Redigerer Axel Kielland

{{Infoboks biografi
|beskjeftigelse = Journalist
|mor = Anna Gunhilde (Hilda) Holst
}}
'''Axel Zetlitz Kielland''' (født [[14. februar]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1963]]) var [[forfatter]] og [[journalist]], sønnesønn av forfatteren [[Alexander Kielland]] (1849–1906) og sønn av journalisten Jens Zetlitz Kielland (1873–1926) og Anna Gunhilde («Hilda») Holst (1877–1936).<ref>Bonde, Arne; ''Norsk biografisk leksikon; Store norske leksikon'' (2005-07): «Axel Kielland» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 10. april 2024 fra [https://snl.no/Axel_Kielland]</ref> 

== Bakgrunn ==
Fra 1927 var Kielland ansatt i ''[[Dagbladet]]'' som journalist. Han var en av avisens klareste og skarpeste penner. Han utgav 1938 kriminalkomedien ''Mannen som alle ville myrde'' som ble en stor suksess på [[Oslo Nye Teater|Det Nye Teater]] i [[Oslo]]. Kielland skrev også [[skuespill]]et ''Tante Annas penger'' (1940). 

Under [[andre verdenskrig]] levde han som flyktning i [[Sverige]]. Der skrev han skuespillet ''[[Om ett folk vill leva|Hvis et folk vil leve]]'' (1943), som handlet om [[motstandsbevegelsen i Norge]]. På grunn av dets sterke antityske tendens ble stykket etter to oppførelser forbudt av den svenske regjering, etter at den tyske ambassaden hadde nedlagt protest. Regjeringens inngripen ble voldsomt kritisert, og foranlediget en livlig debatt i Riksdagen.

Mens han var i Sverige, utkom også hans to underholdningsromaner ''Lev farlig'' og ''Farlige hvetebrødsdager'' med emner fra motstandsbevegelsen.

I Sverige arbeidet Kielland for pressekontoret ved den norske legasjon, og etter krigen ble han ''Dagbladets'' korrespondent i [[Paris]], men flyttet hjem til Norge i 1951.<ref>[[Tore Pryser]]: ''Kvinner i hemmelige tjenester'' (s. 123), Cappelen 2007, ISBN 978-82-02-27462-7</ref>

Skuespillet ''Herren og hans tjenere'' (1955) ble oppført på [[Nationaltheatret]] og også fremført av [[Radioteatret]]. I 1959 ble stykket filmatisert med Kielland selv i rollen som dommeren. Det var inspirert av rettssaken mot Dick Helander (1896-1978), [[biskop]] i [[Strängnäs]] stift i Sverige (1952–54) og professor i praktisk [[teologi]] ved [[Uppsala universitet]] (1941–52). Biskop Helander var tiltalt for å ha skrevet [[anonym]]e brev<ref>[https://ekuriren.se/kultur/strangnas/artikel/smutskastningen-i-strangnas-stift-som-skakade-svenska-kyrkan-anonyma-breven-gatfulla-dna-fyndet/rkxn6zxl ''Brevgåta gäckade polisen – biskopen avsatt i Strängnäs]</ref> der han svertet andre kandidater i bispevalget, i den hensikt å sikre seg bispeembetet. Han ble funnet skyldig og avsatt, dommen stadfestet av [[Svea hovrätt]] i [[1954]]<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Helander-saken» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 10. april 2024 fra [https://snl.no/Helander-saken]</ref> - mens Kielland mente Helander var uskyldig, noe som ble bevist ved [[DNA]]-analyser av brevene tidlig på 2000-tallet.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/en-engasjert-forfatter-1.2086065 «En engasjert forfatter», NRK 15. april 2005]</ref>

I 1958 utgav han ''[[La oss se på saken]]'', der han gjennomgår og vurderer fem berømte [[rettssak]]er fra 1900-tallet. I skuespillet ''Han som sa nei'' (1959) er handlingen er henlagt til Suez-krisen 1956, et lidenskapelig innlegg for menneskets rett og plikt til ikke å adlyde en umenneskelig ordre. Han utga også lystspillet ''Hennes høyhet min kone'', (1962).
[[Bilde:Sonja Mjøen - Axel Kielland - Amerikabåt - Oslofjord - 15.07.1953 - Leif Ørnelund - Oslo Museum - OB.Ø53 1492a.jpg|thumb|upright=1.2|Axel Kielland med sin forhenværende kone [[Sonja Mjøen]] (t.v.) og deres datter som med moren reiser med [[MS «Oslofjord» (1949)|«Oslofjord»]] fra Oslo til USA den 15. juli 1953. {{Byline|Leif Ørnelund}}.]]
Fra 1932 til 1946 var Kielland gift med skuespilleren [[Sonja Mjøen]] (1898–1993). I 1947 giftet han seg med Agni Krein (1915-90) som var født i [[København]], men oppvokst i Norge etter at hennes far Paul Krein ble ansatt som direktør for Kambo Mills i [[Moss]]. Paul Krein ble under krigen regnet som agent for [[Gestapo]]. Datteren som var [[mannekeng]] og gymnastikklærer, dro i 1941 til Sverige, der svensk politi fulgte hennes bevegelser. Agni Krein oppga selv å være britisk agent tilknyttet den britiske legasjon, men ble ikke trodd, og den norske legasjon avslo i 1943 å gi henne [[norsk pass]]. Etter krigen ble hun i Sverige der hun hadde etablert et gymnastikkstudio, men flyttet med Kielland til Paris da de giftet seg.<ref>Tore Pryser: ''Kvinner i hemmelige tjenester'' (s. 121-23)</ref>

== Bibliografi ==
* ''Kolumbus opdager Grønland'' (1931)
* ''Manne som alle ville myrde'' (1938)
* ''Tante Annas penger'' (1940)
* ''Om et folk vill leva: tidsbild från Norge'' (utgitt i Sverige 1943)  
* ''Farlige hvetebrødsdager'' (1944) fremført som hørespill i NRK etter krigen, og utgitt som [[lydbok]] i 2007: ISBN 9788242118882
* ''Lev farlig''	(1944)
* ''St. Josephs bar'' (1946 under [[pseudonym]]et «Arthur Anger»)
* ''[[Herren og hans tjenere]]'' (1955). Filmatisert 1959.
* ''[[La oss se på saken]]'' (1958)
* ''Han som sa nei'' (1959).		
* ''Hennes Høyhet min kone'' (1962): Lystspill i 2 akter

== Hørespill<ref>Hartenstein, Tilman: ''Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001'', Oslo 2001, s. 201</ref> ==
* ''St. Josephs bar'' (som Arthur Anger) (produsert 1948, produsert 1963, reprise 1964)
* ''Herren og hans tjenere'' (produsert 1957)
* ''Han som sa nei'' (produsert 1961)
* ''Farlige hvetebrødsdager'' (dramatisert kriminalroman) (produsert 1977, reprise 1984 og 1992)
* [https://radio.nrk.no/serie/lev-farlig ''Lev farlig''] (dramatisert kriminalroman) (produsert 1987, reprise 1994)<ref>[https://radio.nrk.no/serie/lev-farlig] [[Hørespill|Hørespillet]] ''Lev farlig''</ref>

== Referanser ==
<references /> 

==Eksterne lenker== 
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kielland, Axel}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske krimforfattere]]
[[Kategori:Norske hørespillforfattere]]
[[Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945]]
[[Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Journalister i Dagbladet]]
[[Kategori:Norske dramatikere]]