Redigerer Bådsmandsstrædes kaserne

{{Infoboks geografi
| zoom = 13}}
'''Bådsmandsstrædes kaserne''', eller '''Prinsessegades kaserne''', var en [[kaserne]] fra 1836 i Bådmandsstræde på [[Christianshavn]].

Kasernens 34 [[hektar]] store område avgrenses til dels av [[Stadsgraven|Christianshavns voldanlæg]] (Nyværk). Bådsmandsstrædes kaserne huset [[Kongens Artilleriregiment]] og [[Hærens Materielkommando]]s rekruttskole, [[Ammunitionsarsenalet]] samt i en kortere periode [[Livgarden]]s vaktkompani. I det omkringliggende kvarter finnes flere militære fasiliteter, blant annet et ammunisjonsarsenal. I likhet med kasernen har de ikke vært i militær bruk siden 1968.

I området lå allerede militære bygninger i form av [[krutthus]] på [[Christianshavns Vold]] fra 1600- og 1700-tallet. Den første bygningen som ble reist på selve kaserneområdet var selve den lange kasernebygningen (1835-37) i [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] stil, som finnes ennå, nå kalt Fredens Ark. Kun halvdelen av den planlagte bygningen ble oppført, og bygningen er aldri blitt ferdig og er asymmetrisk.

Blant de eldste bygningene er (1830-årene et hømagasin, muligvis av ingeniørløytnant Nickolin, nå Operaen Den grønne Hal (ridehall fra 1847, fredet) og Landetatens Laboratorium, nå [[Mælkebøtten]], som minner om den spartanske arkitekturen i [[Dansk Vestindia]] (1845–1847, fredet). Dertil kommer Den grå Hal (1853, flyttet fra [[Holcks Bastion]] ved Vestervold, gjenoppført i 1891, fredet) og de tre magasinbygningene av tre («Laden, loen og grisestien») oppført under [[De slesvigske krigene]] 1852–1853 og flyttet fra [[Fredericia]] Voldterræn til Landetatens Laboratorium 1878–1886.

Artillerimagasinet ved Prinsessegade (nå «Loppen», fredet) er fra 1863 og tegnet av [[J.H. Nebelong]] i [[rundbuestil]]. Landetatens Laboratoriums hovedmagasin, nå «Multihuset» (1871 av ingeniørkaptein Petersen, fredet) er også i rundbuestil, hvilket også gjelder klyngen av fabrikkbygninger («Fabrikken», «Månefiskeren» og «Bade- og Sundhedshuset») i nærheten. Anlegget består av en verkstedsbygning til laboratoriet, kedel og maskinhus oppført i 1887 etter tegninger av A. Kohl. Verkstedsbygningen er forhøyet fra to til tre etasjer. «Løvehuset» i nærheten var opprinnelig offisersboliger og er oppført i 1891 i rød sten i kontrast til de gulstensbygninger som preger den gamle kasernen.

Området, som nå kalles «Mælkevejen» (1886–1887), består av seks opprinnelig ens toetasjes kasernebygninger med forlegninger øverst og staller nederst. Tilsvarende er «Psyak» en rekke brakker, også arrangert i et rutemønster. Begge bygningsgruppene er i dag svært ombygget.

Under [[Operation Safari]] den 29. august 1943 angrep tyske tropper de danske militæranleggene som Bådsmandsstrædes kaserne. Den innkvarterte styrke besto av ca. 25 befalingsmenn og menige (hjelpetropper, reservehåndverkere og reservehåndverkselever). Kl. 4.20 sprengte tyskerne kaserneporten. Etter skuddveksling lyktes det å få forbindelse med tyskerne, og kasernen ble etter ordre fra Generalkommandoen under protest overgitt til føreren av den tyske styrken, som var på mellom 100 og 200 mann.

Det er også på kasernen at [[rettsoppgjøret]] mot de hjemvendte [[Frikorps Danmark]]-folk ble avsluttet med [[henrettelse]]r av opp mot 100 danske offiserer. Det samme gjaldt de dansker som hadde utøvet [[Terrorisme|terror]] mot sivilbefolkningen, det vil si medlemmer av [[HIPO]], [[Petergruppen]], [[Birkedalgruppen]] og [[Lorenzen-gruppen]]. De ble henrettet i [[Henrettelsesskuret]].

Bygningene ble okkupert i september 1971, og området har siden vært kjent som [[Fristaden Christiania]].

Store deler av de gamle bygningene, blant annet [[Den Grå Hal]] og Den Grønne Hal, er intakte og har fått [[Fredning (kulturminnevern)|fredningsstatus]]. Noen bygninger var allerede fredet i 1974, herunder «Loppen», men [[Christianialoven]] av 1989 opphevet både bygnings- og landskapsfredningslovenes gyldighet for fristadens område. Med loven om normalisering av Christiania av 2003 ble lovene igjen satt i kraft, og i 2007 og 2008 ble 14 bygninger fredet.

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|da}} [https://web.archive.org/web/20110719124810/http://www.kasler-journal.dk/beret06akom6A.htm De parlamentariske Kommissioners Beretninger 1945 – 1956 vedrørende den tyske Besættelse 1940 – 1945: Krigsministeriet og Marineministeriet under Besættelsen, 1949]
* {{Språkikon|da}} [https://web.archive.org/web/20101224212008/http://www.bredalsparken.dk/~drabssageridanmark/html/danskere_henrettet_efter_befri.html Danskere henrettet efter befrielsen] 
* {{Språkikon|da}} [https://web.archive.org/web/20110917013743/http://www.sa.dk/content/dk/temaer_til_inspiration/webudstillinger/pa_kant_med_loven/landssvigere?pageIndex=5&gallery=&media_id=190 Statens Arkiver]


{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Christianshavn]]
[[Kategori:Danske militære installasjoner]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Danmark]]
[[Kategori:Etableringer i 1836]]
[[Kategori:1836 i Danmark]]