Redigerer Axel von Fersen d.y.

{{Infoboks biografi}}
'''Hans Axel von Fersen''', '''Axel von Fersen d.y.''', (født [[4. september]] [[1755]] i [[Stockholm]], [[Mord|myrdet]] [[20. juni]] [[1810]] i Stockholm) var [[greve]], [[Sveriges riksmarskalk|riksmarskalk]], [[en af rikets herrar]], [[Serafimerorden|serafimerridder]], [[Sverdordenen|kommandør av Sverdordenen]], [[generalløytnant]] og [[ambassadør]]. Sønn av [[Axel von Fersen d.e.]] og [[Hedvig Catharina De la Gardie]].

Axel von Fersen var militær og politiker samt en tidstypisk representant for hoffstilen ved [[Gustav III av Sverige|Gustav III]]s hoff. Han var den franske dronningen [[Marie Antoinette]]s yndling og planla og deltok i den franske kongefamiliens mislykte fluktforsøk i 1791. Han deltok i [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] på kolonialistenes side mot den britiske kronen. Han fikk en spektakulær død [[Fersenska mordet|da han ble myrdet]] på grunn av falske rykter om å ha vært innblandet i den svenske kronprins [[Christian August]]s død i 1810.

== Oppvekst ==
Slik det var vanlig for adelssønner på denne tiden reiste han som 14-åring ut i Europa på en [[Dannelsesreisen|dannelsesreise]]. Han avsluttet sine studier i [[Braunschweig]], deretter fortsatte han ved krigsakademiet i [[Torino]] og  språkstudier samt besøkte hoffene rundt i Europa.  Etter tre år i [[Tyskland]] kom han til [[Paris]] i 1773 og våren 1774 reiste han til [[London]].

== Til Sverige og til Frankrike igjen ==
I desember 1774 vendte von Fersen tilbake til Sverige. Her tjenestegjorde han i [[Svenska armén]] og deltok i livet ved [[Gustav III av Sverige|Gustav III]]s hoff.

I 1778 reiste han til London for senere samme år å returnere til [[Frankrike]], der han allerede i 1770 ble tatt opp som  [[løytnant]] ved det franske [[regiment]]et Royal-Bavière og ble utnevnt til [[oberst]]. Han ble presentert ved den franske kongens [[hoff]] og ble snart favorisert av den unge [[dronning]]en [[Marie Antoinette av Frankrike|Marie Antoinette]].  Dette ga opphav til sladder om at han var hennes [[elsker]], men dette har aldri kunnet bevises. Han fikk en forholdsvis viktig utenrikspolitisk rolle for Sverige.

== Amerika ==
Under [[den amerikanske revolusjon]]en deltok franskmennene på kolonialistenes (de blivende amerikanernes) side, og som mange andre ville von Fersen  passe på å få erfaring og mulig utmerkelse fra denne hendelsen.  Von Fersens rolle i krigen var først og fremst i egenskap av tolk og offiser, ettersom han behersket både engelsk og fransk. Takket være sin språkmektighet fikk han muligheten til å treffe den blivende presidenten [[George Washington]] og opptre som tolk mellom Washington som ikke kunne et ord fransk, og den franske ekspedisjonens leder [[Jean-Baptiste Donatien de Vimeur|greve de Rochambeau]], som ikke kunne engelsk. Videre utmerket von Fersen seg ved slaget ved [[Yorktown i Virginia|Yorktown]] i 1781, hvor krigen ble snudd til amerikanernes fordel og muliggjorde at nasjonen kunne skapes i 1783. For sin innsats under krigen ble von Fersen opptatt i [[Society of the Cincinnati|Cincinnatusordenen]]. Han ble oberst for et eget regiment, [[Royal suédois]], i 1783.

== Kongens italienske reise ==
Etter hjemkomsten til Sverige fulgte von Fersen på høsten 1783 [[Gustav III]] på hans italienske reise som varte nesten et år og besøkte under reisen også Paris der han igjen traff Marie Antoinette. 

== Tilbake i Frankrike ==
I 1785 returnerte von Fersen til Paris hvor han var på besøk til [[1791]] med visse avbrudd, blant annet i 1788 da han deltok i [[Den russisk-svenske krig (1788–1790)|Gustav IIIs russiske krig]]. I Paris skal  det ha oppstått et kjærlighetsforhold med Marie Antoinette som har gjort han verdensberømt. Da [[den franske revolusjon]]en brøt ut i [[1789]] fikk von Fersen i oppdrag av [[Gustav III]] å være observatør om det som skjedde i Frankrike. Von Fersen organiserte kongefamiliens fluktforsøk i juni 1791, da han ledsaget de flyktende til [[Bondy]], et par mil fra Paris, men senere tok en annen vei enn dem for å lede forfølgerne på villspor. Da den kongelige familien ble tatt i [[Varennes]] var von Fersen ikke med. Han lyktes å komme seg over den franske grensen og inn i [[Belgia|Batavia]]. Han ble værende i [[Brussel]]  og var opptatt med diplomatiske forhandlinger inntil [[1794]], da han ble hjemkalt til Sverige. Under oppholdet i Belgia opprettholdt han hemmelige forbindelser med det franske kongeparet og var også på besøk i Paris i 1792 i forkledning.

== Sverige ==
16. mars 1792 ble [[Gustav III]] myrdet på et [[maskerade]]ball på [[opera]]en i [[Stockholm]] og Sverige hadde formynderstyre i perioden 1792-1796 inntil [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]] tiltrådte. I Sverige fikk von Fersen en rolle innen den svenske politikken. [[Gustav IV Adolf]] sendte han i 1797 til [[kongress]]en i [[Landkreis Rastatt|Rastatt]] som [[ambassadør]]. Ved hoffet i [[Baden]] fikk han i stand [[giftermål]]skontrakten mellom [[Gustav IV Adolf]] og prinsesse [[Frederike av Baden|Fredrika Dorotea Vilhelmina]]. I 1799 ble han utnevnt til [[eksellense]] samt [[kansler]] ved [[Uppsala universitet]] og 1801 til [[Svenske riksmarskalker|riksmarskalk]]. Ved flere anledninger var von Fersen tilknyttet som medlem av regjeringen. Ved utbruddet av Sveriges krig mot [[Napoleon I|Napoleon]] i 1805 fulgte han kongen til [[Tyskland]]. I revolusjonen i Sverige 1809 deltok han ikke. 29. mars 1809 ble kongen avsatt.  Von Fersen var [[Gustavianerne|gustavianer]] og ville at [[Gustav Gustavsson av Wasa|kronprins Gustav]] skulle tiltre. Han hadde blitt påvirket av det han hadde sett av frihetens virkninger i Frankrike og ønsket ikke å ha et [[konstitusjonelt monarki]], men et innskrenket [[enevelde]]. 

Gustav Adolfs etterfølger [[Karl XIII]] var gammel og barnløs, han hadde ingen tronfølgere. Da den utpekte tronfølgeren, den danske prinsen [[Christian August]], plutselig døde av [[apoplexi]] på Kvidinge hed i [[Skåne]] i 1810, spredde det seg et rykte at han var blitt forgiftet og at Axel von Fersen og hans søster [[Sophie Piper|Sophie Fersen]] (grevinne Piper) – sto bak. Det gikk rykter om at prinsens [[livlege]] var von Fersens huslege.

== Mordet på Fersen ==
Ryktet om at prinsens dødsfall skulle ha vært et mord gikk blant annet ut på at det var familien von Fersen som sto bak. Da begravelsesfølget med prinsens kiste kom opp mot hovedstaden, møtte von Fersen som [[riksmarskalk]] opp for å følge prosesjonen i Stockholm, etter protokollen. I byen rådde det en hatsk stemning, det fantes store mengder gratis brennevin og berusede mennesker. Det ble kastet sten mot von Fersens ekvipasje. Von Fersen ble dratt ut av sin  riksmarskalksvogn og mishandlet. Han søkte beskyttelse i en leilighet på [[Stora Nygatan]], men ble dratt ut igjen. Mishandlingen fortsatte, menneskemassen var rasende. Klærne ble revet av von Fersen, han ble slått, spottet og til slutt ble han [[Lynsjing|lynsjet]] ved at brystkassen ble knust av en mann utkledd som sjømann. 

Alt dette skjedde foran øynene på [[soldat]]er fra [[Svea Livgarde]] som var der for å opprettholde ro og orden.  Denne hendelsen går under betegnelsen [[fersenska mordet]] og er et av de mest oppsiktsvekkende drap i [[Sverige]] noensinne.

== Ettermæle ==
Axel von Fersen og hans familie ble imidlertid renvasket fra mordanklagene og han fikk en verdig begravelse. [[Monument]]et over Axel von Fersen d.y. finnes ved [[Steninge slott]] sør for [[Sigtuna]] i [[Uppland]] og ved [[Løfstad slott]] sør for [[Norrkøping]] i [[Østergøtland]].

[[Epitaf]]iet som ble reist av søsteren ved Løfstad slott har innskriften: «Åt en oførgätlig broder, mannamodet uti hans sista stunder den 20. juni 1810, vittna om hans dygder och sinnes lugn». Axel von Fersen d.y. er gravlagt sammen med andre slektninger i [[Ljungs kyrka]] mellom [[Linköping]] og [[Motala]].

== Titler ==
Von Fersen ble tildelt mange titler i løpet av sitt liv. 
* [[Korporal]] vid [[Livregementet till häst]]; 
* [[Løytnant]] à la suite vid franska regementet Royal Bavière; 
* [[Livdrabant]]; 
* [[Kornett (grad)|Kornett]] ved [[Smålands kavalleriregemente]]; 
* Løjtnant vid Smålands kavalleriregemente; 
* [[Kaptein (grad)|Kaptein]] i arméen; 
* [[Stabskaptein]] ved Lätta [[Dragon]]kåren; 
* Mestre de camp ([[oberst]]) ved det tyske[[infanteri]]et i Frankrike; 
* Stabs[[adjutant]] hos [[general]] de Rochambeau; 
* Mestre de camp en second vid franska regimentet Royal Deux Ponts; 
* Oberst i armén og [[kapteinløytnant]] i survivance ved [[Livdrabantkåren]]; 
* [[Oberstløytnant]] ved Lätta Dragonkåren; 
* Oberst for (og eier av) franske regimentet Royal Suédois; 
* Oberstløytnant ved [[Adelsfanan]]; 
* [[Minister]] før [[Gustav III]]: s førbindelser med franska kungaparet; 
* [[Ministre plénipotentiaire]] hos [[Ludvig XVI]]; 
* [[Generalmajor]] i armén; 
* [[Ambassadør]] hos [[Ludvig XVII]]; 
* Kommissær ved [[kongress]]en i Rastatt (i tillegg ambassadør og til slutt minister); 
* [[En af rikets herrar]]; 
* [[Kansler]] ved [[Uppsala universitet|Uppsala Akademi]]; 
* Leder av ridderskapet og [[adel]]en ved riksdagen i [[Norrkøping]]; 
* [[Ridder]] av [[Serafimerorden]]; 
* Ledamot av fyra olika tillførordnade regeringar; 
* [[Sveriges riksmarskalk|Riksmarskalk]]; 
* [[Generalløytnant]] i hæren; 
* [[Utenriksminister]] i [[Pommern]] for [[Gustav IV Adolf]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Alma Søderhjelm: ''Axel von Fersens dagbok'' I – IV, Albert Bonniers forlag, 1925-1936

Originalmanuskriptene til Axel von Fersen d.y.s dagbok er skrevet på fransk og er bevart i Stavsundssamlingen på [[Riksarkivet]] i Stockholm. Alma Søderhjelms verk er en redigert utgave, med kommentarer og personlige bemerkninger. Det bevarte materialet fra dagboken omfatter tilsammen rundt 20 000 sider. Dagboken for perioden etter mars 1779 til begynnelsen av juni 1791 ble von Fersen tvunget til å etterlate seg hos en tjener i forbindelse med flukten til Varennes. Tjeneren så seg nødt til å brenne opp nedtegnelsene, noe von Fersen beklaget dypt i ettertid. Erindringsbilder fra denne tiden finnes allikevel rikelig av i senere brev og nedtegnelser og er på denne måten tilgjengelig for ettertidens forskning i en eller annen form.

* Stanley Loomis: ''Den farliga vänskapen'' , 1972, ISBN 91-0-038262-0
* Gardar Sahlberg: ''Fersenska mordet – Hur kunde det hända?'', 1974, ISBN 91-0-039388-6
* H. Arnold Barton, ''Count Hans Axel von Fersen: Aristocrat in an Age of Revolution'', 1975, ISBN 0-8057-5363-X
* Herman Lindqvist, ''Axel von Fersen – kvinnotjusare och herreman'', 1991, ISBN 91-7642-792-7
* [[Herman Lindqvist]], ''Axel von Fersen '', 1998, ISBN 91-7054-862-5
* Herman Lindqvist: ''Mordet på Axel von Fersen'', 2006, ISBN 91-85377-11-2

== Eksterne lenker ==

* [https://runeberg.org/sbh/a0334.html Om Axel von Fersen d.y.], fra ''[[Svenskt biografiskt handlexikon]]''

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:von Fersen d.y. Axel}}
[[Kategori:En af rikets herrar]]
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Sverdordenen]]
[[Kategori:Svenske riksråder]]