Redigerer Avskjedssang

«'''Avskjedssang'''» eller «'''Gammel vise fra Solør'''», som også denne visen blir kalt, er en emigrantvise, som skal være skrevet av en mann fra Solør som reiste til Amerika i 1897.

==Teksten==
#Jeg skriver til min pike en liten avskjedssang<br />forresten til de venner jeg har i Norges land<br />adjø foreldre kjære og mine søsken små<br />nu vil jeg Jer forlate og reise her ifrå.
#Ut i det kjære Norge der er jeg barnefødt<br />og her blant disse klipper jeg barnegleden nøt.<br />Her lød min faders stemme og moders kjente røst<br />når hun til søvn meg dysset det var min beste trøst.
#Jeg glemmer ei de dager da jeg var i faders hjem,<br />da var jeg glad som fuglen når våren bryter frem<br />især når mais dage på marken spredte grønt<br />og kleder birkens kroner å ja da var det skjønt.
#Men akk de barndomsdage de randt så hurtig hen<br />som voverne i bekken og kommer ei igjen.<br />Men minnet om de dage vil aldrigen dø hen<br />så lenge som en dråpe blod er i mitt bryst igjen.
#Nu er min alder gledet til to og tyve år<br />og lysten til Amerika ut i mitt sinn det står,<br />jeg vil min lykke prøve i mine unge år,<br />om jeg meg opp kan leve i fra de husmannskår.
#Det er så tungt at tenke seg på det ville hav<br />hvor hen så mang en yngling har gået til sin grav<br />det er så tungt at reise fra sin utvalgte venn<br />kan hende vi i livet ei treffes mer igjen.
#Å vit min kjære pike og hør meg denne gang<br />det er for deg alene jeg dikter denne sang,<br />det er for deg jeg vover mitt liv på bølgen blå<br />at vi for eftertiden det bedre kunne få.
#Det blir for deg at prøve på kjærlighetens grunn<br />da får jeg se hva sant du har talet av din munn.<br />Din ed og dine løfter ja favnetak der på<br />det skal som prentet linje ut i mitt hjerte stå.
#Jeg tenker på den time da vi skal skilles ad,<br />det mørknes for mitt sinne jeg kan ei være glad.<br />O gid den dag var svunnen i tidens fordum hen<br />at jeg igjen var kommen til deg min kjære venn.
#Hør mine ungdoms venner jeg beder eder kort<br />befatt Jer ei med piker når I skal reise bort,<br />de røver eders glede og svekker eders mot<br />langt bedre man som ene i vide verden sto.
#Til slutning vil jeg byde mitt fedreland farvel<br />gid alle ved sitt styre må gjøre rett og skjell,<br />la Norges frie grunnlov som fjell urokket stå<br />og alle svermeånder med skam til grensen slå.
#Den som har diktet visen sitt navn ei setter ned<br />det står forresten skrevet hos presten på et sted.<br />Dog er jeg født i Grue og ut av husmansstand<br />og akter nu at reise i fra mitt fedreland.
#Adjø, adjø min pike, adjø for denne gang<br />og glem nu ei den vennen du har i fremmed land.<br />Skal vi ifra hverandre med dødens bud gå hen<br />så håper jeg vi treffes hos Gud i himmelen.

==Kilder==
*Per Johan Skjærstad: «[[Gode gamle viser frem fra glemselen]]», Gyldendal 1982
*Alf Prøysen: [[De gamle visene 2]] med Alf Prøysen, Forlaget for Alle 1973
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Skillingsviser]]