Redigerer Ayutthaya

{{Infoboks verdensarven
|tittel=Ayutthaya med tilhørende områder                             
|bilde=Ayutthaya 3 pagodas 01.jpg
|bildetekst=[[Pagode]]r (chedi) ved tempelruinen Wat Phra Maha Tat, Ayutthaya
|land=Thailand
|land2=
|sted=[[Ayutthaya (provins)|Ayutthaya]] 
|år=1991
|sone=Asia
|kriterium=kultur (iii)
|nr=576
|posisjonskart=Thailand
|breddegrad=14.333333
|lengdegrad=100.566667
|koordinatregion=TH
}}
'''Ayutthaya''' (eller '''Ayudhia''', '''Phra Nakhon Si Ayutthaya''',  <big>พระนครศรีอยุธยา</big>),  er provinshovedstaden i provinsen [[Phra Nakhon Si Ayutthaya (provins)|Phra Nakhon Si Ayutthaya]] i det sentrale [[Thailand]]. Befolkningen anslås (2005) til 82&nbsp;000.

Den er den gamle hovedstad i [[Siam]], og på 1700-tallet var den en av Sørøst-Asias viktigste byer. Den ligger ved den store elven [[Chao Phraya]].

== Historie ==
[[Fil:Ayuthistparkmap.png|thumb|left|Ayutthayas ovale byplan er typisk sørøstasiatisk, og elver og kanaler skapte tidlig naturlige vollgraver rundt hele byen.]]
[[Fil:Ayutwratchabura050618c.jpg|thumb|left|Tempelet Wat Rat(cha)burana i Ayutthaya har tydelig arkitektonisk khmer-inspirasjon.]]
Byen var grunnlagt av [[khmer]]ene, og i [[1350]] utvidet fyrst U Thong byen og gjorde den til hovedstad i sitt kongerike, etter at den gamle hovedstaden, [[Sukhothai]], var gått under. Ayutthaya var deretter i mer enn 400 år residensbyen for i alt 33 konger, som behersket et siamesisk område av vekslende størrelse. Kongene fortsatte hele tiden med å utvide byen. Gamlebyen omgis av tre elver, og en ytterligere kanal skapte tidlig en fullstendig naturlig «vollgrav» av elver rundt hele byen. ELvene er Chay Phraya, [[Lopburi (elv)|Lopburi]] og [[Pa Sak (elv)|Pa Sak]].

I sin blomstringstid var Ayutthaya en verdensby med tre kongepalasser, 375 tempelanlegg, 94 byporter og 29 forsvarsfort. [[Frankrike|Franskmenn]], [[Portugal|portugisere]], [[Storbritannia|briter]], [[Nederland|nederlendere]] og [[japan]]ere hadde sine egne bydeler, atskilt fra de rundt én millioner siamesiske byborgere. Europeerne hadde sine egne kirker. St. Josefskatedralen fra 1700-tallet er fremdeles bevart. Det eldste tempelet er khmer-tempelet [[Wat Phra Chao Phanan Choeng]] fra tidlig 1300-tall før kongetiden. Ellers er det bevart flere historiske bygninger fra tidlig kongetid: kongepalasset [[Wat Phra Si Sanphet]] fra 1300-tallet, det meget store tempel- og palassanlegget [[Wat Phra Maha That]] fra 1300-tallet, [[Wat Ratburana]] med tydelig arkitektonisk khmer-påvirkning, og det buddhistiske tempelet [[Wihan Phra Mongkon Bopit]] av nyere dato.

Byens rikdom kom fra det rike jordbrukslandet i området og fra skatter og avgifter som ble ilagt handel og transport. Byen hadde handelsforbindelser med [[Kina]], [[Java (øy)|Java]], [[Malaysia]], [[India]], [[Ceylon|Sri Lanka]], [[Iran|Persia]], [[Japan]], [[Portugal]], [[Frankrike]], [[Nederland|Holland]] og [[England]]. Den enorme utviklingen innen arkitektur, malerkunst og litteratur understreker veldstanden. Gull var i utstrakt bruk, som bokbindernes bruk av bladgull, på malerier, og til og med på hele bygninger.

Byen var beskyttet ev kanaler, jordvoller og palisader, og motstod mange angrep fra [[Myanmar|burmeserne]]. Men den [[7. april]] [[1767]] klarte de å erobre, utplyndre og rasere byen.  Ayutthaya kam seg aldri etter denne katastrofen, og kort tid etter grunnla general [[Taksin]] den nye hovedstaden [[Thon buri]], på vestbredden av elven [[Chao Phraya]]. General [[Chao Phraya Chakri]] flyttet hovedstaden til [[Bangkok]] på elvens østbredde i 1782, ettersom elven da ville danne en naturlig forsvarslinje mot angripende burmesere.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Verdensarven Thailand}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Thailand]]
[[Kategori:Verdensarven i Thailand]]