Redigerer Avis

{{Forbedringspotensial|Artikkelen virker ubalansert, med overvekt om norsk avishistorie. Det mangler kilder til definisjonene.}}[[Fil:Ulike aviser.jpg|thumb|'''Aviser''' ordnet i hylle.]]
'''Avis''' er tradisjonelt en trykt [[publikasjon]] på [[papir]] med varierende [[Avisformat|format]], bestående av [[tekst]] og eventuelt også bilder, med regelmessig [[utgivelsesfrekvens]] der innholdet har lagt vekt på [[nyhet]]sformidling.

Avishus som tradisjonelt har utgitt publikasjoner [[trykkeri|trykket]] på [[avispapir]], tilbyr på 2000-tallet ofte også innholdet sitt over [[internett]] som [[nettavis]]er.
[[Fil:Bergens Tidende 30. januar 1871 - framside.jpg|thumb|Forsiden på [[Bergens Tidende]] 30. januar 1871.]] 
== Etymologi == 
Ordet «avis» kommer fra fransk ''avis'' (= kunngjøring, meddelelse, oppslag), en [[substantiv]]ering av [[perfektum partisipp]]en til [[verb]]et ''aviser'' (= tenke over; underrette), avledet av [[latin]] ''ad'' og ''visum'' (= syn; tanke).<ref>[https://naob.no/ordbok/avis Ordet «avis»]</ref> Norsk og dansk er de eneste vestlige språkene som i dag bruker ordet «avis» i denne betydningen; men også på svensk ble ordet brukt i en kortere periode på 1700- og 1800-tallet, før landet gikk over til å bruke ordet ''tidning''.<ref name="Klouman">{{Kilde bok| forfatter = Klouman, Sverre | tittel = Moro med ord : litt om ordenes vandringer, historie, slektskap og hemmeligheter | utgiver = Aschehoug | utgivelsesår = 1999 | utgivelsessted = Oslo | ISBN = 8203223052 | url = http://www.nb.no/nbsok/nb/bd598789906f263f87dd7ac6de8d01d3.nbdigital?lang=no#43}}</ref>

I enkelte sammenhenger kan ordet «blad» bli brukt synonymt med «avis»,<ref name="Klouman" /> som i avistitlene ''[[Dagbladet]], [[Morgenbladet]]'' og ''[[Stavanger Aftenblad]]''. På [[islandsk]] og [[færøysk]] er ordet for avis ''blað''.

== Innhold ==

=== Redaksjonelt innhold ===
Innholdet i en avis utarbeides av en [[redaksjon]] som består av [[journalist]]er. Redaksjonen ledes av en [[ansvarlig redaktør]] som er ansvarlig for innholdet, i Norge er dette nedfelt i straffeloven. Det kan i tillegg være flere [[redaktør]]er i redaksjonen, med ansvar for hver sin del av redaksjonens arbeid, for eksempel [[desk]], [[politikk]], [[sport]] eller [[foto]]. Redaksjonen vil normalt foreta vurderinger på selvstendig [[Journalistikk|journalistisk]] grunnlag, samt de presseetiske normene, blant annet nedfelt i [[Vær Varsom-plakaten]] og [[Tekstreklameplakaten]], foruten avisens egne interne etiske regler.

Innholdet i aviser er i varierende grad aktualitetspreget, avhengig av hvor ofte avisen kommer ut. Redaksjonelt innhold deles gjerne i ulike [[journalistiske sjangre|sjangre]]. Blant dem er [[lederartikkel]]en, [[nyhet]]sartikler, [[reportasje]]r, [[kronikk]]er, kommentarer, ''[[petit]]'er'', [[leserbrev]], notiser, [[intervju]]er, ''[[enquête]]r'', [[anmeldelse]]r og artikler i gjentagende navngitt spalte. De fleste aviser inneholder også et betydelig antall [[fotojournalistikk|bilder]] og grafiske fremstillinger som skal illustrere og supplere teksten.

=== Annonser ===
En avis består dessuten av betalt spalteplass som kalles for [[annonse]]r eller kunngjøringer. Annonser er for de fleste aviser den viktigste inntektskilden.

== Pressestøtte ==
I flere land kan aviser i konkurranseutsatte posisjoner motta statlige bidrag som i Norge kalles for [[pressestøtte]]. Foruten den direkte pressestøtten nyter alle aviser i Norge godt av fritak for [[merverdiavgift]].
[[Fil:KaiYuanZaBaoRemake.jpg|thumb|Faksimile fra [[Kaiyuan Za Bao]] som ble utgitt i Kina mellom 713 og 734. Dette er en reproduksjon, originalen ble ødelagt under [[kulturrevolusjonen]].]] 
== Historie ==
{{Utdypende|Avishistorie}}
Nyheter hadde både kommersiell og underholdningsmessig verdi, og de store [[handelshus]]ene sendte ut detaljerte beskrivelser av nye varer som kom i omløp, av aktuelle politiske spørsmål og årets [[avling]]er. På 1500-tallet avkrevde styret i [[Venezia]] borgerne en liten [[avgift]] for å få høre offisielle kunngjøringer om kamper mot erkefienden, [[ottomanske rike|tyrkerne]].<ref>Jean L. Woy: ''Western civilization 1300-1815'' (s. 614), forlaget Houghton Mifflin, ISBN 0-618-10213-2</ref> Denne avgiften ble kalt ''gazetta'' (= lille [[skjærer|skjære]]), egentlig den lokale [[mynt]]en (verd to ''[[solidus|soldi]]'') som tjenesten ble betalt med, og opphav til ''gazette'' som navn på mange aviser rundt om i verden. I England først brukt i 1665 om en avis utgitt i [[Oxford]], dit [[hoff]]et hadde flyktet fra pestutbruddet i [[London]]. En av Europas store aviser var den franskspråklige ''la Gazette'', utgitt i [[Leiden]]. Dette minsket [[sensur]]ens makt over befolkningslag som hadde lært fremmedspråk og kunne betale for å få tilsendt utenlandske aviser.<Ref>[https://www.etymonline.com/word/gazette Ordet ''gazette'' brukt i betydningen «avis»]</ref>

På 1700-tallet økte behovet for nyhetsoppdateringer, etter hvert som europeiske handelsruter strakte seg over det meste av kloden. Men selve avisene var beskjedne - vanligvis på fire sider, illustrasjoner var sjeldne, og overskrifter ennå ikke oppfunnet. Viktige nyvinninger var leserbrev som ble satt på trykk, og annonser som skaffet avisene inntekter og gjorde annonsørene kjent for en større kundekrets.<ref>Jean L. Woy: ''Western civilization 1300-1815'' (s. 615)</ref>  
[[Fil:Trondhjems Adresseavis 17. mai 1905 - framside.JPG|thumb|Forsiden på Trondhjems Adresseavis, i dag [[Adresseavisen]], 17. mai 1905.]]

== Avis i Norge ==
=== Historie ===

==== De første århundrene ====
''Se utdypende artikkel om [[Norsk avishistorie]]''
[[Fil:Natten_mellem_3_og_4_september_1807.jpg|thumb|[[Slaget om København (1807)|Den engelske bombingen av København]] muliggjorde utgivelsen av den første norske nyhetsavisen.[[Rosenborg slott]] i bakgrunnen, natt til 4. september 1807.]]
I [[Danmark-Norge]] var det forbudt å produsere aviser med nyheter utenfor [[København]].<ref>[https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1364-da-kobenhavns-nyhetsmonopol-forsvant-i-bomber.html] Norgeshistorie.no, [[Mona Ringvej]]: «Da Københavns nyhetsmonopol forsvant i bomberegnet». Hentet 8. aug. 2022 fra [https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1364-da-kobenhavns-nyhetsmonopol-forsvant-i-bomber.html]</ref> De første norske avisene var derfor nærmest annonseaviser. Norges første avis er ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]'' fra 1763, utgitt av boktrykker [[Samuel Conrad Schwach|S. C. Schwach]]. Den eldste norske avisen som fortsatt utgis, er ''[[Adresseavisen]]'', startet 3. juli 1767 som ''Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger''.<ref>[https://www.nb.no/items/da8158c0ec7834987052cded7a076ccf?page=0 Utgivelsen 3. juli 1767,] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

De første [[adresseavis]]ene hadde utgangspunkt i de såkalte adressekontorene, en type opplysningskontor med [[privilegium]] til å formidle kunngjøringer og annonser fra folk og bedrifter. Disse fikk ikke lov til å trykke nyheter, men formidlet annonser og kunngjøringer ispedd litterære [[tekst]]er som fortellinger og dikt.<ref>[https://web.archive.org/web/20080215160729/http://www.forskning.no/artikler/2007/august/1187854539.46 Andreas R. Graven: «Aviskameleoner i pressens barndom», ''Wayback machine]</ref>

Fra starten skulle norske avisutgivelser ha et kongelig [[monopol]] fra den dansk-norske kongen i [[København]], gjeldende for distribusjon av adresseaviser med innhold som nyere tids annonseaviser. Norges første nyhetsavis kom først i august 1807, da kongen mistet kontrollen etter [[Slaget om København (1807)|bombardementet av København]] som la store deler av byen i aske. I mangel av danske aviser nådde bare rykter om bombingen og flåteranet til Norge, så [[Niels Wulfsberg]] ved [[Vår Frelsers kirke]] sørget for at Norges første nyhetsavis - ''Efterretninger og Opmuntringer angaaende de Nærværende Krigsbegivenheder'' - kom i omløp. Wulfsberg hadde trosset bestemmelsen om det københavnske nyhetsmonopolet i den hensikt å forebygge rykteskapt [[panikk]]; men da han i januar 1808 begynte å utgi bladet ''Tiden'',<ref>[https://runeberg.org/noravis/0032.html ''Tiden, Norske aviser 1763-1920]</ref> advarte [[Frederik VI|kong Frederik]] ham med ordene: «''Pass jer, jeg liker ikke jeres Blad.''» Wulfsberg måtte dermed stanse utgivelsen, men gjenopptok den i 1813. Og året etter var [[dansketiden]] over.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1364-da-kobenhavns-nyhetsmonopol-forsvant-i-bomber.html] Norgeshistorie.no, Mona Ringvej: «Da Københavns nyhetsmonopol forsvant i bomberegnet». Hentet 8. aug. 2022 fra [https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1364-da-kobenhavns-nyhetsmonopol-forsvant-i-bomber.html]</ref> 

[[Norges grunnlov|Grunnloven]] av 1814 gjorde slutt på pressesensuren i Norge, §&nbsp;100 sier at «''Ytringsfrihed bør finde Sted''». Dette muliggjorde en mer samfunnskritisk avis- og bladflora, til dels i [[folkeopplysningen]]s navn. Dermed kunne Wulfsberg i 1819 utgi ''[[Morgenbladet]]'', som dermed var Norges første [[dagsavis]],<ref>[https://web.archive.org/web/20111015204438/http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/artikkel?AID=%2F99999999%2FMORGENBLADET%2F41201003 «''Morgenbladets'' historie», ''Wayback machine]</ref> og i dag en [[ukeavis]]. 

Innføring av ny teknikk i trykkeriene, sylinderpressen første gang tatt i bruk hos Grøndahl i 1840, rotasjonspressen første gang tatt i bruk av ''Aftenposten'' i 1886, og [[settemaskin]]en tatt i bruk i flere avistrykkerier i 1898,<ref>Tor Are Johansen: «Hett bly og raske presser», ''Pressehistoriske skrifter'' nr 9/2007, Oslo 2007</ref> representerte teknologiske fremskritt. Teknologien var kostnadssparende, men først og fremst gjorde den produksjonen mer effektiv.

[[Industrialisering]]en, [[folkevandring]]en fra bygdene til byene, bedret lesekyndighet og økt politisk bevissthet bidro sterkt til at siste halvdel av 1800-tallet ble avisenes store ekspansjonsfase. I 1850 var det 40 aviser i Norge, i 1918 var antall titler 250.{{Tr}} På samme måte som innføringen av [[parlamentarisme]] i 1884 gav opphav til de [[Politiske partier|politiske partiene]], gav de politiske partiene opphav til en ny type presse, [[partipresse]]n. 

==== Andre verdenskrig ====
Norge hadde vel 260 aviser ved [[andre verdenskrig]]s start og under halvparten, 114 da krigen sluttet. Pressebildet før krigen bar preg av stor avistetthet og politisk bredde. De fleste steder hadde minst to aviser som representerte ulikt politisk syn.{{Tr}}

Andre verdenskrig kom til å endre det norske avisbildet permanent. De tyske okkupantene og det norske NS-styret satte i gang en nyordning for de norske avisene, med nedstenging av aviser som  støttet [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske parti]] (NKP). Alle NKP-avisene ble raskt stanset, senere også de aller fleste arbeiderpartiavisene. Av [[Høyre]]s og [[Bondepartiet]]s aviser ble vel halvparten stanset, mens [[Venstre]] mistet litt mer enn halvparten av sine. 

''[[Gula Tidend]]'' i [[Bergen]] som var [[målbevegelsen]]s avis, stengte straks okkupasjonen var et faktum.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424950] ''[[Gula Tidend]]'', Bergen byleksikon</ref>

[[Pressedirektoratet]] hadde som hovedoppgave å nyordne avisene i Norge, og kunne etter lov av 26. februar 1942 legge ned aviser, samt erstatte redaktør eller andre ansatte eller innsette nye medarbeidere.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1719-pressen-under-krigen.html] [[Guri Hjeltnes]]: ''Pressen under krigen'', [[UiO]]</ref> På denne måten skulle man lettere kunne styre innholdet i avisene. De gjenværende avisene måtte derfor akseptere å få innsatt NS-redaktør, bli slått sammen med andre aviser, akseptere nytt navn eller å bli lagt ned. Noen få aviser fikk også lov til å legge ned frivillig. I tillegg ble flere aviser slått sammen.{{Tr}}

Direktoratet fikk ytterligere fullmakter til å stanse aviser i 1943. Pressedirektoratet selv beskrev høsten 1943 at den samlede presse nå brukte like mye papir som ''Aftenposten'' alene før krigen.{{Tr}} Mens direktoratet sørget for organiseringen av avisene, hadde ''[[Presseabteilung]]'' i oppgave å forsyne avisene med innhold som tjente som [[nasjonalsosialistisk propaganda]].

I 1943 var antallet aviser nede i 118.{{Tr}} Men mens antall titler var mer enn halvert, holdt opplaget seg. Dermed økte opplaget sterkt for de avisene som fikk komme ut, og også abonnenter og annonsører fulgte med over til de gjenværende avisene. Annonseprisene økte, mens størrelsene krympet kraftig grunnet den strenge papir[[rasjonering]]en. Avisene som fikk komme ut, økte inntektene betydelig, noe som fikk følger for debatten om avisenes lojalitet da krigen var slutt.{{Tr}}
[[Fil:AltForNorge1944.JPG|thumb|''[[Alt for Norge (illegal avis, NKP)|Alt for Norge]]'' var en av de [[Illegale aviser|illegale avisene]] utgitt i Norge under [[andre verdenskrig]]. Dette er utgave nr. 9 1944.]] 
===== Illegale aviser =====
Se egen artikkel: [[Illegale aviser|den illegale pressen]]. De illegale avisene brakte ofte videre meldinger fra [[BBC]]s radiosendinger, og ble et viktig korrektiv til nyhetene i de offisielle avisene som alle måtte gjennom tyskvennlig sensur.

==== Avisoppgjøret og endret avisstruktur ====
{{Utdypende artikkel|Avisoppgjøret}}
Etter andre verdenskrig forsøkte avisene å komme raskt i gang igjen.

[[Avisoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]] dreide seg dels om de tapene aviser som ble stanset under den tyske okkupasjonen led, dels om de inntektene aviser som fikk fortsette å komme ut fikk som følge av at det ble færre aviser på markedet.

I [[Trondheim]] var ''[[Dagsposten]]'' byens største avis før krigen brøt ut. Etter en frivillig nazifisering måtte avisen legge ned da freden kom.{{Tr}} ''[[Adresseavisen]]'' som hadde fått lov å komme ut med NS-redaktør overtok ikke bare lesere fra ''Dagsposten'', men også fra de to konkurrentene som ble stanset, venstre-avisa ''[[Nidaros (avis)|Nidaros]]'' og ''[[Arbeider-Avisen]]'' (DnA).{{Tr}} Tilsvarende eksempler fantes fra de fleste steder, og det generelle bildet var at de ikke-stansede avisene hadde overtatt betydelige markedsandeler og ikke bare økt opplaget betydelig, men også det viktige annonsemarkedet. Da fredsdagene kom, klarte de stansede avisene bare til en viss grad å tjene på det enorme suget etter nyheter.{{Tr}}

En kunne ganske raskt dele avisene i tre grupper, store byaviser med solid økonomi til å skape redaksjonelt innhold og opprette et finmasket distribusjonsnett, og aviser som var nest størst på utgiverstedet, som slet med dårlig økonomi og manglende konkurransekraft, og tredje gruppen, små [[lokalavis]]er som var alene om både sitt redaksjonelle marked, og om annonsemarkedet.

=== Pressestøtte ===
{{Utdypende artikkel|Pressestøtte}}
Pressestøtte er en form for statsstøtte som aviser kan motta. På grunn av avisdøden{{Tr}} bestemte [[Stortinget]] i 1969 seg for å etablere den direkte [[pressestøtte]]n. Pressestøtte begrunnes først og fremst med viktigheten av å ha et bredt medieperspektiv som skal sikre pressens jobb som samfunnsvokter. Innunder dette ligger blant annet å sikre et samfunn der [[ytringsfrihet]]en står sentralt.

Den direkte pressestøtten gis til aviser etter gitte kriterier knyttet til papirforbruk og størrelse, men gis ikke lenger bare til nummer to-aviser, men også til små lokalaviser. I statsbudsjettet for 2007 var den foreslått satt til 308 millioner kroner.

Den indirekte pressestøtten er noe alle aviser nyter godt av og innebærer at aviser er fritatt for merverdiavgift. Dette er den i verdi største av støtteordningene{{Tr}} og gir alle aviser inntekter til en verdi av over en milliard kroner årlig.{{Tr}}

=== Dagens avisstruktur ===
Norske aviser har opplevd en kontinuerlig vekst etter andre verdenskrig fram til internettalderen. Økt [[sentralisering]] og informasjonsbehov har vært drivkreftene i det norske avisforbruket, som i dag er verdens største.{{Tr}} Nye medier som [[radio]], [[fjernsyn]] og [[video]]spilleren ble alle spådd{{Av hvem}} å skulle sette en stopper for opplagsveksten, men bidro heller med det motsatte. Det nye mediet [[Internett]] ser imidlertid ut til å ha stanset opplagsveksten, i det minste midlertidig.

Det er flere andre utviklingstrekk blant de norske avisene. Det mest klare er konsernkonsentrasjonen. De fleste norske avisene eies i dag av tre aviskonsern.{{Tr}} [[Schibsted]] er størst, men med bare to avistitler (''[[VG]]'' og ''[[Aftenposten]]''), men med en betydelig investering i andre medier, [[A-pressen]] er også størst, men da målt i antall titler og geografisk spredning, mens [[Orkla Media]] bygde seg særlig opp i [[Møre og Romsdal]], [[Grenland]] og [[Østfold]], samt [[Oslo]]-området.

Tradisjonelt ble mange aviser etablert av et [[trykkeri|avistrykkeri]], slik at en skulle få arbeid til pressa. I dag er det svært uvanlig at en avis eier et eget trykkeri.{{Tr}} Bare noen få gjør det, og der trykkes det som oftest mange aviser. Orkla Media og A-pressen er eksempler på konsern som har sentralisert sin trykkerivirksomhet på [[Østlandet]] til to steder, henholdsvis [[Stokke (tettsted)|Stokke]] og [[Lillestrøm]].

Avpolitiseringen av avisene kom som en følge av at stadig flere aviser ble alene på utgiverstedet.{{Tr}} Dermed kom behovet for å slipe vekk de politiske kantene og inkludere ''alle'' avisleserne. Avpolitiseringen var med andre ord et konkurransefortrinn stadig flere aviser så seg tjent med for å øke sitt nedslagsfelt mest mulig.{{Tr}}

Avisformatene har også endret seg. Tradisjonelt ble alle aviser utgitt i [[fullformat]]. Etter hvert økte etterspørselen{{Tr}} etter mindre avisformat. [[Berlinerformat]]et, eller halv fullformat, slo aldri gjennom i Norge, men var i mange år ''Arbeiderbladets'' kjente mellomformat. «[[Tabloid]]» er et ord som oftest forbindes med en bestemt type avisinnhold, men er egentlig betegnelsen på et avisformat. Det var først og fremst ''VG'' som introduserte dette formatet til de brede leserkretser i Norge. Da avisen gikk over til tabloid i 1963 ble dette en umiddelbar suksess. I 1981 ble avisen landets største da den passerte ''Aftenposten'' i opplag.{{Tr}} ''Dagbladet'' fulgte etter med formatendring, også det med en viss grad av suksess, men avisen kunne ikke måle seg med ''VGs''. Etter at ''[[Adresseavisen]]'', ''[[Bergens Tidende]]'', ''[[Fædrelandsvennen]]'' og ''[[Stavanger Aftenblad]]'' la om til tabloidformat 16. september 2006 var ''Møre-Nytt'' den eneste dagsavisen i Norge som kom ut i [[fullformat]].{{Tr}} Høsten 2007 ble Møre-Nytt tvangsomlagt til tabloid, på grunn av avisens nye eier Edda Trykkeri (''Sunnmørsposten'').{{Tr}} Dette markerte slutten for både fullformat og totalt «svart/hvitt» for dagsaviser i Norge.

Den 30. august 1987 utkom ''Morgenbladet'' som første norske dagsavis siden 1919 med en søndagsutgave.{{Tr}} Mange aviser har siden utgitt søndagsaviser.
[[Fil:Gazeta Lubuska newsroom.jpg|thumb|Avisredaksjonen i den polske avisen ''Gazeta Lubuska''.]]

=== Avisproduksjon ===
{{Refforbedreavsnitt}}
[[Fil:2010 newspaper press France 5125942563.jpg|thumb|Avistrykking i [[Limoges]], Frankrike.]] 
Avisproduksjonen i Norge har endret seg de siste 10 årene. Avisproduksjonen samles i mediehus hvor det produseres journalistisk stoff til flere medier som tv, avis, radio osv.{{Tr}} 

Den enkelte avis har [[journalist]]er og [[pressefotograf]]er til å levere stoff som bedømmes av ansvarlig [[redaktør]] (eller sjefredaktør eller ansvarshavende redaktør) er den vanlige betegnelsen i Norge for den redaktør som har det øverste og endelige ansvar for det publiserte innhold i henhold til straffelovens § 269-270 . Redaktøren er etter loven ansvarlig enten som forfatter eller ved å medvirke til å publisere andres eventuelle forbrytelser. Øvrige redaksjonelle medarbeidere har tilsvarende ansvar.

Ansvarlig redaktør kan velge å delegere ansvar til underordnede redaktører som har ansvar for ulike avdelinger i bedriften. I et nyhetsmedie kan dette være avdelinger for sport, politikk, innen- og utenriks, desk, foto, kultur o.l. Redaktøren(e) kan på selvstendig grunnlag endre alt innhold som blir produsert.

=== Begrepet «avis» ===
Tidligere var det vanlig å definere en avis etter innhold, format og papirkvalitet.{{Tr}} Innholdet bestod av allmenne dagsaktuelle nyheter og annonser, formatet var i hovedsak fullformat og papirkvaliteten heller dårlig.

I dag er dette vanskeligere, både fordi avisformatene har endret seg, men også fordi definisjonen av hva som er innhold endrer seg.{{Tr}} I 2003 søkte [[Se og Hør]] om [[moms]]fritak da bladet økte [[utgivelsesfrekvens]]en fra én til to ganger ukentlig, og mente det kom inn under avisbegrepet. Aviser er fritatt for å kreve inn moms på salg av bladet, noe ukeblader ikke er. Fylkesskattekontoret i Oslo avviste dette. I vedtaket het det at alle aviser må «gjennom nyheter og kommentarer orientere allmennheten om begivenheter og aktuelle anliggender» og refererte også til [[UNESCO]]s avis-definisjon, som sier at avisen skal fungere som lesernes «primære ressurs for skrevne nyheter».{{Tr}}

[[Institutt for Journalistikk]]<ref>«Norske aviser på nett» {{kilde www|url=http://www.ij.no/doksenteret/ressurser/aviser.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2004-12-27 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050105050151/http://www.ij.no/doksenteret/ressurser/aviser.htm |arkivdato=2005-01-05 }}</ref> definerer en avis som «publikasjoner som kommer ut minst én gang per uke, og som fyller de opprinnelige reglene for listeføring som avis, det vil si de skal «orientere allmennheten om begivenheter og aktuelle spørsmål», ta reell betaling for abonnement og løssalg og ha mindre enn 50 prosent annonser».

I 2015 hevdet [[Sylfest Lomheim]] at ordet «avis» stadig sjeldnere er å se: «... etter to hundre år. No er det «papiravis» og «nettavis» som gjeld. Fordi det er behov for å skilja mellom to typar av aviser».<ref>Klassekampen: 21. januar 2015. «Ordas ni liv»</ref>

=== Norske aviser med størst daglig opplagstall (2012)<ref>[http://www.mediebedriftene.no/tallOgFakta/opp_avis_2012.html Tall fra Mediebedriftenes Landsforening] {{Wayback|url=http://www.mediebedriftene.no/tallOgFakta/opp_avis_2012.html |date=20130317010018 }}</ref> ===
(''Endring i opplag fra 2010'')
* 1. ''[[Aftenposten]]'' (morgenutgaven), [[Oslo]], 225 981 (-13 850)
* 2. ''[[VG]]'' (Verdens Gang), [[Oslo]], 188 354 (-44 941)
* 3. ''[[Aftenposten|Aften]]'', [[Oslo]], 96 100 (-8 912)
* 4. ''[[Dagbladet]]'', [[Oslo]], 88 593 (-9 537)
* 5. ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[Oslo]], 82 889 (2 330)
* 6. ''[[Bergens Tidende]]'', [[Bergen]], 76 817 (-5 615)
* 7. ''[[Adresseavisen]]'', [[Trondheim]], 70 089 (-3 345)
* 8. ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[Stavanger]], 61 636 (-2 352)
* 9. ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[Kristiansand]],  35 441 (-2 493)
* 10. ''[[Drammens Tidende]]'', [[Drammen]], 31 026 (-5 083)

== Aviser med størst opplagstall i 2005<ref>[http://www.wan-press.org/article2825.html Tall fra World Association of Newspapers] {{Wayback|url=http://www.wan-press.org/article2825.html |date=20150624113243 }}</ref> ==
''Se også [[Liste over aviser]]''
* 1. ''[[Yomiuri Shimbun]]'', [[Japan]], 14.067.000
* 2. ''[[The Asahi Shimbun]]''', [[Japan]], 12.121.000
* 3. ''[[Mainichi Shimbun]]'', [[Japan]], 5.587.000
* 4. ''[[Nihon Keizai Shimbun]]'', [[Japan]], 4.635.000
* 5. ''[[Chunichi Shimbun]]'', [[Japan]], 4.512.000
* 6. ''[[Bild]], [[Tyskland]]'', 3.867.000
* 7. ''[[Sankei Shimbun]]'', [[Japan]], 2.757.000
* 8. ''[[Canako Xiaoxi]]'' ([[Beijing]]), [[Kina]], 2.627.000
* 9. ''[[Renmin Ribao]]'', [[Kina]], 2.509.000
* 10. ''[[Tokyo Sports]]'', [[Japan]], 2.425.000
* 11. ''[[The Sun]]'', [[Storbritannia]], 2.419.000
* 13. ''[[USA Today]]'', [[USA]], 2.310.000
* 14. ''[[The Wall Street Journal]]'', [[USA]], 2.107.000
* 15. ''[[Daily Mail]]'', [[Storbritannia]], 2.093.000
* 26. ''[[The Mirror]]'', [[Storbritannia]], 1.597.000
* 37. ''[[The New York Times]]'', [[USA]], 1&nbsp;121&nbsp;000 
* 45. ''[[Kronen Zeitung]]'', [[Østerrike]], 1.009.000
* 63. ''[[Komsomolskaya Pravda]]'', [[Russland]], 817&nbsp;000 
* 71. ''[[De Telegraaf]]'', [[Nederland]], 753.000
* 80. ''[[The Washington Post]]'', [[USA]], 708.000

== Avisbegreper ==
;Som beskriver utgivelsesfrekvensen
* [[Dagsavis]]
* [[Ukeavis]]
* [[Ukeblad]]
* [[Månedsavis]]

;Som beskriver dekningsområdet
* [[Lokalavis]]
* Områdespesifikk utgave av riksavis (som utgis med særskilt navn)
* [[Regionavis]]
* [[Riksavis]]

;Som beskriver innholdet
* [[Partiavis]] (flertall: [[Partipresse]])
* [[Temaavis]]
* [[Gratisavis]]
* [[Leiravis]]
* [[Studentavis]]
* [[Tabloid]]
* [[Underholdningspresse]]
* [[Vittighetsblad]]

;Mer om avisinnhold
* [[Avistegning]]
* [[Pressefoto]]
* [[Annonse]]r

;Som beskriver formatet
* [[Fullformat]]
* [[Berlinerformat]]
* [[Tabloidformat]]

;Som beskriver ansatte
* [[Ansvarlig redaktør]]
* [[Redaktør]]
* [[Journalist]]
* [[Avistegner]]
* [[Pressefotograf]]
* [[Trykkeri|Trykker]]

;Avisuttrykk
* [[Avisand]]
* [[Agurktid]]
* [[Veggavis]]
* [[Riksdekkende meningsbærende avis]] (pressestøttebegrep)
* [[Faksjon]]
* [[Telefaks]] historisk
* [[Setter]] historisk
* [[Linotype|Linotypist]]
* [[Korrekturleser]] snart historisk 
* [[Desk]]
* [[Petit]]
* [[Avisleder|Leder]]

;Avisrelaterte priser og utmerkelser
* [[Den store journalistprisen]]
* [[SKUP-prisen]]
* [[Årets lokalavis]]
* [[Årets avistegning]]
* [[Årets Bilde]]
* [[Pulitzerprisen]]
* [[Gullpennen]]

== Se også ==
* [[Liste over norske aviser]]
* [[Liste over nedlagte norske aviser]]
* [[Liste over norske studentaviser]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://forsidene.no Framsida på avisene i norge]
* {{Språkikon|no}} [https://skoleaviser.no Avis i skolen om avisproduksjon m.m.]
* {{Språkikon|no}} [https://onlineaviser.no Norske og internasjonale nettaviser]
* {{Språkikon|no}} [https://nb.no/samlingen/aviser Norske aviser i Nasjonalbibliotekets digitale arkiv]
* {{Språkikon|no}} [https://willyslekt.no/artikkel/5019.html Aviser fra Hordaland, Rogaland og Agder 1763–1969]
* {{Språkikon|da}} [https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=avis Oppslagsordet «avis» i ''Ordbog over det danske sprog'']

{{Massemedier}}
{{Presse}}

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aviser| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]