Redigerer Avholdsbevegelsen

[[Fil:Womans-Holy-War.jpg|thumb|"Womans Holy War" - Plakat fra avholdsbevegelsen i USA (1874).]]
'''Avholdsbevegelsen''' er en fellesbetegnelse på [[organisasjon]]er som har til formål å forby eller begrense omsetning av [[alkoholholdige drikkevarer]]. Hensikten er å begrense skadevirkningen av alkoholforbruk som rusmiddel. 

I den «vestlige verden» startet ulike avholdsorganisasjoner sin virksomhet på [[1800-tallet]]. Den første [[forening]]en som i hovedsak kjempet mot [[brennevin]]et, ble startet i [[New York]] i [[1808]]. De første foreningene var bare for måtehold av alkoholbruk. Medlemmene i ''«The American Society for the Promotion of Temperance»'' måtte i [[1826]] inngå løfte om å avstå fra brennevin, men ikke fra andre alkoholholdige drikker. Etter hvert påla organisasjonene sine medlemmer å også avholde seg fra andre alkoholdrikker.

Den første totalavholdsforeningen i [[Europa]] ble stiftet i [[Preston]] i [[Storbritannia]] i [[1832]].

== Internasjonale organisasjoner ==
* [[IOGT]] ''('''I'''nternational '''O'''rganisation of '''G'''ood '''T'''emplars)'' ble startet i [[Utica (New York)|Utica]], New York i [[USA]] i [[1851]] som «Independent Order of Good Templars». Organisasjonen ble senere internasjonal, og forandret navnet tilsvarende.

* «Das Blaue Kreuz» ([[Blå Kors]]) ble stiftet av [[Louis-Lucien Rochat]] den 21. september [[1877]] i [[Genève]] i [[Sveits]], som en humanitær organisasjon med formål å hjelpe [[alkoholikere]] og deres familie.

== Avholdsbevegelsen i Norge ==
I forbindelse med [[Liberalisme|liberaliseringsbølgen]] på [[1700-tallet]], ble det i [[1816]] lovfestet at enhver som var eier av [[Grunneiendom|matrikulær grunn]] på landet haddet rett til både å produsere og å omsette brennevin i Norge (fra før var dette tillatt i kjøpstedene). Noen mente at alkoholkonsumet burde begrenses, og i [[1830-årene]] ble det startet flere «[[Måteholdsbevegelse|måteholdsforeninger]]». Den organiserte avholdsbevegelsen startet opp i [[1844]]. Først ute var ''«[[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]]»'' og ''«[[Det norske Afholdsselskab]]»''. I [[1855]] oppgav førstnevnte forening et medlemstall på 30 000 og i [[1860]] 35 000. Denne foreningen ble imidlertid nedlagt i [[1869]].

Avholdsbevegelsen hadde sin storhetstid i Norge tidlig på 1900-tallet. I 1909 skal det totale medlemstallet for alle organisasjoner som krevde totalavhold for sine medlemmer ha vært 250 117. De største organisasjonene var [[Det norske totalavholdsselskap|DNT]], [[IOGT i Norge|IOGT]] og [[Den Norske Godtemplarorden]], samt [[metodistkirken]]. I tillegg kom flere andre mindre organisasjoner og religiøse samfunn.<ref>{{Kilde bok| forfatter= Sogneprest A. Halvorsen | utgivelsesår= 1909 | tittel= Det norske Totalavholdsselskap 1859 - 1909 | utgivelsessted= Kristiania | side= 202 }}</ref>

=== DNT ===
Den 29. desember [[1859]] startet [[Asbjørn Kloster]], etter mønster fra [[England]], [[Irland]] og [[USA]] opp «Stavanger yngre Afholdenhedsforening» med 30 medlemmer. Dette anses som starten på «[[Det Norske Totalafholdsselkab]]» (DNT), som fikk sitt navn i [[1875]]. Medlemmene forpliktet seg ikke bare til personlig avhold fra alkohol, men også til å arbeide for å [[Forbud|forby]] salg av slike drikkevarer. Medlemsbladet «[[Menneskevennen]]», kom fra [[1888]] ut en gang i uken.

Organisasjonen var svært aktiv for opprettelsen av såkalte «[[Samlag]]» fra [[1870-tallet]], og tilhengere av [[brennevinsforbudet]] fra [[1917]].

Organisasjonen hadde sitt toppår i [[1913]], med [[Sven Aarrestad]] som formann, med 139 500 medlemmer, 1 433 lokallag i 29 [[fylke]]r. På den tid var dette landets største forening. 

I [[2007]] hadde DNT 2 170 betalende medlemmer fordelt på 122 lokallag i 18 fylker.

=== IOGT ===
[[Fil:Losjehuset Maihaugen.jpg|thumb|Forsamlingshuset til IOGT i [[Vågå]]. Oppført i 1908, nå flyttet til [[Maihaugen]].]]
Den første avdeling av [[IOGT]] i Norge ble stiftet av skipsfører [[Carl Reynolds]] i [[Porsgrunn]] 8. mars [[1877]], og fikk navnet «Første Norske». Den 20. juni 1877 kom losje nummer to i Stavanger; med navnet «Ora et Labora» ([[latin]] for «Be og Arbeid»). Den tredje norske IOGT-losjen var «Folkets Vel» i Bergen, som ble stiftet den 6. august 1877.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090908113|tittel=I.O.G.T. minneskrift fra storlosjemøtet i Bergen 1932|forlag=Distriktslosjen|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1932}}</ref> 

Det norske IOGT har i dag{{Når}} fire regionkontorer, og samarbeider med ungdomsorganisasjonen [[Juvente]], som er en sammenslåing av [[Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund]] (DNTU, stiftet 1924), og [[Norges Godtemplar Ungdomsforbund]] (NGU, stiftet juni 1909). På [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] finnes det 80 IOGT-arkiver fra trøndelagsfylkene. 

=== Det Hvite Bånd ===
Den norske avholdsbevegelsen fikk i 1889 en kvinneforening, som tok navnet «[[Det Hvite Bånd]]».<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.hviteband.no/om-oss/|tittel=Om oss|besøksdato=2021-05-23|språk=no|verk=www.hviteband.no|sitat=Norske kvinners kristne avholdsforbund er tilsluttet Worlds Womans Christian Temperance Union (WWCTU). DHB startet sin virksomhet i Norge i 1889, og har i dag foreninger i alle landets fylker. Vi gir ut bladet ”Det Hvite Bånd.” Det Hvite Bånd eier Riisby Behandlingssenter.|arkiv-dato=2021-05-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210523161907/http://www.hviteband.no/om-oss/|url-status=død}}</ref>

=== Blå Kors ===
Foreningen [[Blå Kors]] ble stiftet i [[1906]]. Organisasjonen er en diakonal felleskristen avholdsorganisasjon som forener frivillig innsats på rusfeltet med behandlingsarbeid . I [[2008]] driver Blå Kors 34 diakonale virksomheter i 12 fylker. Organisasjonen har 2 530 medlemmer. Nærmere 800 personer driver frivillig arbeid i organisasjonen.

=== Politisk parti ===
Gjennom ''«Avholdsfolkets Landsnevnd»'' (stiftet i [[1895]] – nå [[Actis]]), vedtok organisasjonslederne i DNT å opptre som et eget parti ved Stortingsvalget, og de utarbeidet et valgprogram for det nye «[[Avholdspartiet]]». Sven Aarrestad ble valgt som formann i Avholdspartiet. Partiet stilte til kommunevalg mellom [[1907]] og [[1933]] og hadde valgte representanter i flere kommuner.

=== Stortingsgruppe ===
På [[Stortinget]] var avholdsfolket organisert i en egen avholdsgruppe på tvers av alle partier, og etter stortingsvalget i [[1915]] fikk gruppen 62 medlemmer, mens 34 andre erklærte seg enige i avholdsbevegelsens program. Det vil si at i alt 96 av 123 stortingsrepresentanter sto på avholdsbevegelsens program i alkoholpolitiske spørsmål. 

Stortingets avholdsgruppe har bestått helt opp til i dag{{Når}}, og har hele tiden spilt en sentral rolle i utformingen av norsk alkoholpolitikk. I 1995 var i midlertidig medlemstallet sunket til 16 personer, med en tilsvarende reduksjon i innflytelse.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1995-24/id140425/sec4|tittel=Alkoholpolitikken i endring? Hvordan norske myndigheter kan møte de nye utfordringer nasjonalt og internasjonalt|type=NOU 1995:24|utgiver=Sosial- og helsedepartementet}}</ref>

== Se også ==
* [[Måteholdsbevegelse]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.iogt.no/ IOGT Norge]
* [https://web.archive.org/web/20061221092007/http://juvente.no/juvente Juvente]
* [http://www.blakors.no/ Blå kors]
* [https://web.archive.org/web/20050203034422/http://www.iogt.org/ IOGT International]
* [https://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/historisk-arkiv/privatarkiv IOGT-arkiver fra Trøndelags-fylkene]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Avholdsorganisasjoner| ]]
[[Kategori:Sosialkonservatisme]]