Redigerer Azovhavet

{{Infoboks vannmasse
| type = [[Innhav]]
| lengde = 340
| lengde_ref = <ref name="WD">[https://www.waterdatabase.com/Seas/Sea-of-Azov/ Sea of Azov] ''Water Database''</ref>
| bredde = 137
| bredde_ref = <ref name="WD"/>
| areal = 37 606
| areal_ref = <ref name="WD"/>
| dybde = 14
| dybde_ref = <ref name="WD"/>
| volum = 290
| volum_ref = 
| snittdybde = 7
| salinitet = 13
| salinitet_ref = <ref>(gjennomsnittlig) [https://geomap.com.ua/en-g8/891.html Azov Sea] ''geomap.com.ua''</ref>
| tilløp = [[Don]], [[Kuban]]
| utløp = [[Kertsjstredet]] 
| øyer = Ingen; men flere landtunger
| zoom = 5
}}
[[Fil:Bm krim.jpg|thumb|Azovhavet er forbundet med Svartehavet gjennom det smale Kertsj-stredet (Krimhalvøya nederst til venstre).]]
'''Azovhavet'''{{efn|[[russisk]]:Азовское море &ndash; ''Azovskoje More''; [[ukrainsk]]: Азовське море &ndash; ''Azovske more''}} er en bukt på nordsiden av [[Svartehavet]], forbundet med det gjennom [[Kertsj-stredet]]. I nord grenser Azovhavet mot [[Ukraina]], i øst [[Russland]] og i vest mot [[Krim]]halvøya. I vest ligger også den 110&nbsp;km lange [[Arabat]]landtungen, og innløpet til den sumpete saltsjøen [[Sivasj]], «den råtne sjøen». Elvene [[Don]] og [[Kuban]] er de største elvene som flyter ut i den. Azovhavet er det grunneste havet i verden med en dybde som varier mellom 1 og 14 meter.<ref>Kostianoy, Andrey G.; Kosarev, Aleksey N. (2007): [https://books.google.com/?id=IFlARv0gtMoC&pg=PA66 ''The Black Sea Environment'']. Springer. ISBN 3-540-74291-3, s. 65</ref><ref>[https://books.google.com/?id=aeBEAAAAMAAJ&q=Azov+%22shallowest+sea%22&dq=Azov+%22shallowest+sea%22 ''Academic American encyclopedia''] '''1'''. Grolier. 1996. s. 388. ISBN 0-7172-2064-8. Sitat: «The Azov is the world's shallowest sea, with depths ranging from 0.9 to 14 m (3.0 to 45.9 ft)»</ref><ref>[https://books.google.com/?id=7dWAAAAAMAAJ&q=Azov+%22shallowest+sea%22&dq=Azov+%22shallowest+sea%22 ''National Geographic''] '''185'''. National Geographic Society. 1994. s. 138.</ref>

I [[oldtiden]] var Azovhavet kjent som den Meotiske sjøen ([[Latin]] ''Palus Maeotis''). Navnet Azov kan stamme fra det [[tyrkisk språk|tyrkiske]] ordet «azak», som betyr «lav». En mer folkelig forklaring på navnet sier at det kommer fra en viss [[polovtsisk]] prins som het «Azum» eller «Asuf», og som ble drept mens han forsvarte en av byene i området i [[1067]]. I norrøn mytologi ble Azovhavet kalt Møotiamyra. Det ble omdøpt til Azovhavet etter det mektige krigerfolk, «Aes-folket» (Jernfolket) som bosatte seg på østsiden av Don-elven og kysten av Møotiamyra for ca. 3000 år siden. ''Aes'' betydde «jern» på det lokale språket, og Aes-folket var blant de første der som brukte våpen av jern. Det er usikkert hvor de kom fra, ifølge enkelte legender var de flyktninger fra [[Troja]] etter [[den trojanske krig]]en (folket kalles også for Trako-Kimmerer). Oppdageren Thor Heyerdahl mente at Azov-navnet kunne stamme fra (det norrøne) «Åshov», en plass for tilbedelse av gudene («asene»/«åsene»).

Havet er 340&nbsp;km langt og 137&nbsp;km bredt og har et areal på 37&nbsp;606&nbsp;km². De største elvene som munner ut i Azovhavet er [[Don]] (''Tanais'' i oldtiden) og [[Kuban]]. Disse elvene sørger for at vannet i Azovhavet har veldig lavt [[Salinitet|saltinnhold]] (1,1&nbsp;%), på enkelte steder nærmest [[ferskvann]]. Elvene fører også store mengder mudder ut i havet. Azovhavet er det grunneste havet i verden med en gjennomsnittsdybde på bare 7&nbsp;m. Der mudderet har samlet seg, som i Taganroggulfen, er dybden faktisk under 1 meter. De dominerende strømmene i havet går mot klokkeretningen, og [[tidevann]]et varierer med en maksimal forskjell som kan være på over 5&nbsp;meter. Om vinteren kan store deler av havet være islagt. De viktigste havnebyene ved Azovhavet er [[Berdjansk]], [[Mariupol]], [[Rostov-na-Donu|Rostov]], [[Taganrog]] og [[Jejsk]]. Gjennom [[Volga-Donkanalen]] er Azovhavet knyttet sammen med elva [[Volga]] og [[Det kaspiske hav]].

Azovhavet har mange landtunger og et rikt, viktig fiske. Havområdet er blitt utnyttet for [[gass]]- og [[Råolje|olje]]utvinning. Historisk har havet hatt et rikt, variert marint liv, med over 80 fiskeslag og 300 kjente arter av virvelløse dyr. Mangfoldigheten og bestanden er nå redusert av overfiske og et økende forurensningsnivå.

== Alternative teorier ==
[[Walter Pittman]]s teori daterer [[syndfloden]] i Svartehavet og Azovhavet til 5600&nbsp;f.Kr, og hevder at det finnes spor av [[neolittisk]]e bosettinger på havbunnen i Azovhavet.<ref>Ryan, William; Pitman, Walter (2000): [https://books.google.no/books?id=nPiuWaZgI60C&pg=PA253&lpg=PA253&dq=Walter+Pittman+%2B+Azur+sea&source=bl&ots=qykJpf_t9s&sig=XqnOr8yFqqZV6RnqlY3QPwl0aVM&hl=no&sa=X&ved=0CCMQ6AEwA2oVChMI0cSyicD6yAIVCNYsCh2foAds#v=onepage&q=Walter%20Pittman%20%2B%20Azur%20sea&f=false ''Noah's Flood: The New Scientific Discoveries About The Event That Changed History''], Simon and Schuster, s. 253</ref><ref>Mitchell, Jacqueline S.: [http://www.pbs.org/saf/1207/features/noah.htm «The Truth Behind Noah's Flood»], ''Beneath the Sea''</ref> Andre spekulative teorier hevder at [[Atlantis]] sank i Azovhavet.<ref>[http://www.atlantis-motherland.com/location01.html Omtale av teorien at Atlantis sank ned i Azovhavet]</ref>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.mapofukraine.net/crimean_peninsula/azov_sea/sea_of_azov_crimea.html Bilder av kysten langs Azovhavet hele veien rundt Krimhalvøya]
* [http://soukal.707.cz/ Bilder av Azovhavet – Berdjanks]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Svartehavet]]
[[Kategori:Ukrainas geografi]]
[[Kategori:Russlands geografi]]