Redigerer Aztekere

[[Fil:Aztec calendar.svg|thumb|Den aztekiske kalender på den såkalte Piedra del Sol, «Solsteinen»]]
'''Aztekerne''' var et [[mesoamerika]]nsk folk som dominerte det sentrale [[Mexico]] i århundrene før den spanske okkupasjonen i [[1521]]. [[Aztekisk mytologi]], historie og byggeskikk er fremdeles en sentral del av meksikansk kulturarv.

==Navnet aztekere==
På [[nahuatl]], aztekernes språk, betyr ordet «azteker» en som kommer fra [[Aztlán]], aztekernes [[mytologi]]ske hjemsted lenger nord.<ref>[https://www.etymonline.com/word/Aztec «Aztec», ''etymonline]</ref> Aztekerne refererte også til seg selv med ord som inneholdt elementet ''mehikaer, meshikaer'' eller ''mexicaer'', opprinnelsen til navnet «Mexico». Den tyske geografen [[Alexander von Humboldt]] (1769–1859) var den første som foreslo å bruke navnet «azteker» som et felles uttrykk for de folkeslagene som ved [[handel]], skikker, religion og språk var forbundet med meksikanerne.

Det dominerende folket i Aztekerriket var ''mēxihcah'',<ref>[http://www.ne.se/lang/azteker «azteker», NE.se]</ref> også kalt ''tenōchcah'' (etter [[Tenoch]], den mytiske grunnleggeren av [[Tenochtitlan]]).<ref name="EB">Encyclopædia Britannica, oppslagsord ''Aztec''</ref> Selv kalte de seg ''Culhua-Mexica'' etter at mexica-indianerne sammen med de underkuede culhua-indianerne inngikk i Aztekerriket.<ref name="EB"/> Ordet «azteker» ble aldri benyttet av aztekerne selv. Etter hvert som riket deres ekspanderte, begynte flere folkeslag i de aztekiske kjerneområdene å snakke nahuatl og tro på det mytologiske opphavet nord i Aztlán, noe som kan forklare at  disse assimilerte gruppene i Aztekerrikets storhetstid også ble kalt aztekere.<ref>Michael E. Smith, ''The Aztecs'', Oxford 1996, s. 4</ref>

== Historie ==
[[Fil:Mexico coat of arms.png|thumb|I [[Mexicos riksvåpen]] gjengis aztekernes myte om hvordan de fant stedet for å grunnlegge byen [[Tenochtitlan]].]]
Aztekernes skapelsesberetning forteller om fire store tidsaldere som gikk forut for den nåværende verden og som alle endte med katastrofer. Den femte alder overlevde takket være en helt som ofret seg og ble til solen.

Ifølge legenden kom aztekernes forfedre nordfra, fra det mytiske urhjemmet Aztlán, og vandret sørover til [[Texcocosjøen]] i det sentrale Mexico. Den opprinnelige befolkningen, tepanekerne, lot dem slå seg ned i [[sump]]ene sør for byen [[Tlatelolco]]. Her fikk de hjelp av sin gud Huitzilopochtli til å finne det rette stedet å slå seg ned. Da de så en [[ørn]] fortære en slange, sittende på en nopal-[[kaktus]] ved en stor stein på en liten høyde, tok de det som et tegn på at det var her de skulle slå seg ned, og de bygde byen [[Tenochtitlan]] som i dag utgjør sentrum i [[Mexico by]]. Den legendariske ørnen, med slangen i nebbet, er avbildet på det meksikanske flagget og [[riksvåpen]]et.

Ifølge mytene var [[Acamapichtli]] den første kongen i Tenochtitlan. De påfølgende kongene var hans [[etterkommer]]e. Herskermakten forble ubrutt i hans slekt helt til det siste.
[[Fil:Battle_Spanish_Otomies_Metztitlan.jpg|thumb|[[Hernán Cortés]] og indianske allierte angriper aztekerne. Meksikansk tegning fra [[1500-tallet]].]]
Da Acamapichtli døde i 1395, ble han etterfulgt av sin bror Huitzilihuitl, så enda en bror; Chimalpopoca i 1417. I 1427 ble han igjen etterfulgt av Itzcoatl, sønn av Acamapichtli. Den store ekspansjonen kom under [[Moctezuma I]] ([[1440]]–[[1469|69]]). Han utvidet riket ved erobringene mot nord og øst helt ut mot kysten i [[Veracruz]] ved [[Mexicogolfen]]. Han sikret seg også handelsveiene sørover. Mot sørøst ble herredømmet i [[1458]] utvidet til [[Mixtek|Mixteca Alta]]. Da Axayacatl overtok i 1469, regjerte han over et sterkt rike som dominerte hele det sentrale Mexico.

== Aztekernes storhetstid ==
{{Utdypende artikkel|seogså=Liste over tlatoanier}}
Opprinnelig var aztekerne [[leiesoldat]]er for tepanekerne som lå i krig med [[tolteker]]erne. Med tiden fikk de så høy status at de kunne inngå kongelige ekteskap. Mexicos herskere [[Acamapichtili]], [[Huītzilihhuitl]] og [[Chimalpopoca]] var undersåtter av [[tepanek]]ernes hersker Tezozomoc (fra [[1372]] til [[1427]]).

Da Tezozomoc døde, overtok hans sønn Maxtla tepanekernes trone. Han så med mishag på aztekernes økende innflytelse, og snikmyrdet aztekernes kong [[Chimalpopoca]]. Chimalpopocas nevø Itzcoatl ble ny konge og erklærte tepanekerne krig. Han allierte seg med en prins av Texcoco, [[Nezahualcoyotl]], og sammen beleiret de Maxtlas hovedstad Azcapotzalco. Maxtla overga seg etter hundre dager og gikk i eksil. Nezahualcoyotl vendte tilbake til Texcoco som helt og ble byens nye konge. Tenochtitlan, [[Bystaten Texcoco|Texcoco]] og tepanekerbyen [[Tlacopan]] dannet [[den aztekiske trippelalliansen]] som kom til å dominere [[Mexico-dalen]] og spre sin makt også utenfor området. Store verdier som metaller, [[kakao]], [[gummi]] og [[quetzal]]fjær ble hentet inn fra forskjellige kanter av riket, og ble fordelt mellom de tre alliansebyene; 2/5 til Tenochtitlan, 2/5 til Texcoco, og 1/5 til Tlatelolco. Tenochtitlan ble gradvis den sterkeste i alliansen.

Itzcoatls nevø Motecuhzoma I arvet tronen i [[1440]] og utvidet riket. Hans sønn Axayacatl ([[1469]]) tok også kontrollen over [[mixteker]]nes og [[zapoteker]]nes rike. I [[1481]] hersket hans sønn Tizoc i kort tid før han ble erstattet av sin yngre bror Ahuitzol, som reorganiserte hæren. Riket var på sitt sterkeste under hans ledelse. Ved århundreskiftet ble hovedstaden rammet av en rekke flommer, og den siste oversvømmet også kongens palass og førte til at kong Ahuisotl druknet. Hans etterfølger var Motecuhzoma II (bedre kjent som [[Moctezuma II]]). Hans første oppgave ble å renovere og gjenoppbygge den flomskadede byen, slik at den sto fram som enda vakrere og mer skinnende enn før flommene. Da Motecuhzoma II møtte [[Hernán Cortés]] i 1519, ble spanjolene overveldet over den vakre byen. Men hele byen ble utslettet under spanjolenes erobringskrig som førte til aztekerrikets undergang i 1521.

Aztekerrikets fall kan også knyttes til en [[epidemi]] - en av menneskehetens dødeligste, kjent som ''cocoliztli'', «pesten», på nahuatl - som brøt ut på 1540-tallet. [[DNA]] funnet i 500 år gamle [[bakterie]]r peker mot en dødelig form for [[salmonella]] som tok livet av opp mot 80 % av den innfødte befolkningen. Da spanjolene ankom i 1519, skal det ha bodd 25 millioner i regionen. Hundre år senere var [[folketall]]et redusert til bare én million. Prestene foretok seg ikke annet enn å legge døde i [[massegrav]]er; [[meslinger]], kopper og [[tyfus]] har vært foreslått som katastrofens årsak. Et forskerteam ledet av [[genetikk|genetikeren]] Johannes Krause<ref>[https://www.eva.mpg.de/archaeogenetics/staff/johannes-krause/ Johannes Krause, Max Planck-instituttet i Jena]</ref> fra [[Jena]] i Tyskland trakk ut DNA fra [[tenner|tennene]] på 29 personer gravlagt i høylandet i det sørlige Mexico, der alle, bortsett fra fem, kunne knyttes til den ''cocoliztli'' som herjet området i årene 1545-50. Det bakterielle DNA'en som ble utvunnet fra mange av de døde, stemte overens med salmonella funnet i en [[database]] med mer enn 2&nbsp;700 moderne bakterie-[[genom]]er.<ref>[https://www.nature.com/articles/nature.2017.21485#/b1 Ewen Callaway: ''Collapse of Aztec society linked to catastrophic salmonella outbreak'', 23. februar 2017]</ref>

== Aztekernes verden ==
[[Aztekisk mat]] var konsentrert om [[mais]]. Vann, maisvelling og [[pulque]], den fermenterte saften av [[agave]], var de vanligste drikkene.

[[Aztekisk skrift]] er et [[Piktogram|piktografisk]] og [[Ideogram|ideografisk]] [[skriftsystem]] som ble brukt til å skrive [[klassisk nahuatl]].

== Aztekernes gudelære ==
{{Utdypende|Aztekisk mytologi|seogså=Myter fra Meso-Amerika}}
[[Fil:Templo Mayor Tenochtitlan.jpg|thumb|Modell av Templo Mayor]]
[[Templo Mayor]] var et av [[azteker]]nes viktigste [[Tempel|templer]]. Det lå i hovedstaden [[Tenochtitlan]], som i dag er [[Mexico by]]. Tempelet var via til de to gudene [[Huitzilopochtli]] og [[Tlaloc]].

Aztekerne brakte med seg sin egen gudeverden da de kom til Mexicodalen, men tok også opp i sin kultur troen på gudene til sine nye nabofolk, og tok deres guder med i sin egen gudeverden. Aztekerne ble sett på som de mest religiøse av alle indianergrupper.

Det var spesielt to guder som sto høyt over alle de andre; Ild og Jord. Å dyrke [[korn]] og andre avlinger krevde mye regn, og på de tørre [[høyslette]]ne i [[Mexico]] oppsto derfor dyrkingen av [[Tlaloc]]. Han var den gamle guden for regn og vann og var en av de viktigste gudene i Teotihuacan, gudenes by. Senere overtok [[Atlaua]] hans rolle. Den mest berømte guden var utvilsomt den guddommelige fjæreprydede slangen [[Quetzalcoatl]]. Han var symbol på både død (som slange) og gjenfødelse (de glitrende fjærene fra [[quetzal-fugl]]en som slangen var dekket av).

== Menneskeofringer ==
{{Refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Tzompantli Tovar.jpeg|thumb|Utstillingen av hodeskaller fra tidligere ofre i ''[[tzompantli]]''-stativer bidro til å fremme dødsangsten hos nye menneskeofre.]]
Menneskeofring inngikk i de fleste meksikanske stammenes religiøse kult. Særlig blodtørstig var krigsguden, [[Huitzilopochtli]]. Han krevde sine største ofre hvert 52. år, og da var det verdens undergang som truet. Den spanske erobring av Mexico sammenfalt med dette punkt i aztekernes kalender. På den annen side var [[Quetzalcoatl]] en mildere gud. Quetzalcoatl krevde bare dyreoffer, og kunne tilfredsstilles med både slanger og sommerfugler.

Blant aztekerne antok de årvisse rituelle menneskeofrene eksepsjonelle proporsjoner. Da hovedpyramiden i [[Tenochtitlan]] ble innviet i [[1487]], under [[Ahuitzotl]] (1486–1502), var antallet ofre under den tre- eller fire dager lange seremonien særlig stort. Det var ellers normalt med omtrent 15&nbsp;000 menneskeofre hvert år.

Aztekerne mente at siden de var sønner og døtre av solen, måtte de mate solen med sitt eget blod. For å kunne fullføre sin daglige gang over himmelen trengte sola blod. Dette behovet kunne bare tilfredsstilles ved menneskeofringer. For å få tak i ofre måtte de ut i krig og ta mange krigsfanger.

Ofringen foregikk på toppen av den største tempelpyramiden i sentrum av byen. Fire prester holdt offeret fast over en buet stein; mens de fire holdt, åpnet en femte prest offerets bryst, rev ut det bankende hjertet og holdt det opp mot sola. Etter ofringen ble hjertet lagt i en spesiell krukke der det ble brent. Liket ble kastet ned trappene fra pyramiden, armer og ben ble hugget av og spist seremonielt, mens hodet ble hugget av og satt på en stolpe ved tempelets grunnmur. Der hang hodet til kjøttet råtnet bort og bare hodeskallen sto igjen.

Å ofre til sola var det mest vanlige, men det fantes mange andre metoder. Blant annet ble barn druknet som offergave til regnguden Tlaloc.

Det å bli ofret ble betraktet som en ære, og hvert år ble det valgt ut ofre blant frivillige aztekere, som gjennomgikk en periode med oppvartning, feiring og beundring før de ble ofret. Men det var flest krigsfanger som ble ofret. Aztekerne fremskaffet de mennesker som skulle ofres ved å kreve store antall mennesker utlevert fra underkastede nabostammer, eller ved stadige krigstokter. Fangene ble til offerhøytiden ført opp til toppen av hovedtempelet eller en av de andre 13 offerpyramidene hvor ofringene skjedde.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20091212112855/http://www.theancientweb.com/explore/content.aspx?content_id=19 theancientweb.com Ancient Mexico]
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20061017165352/http://mexico.udg.mx/historia/precolombinas/ingles/Azteca/ Aztec page]
* {{Språkikon|en}} [http://www.aztec-indians.com aztec-indians.com] {{Wayback|url=http://www.aztec-indians.com/ |date=20061201163520 }}
* {{Språkikon|en}} [http://www.hist.umn.edu/~rmccaa/mxpoprev/table2.htm  Demographic Disaster in Mexico 1519-1595]
* {{Språkikon|en}} [http://www.public.asu.edu/~mesmith9/tlahuica.html  Tlahuica Culture Home Page (an Aztec group from Morelos, Mexico)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aztekernes sivilisasjon| ]]
[[Kategori:Utdødde folkeslag]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1325]]
[[Kategori:Opphør i 1521]]
[[Kategori:Urfolk i Mexico]]
[[Kategori:Indianerstammer]]
[[Kategori:Nordamerikanske indianerstammer]]
[[Kategori:Amerikas folkeslag]]