdig tønne
Fil:Cooper2.jpg |Bøkker i arbeid. I høyre hånd holder han en mukkert.
</gallery>

== Utdanning ==
I [[Norge]] i dag er utdannelsen til bøkkerhandverket innen utdanningsprogrammet [[Design og håndverk]], bygg- og anleggsteknikk eller Teknikk og industriell produksjon. Du må gå to år på skole og to år i lære ute i bedrift. Første skoleåret er [[Vg1]] Design og håndverk, bygg- og anleggsteknikk eller Teknikk og industriell produksjon, og andre skoleåret er [[Vg2]] Design og trearbeid. Utdanningen avsluttes med en [[svenneprøve]].

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Tønne]]
* [[Lagging]]
* [[Bødtker]]
* [[Dikselmann]]

== Litteratur ==
* Norman, Wenche, red. (1969): ''Den store håndarbeidsboken II''. Oslo
* Sverre Johan Svendsen: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018061107070 Bøkkerhandverket i Kristiansund 1865 – 1940]''. Utgitt av [[Nordmøre Museum]].
* Sverre Johan Svendsen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081102_001 ''Arbeidet i et bøkkerverksted.'' Årbok for Nordmøte 1987]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?q=Bøkker&also_without_pictures=0&items_per_page=15&start=1&view=images Se Bøkker i DigitaltMuseum]
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/bokker yrkesbeskrivelse av bøkker]
* [http://www.vilbli.no/4daction/WA_Kompetanse?ASP=15784947&Niva=V&Kurs=V.DHDHV1----_V.DHDTR2----_V.DHB%D8K3----&Return=WA_KURSBESKRIVELSER&Ran=70266&Kompetanse=V.DH3013 Bøkkerfaget] {{Wayback|url=http://www.vilbli.no/4daction/WA_Kompetanse?ASP=15784947&Niva=V&Kurs=V.DHDHV1----_V.DHDTR2----_V.DHB%D8K3----&Return=WA_KURSBESKRIVELSER&Ran=70266&Kompetanse=V.DH3013 |date=20070927063354 }}
* [https://web.archive.org/web/20070927234204/http://www.design-handverk.no/Bokker.htm Design og håndverk – Bøkker]
* [http://www.arcus.no/linieaward/FgdfG5X.ips Arcus]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20070929073412/http://www.tretonner.no/tonneverttil.htm Fremstilling]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Håndverksyrker]]
[[Kategori:Håndverk]]