Redigerer Avgudsdyrkelse

[[Fil:BMVB - Juan Andrés Ricci - Sant Benet destruint els ídols - 8610.tif|thumb|[[Benedikt av Nursia]] ødelegger et hedensk idol, framstilt av Juan Rizi (1600–1681)]]
'''Avgudsdyrkelse''' betyr, i [[Religion|religiøs]] forstand, dyrkelsen av falske eller [[Hedenskap|hedenske]] guder. I overført betydning, er det dyrkelsen av noe som, etter alminnelig oppfatning, ikke bør være gjenstand for dyrkelse.<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/avgudsdyrkelse|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2020-05-21|verk=naob.no}}</ref>

En vurdering av hvilke religiøse retninger som bedriver avgudsdyrkelse, vil være avhengig av eget ståsted. Innen en [[monoteisme|monoteistisk]] religion vil tilbedelse av alle andre guder enn den egne guden, som regel være å betrakte som avgudsdyrkelse.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=y8zeBAAAQBAJ&pg=PA30&lpg=PA30&dq=idolatry+%22monotheistic+religions%22&source=bl&ots=OmtbuTTvqs&sig=ACfU3U1LpzYOOMBnmKMpqkSIFHhk8zl2DQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjZkpjM-MPpAhWIad4KHVMwBFcQ6AEwEHoECAcQAQ#v=onepage&q=idolatry%20%22monotheistic%20religions%22&f=false|tittel=Idolatry and Authority|etternavn=Phua|fornavn=Richard Liong Seng|dato=2005-12-04|utgiver=Bloomsbury Publishing|isbn=978-0-567-28910-0|språk=en|side=30}}</ref> Avvik fra [[Ortodoksi|ortodoks]] lære innen en religion, for eksempel ved bruk av ulike former for avbildninger, vil også kunne oppfattes som avgudsdyrkelse.

Fenomenet avgudsdyrkelse, rettere sagt advarselen mot det, er ikke eksklusivt for monoteistisk gudsdyrking, slik det er lett å tro innen den jøde-kristne-muslimske verden. Avgudsdyrking i en [[fenomenologi]]sk forstand oppstår når [[symbol]]et, eller gudebildet, navnet, representanten eller lignende tar plassen, for dét som det skal representere.

Sankt [[Stefanus]], kristendommens første [[martyr]], ble steinet som følge av at han holdt fram at dyrkelsen av den aller høyeste, El Shaddai, i urtempelet, [[Tabernaklet]], var avgudsdyrkelse.<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?versefrom=0&versesub=0&chapterto=0&verseto=0&versetosub=99&query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/tzl4o9smexHExt1wUSumjCmSEdGXONpBR7V2ahuWGuG ''Apostelgjerningene''], kapittel 6 og 7</ref>

I [[Vrådal]] i [[Telemark]] var det på 1700-tallet et bilde som ble kalt «Torbjørn». [[M.B. Landstad]] forteller at bildet en gang ble påført et øksehugg i «Torbjørn»s ansikt. Husbonden Onund Flateland ble bekymret for at bildet ville [[hevn]]e seg for øksehugget, og etter en stund skal det ha vist seg en merkelig ild over takene på Flateland, men den ble straks slukket. Likevel tolket folk dette som et dårlig varsel. Onund Flatelands datter Jorund hadde imidlertid alltid stelt godt med bildet, og ba det om at det ikke førte ulykke over gården. Det skal «Torbjørn» angivelig ha lovet for hennes skyld, og så lenge hun levde. Jorund døde angivelig i 1749, og snart etter hennes død brant gården ned, også stuen der «Torbjørn» stod. Men noen dokumentasjon for denne [[brann]]en er aldri funnet.<ref>[https://archive.org/stream/HuskultOgHinsidighetstro/Huskult%20og%20hinsidighetstro_djvu.txt Emil Birkeli: ''Huskult og hensidighetstro'', Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, 1943]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Fakse-Brokke]]

== Litteratur ==
* Armstrong, Karen (1995): ''Historien om Gud'' Oslo: Gyldendal.
* Bowker, John (2000): ''Concise Dictionary of World Religions'' Oxford: Oxford University Press.
* Dever William G. (2005): ''Did God Have a Wife? – Archeology and Folk Religion in Ancient Israel''. Cambridge, UK: Eerdmans.
* ''Bibelen'' Oslo: Det Norske Bibelselskap.
* ''Tanach'' New York: Mesorah Publications ltd, 2007.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Religion]]