Redigerer Avaldsnes kongsgård

{{infoboks geografi}}
'''Avaldsnes kongsgård''' blir kalt Norges eldste kongesete.{{tr}} 

Avaldsnes ligger ved [[Karmsundet]] som i gammel tid kaltes '''nordvegen'''. Noen mener at det var den viktige skipsleia nord langs norskekysten.{{tr}} Avaldsnes har vært et maktsentrum fra [[folkevandringstiden]]. Det er flere arkeologiske funn og gravhauger som tyder på makt og velstand. Det har vært nær kontakt med [[De britiske øyer]] lenge før [[vikingtiden]].{{tr}}

== Utgravinger ==
En vet ikke nøyaktig hvor kongsgården lå, men det er flere historiske kilder som forteller om kongsgården på Avaldsnes. «Jakten på kongsgården» har i mange år vært et begrep blant lokalbefolkningen som har hatt sin mening om hvor kongsgården ligger. Det fantes også gamle sagn om en hemmelig gang. En privatmann tok affære og samlet inn kr 51&nbsp;000 for å få bekreftet eller avkreftet disse sagnene.{{tr}}

I 1986 foretok [[Arkeologisk museum i Stavanger]] en kortvarig arkeologisk undersøkelse på parkeringsplassen utenfor kirken. De fant da en hemmelig gang som gikk i retning av kirketårnet og bøyde av mot Karmsundet. Om lag 35 m av denne «[[lønngang]]en» ble avdekket før arbeidet ble avbrutt.{{tr}} En slik gang er enestående i Norge.{{tr}} Den nærmeste parallellen er gangen mellom bispegården og kirken på [[Skálholt]] på [[Island]].{{tr}}

Under utgravingen ble det også funnet bygningsrester av to hus, det ene sannsynligvis fra 1600-tallet, det andre fra [[vikingtiden]] eller  [[middelalderen]].{{tr}} Bare noen få meter av denne bygningen ble avdekket. Det satte inn med kraftig regnvær, og arbeidet ble avsluttet for at informasjon ikke skulle gå tapt.{{tr}}

Etter nye utgravninger sommeren 2017 kunne arkeologene og [[Riksantikvaren]] erklære at de har funnet kongsgården på Avaldsnes. Funnet er oppsiktsvekkende, da det som er funnet er restene av en stor kongsgård i stein, nærmest et middelalder-slott.<ref>https://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/Viktig-at-vi-ikke-taper-historien</ref>

Dette er trolig en av kun fire kongsgårder i stein i Norge. Eldst er [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] i [[Trondheim]], [[Håkonshallen]] i [[Bergen]] og kongsgården i [[Tønsberg]].{{tr}} [[Jan Hendrich Lexow]]  argumenterte i 1960 for at [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]] i [[Stavanger]] opprinnelig hadde vært kongsgård fram til bybrannen i 1271-1272.<ref>Jan Hendrich Lexow: Kongsgård, Stavanger Museums årbok for 1960.</ref>

== Eventyr fra Avaldsnes ==
Det må antageligvis ha stått en rekke [[kongsgårder]] på Avaldsnes.{{tr}} Den hemmelige gangen som ble avdekket, vitner om alt annet enn fredelige forhold. Fra sagaen kjenner vi også flere dramatiske hendelser som foregikk på Avaldsnes. [[Snorre Sturlason]] forteller et eventyr om at [[Olav Tryggvason]] en gang fikk besøk av en gammel, enøyd mann som blant annet kunne fortelle om kong [[Augvald]], folkevandringskongen som hadde gitt navnet sitt til Avaldsnes. Etter denne samtalen hadde kong Olav problemer med å sove, og han stod derfor opp for å se etter den gamle. Da han kom ned til kokken, fikk han vite at den enøyde hadde forsøkt å forgifte maten som skulle settes fram for kongen. Olav Tryggvason forstod da at det var selveste [[Odin]] som hadde vært på besøk.{{tr}} Snorre fortalte også et annet eventyr om at annen gang kom et fullastet skip med [[seid]]menn og annet trollpakk inn til Avaldsnes. Lederen deres var [[Øyvind Kjelda]], og de kom for å kaste trolldom over kongen fordi han brakte kristendommen til landet. Seidmennene mante fram ei tykk, svart skodde, men skodda vendte seg i stedet mot seidmennene som virret omkring i blinde. Kongen grep inn og bandt seidmennene fast på et skjær. Da sjøen flødde, druknet seidmennene. Skjæret ble siden kalt Skrattaskjær.{{tr}} (Skratte betyr trollmann)

== Harald Hårfagre ==
Professor [[Magnus Olsen]] sa i sin tid om kongsgården på [[Avaldsnes]]:{{tr}}
<blockquote>
:''For erobreren Harald Hårfagre måtte det være politisk klokt å opprettholde de ærverdige tradisjoner som knyttet seg til kongsgården på Avaldsnes (...). Med flid synes således Harald å ha valgt Avaldsnes på Karmøy – Vest-Norges Leire kunne man fristes til å kalle stedet – som sin egentlige residens (...). Etter den fortid som sagn og gravfunn lar oss ane, er denne bygden ved Karmsund mer verdig enn noen til å danne bindeledd mellom oldtidens fylkeshistorie og middelalderens rikshistorie.''
</blockquote>

I virkeligheten, gir kildene motstridende opplysninger om hvor Harald bodde, men det er kun gårder på Vestlandet som oppgis:
* [[Haraldskvedet]] (vers 5) forteller at Harald sønn av Halvdan bodde på Kvinnum. Stedsnavnet har vært diskutert, siden noe slikt gårdsnavn ikke er kjent. Den mest brukte tolkningen er [[Kvinnherad|Kvinnherrad]]. [[Hallvard Lie]] mente det kunne være feillesing for ''Knuum'' som betyr skip.<ref>Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 18 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?</ref> [[Magnus Olsen]] mente kunne være Kormt(u) i Avaldsnes.<ref>Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 19 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?</ref> Diskusjonen om Kvinnum er da fortsatt uavklart.
* Haraldskvadet (vers 9) forteller videre at Luva oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens [[Utstein kloster]] på [[Mosterøy]] i [[Stavanger]]. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: «østmenns herre som holder til på Utstein».<ref>''Fagerskinna'', utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25.</ref>
* ''Fagerskinna'' forteller at hans hovedgard var [[Gaular]], da han var konge i Sogn.<ref>''Fagerskinna'', utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.</ref> Ifølge 
* ''Heimskringla''<ref>''Heimskringla'', «Harald Hårfagres saga», vers 38.</ref> og ''[[Egils saga]]''<ref>''Egils saga'', 1970, side 74.</ref> begge fra 1200-tallet styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene [[Alrek|Alreksstad i Bergen]], [[Seim]] i [[Nordhordland]], [[Fitjar]] på [[Stord]], [[Utstein kloster|Utstein]] og Avaldsnes. Om dette er baserte på kilder eller diktning vet vi ikke.

Kildene spriker altså en god del. Haraldskvedet fra 900-tallet forteller altså at Harald Halvdansson bodde på Kvinnum, og at Luva holdt til på Utstein. Forfatteren av Fagerskinna og Snorre Sturlasson begge fra 1200-tallet hadde andre oppfatninger. Det kan være at kildene omtaler flere personer. Så koblingen mellom Harald Hårfagre eller Harald Luva, og Avaldsnes er usikker.

==Olav den hellige og Erling Skjalgsson==
Også [[Olav den hellige]] opplevde dramatikk på Avaldsnes. Snorre diktet opp en fortelling om påsken [[1023]]. Olav hadde nettopp dømt [[Asbjørn Sigurdson]] fra [[Trondenes]] til døden fordi Sigurd begikk den uhørte handling å hogge hodet av konges årmann, [[Tore Sel]], mens kongen holdt gjestebud på Avaldsnes. Men siden det var påske, ville kongen vente med å iverksette dommen. Mens kongen var til messe, gikk det bud til [[Erling Skjalgsson]] på [[Sola]] om hva som var i ferd med å skje. Den reelle makthaver var likevel [[Erling Skjalgsson]] – [[Asbjørn Sigurdson]]s morbror.{{tr}} Erling lot budstikka gå og kom til Avaldsnes med 1500 arge [[jærbuer]] for å redde søstersønnen fra døden. Og Olav kunne ikke gjøre annet enn å benåde drapsmannen, som siden ble kalt [[Asbjørn Selsbane]]. Denne hendelsen på Avaldsnes satte ondt blod mellom slektene og ledet fram til [[slaget på Stiklestad]] der en annen av Asbjørns onkler, [[Tore Hund]], drepte Olav den hellige.{{tr}}

== Middelalder ==
Det er kun bevart noen få skriftlige kilder om kongsgården på Avaldsnes i middelalderen. 

[[Adam av Bremen]] forteller rundt år [[1070]] at den fremste pilegrimsvegen nordover til [[Nidarosdomen]] var skipsleden.  Olavskirken på Avaldsnes må ha vært et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til St. Olavs gravsted i [[Nidaros]]. Et eget sålehus ble bygget for å huse pilegrimer og andre reisende.{{tr}} Men pilegrimene kom også til Avaldsnes landevegen, noe navn som '''Fegensbrekkå''' (det første stedet man så kirken) og '''Munkaskaret''' vitner om.{{tr}} På [[Torvastad]] et par kilometer nordvest for Olavskirken finnes en egen Olavskilde der pilegrimer satte ned kors og bad om helbredelse.{{tr}} Flere sagn om sankt Olav er knyttet til Avaldsnesområdet.{{tr}}

Da [[borgerkrigen]] i Norge begynner etter at [[Sigurd Jorsalfare]] døde i [[1130]], ble det rivalisering mellom kongsemner. Avaldsnes var en bastion for [[birkebeinerne]] fram til [[1205]].{{tr}} I [[1207]] hører vi at [[baglerne]] har kontroll over [[Vestlandet]] like til [[Boknafjorden]] sør for [[Karmøy]].{{tr}} Kongesønnen [[Håkon Håkonsson]] var da i deres makt.{{tr}}

[[Håkon Håkonsson]] sto senere for byggingen av [[Avaldsnes kirke|Olavskirken på Avaldsnes]] rundt 1250 da [[norgesveldet]] var på sitt største.{{tr}} I et [[pavebrev]] av [[1247]] heter det at kong Håkon Håkonson selv skal få rett til å velge prester til de kirker han og hans forfedre har reist på sine tre kongsgarder, og til dem han selv kommer til å grunnlegge.{{tr}} Ved alle andre kirker hadde biskopene denne retten. Håkons sønnesønn, [[Håkon V Magnusson]] gjorde siden Olavskirken til en av de fire kongelige kollegialkirkene i Norge.{{tr}} En [[kollegialkirke]] var et sted der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. De andre kollegialkirkene lå i [[Oslo]], [[Bergen]] og [[Tønsberg]]. I dag er Olavskirken på Avaldsnes den eneste kollegialkirken som fremdeles står.

Fra [[Håkon V]]s tid har vi bevart seks kongebrev som kongen skrev på Avaldsnes. Kong [[Håkon V Magnusson]] nevner også kongskirken på Avaldsnes i sitt testament.{{tr}} Et annet samtidsdokument er beskrivelsen av at [[hanseatene]] brente ned kongsgården på Avaldsnes, sålehuset som [[drottsete]]n hadde satt opp og andre gårder langs [[Karmsundet]]. Dette skjedde høsten [[1368]].{{tr}} Konsgården må likevel ha blitt gjenoppbygget, fordi andre kilder beskriver Avaldsnes som kongsgård fram til ca. 1450.{{tr}}

== Olavskirken ==
Olavskirken skal være bygd på et [[Hedenskap|hedensk]] kultsted med fem kjempesteiner.{{tr}} I dag står bare den 7,2 m høye bautaen [[Jomfru Marias synål]] på sin opprinnelige plass. Navnet kommer av runeinnskriften: «Mikjall Mariu Næstr», [[erkeengelen Mikael]] nest etter Maria i rang.{{tr}} Sagnet forteller at [[dommedag]] kommer når denne bautasteinen rører kirkeveggen. Derfor har avaldsnesprestene i løpet av flere hundre år gått ut i ly av nattemørket og hogd biter av toppen, og slik har de reddet verden fra undergang. Dette dommedagssagnet kan ha røtter tilbake til den eldste kristne tida før kirkene ble bygget, da det var vanlig å vie slike hedenske kultsteder til erkeengelen Mikael. Og Mikael er erkeengelen som skal blåse sjelene inn for dommedag og veie hvem som skal til himmelen og hvem som går fortapt. Også [[Håkon Håkonsson]] hadde respekt for denne steinen: Kirkeveggen ble nemlig skrådd for å hindre kontakt med bautaen.{{tr}}

Under Håkon Håkonsons kroning ville biskopene at kongen skulle ta landet i len av Olav den hellige og kirken.{{tr}} Men kong Håkon nektet å ha hellige Olav som overkonge. Likevel viet han kirken på Avaldsnes til sankt Olav.{{tr}} Fra sagalitteraturen hører vi at Håkon Håkonson svarte den gamle birkebeineren Helge at Gud, [[jomfru Maria]] og hellige Olav er hans ombudsmenn.{{tr}} Vi vet at kirken i katolsk tid hadde både et [[Olavsalter]] og et Mariaalter. Kanskje hadde kirken også et alter for Mikael.{{tr}}

I dag er Olavskirken det fremste minnesmerket over Avaldsnes sin storhetstid. Den kan stå som symbol på at rikssamlingen ble sluttført under Håkon Håkonson. Men da kirken ble bygd, var Avaldsnes' glansdager allerede forbi. Ved å følge historien fra [[vikingtid]] inn i [[middelalder]] ser vi at det økonomiske og politiske tyngdepunktet blir flyttet fra kjerneområdet ved [[Karmsundet]], først til [[Nidaros]], siden til [[Bergen]] og så til [[Oslo]].

== Havnen og handel ved Avaldsnes ==
Fra [[yngre romertid]] og utover i år [[1000]] gikk samhandelen mellom [[Norge]] og [[Mellom-Europa]] over [[Nordsjølandene]].{{tr}} Fra [[1100-tallet]] ble denne handelen overtatt av [[Hansastad|Hansabyene]] som var selvstendige [[bystat]]er med stor økonomisk og militær makt. [[Hanseatene]] var aldri velsette, men fordi Norge var avhengig av korn, malt, mel og salt, måtte til og med den ellers så mektige [[Håkon Håkonsson]] gi dem lov til å drive handelsvirksomhet.

I boka [[Den norske so]] fra [[1584]], skrevet av en tysker, heter det at hanseatene hadde sin første handelsstasjon i Norge på [[Nothow]], men fordi de ble ille plaget av [[sjørøvere]] ved Nothow, flyttet de kontoret lenger inn i landet til et tryggere sted, nemlig [[Bergen]]. Man har for øvrig grunn til å tro at disse såkalte sjørøverne var representanter for den norske kongemakten.{{tr}}

Gamle dokument og kartmateriale plasserer [[Nothow]]/[[Notau]] i [[Karmsundet]], og i hundre år har folk spekulert på hvor Notau lå.{{tr}} Folk flest mente at den lå ved '''Bukkøy''' like nedenfor kirken, der stedsnavnet '''Nottå''' og '''Nåttåhavn''' ennå er bevart.{{tr}} Dette er i realiteten to gode havner som ble brukt så lenge det gikk seilskuter langs kysten ved Avaldsnes. Der lå de nattetider i dårlig vær og ventet på at den sterke [[Salhustrømmen]] to kilometer lenger nord skulle roe seg.

Man har ennå ikke fått undersøkt disse havnene – '''Nottå''' og '''Nåttåhavn''' – men sommeren 2000 ble det gjort eksepsjonelle funn i '''Gloppehavn''', nærmere kirken, da [[Sjøfartsmuseet]] og [[Arkeologisk museum i Stavanger]] foretok marinarkeologiske undersøkelser. For første gang ble det funnet ei havn på en kongsgård i Norge, og i en del av denne havna lå det mengder av tysk og nederlandsk [[keramikk]]. Selv om undersøkelsene så langt kun kan karakteriseres som «en spasertur på sjøbunnen», så kan man nå med god sikkerhet fastslå at den hanseatiske handelsstasjonen [[Notau]] nå sannsynligvis er funnet.{{tr}}

[[Nothow]]s sentrale plassering midt i skipsleia, kongsgården på [[Avaldsnes]], det kongelige kapellet og Avaldsnes' funksjon som møtested for [[lagtinget]] fram til første halvdel av [[1300-tallet]], kan ha vært avgjørende for at [[hanseatene]] overvintret her.{{tr}} [[Bergen]] ble etter hvert konsolidert som Norges første virkelige hovedstad, og det skjedde en byutvikling andre steder i [[Norge]]. Samtidig som hanseatene fikk sterkere kontroll med den norske eksporthandelen, ble handelen mer og mer konsentrert om byene. Man skulle derfor tro at Avaldsnes kom til å miste sin betydning som hanseatisk havn, men den hanseatiske keramikken som er funnet på Avaldsnes opptrer nettopp i store mengder på den tida da vi skulle forvente nedgang.{{tr}} En av årsakene til dette kan kanskje skyldes at Avaldsnes fikk status som [[libero portu Regio]] eller kongelig frihavn.{{tr}}

Som tidligere nevnt kom det i [[1367]] til åpen strid mellom hanseatene og [[Håkon VI]].{{tr}} Året etter satte hanseatene fyr på kongsgården, sålehuset og andre gårder langs [[Karmsundet]].{{tr}} Hanseatene må likevel siden ha kommet til enighet med kongen, for funnene av hansakeramikk som ligger på sjøbunnen utenfor Avaldsnes, dateres helt fram til 1500-tallet.{{tr}}

== Nordvegen Historiesenter ==
[[Nordvegen Historiesenter]] gir informasjon om vikingtiden og kongsgården på Avaldsnes.

== Se også ==
* [[Avaldsnes]]
* [[Karmsundet]]
* [[Haugesund]]
* [[Skipsleia langs norskekysten]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*[[Snorre Sturlason]]s Kongsagaer

== Eksterne lenker ==
* [http://www.vikinggarden.no/ Nordvegen Historiesenter – Avaldsnes]
* [https://avaldsnes.info/historie/vikingtid-750-1100-e-kr/ Vikingtid hos Avaldnesprosjektet]
* [https://web.archive.org/web/20071024024443/http://www.ark.museum.no/fagomraader/2006-Undersokelser/Avaldsnes.htm Nyere undersøkelser fra AmS]
* [http://www.norgeshistorie.no/eldre-steinalder/artikler/0113-norge-veien-mot-nord.html ''Norge, veien mot nord''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/artikler/0815-harald-harfagre-en-vestlandskonge.html ''Harald Hårfagre - en vestlandskonge''], artikkel hos Norgeshistorie.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Severdigheter i Rogaland]]
[[Kategori:Vikingtiden i Norge]]
[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]
[[Kategori:Rogalands historie]]
[[Kategori:Kulturminner i Karmøy]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Norge]]
[[Kategori:Handelssteder]]