Redigerer Bøk

{{Taksoboks
| bilde=Fagus_sylvatica_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-060.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=bøk, <br />vanlig bøk,<br />bok
| vitenskapsnavn=''Fagus sylvatica''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Bøkeordenen]]
| familia = [[Bøkefamilien]]
| genus = [[Bøkeslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=løvskoger og blanda skog med næringsrik jord
| kart=Fagus sylvatica range.svg
| karttekst={{Colorbox|#70A800}} bøk (''Fagus sylvatica'')<br/>{{Colorbox|#FFA77F}} orientbøk (''Fagus orientalis'')<br/><span style="color:#FFA800"><big>&#9650;</big></span> Naturalisert}}
[[Fil:Fagus sylvatica MHNT.BOT.2010.6.81.jpg|thumb|Trevirke.]]
[[Fil:Buchecker.jpg|thumb|Nøtter fra bøk.]]
[[Fil:Ringvebeech-Trondheim.jpg|thumb|Gammel bøk i [[Ringve botaniske hage]] i [[Trondheim]].]]
'''Bøk''' eller '''bok''' (''Fagus sylvatica'') er et [[løvtre|løvfellende tre]] som tilhører [[bøkefamilien]]. Bøken er [[Liste over norske fylkesblomster|fylkesblomst]] for [[Vestfold]].

== Beskrivelse ==
Bøken er et stort, løvfellende [[tre]] med tett krone, som er bredt hvelvet. Det er vanlig at bøken blir 25–35 meter høgt og opptil 1,5 meter stamme i diameter, men treet kan bli opptil 48 meter høgt med en [[Stamme (plantedel)|stamme]] på 3 meter i diameter. Stammen er tydelig gjennomgående til toppen. [[Bark]]en er først brun og blank, men blir senere grå og matt. Knoppene er spredte og utsperrete, lange og spisse. [[Blad]]a er læraktige og ovale med hel og bølga rand. Oversida er blank mørkegrønn, mens undersida er lysegrønn. Høstfargen er rødbrun, og de visne bladene sitter på treet utover vinteren. Bøken blomstrer kort etter løvsprett tidlig i mai. Treet blomstrer først fra 40–50-årsalderen, og selv da ikke hvert år. Hannlige og hunnlige [[blomst]]er sitter i adskilte rakler, men er ikke særlig synlige. Frukta er trekanta nøtter, som sitter i pigga skåler med fire klapper. Rotnettet er meget høgtliggende, og det er tett forgreina med mange, fine røtter.

Bøk har svært god [[brennverdi]] som [[ved]], den beste av alle de norske tresortene, etterfulgt av [[Eikeslekten|eik]], [[ask]], [[alm]], [[lønneslekten|lønn]], [[rogn]] og [[Vanlig bjørk|bjørk]].<ref>Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden: ''Skog-Norge fra Buskerud til Vest-Agder'', Gyldendal Norsk Forlag 2009. ISBN 978-82-05-37907-7.</ref> Trevirket er sterkt, homogent, uten lukt og smak og lett å beise og lakkere. Det brukes derfor til en rekke formål som parkett, laminerte møbler, [[klesklype]]r, ispinner og leker.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=B. Kucera og H.H. Myhra
| utgivelsesår=1996
| tittel=Egenskaper hos de viktigste norske lauvtrær
| side=27–29
| forlag=Norsk Treteknisk Institutt
| url=http://www.treteknisk.no/publikasjoner/rapport/33-egenskaper-hos-de-viktigste-norske-lauvtrer}}</ref> Bøkeflis brukes til [[Røyking (mat)|røyking]] av matvarer og gir en søtaktig smak.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.dn.no/smak/2016/09/29/2112/Signaturretten/-vi-bruker-bok-som-gir-en-naturlig-sotlig-nordisk-aroma
| tittel=– Vi bruker bøk, som gir en naturlig, søtlig nordisk aroma
| forfatter=L. Buer
| dato=2016-09-29
| besøksdato=2017-02-23
| utgiver=DN.no Magasinet D2}}</ref>

== Økologi ==
[[Fil:Brio puujunarata.jpg|miniatyr|Skinnene til [[BRIO|Brio]] leketog er lagt av bøkeved.]]
I områder der bøk trives er den en konkurransesterk art som holder andre treslag, inkludert eik, unna. Dette skyldes at bøk er høy, kaster kraftig skygge og har et tett, men grunt rotsystem. Hvis klimaet passer, er den ikke kresen på jordsmonnet, men den unngår tung og vannmettet jord. De høyeste trærne vokser på dyp [[brunjord]], og i disse skogene finnes også [[platanlønn]], [[spisslønn]] og [[ask]] i lysningene. I skogbunnen vokser skyggetålende planter som [[myske]], [[lundhengeaks]], [[myskegras]], [[hvitveis]], [[gulltvetann]], [[hårfrytle]], [[ramsløk]], [[geittelg]] og [[ormetelg]].<ref name="vvn">{{Kilde bok
| forfatter=D. Piggot
| redaktør=G. Halliday og A. Malloch; oversatt av P. Sunding og A.M. Sunding
| utgivelsesår=1982
| artikkel=Løvskogen og blomstene der
| tittel=Ville vekster i Norge og våre naboland
| forlag=Schibsted
| side=25–28
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091238004
| isbn=82-516-0908-9}}</ref>

I bøkeskog på surere jord vokser [[gjøkesyre]], [[skogsvingel]], [[hvitfrytle]] og i Vest-Europa [[klokkeblåstjerne]], og på de aller sureste stedene dannes det [[podsoljord]] med [[blåbær]] og [[smyle]] i undervegetasjonen. På grunn kalkjord i Mellom-Europa blir trærne bare 22–25&nbsp;m høye og er ofte krokete. I slike skoger vokser også [[sølvasal]] og [[barlind]]. Bunnvegetasjonen er svært sparsom, og [[stor skogfrue]], [[sanikel]] og [[blåstarr]] er blant de få artene som klarer seg.<ref name="vvn" />

== Utbredelse og vegetasjonshistorie ==
[[Fil:Fagus_sylvatica.jpg|thumb|[[Bøkeskogen]] i [[Larvik]].]] 
Bøk er en av de viktigste skogdannende artene i det mellomeuropeiske [[Temperert lauvskog|løvskogsbeltet]] og er vanligst i de sentrale delene av [[Europa]]. Bøk er utbredt i områder med [[maritimt klima]] og trives ikke der somrene er tørre eller vintrene kalde. Den unngår likevel områder med utpreget oseanisk klima som det meste av [[De britiske øyer]] og [[Nordsjøen|nordsjøkysten]] i [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Nederland]]. Andre steder der klimaet ikke er så vindfullt og fuktig, for eksempel ved [[Østersjøen]], går arten helt ut til kysten. Bøk vokser naturlig nordover til Danmark og [[Sverige|Sør-Sverige]]. Den går vestover til [[England|Sør-England]], [[Frankrike]] og [[Spania|Nord-Spania]], sør til [[Sicilia]] og øst til [[Litauen]] og vestlige [[Ukraina]]. I [[middelhavslandene]] vokser bøken kun i fjellskoger fra 600 til 1800 meters høyde, ofte sammen med [[Vanlig edelgran|edelgran]]. På [[Krim]] og i sørøstlige [[Bulgaria]], nordøstlige [[Hellas]] og den europeiske delen av [[Tyrkia]] overlapper utbredelsen med [[orientbøk]] (''Fagus orientalis''), som erstatter bøken lenger sørøst. Her vokser bøk høyere i terrenget enn orientbøk, og det finnes overgangsformer som er beskrevet som ''F. taurica'' og ''F. moesiaca''.<ref name="eufor">{{Kilde bok
| forfatter=G. von Wühlisch
| utgivelsesår=2008
| tittel=EUFORGEN Technical Guidelines for genetic conservation and use of European beech (''Fagus sylvatica'')
| utgivelsessted=Roma
| forlag=Bioversity International
| isbn=978-92-9043-787-1
| url=http://www.euforgen.org/publications/publication/ifagus-sylvaticai-technical-guidelines-for-genetic-conservation-and-use-for-european-beech/
| besøksdato=2017-02-23
| arkiv-dato=2017-02-23
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170223212736/http://www.euforgen.org/publications/publication/ifagus-sylvaticai-technical-guidelines-for-genetic-conservation-and-use-for-european-beech/
| url-status=yes
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameId=23372&PTRefFk=8000000
| tittel=''Fagus sylvatica''
| utgiver=Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity
| besøksdato=2015-10-29}}</ref> 

I [[mellomistid]]ene var bøk vanlig i [[Sør-Europa]], men et temmelig sjeldent treslag lenger nord. Bøk overlevde [[Weichsel (glasial)|siste istid]] i [[Refugium (økologi)|refugier]] i Nord-Spania, Sør-Frankrike, [[Slovenia]]–[[Istria]] og sørlige deler av [[Italia]] og [[Balkan]]. Det kan også ha vært et refugium i sørlige deler av [[Mähren]] og [[Böhmen]]. Refugiene er påvist ved hjelp av paleobotaniske og genetiske data.<ref name="magri06" >{{Kilde artikkel
| forfatter=D. Magri m.fl.
| tittel=A new scenario for the Quaternary history of European beech populations: palaeobotanical evidence and genetic consequences
| publikasjon=New Phytologist
| utgivelsesår=2006
| bind=171
| nummer=1
| side=199–221
| doi=10.1111/j.1469-8137.2006.01740.x
| pmid=16771995
| issn=1469-8137}}</ref>

I de første årtusenene etter istidens slutt spredte bøk seg i Sør-Europa og [[Alpene]]. For mellom 5000 og 4000 år siden vandret treslaget raskt nordover gjennom Sentral-Europa og kan ha nådd Danmark. For mellom 4000 og 3000 år siden ble [[Pyreneene]], [[De kantabriske fjell]], nordlige deler av [[Frankrike]] og Tyskland, sørlige [[Polen]] og den [[Romania|rumenske]] delen av [[Karpatene]] kolonisert. For mellom 3000 og 2000 år siden nådde bøken England og spredte seg til Sør-Skandinavia og Polen. For mellom 2000 og 1000 år siden ble Sør-Sverige og Nord-Polen nådd, og bøken fikk omtrent sin nåværende utbredelse.<ref name="magri06" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=D. Magri
| tittel=Patterns of post-glacial spread and the extent of glacial refugia of European beech (''Fagus sylvatica'')
| publikasjon=Journal of Biogeography
| utgivelsesår=2008
| bind=35
| nummer=3
| side=450–463
| doi=10.1111/j.1365-2699.2007.01803.x
| issn=1365-2699}}</ref>

Undervegetasjonen i bøkeskogene har flest arter i Alpenes sørskråning og tilstøtende områder. Sekundære maksima finnes i Spania, de sørlige [[Appenninene]], Karpatene og Hellas. Det stemmer godt med den antatte plasseringen av refugiene. Artsrikdommen minker med større avstand til refugiene, og mange bøkeskogsarter ser ut til å ha vanskelig for å spre seg selv om klima og jordsmonn i nåtiden burde passe for dem.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=W. Willner, R. Di Pietro og E. Bergmeier
| tittel=Phytogeographical evidence for post‐glacial dispersal limitation of European beech forest species
| publikasjon=Ecography
| utgivelsesår=2009
| bind=32
| nummer=6
| side=1011–1018
| doi=10.1111/j.1600-0587.2009.05957.x
| issn=1600-0587}}</ref>
  
Årsakene til at bøk nå er så dominerende i Mellom-Europa selv om den manglet i mellomistidene og første del av [[holocen]], er sammensatte. Endringer i klima og jordsmonn, avstand til refugiene, bøkens lange generasjonslengde og økologisk [[suksesjon]] der bøk skygger ut andre treslag spiller alle en rolle. Menneskelig påvirkning har sikkert vært viktig, og det er neppe tilfeldig at bøk og [[agnbøk]] ble vanlige i Mellom-Europa samtidig som med at det første [[Jordbrukets historie|jordbruket]] begynte, og det ble lysninger i den tidligere sammenhengende eikeskogen fra [[Atlanterhavet]] til [[Uralfjellene]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=H. Küster
| tittel=The role of farming in the postglacial expansion of beech and hornbeam in the oak woodlands of central Europe
| publikasjon=The Holocene
| utgivelsesår=1997
| bind=7
| nummer=2
| side=239–242
| doi=10.1177/095968369700700213
| issn=1477-0911}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=R. Pott
| tittel=Invasion of beech and the establishment of beech forests in Europe
| publikasjon=Annali di Botanica
| utgivelsesår=1997
| bind=55
| side=27–58
| url=http://www.rspi.uniroma1.it/index.php/Annalidibotanica/article/view/9024
| issn=2239-3129
| besøksdato=2015-11-09
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151119022726/http://www.rspi.uniroma1.it/index.php/Annalidibotanica/article/view/9024
| arkivdato=2015-11-19
| url-status=død
}}</ref>

Bøk etablerte seg i Norge mellom 500 og 1000&nbsp;e.Kr, og de norske populasjonene er isolerte både fra hverandre og fra resten av utbredelsesområdet. [[Molekylærgenetikk|Molekylærgenetiske]] undersøkelser viser at de norske trærne er nærmest beslektet med dansk bøk. Dette tyder på at bøk er innført av mennesker som en nyttevekst. Bøkenøtter ble brukt til grisefôr, og trevirket var ettertraktet. Flere gjenstander av bøk er funnet i [[Osebergskipet]] fra [[Vestfold]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=T. Myking, I. Yakovlev og G.A. Ersland
| tittel=Nuclear genetic markers indicate Danish origin of the Norwegian beech (''Fagus sylvatica'' L.) populations established in 500–1,000 AD
| publikasjon=Tree Genetics & Genomes
| utgivelsesår=2011
| bind=7
| nummer=3
| side=587–596
| doi=10.1007/s11295-010-0358-y
| issn=1614-2950}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.nordgen.org/index.php/skand/Skog/Tema/Boeken-i-Norge-en-sein-innvandrer-eller-en-tidlig-introduksjon
| forfatter=T. Myking, I. Yakovlev og G.A. Ersland
| tittel=Bøken i Norge – en sein innvandrer eller en tidlig introduksjon?
| besøksdato=2015-11-16
| utgiver=NordGen
| arkiv-dato=2015-11-17
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117023347/http://www.nordgen.org/index.php/skand/Skog/Tema/Boeken-i-Norge-en-sein-innvandrer-eller-en-tidlig-introduksjon
| url-status=død
}}</ref>

I [[Larvik]] finner man Norges største, ublandede bøkeskog. Den er på ca. 300 dekar. Gamle bøkeskoger finnes bare to steder i Norge, langs [[Skagerrak]]kysten med sentrum i søndre [[Vestfold]] - blant annet ved [[Fevik]] i [[Grimstad]]<ref>[http://biofotosorlandet.blogspot.com/2014/10/turtips-bkeskogen-ved-sm-ruarkilen-i.html «Bøkeskogen ved Søm», foto]</ref> - og ved [[Lurefjorden]] på [[Seim]] i [[Lindås]] kommune, nord for [[Bergen]]. [[Peder Claussøn Friis]] skrev i 1599 feilaktig om bøkene i [[Agder]] at «''der norden-fore findes ingen Bøge-Schouff''», men verdens nordligste gamle bøkeskog er den i [[Nordhordland]], på Vollom<ref>[https://www.grind.no/nordhordland/lindas/vollom Bøkene på Vollom, ''Grind]</ref> i Lindås. [[DNA]]-analyser har påvist slektskap mellom bøketrær i Vestfold og i Danmark.<ref>[http://arkeologi.blogspot.com/2011/02/bkeskogen.html] [[Frans-Arne Stylegar]]: «Bøkeskog», ''Arkeologi i nord'', 
28. februar 2011</ref> 

I Stangvik i [[Surnadal]] kommune finner man verdens nordligste bøkeskog, plantet i [[etterkrigstiden]].
[[Fil:Bøkeskog_stangvik.jpg|miniatyr|Verdens nordligste bøkeskog i Stangvik i Surnadal kommune på Nordmøre.]]
Plantede bøktrær klarer seg godt i kyst- og fjordstrøk i Sør-Norge og setter modne frø nordover til [[Trøndelag]]. Den finnes plantet helt nord til [[Steigen]]. Den mest kjente [[kultivar]]en er blodbøk  'Purpurea' med mørkerøde blad, men det finnes også andre kultivarer med ulike bladfarger eller -former. Hengebøk 'Pendula' har hengende greiner.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i skog og hage
| side=220–221
| forlag=Tiden
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601061
| isbn=82-10-01282-7}}</ref>

Under betegnelsen «[[Bøkeurskog i Karpatene og gamle bøkeskoger i Tyskland]]» har [[UNESCO]] oppført 15 bøkeskoger i [[Slovakia]], Ukraina og Tyskland på listen over [[Verdensarven|verdens naturarv]].

Norges antagelig største bøketre er målt til 5,63 meter i omkrets. Treet vokser i edelløvskogen i [[Tistedalen]], i [[Halden]] kommune.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Jørn Bøhmer Olsen
| utgivelsesår=2024
| tittel=Boka om edelløvskogen i Tistadalen
| side=62
| forlag=Irene Publishing
| isbn=978-91-88061-72-0}}</ref><ref>[https://www.artsobservasjoner.no/Sighting/36224020 Detaljert funninformasjon på artsobservasjoner.no]</ref>

== Etymologi == 
Varianter av ordet ''bøk'' finnes i alle [[germanske språk]] og går tilbake til [[urgermansk]] ''*bokjon''. Ordet kommer fra en [[urindoeuropeisk]] rot ''*bhagos'' og har [[Kognat (lingvistikk)|kognater]] som [[gresk]] ''phegos'' «eik» og [[latin]] ''fagus'' «bøk». I Vestfold heter treslaget ''bok''. Ordet ''[[bok]]'' i sin vanlig betydning er avledet fra navnet på treslaget. Sammenhengen er uklar, men det kan tenkes at man ristet [[runer]] på plater av bøkeved.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=beech
| tittel=Beech (n.)
| besøksdato=2016-07-06
| utgiver=Online Etymology Dictionary}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bøkefamilien]]
[[Kategori:Tresorter]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]