Redigerer Autonome kjøretøy

[[Fil:Ruter Oda.jpg|miniatyr|Oda, en selvkjørende buss i regi av [[Ruter]] i [[Oslo]]]]
'''Autonome kjøretøy''' eller '''selvkjørende kjøretøy''' er bruken av teknologi for å hjelpe eller erstatte føreren av et kjøretøy som en [[bil]], [[Jernbanetog|tog]], [[båt]], [[fly]], [[rakett]] eller [[Militære kjøretøy|militærkjøretøy]]. Assisterte kjøretøy er semi-autonome, mens kjøretøy som kan kjøre uten en menneskelig operatør er autonome. Graden av autonomi kan være underlagt ulike begrensninger og betingelser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Group Coordinated Control of Networked Mobile Robots With Applications to Object Transportation|publikasjon=IEEE Transactions on Vehicular Technology|doi=10.1109/TVT.2021.3093157|url=https://ieeexplore.ieee.org/document/9468402|dato=august 2021|fornavn=Junyan|etternavn=Hu|etternavn2=Bhowmick|fornavn2=Parijat|etternavn3=Lanzon|fornavn3=Alexander|serie=8|bind=70|sider=8269–8274|issn=1939-9359|besøksdato=2025-03-20}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Decentralized Cluster Formation Containment Framework for Multirobot Systems|publikasjon=IEEE Transactions on Robotics|doi=10.1109/TRO.2021.3071615|url=https://ieeexplore.ieee.org/document/9423979|dato=desember 2021|fornavn=Junyan|etternavn=Hu|etternavn2=Bhowmick|fornavn2=Parijat|etternavn3=Jang|fornavn3=Inmo|etternavn4=Arvin|fornavn4=Farshad|etternavn5=Lanzon|fornavn5=Alexander|serie=6|bind=37|sider=1936–1955|issn=1941-0468|besøksdato=2025-03-20}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Advancements, prospects, and impacts of automated driving systems|publikasjon=International Journal of Transportation Science and Technology|doi=10.1016/j.ijtst.2017.07.008|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2046043017300035?via=ihub|dato=2017-09-01|fornavn=Ching-Yao|etternavn=Chan|serie=3|bind=6|sider=208–216|issn=2046-0430|besøksdato=2025-03-20}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Autonomous vehicles: theoretical and practical challenges|publikasjon=Transportation Research Procedia|doi=10.1016/j.trpro.2018.10.103|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2352146518302606?via=ihub|dato=2018-01-01|fornavn=Margarita|etternavn=Martínez-Díaz|etternavn2=Soriguera|fornavn2=Francesc|bind=33|sider=275–282|issn=2352-1465|besøksdato=2025-03-20}}</ref>

Autonomi innebærer at kjøretøyet er ansvarlig for alle oppfatnings-, overvåkings- og kontrollfunksjoner. Teknologien inkluderer [[kunstig intelligens]] (KI), [[kart]], spesialbygde [[kjøretøy]] og overvåkingssystemer, [[Ladestasjon|ladestasjoner]] utenfor kjøretøyet. Autonomi byr på forskjellige problemer for land, luft eller sjø. De største utfordringene er andre kjøretøyer, mennesker og dyr som beveger seg.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Robust Formation Coordination of Robot Swarms With Nonlinear Dynamics and Unknown Disturbances: Design and Experiments|publikasjon=IEEE Transactions on Circuits and Systems II: Express Briefs|doi=10.1109/TCSII.2021.3074705|url=https://ieeexplore.ieee.org/document/9409965|dato=januar 2022|fornavn=Junyan|etternavn=Hu|etternavn2=Turgut|fornavn2=Ali Emre|etternavn3=Lennox|fornavn3=Barry|etternavn4=Arvin|fornavn4=Farshad|serie=1|bind=69|sider=114–118|issn=1558-3791|besøksdato=2025-03-20}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nhtsa.gov/vehicle-safety/automated-vehicles-safety|tittel=Automated Vehicles for Safety}}</ref>

Kollisjoner forårsaket av menneskelige feil, som for lang reaksjonstid, feil på grunn av distraksjon, feil på grunn av misforståelser etc., kan potensielt reduseres av autonome kjøretøy.

I Norge har [[Statens vegvesen]] klare retningslinjer for utprøving av selvkjørende kjøretøy. Alle som ønsker å teste selvkjørende teknologi må søke om tillatelse fra [[Vegdirektoratet]]. Dette gjelder både på offentlige og private områder. Utprøving av selvkjørende kjøretøy er regulert av en egen lov og forskrift. Disse sikrer at utprøving skjer innenfor rammer som ivaretar trafikksikkerhet og personvern. Norge signerte i 2016 [[Den europeiske union|EU]]-erklæringen ''Cooperation in the field of connected and automated driving.''

== Autopilot ==
{{main|Autopilot}}En autopilot er et styre- og kontrollsystem som tar over visse aspekter av styringen av et fly, skip, bil eller [[Romskip|romfartøy]] og holder det på en ønsket kurs uten behov for kontinuerlig menneskelig inngripen. Det er designet for å redusere behovet for konstant menneskelig inngripen, samtidig som det opprettholder sikkerhet og effektivitet.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://simpleflying.com/how-autopilot-systems-work/#:~:text=Modern%20autopilots%20can%20control%20the%20elevators,%20rudder,%20and,from%20compasses,%20airspeed%20indicators,%20accelerometers,%20and%20GPS%20signals.|tittel=How Do Autopilot Systems Work?|besøksdato=2025-03-25|dato=2021-03-12|fornavn=Joanna|etternavn=Bailey|fornavn2=Sumit|etternavn2=Singh|språk=en|verk=Simple Flying}}</ref>

En autopilot fungerer ved hjelp av [[Sensorikk|sensorer]], kontrollsystem, styreenhet, [[programmering]] og [[Algoritme|algoritmer]]. Autopiloten bruker ulike sensorer, som [[Gyroskop|gyroskoper]], [[Akselerometer|akselerometre]], [[radar]], [[Kamera|kameraer]] og [[Global Positioning System|GPS]], for å hente inn data om kjøretøyets posisjon, hastighet, høyde og omgivelsene. Kontrollsystemet er «hjernen» i autopiloten. Det består av datamaskiner som analyserer sensorinformasjonen og beregner nødvendige justeringer. For eksempel kan det avgjøre hvor mye [[ror]] et skip trenger for å holde en kurs, eller hvor mye gass en bil trenger for å holde jevn hastighet. Styreenheten oversetter instruksjonene fra kontrollsystemet til fysiske bevegelser, som å styre ror på et skip, [[flaps]] på et fly eller ratt og pedaler i en bil. Autopiloten er programmert med algoritmer som lar den reagere på ulike scenarioer, som vindforhold for fly eller svinger i veien for biler. Mer avanserte systemer bruker kunstig intelligens for å lære og forbedre seg over tid.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://auto.howstuffworks.com/car-driving-safety/safety-regulatory-devices/steering-wheel-controls.htm|tittel=How Steering Wheel Controls Work|besøksdato=2025-03-25|dato=2009-04-22|språk=en-us|verk=HowStuffWorks}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://simpleflying.com/how-autopilot-systems-work/|tittel=How Do Autopilot Systems Work?|besøksdato=2025-03-25|dato=2021-03-12|fornavn=Joanna|etternavn=Bailey|fornavn2=Sumit|etternavn2=Singh|språk=en|verk=Simple Flying}}</ref>

I fly kan autopiloten ta seg av lange flystrekninger, holde høyde, kurs og hastighet, og til og med assistere ved landing.

I skip kan den holde kursen over lengre avstander eller følge en programmert rute, ofte ved hjelp av gyrokompass og GPS. Den kan også spare [[drivstoff]] ved optimal styring.

I biler kan autopilotfunksjoner inkludere hastighetskontroll, automatisk styring, holde avstand til andre biler, kjørefelt kontroll, akselerasjon og bremsing, men krever fortsatt førerens oppmerksomhet.

== Biler ==
{{main|Autonom bil}}
[[Fil:Nio ES8 - Autonomous car (Ruter) - Haugenstua stasjon 2.jpg|miniatyr|Nio ES8, Ruter i Oslo.]]
En selvkjørende bil er i stand til å avkjenne sine omgivelser og navigere uten menneskelig påvirkning. I oktober 2015 slapp [[Tesla Motors]] en «''over the air''»-oppdatering til sine [[Tesla Model S|Modell S]]-biler som tillater «nivå 2-autopilot». Selvkjørende biler er utrustet med [[Kunstig intelligens|svak kunstig intelligens]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.autonews.com/article/20151014/OEM06/151019938/tesla-beams-down-autopilot-mode-to-model-s/|tittel=Tesla beams down 'autopilot' mode to Model S|besøksdato=2025-03-20|språk=en|verk=www.autonews.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theverge.com/2015/9/15/9332755/google-self-driving-car-lights-patent|tittel=Google self-driving car patent reveals how you’ll let AI take the wheel|besøksdato=2025-03-20|dato=2015-09-15|fornavn=Chris|etternavn=Ziegler|språk=en-US|verk=The Verge}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/slik-virker-selvkjorende-biler/358826|tittel=Selvkjørende biler: Vi har bare kommet til nivå 2 av 5|besøksdato=2025-03-20|dato=2016-10-08|fornavn=Marius|etternavn=Valle|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>

Automasjon for biler fokuserer på å modifisere moderne bildesign til å være semi-autonome men også å introdusere selvkjørende biler. I 2006 har [[Europakommisjonen|EU-kommisjonen]] etablert et prosjekt kalt ''Intelligent Car Flagship Initiative'' som har som mål å forbedre veitransport ved å integrere avansert [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|informasjon- og kommunikasjonsteknologi]] (IKT) i kjøretøy. Teknisk utstyr for dette er for eksempel adaptiv [[cruisekontroll]] som holder en sikker avstand til kjøretøyet foran, filholderassistent, trafikkskiltgjenkjenning, dimming av lys, varsel ved døsige sjåfør, [[antispinn]], [[blokkeringsfrie bremser]] og automatisk varsling av nødtjenester ved alvorlige ulykke.<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/information_society/doc/factsheets/063-icar-en.pdf|tittel=The Intelligent Car Initiative}}</ref>

Graden av automatisering angis av Society of Automotive Engineers (SAE).
[[Fil:Renault EZ-Ultimo-CAERM2019.jpg|miniatyr|Renault EZ-Ultimo]]
I tillegg til autonome personbiler finnes det også skyttelkjøretøy, taxi og lastebiler.

=== Skyttelkjøretøy og taxi ===
Et skyttelkjøretøy (eller shuttle) er et kjøretøy som ofte brukes til å transportere passasjerer eller gods mellom faste steder. De opererer gjerne på korte distanser og brukes i ulike sammenhenger, som på flyplasser hvor de transporterer passasjerer mellom terminaler, parkeringsplasser og fly. Henter og leverer gjester mellom hotell og nærliggende transportknutepunkter. De brukes til å frakte arbeidere eller utstyr på industrielle områder.<ref>{{Kilde www|url=https://bussmagasinet.no/fremtiden-forerlos-ogsa-bussene/|tittel=Fremtiden kan bli førerløs - også for bussene|besøksdato=2025-03-20|dato=2016-04-27|fornavn=Tom|etternavn=T|språk=nb-NO|verk=Bussmagasinet}}</ref>

Det finnes også en rekke byer som har små autonome skyttelbusser som kjører faste ruter, ofte som en del av kollektivsystemer. Det første pilotprosjektet med førerløse skyttelbusser i Norge ble lansert på [[Kongsberg]] i 2018. Prosjektet var en del av byens satsing på smart mobilitet og utforsket hvordan autonome kjøretøy kunne integreres i [[Kollektivtrafikk|kollektivtrafikken]]. Dette var et viktig steg for å teste teknologien i norske forhold og vurdere dens potensial for fremtidig bruk. Etter dette har en rekke norske byer som [[Oslo]], [[Gjøvik]] og [[Drammen]].<ref>{{Kilde www|url=https://interreg.no/2020/12/en-liten-transportrevolusjon-ruller-pa-veiene-i-kongsberg/|tittel=En liten transportrevolusjon ruller på veiene i Kongsberg|besøksdato=2025-03-20|dato=2020-12-02|etternavn=henrikj|språk=nb-NO|verk=Interreg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.laagendalsposten.no/nyheter/kongsberg/trafikk/skal-teste-forerlos-buss-med-sjafor/s/5-64-231964|tittel=(+) Skal teste førerløs buss - med sjåfør|besøksdato=2025-03-20|dato=2016-08-25|fornavn=Tonhild S.|etternavn=Strand|språk=no|verk=Laagendalsposten}}</ref>
[[Fil:Tesla Cybercab at Santana Row oblique view dllu.jpg|miniatyr|[[Tesla (selskap)|Tesla]] Cybercab]]
Store autonome busser er fortsatt i en tidlig fase av utvikling og testing, men det finnes noen prosjekter der større selvkjørende busser har blitt prøvd ut i trafikken.

Det finnes også autonome taxier. Flere har testet og eksperimentert med dette, for eksempel [[Uber]] som startet i 2016 men som hadde en alvorlig ulykke i 2018 hvor en kvinne ble påkjørt og drept av en selvkjørende bil i Tempe i [[Arizona]], dette er sannsynligvis den første fotgjengeren drept av en selvkjørende bil. Autonome taxier er fremdeles i startfasen men det finnes taxier i [[Phoenix]], [[San Francisco]], [[Beijing]], [[Shenzhen]] og [[Stuttgart]]. Et av selskapene er [[Waymo]], et datterselskap av [[Google]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Self-Driving Uber Car Kills Pedestrian in Arizona, Where Robots Roam|url=https://www.nytimes.com/2018/03/19/technology/uber-driverless-fatality.html|avis=The New York Times|dato=2018-03-19|besøksdato=2025-03-20|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Daisuke|etternavn=Wakabayashi}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tek.no/nyheter/sniktitt/i/0VXnKJ/tesla-cybercab|tittel=Tesla Cybercab i Norge - slik er den å sitte i - Sniktitt|besøksdato=2025-03-20|dato=2024-12-13|språk=no|verk=Tek.no}}</ref>

=== Lastebiler ===
[[Fil:Einride (51936714895).jpg|miniatyr|Einride trekkvogn]]
Autonome eller nesten autonome lastebiler er det også forsket og testet mye på. Bedrifter som kjøper førerløse lastebiler kan redusere kostnadene massivt, menneskelige sjåfører ville ikke lenger være nødvendig og produktiviteten ville øke (ettersom den førerløse lastebilen ikke trenger å hvile). Bruken av selvkjørende lastebiler vil gå hånd i hånd med bruk av sanntidsdata for å optimalisere både effektiviteten og produktiviteten til tjenesten som leveres, for eksempel som en måte å takle trafikkbelastning på. Førerløse lastebiler kan muliggjøre nye forretningsmodeller som vil se at leveranser skifter fra dagtid til nattetid eller tidsluker der trafikken er mindre tett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mdpi.com/2079-8954/12/9/320|tittel=Exploring the Role of Autonomous Trucks in Addressing Challenges within the Trucking Industry: A Comprehensive Review}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://techcrunch.com/2023/05/25/applied-intuition-to-buy-autonomous-trucking-spac-embark-for-71m/|tittel=Applied Intuition to buy autonomous trucking SPAC Embark for $71M|besøksdato=2025-03-20|dato=2023-05-25|fornavn=Rebecca|etternavn=Bellan|språk=en-US|verk=TechCrunch}}</ref>
[[Fil:Ferrexpo autonomous truck.jpg|miniatyr|[[Caterpillar|CAT]] 793D [[dumper]]]]
I 1995 skrev magasinet Popular Science om selvkjørende lastebiler utviklet for [[Konvoi|konvoier]], der bare den ledende lastebilen ville ha fører, og de følgende lastebilene ville ved hjelp av KI kunne følge etter lederen. [[Caterpillar]] og [[Carnegie Mellon University]] utvikling i 2013 lastebiler som forbedret effektiviteten og redusere kostnadene ved ulike gruve- og byggeplasser. Selskaper som [[Rio Tinto Group]] benyttet lastebilene i [[Gruve|gruvene]] allerede i 2008 og [[Suncor Energy]], et kanadisk energiselskap, benyttet lastebilene til [[oljesand]] fra [[dagbrudd]] i 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2013-10-31/suncor-seeks-cost-cutting-with-robot-trucks-in-oil-sands-mine|tittel=Suncor Seeks Cost Cutting With Robot Trucks in Oil-Sands Mine}}</ref>

I 2016 fullførte lastebiler fra store produsenter, inkludert [[Volvo Lastvagnar|Volvo]] og [[Mercedes-Benz Group]], en uke med autonom kjøring over hele [[Europa]], organisert av nederlendere, i et forsøk på å få selvkjørende lastebiler på veien. Med utviklingen innen selvkjørende lastebiler i fremgang, forventes salg av selvkjørende lastebiler i [[USA]] å nå 60 000 innen 2035, ifølge en rapport utgitt av IHS Incorporated i juni 2016.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=KrfIjdl-EMwC&pg=PA26&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Popular Science|etternavn=Corporation|fornavn=Bonnier|dato=|utgiver=Bonnier Corporation|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=1SAjBQAAQBAJ&pg=PA14&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Breakout: Pioneers of the Future, Prison Guards of the Past, and the Epic Battle That Will Decide America's Fate|etternavn=Gingrich|fornavn=Newt|dato=2014-10-07|utgiver=Regnery Publishing|isbn=978-1-62157-281-7|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.alliedmarketresearch.com/self-driving-truck-market|tittel=Self-Driving Truck Market Size, Share, Growth And Trends [2035]|besøksdato=2025-03-20|fornavn=Allied Market Research|etternavn=https://www.alliedmarketresearch.com|språk=en|verk=Allied Market Research}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.einnews.com/pr_news/793081719/self-driving-truck-market-set-to-hit-41-2-billion-by-2035-key-trends-driving-growth-robotics-inc-plusai-inc|tittel=Self-Driving Truck Market Set to Hit $41.2 Billion by 2035: Key Trends Driving Growth {{!}} Robotics, Inc., PlusAI, Inc.,}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.gminsights.com/industry-analysis/autonomous-truck-market|tittel=Autonomous Truck Market Size, Growth Forecasts 2025-2034|besøksdato=2025-03-20|språk=en|verk=Global Market Insights Inc.}}</ref>

I Norge har selskapet [[Brønnøy Kalk]] inngått en avtale med Volvo og seks selvkjørende lastebiler har siden 2019, etter en vellykket testperiode, transporterer og losse kalkstein helt automatisk.<ref>{{Kilde www|url=https://bilmagasinet.no/norsk-selskap-er-forst-ute-med-forerlose-lastebiler/|tittel=Norsk selskap er først ute med førerløse lastebiler|besøksdato=2025-03-20|dato=2018-11-22|fornavn=Sven|etternavn=Furuly|språk=nb-NO|verk=Bilmagasinet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sintef.no/siste-nytt/2023/hva-ma-til-for-a-fa-fullautomatisert-godstransporten/|tittel=Hva må til for å få fullautomatisert godstransporten?|besøksdato=2025-03-20|dato=2023-06-23|fornavn=Ida Rambæk Senior|etternavn=kommunikasjonsrådgiver|språk=no|verk=SINTEF}}</ref>

=== Andre landkjøretøy ===
[[Fil:Forklift AGV with Stabilizer Pad, Egemin Automation Inc.jpg|miniatyr|Autonom [[Gaffeltruck|truck]]]]
[[Fil:Aperto3 amb-01.jpg|miniatyr|Robot for UV-C (ultrafiolett lys) behandling av vinranker]]
Det finnes er rekke andre kjøretøyer med [[hjul]] eller belter.

Flere selvbalanserende autonome motorsykler ble demonstrert i 2017 og 2018 fra BMW, Honda og Yamaha.<ref>{{Kilde avis|tittel=Honda's Making a Self-Balancing Motorcycle, Just for N00bs|url=https://www.wired.com/2017/01/hondas-self-balancing-motorcycle-perfect-noobs/|avis=Wired|besøksdato=2025-03-27|issn=1059-1028|språk=en-US|fornavn=Eric|etternavn=Adams}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.iol.co.za/motoring/bikes/self-balancing-yamaha-motorcycle-comes-on-command-12697833|tittel=Self-balancing Yamaha motorcycle comes on command|besøksdato=2025-03-27|fornavn=Staff|etternavn=Reporter|språk=en|verk=www.iol.co.za}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.roadandtrack.com/new-cars/car-technology/a23083999/bmw-motorrad-self-driving-motorcycle/|tittel=Robots Replace Humans the One Place We Least Expected: Motorcycles|besøksdato=2025-03-27|språk=en-US|verk=www.roadandtrack.com}}</ref>
[[Fil:Perseverance-Selfie-at-Rochette-Horizontal-V2.gif|miniatyr|Mars-roveren Perseverance]]
Et automatisert guidet kjøretøy (Automated guided vehicle, AGV) er en selvkjørende robot som følger markerte linjer eller ledninger i gulvet, eller bruker radiobølger, synskameraer, magneter eller lasere for navigering. De brukes oftest for å transportere gods rundt i et stort industribygg eller et lager. Også på sykehus, for eksempel [[Oslo universitetssykehus]] og [[Akershus universitetssykehus]], har man begynt å bruke AGVer til frakt av vogner med blant annet mat, medisiner, medisinske forbruksvarer og tekstiler ut til funksjonsområdene. I retur transporteres skittentøy og avfall som ikke kan sendes i avfallssug anlegget.<ref>{{Kilde www|url=https://repository.gatech.edu/server/api/core/bitstreams/9e36ae89-2dbc-47df-b53e-078688b68cae/content|tittel=AUTOMATED GUIDED VEHICLE SURVEY}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://bluebotics.com/agv-navigation-line-following-tags/|tittel=AGV Navigation Methods 1: Line Following and Tags|besøksdato=2025-03-27|dato=2021-01-14|etternavn=RachelRayner|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://toyota-forklifts.no/agv-forerlose-trucker/automatisert-lagrings-og-hentelosning/|tittel=Swarm Automation Storage {{!}} Automatisert lagrings- og henteløsning|besøksdato=2025-03-27|språk=nb-NO|verk=Toyota Material Handling Norge}}</ref>

Innen [[landbruk]] benyttes en rekke autonome kjøretøyer som [[Traktor|traktorer]] til pløying og såing. Forskjellige maskiner til ugress og skadedyrbekjempelse. En rekke forskjellige maskiner for høsting av frukt, bær og grønsaker.

Autonome kjøretøy konstruert for å kjøre på himmellegemer kalles ofte rovere. For eksempel er det på Mars benyttet flere rovere, noen av de mest kjente inkluderer ''[[Mars Pathfinder|Pathfinder]]'', [[Spirit (Mars-rover)|Sp''irit'']], ''[[Opportunity]]'', ''[[Curiosity]]'' og ''[[Perseverance]]''.

=== SAE nivåer for biler ===
Society of Automotive Engineers (SAE) klassifiserer kjøretøyautonomi i seks nivåer:<ref>{{Kilde avis|tittel=Path to Autonomy: Self-Driving Car Levels 0 to 5 Explained|url=https://www.caranddriver.com/features/a15079828/autonomous-self-driving-car-levels-car-levels/|avis=Car and Driver|dato=2017-10-03|besøksdato=2025-03-20|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sae.org/standards/content/j3016_201806/|tittel=J3016_201806: Taxonomy and Definitions for Terms Related to Driving Automation Systems for On-Road Motor Vehicles - SAE International|besøksdato=2025-03-20|verk=www.sae.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sae.org/standards/content/j3016_202104|tittel=J3016_202104: Taxonomy and Definitions for Terms Related to Driving Automation Systems for On-Road Motor Vehicles - SAE International|besøksdato=2025-03-20|verk=www.sae.org}}</ref>

–  '''0''': Ingen automatisering

–  '''1''': Førerassistanse, kjøretøyet kontrollerer styring eller hastighet autonomt under spesifikke omstendigheter

–  '''2''': Delvis automatisering, kjøretøyet kontrollerer både styring og hastighet autonomt under spesifikke omstendigheter

–  '''3''': Betinget automatisering, kjøretøyet kontrollerer både styring og hastighet under normale forhold, men krever at føreren er klar til å ta kontroll under andre omstendigheter 

–  '''4''': Høy automatisering, kjøretøyet kjører autonomt under normale miljøforhold, og krever ikke oppsyn av fører

–  '''5''': Full autonomi, der kjøretøyet kan fullføre reisen autonomt under alle miljøforhold

== Fly ==
{{main|Autonomt luftfartøy}}
[[Fil:SKELDAR V-150 flying.jpg|miniatyr|[[Saab Skeldar]] V-150]]
Fly har fått mye oppmerksomhet for automatisering, allerede på 1940-tallet ble det vanlig med autopilot i fly som fraktet passasjerer eller gods.

Et ubemannet luftfartøy (unmanned aerial vehicle, UAV) eller ubemannet luftfartøysystem (unmanned aircraft system, UAS), vanligvis kjent som en drone, er et fly uten menneskelig pilot eller mannskap om bord, men er fjernstyrt eller autonomt. Droner ble opprinnelig utviklet gjennom det tjuende århundre for [[Militærvesen|militære]] oppdrag som var for «kjedelige, skitne eller farlige» for mennesker, og ved det tjueførste århundre var de blitt en viktig del av de fleste lands militære. Droner gir tilgang til farlige, avsidesliggende eller på annen måte utilgjengelige steder og kan bevege seg inn i utrygge områder med forurensing eller på annen måte ugunstige områder for menneskelig tilstedeværelse.<ref>{{Kilde www|url=https://web.archive.org/web/20090724015052/http://www.airpower.maxwell.af.mil/airchronicles/apj/apj91/spr91/4spr91.htm|tittel=UNMANNED AERIAL VEHICLES|besøksdato=2025-03-26|dato=2009-07-24|verk=web.archive.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://droneii.com/237-ways-drone-applications-revolutionize-business|tittel=237 Ways Drone Applications Revolutionize Business {{!}} Droneii|besøksdato=2025-03-26|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Unified Robust Path Planning and Optimal Trajectory Generation for Efficient 3D Area Coverage of Quadrotor UAVs|publikasjon=IEEE Transactions on Intelligent Transportation Systems|doi=10.1109/TITS.2023.3320049|url=https://ieeexplore.ieee.org/abstract/document/10287148|dato=|fornavn=Fatemeh|etternavn=Rekabi-Bana|etternavn2=Hu|fornavn2=Junyan|etternavn3=Krajník|fornavn3=Tomáš|etternavn4=Arvin|fornavn4=Farshad|serie=3|bind=25|sider=2492–2507|issn=1558-0016|besøksdato=2025-03-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fault-tolerant cooperative navigation of networked UAV swarms for forest fire monitoring|publikasjon=Aerospace Science and Technology|doi=10.1016/j.ast.2022.107494|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1270963822001687|dato=2022-04-01|fornavn=Junyan|etternavn=Hu|etternavn2=Niu|fornavn2=Hanlin|etternavn3=Carrasco|fornavn3=Joaquin|etternavn4=Lennox|fornavn4=Barry|etternavn5=Arvin|fornavn5=Farshad|bind=123|sider=107494|issn=1270-9638|besøksdato=2025-03-26}}</ref>

Etter hvert som kontrollteknologiene ble forbedret og kostnadene falt, utvidet bruken seg til mange ikke-militære applikasjoner.

=== Militære droner ===
[[Fil:GIDS Shahpar 2 Drone.jpg|miniatyr|[[Shahpar-ll]] er en [[Pakistan|pakistansk]] drone, her med 4 missiler]]
Fra og med 2020 hadde 17 land utviklet eller anskaffet bevæpnede droner som kan brukes til militære angrep. Samtidig brukte over 100 land droner i militære sammenhenger, som for eksempel overvåkning, rekognosering, målsporing eller logistikk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Do Emerging Military Technologies Matter for International Politics?|publikasjon=Annual Review of Political Science|doi=10.1146/annurev-polisci-050718-032725|url=https://www.annualreviews.org/content/journals/10.1146/annurev-polisci-050718-032725|dato=2020-05-11|fornavn=Michael C.|etternavn=Horowitz|serie=Volume 23, 2020|språk=en|bind=23|sider=385–400|issn=1094-2939|besøksdato=2025-03-26}}</ref>

De første fem landene som produserer militære droner var USA, [[Kina]], [[Israel]], [[Iran]] og [[Tyrkia]]. Etter dette har antallet droner økt kraftig rundt i verden. I USA alene opererte over 9000 militære droner i 2014, blant dem er mer enn 7000 [[RQ-11A Raven]] miniatyr-UAV-er. Siden 2010 har kinesiske droneselskaper begynt å eksportere store mengder droner til det globale militærmarkedet. Av de 18 landene som er kjent for å ha mottatt militærdroner mellom 2010 og 2019, kjøpte de 12 mest betydningsfulle dronene sine fra Kina. Etter 2020-tallet har Kinas fremskritt innen droneteknologi og produksjon, økt betraktelig, forsterket av markedsetterspørselen fra [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|den russiske invasjonen av Ukraina]] og [[Krigen i Gaza 2023–2025|Israel-Gaza-konflikten]].<ref>{{Kilde avis|tittel=The numbers behind the worldwide trade in drones|url=https://www.theguardian.com/news/datablog/2015/mar/16/numbers-behind-worldwide-trade-in-drones-uk-israel|avis=The Guardian|dato=2015-03-16|besøksdato=2025-03-26|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=George|etternavn=Arnett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://web.archive.org/web/20150108232952/http://www.dodbuzz.com/2014/01/02/pentagon-plans-for-cuts-to-drone-budgets/|tittel=Pentagon Plans for Cuts to Drone Budgets {{!}} DoD Buzz|besøksdato=2025-03-26|dato=2015-01-08|verk=web.archive.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://chinapower.csis.org/china-drones-unmanned-technology/|tittel=Is China at the Forefront of Drone Technology?|besøksdato=2025-03-26|dato=2018-05-29|fornavn=Harry|etternavn=Du|språk=en-US|verk=ChinaPower Project}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.scmp.com/news/china/military/article/3242630/drone-tech-gives-china-edge-middle-east-arms-sales-israel-gaza-war-brings-risks-analysts|tittel=Why Israel-Gaza war might complicate China’s Mideast military drone market|besøksdato=2025-03-26|dato=2023-11-25|språk=en|verk=South China Morning Post}}</ref>

=== Fotografering og overvåkning ===
[[Fil:DJI M210 Matrice 210 (FA34RT4MX9) (2-2-2024).jpg|miniatyr|Kinesisk [[DJI (selskap)|DJI]] Matrice 210 droner brukes ofte til kartlegging og overvåking av skog, vann og andre økosystemer]]
Disse inkluderer dronefotografering, [[miljøovervåking]], [[Skogbrann|skogbrannovervåking]], [[Elv|elveovervåking]], [[Politi|politiovervåking]], etc.

Droner er meget egnet for å ta bilder fra luften, både fotografering og filming, og er mye brukt til dette formålet. Foto brukes av alt fra [[Megler|eiendomsmeglere]] til [[Entreprenør|entreprenører]] som bruker droner for å dokumentere fremdrift i byggeprosjekter og [[Bonde|bønder]] som bruker droner for å ta bilder av [[Avling|avlinger]] og analysere vekstforhold. Filming fra drone brukes mye i naturfilmer, dokumentarfilmer og andre filmer for TV og kino.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fireworks Have a New Competitor: Drones|url=https://www.nytimes.com/2023/07/01/business/dealbook/fourth-of-july-fireworks-drones.html|avis=The New York Times|dato=2023-07-01|besøksdato=2025-03-26|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Lauren|etternavn=Hirsch|fornavn2=Michael J. de la|etternavn2=Merced}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://soldrones.com/blog/best-drones-for-filmmaking/|tittel=7 Best Drones for Filmmaking of 2025 {{!}} SolDrones|besøksdato=2025-03-26|dato=2024-12-24|språk=en-US}}</ref>

Den store fordelen å bruke droner til miljøovervåking for å skape en ny generasjon undersøkelser med svært høy oppløsning. Dette gir muligheten til å «bygge bro» over det eksisterende gapet mellom [[Satellittbilde|satellittdata]] og feltovervåking. Overvåking av naturlige økosystemer, av biologisk mangfold, habitatkartlegging, påvisning og dokumentere av fremmede arter og studier av økosystemforringelse. Droner brukes også til overvåking av infrastruktur som [[Kraftledning|kraftlinjer]], [[demning]], [[vei]] og [[jernbane]]. Den er et verktøy for avdekking av [[Geologi|geologiske]] farer som jord, [[Snøskred|snø]], [[Skred|stein]] og fjellskred.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Automated extraction of free surface topography using SfM-MVS photogrammetry|publikasjon=Flow Measurement and Instrumentation|doi=10.1016/j.flowmeasinst.2017.02.001|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0955598617300493?via=ihub|dato=2017-04-01|fornavn=Edgar|etternavn=Ferreira|etternavn2=Chandler|fornavn2=Jim|etternavn3=Wackrow|fornavn3=Rene|etternavn4=Shiono|fornavn4=Koji|bind=54|sider=243–249|issn=0955-5986|besøksdato=2025-03-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Remote sensing enabled essential biodiversity variables for biodiversity assessment and monitoring: technological advancement and potentials|publikasjon=Biodiversity and Conservation|doi=10.1007/s10531-020-02073-8|url=https://link.springer.com/article/10.1007/s10531-020-02073-8|dato=2021-01-01|fornavn=C. Sudhakar|etternavn=Reddy|etternavn2=Kurian|fornavn2=Ayushi|etternavn3=Srivastava|fornavn3=Gaurav|etternavn4=Singhal|fornavn4=Jayant|etternavn5=Varghese|fornavn5=A. O.|etternavn6=Padalia|fornavn6=Hitendra|etternavn7=Ayyappan|fornavn7=N.|etternavn8=Rajashekar|fornavn8=G.|etternavn9=Jha|fornavn9=C. S.|serie=1|språk=en|bind=30|sider=1–14|issn=1572-9710|besøksdato=2025-03-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Evaluating an unmanned aerial vehicle-based approach for assessing habitat extent and condition in fine-scale early successional mountain mosaics|publikasjon=Applied Vegetation Science|doi=10.1111/avsc.12204|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/avsc.12204|dato=2016|fornavn=João|etternavn=Gonçalves|etternavn2=Henriques|fornavn2=Renato|etternavn3=Alves|fornavn3=Paulo|etternavn4=Sousa-Silva|fornavn4=Rita|etternavn5=Monteiro|fornavn5=António T.|etternavn6=Lomba|fornavn6=Ângela|etternavn7=Marcos|fornavn7=Bruno|etternavn8=Honrado|fornavn8=João|serie=1|språk=en|bind=19|sider=132–146|issn=1654-109X|besøksdato=2025-03-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The application of small unmanned aerial systems for precision agriculture: a review|publikasjon=Precision Agriculture|doi=10.1007/s11119-012-9274-5|url=https://link.springer.com/article/10.1007/s11119-012-9274-5|dato=2012-12-01|fornavn=Chunhua|etternavn=Zhang|etternavn2=Kovacs|fornavn2=John M.|serie=6|språk=en|bind=13|sider=693–712|issn=1573-1618|besøksdato=2025-03-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Technical Note: Advances in flash flood monitoring using unmanned aerial vehicles (UAVs)|publikasjon=Hydrology and Earth System Sciences|doi=10.5194/hess-20-4005-2016|url=https://hess.copernicus.org/articles/20/4005/2016/|dato=2016-10-05|fornavn=Matthew T.|etternavn=Perks|etternavn2=Russell|fornavn2=Andrew J.|etternavn3=Large|fornavn3=Andrew R. G.|serie=10|språk=English|bind=20|sider=4005–4015|issn=1027-5606|besøksdato=2025-03-26}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mdpi.com/2504-446X/7/3/212|tittel=Real-Time Positioning Method for UAVs in Complex Structural Health Monitoring Scenarios}}</ref>

=== Leveringsdroner ===
[[Fil:Zipline-Muhanga-Robin-Dropping-Package.jpg|miniatyr|[[Zipline (droner)|Zipline]] leveringsdrone]]
Ulike bransjer som sender pakker, medisinske prøver og mat har eksperimentert med leveringsdroner.

Enkelte land forbyr bruk av kommersielle droner, men i [[Skandinavia]] og andre land er det ikke et forbud kun regler for hvem som får tillatelser og hvor man kan fly. [[Luftfartstilsynet]] i Norge setter krav til at droneoperatører registrering, sertifisering, [[forsikring]] og overholdelse av [[personvern]]. Dronene må ha fjernidentifikasjon [[risikoanalyse]] og godkjenning.

I Norge har en rekke firmaer drevet prøveprosjekt med leveringsdroner. For eksempel har Volocopter i 2021 drevet transport fra [[Filipstad (Oslo)|Filipstad]] i [[Oslo]] til [[Fornebu]] med sine VoloDroner. Den kan frakte en standard [[europall]] med en last på inntil 200 kg, rekkevidde på 40 km og en marsjfart på 80 km/t. Flere har også testet bruk av drone til å frakt av medisinske prøver, som til [[St. Olavs hospital]] i [[Trondheim]] fra underavdelingen [[St. Olav - Røros|Røros]]. [[Posten Bring|Posten]] har også testet droner for levering av medisinske prøver og pakker. De har gjennomførte de et forsøk med å frakte vannprøver fra [[Snåsa]] til [[Namsos]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.telenor.no/om/presse-og-media/pressemeldinger/drone-skal-frakte-blodproever-mellom-sykehus.page|tittel=Drone skal frakte blodprøver mellom sykehus|besøksdato=2025-03-26|verk=www.telenor.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.retailmagasinet.no/distribusjon/posten-tester-droner-for-levering-av-post-og-pakker/846594|tittel=Posten tester droner for levering av post og pakker|besøksdato=2025-03-26|dato=2022-10-19|fornavn=Redaksjonen i|etternavn=Retailmagasinet|språk=nb-NO|verk=www.retailmagasinet.no}}</ref>

I mange land er interessen for levering med droner meget stor. [[Amazon.com|Amazon]] har fått godkjenning for begrenset droneoperasjon i visse områder og har startet kommersielle leveranser. [[Wing Aviation LLC|Wing]] har gjennomført over 300 000 kommersielle leveranser på tre kontinenter, inkludert mat, medisiner og småpakker. [[Zipline (droner)|Zipline]] har levert medisinske forsyninger i land som [[Rwanda]], [[Ghana]] og USA, og har nådd over en million leveranser. Matlevering i byer som [[Shanghai]] blir også utført med droner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.inven.ai/company-lists/top-28-autonomous-delivery-drones-companies|tittel=Top 28 Companies in Autonomous Delivery Drone Sphere|besøksdato=2025-03-26|språk=en|verk=www.inven.ai}}</ref>

=== Satellitt oppsending ===
Verdens største drone er den amerikanske [[Ravn X]] som er utviklet for å sende opp små satellitter til lav jordbane. Den er 5 meter lang og veier 25 tonn og minner mer om et [[jagerfly]]. Ravn X-dronen flyr opp til en høyde på omtrent 18 000 meter før den frigir raketten som skal sende satellitter i bane rundt jorden.<ref>{{Kilde www|url=https://illvit.no/teknologi/droner/verdens-storste-drone-skal-sende-opp-satellitter|tittel=Verdens største drone skal konkurrere med SpaceX|besøksdato=2025-03-26|dato=2021-10-07|fornavn=Jeppe|etternavn=Wojcik|språk=nb|verk=illvit.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://arstechnica.com/science/2020/12/meet-ravn-x-a-fully-autonomous-air-launched-rocket-for-small-satellites/|tittel=Meet Ravn X—a fully autonomous, air-launched rocket for small satellites|besøksdato=2025-03-26|dato=2020-12-03|fornavn=Eric|etternavn=Berger|språk=en-US|verk=Ars Technica}}</ref>

=== Grad av autonomi ===
Droner kan også klassifiseres basert på graden av autonomi i deres flyoperasjoner. [[Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart|ICAO]] klassifiserer ubemannede fly som enten fjernstyrte fly eller fullstendig autonome. Noen droner har mellomliggende grader av autonomi. For eksempel kan en drone være fjernstyrt i de fleste sammenhenger, men ha en autonom retur-til-base-operasjon. Noen flytyper kan valgfritt fly bemannede eller autonomt.<ref>{{Kilde www|url=https://web.archive.org/web/20160206104147/http://www.sesarju.eu/newsroom/brochures-publications/european-atm-master-plan-2015|tittel=European ATM Master Plan 2015 {{!}} SESAR|besøksdato=2025-03-26|dato=2016-02-06|verk=web.archive.org}}</ref>

European Union Aviation Safety Agency ([[Det europeiske byrå for flysikkerhet|EASA]]) har klassifisering av droner i henhold til dronens vekt og tekniske spesifikasjoner.

'''Operasjonskategorier:'''

–  '''A1''' (Nær mennesker): Denne kategorien tillater flyvning nær mennesker, men ikke over grupper av mennesker, dronene som brukes her er vanligvis lette (C0 og C1) og mindre farlige

–  '''A2''' (I nærheten av mennesker): Her kan droner fly i nærheten av mennesker, men det kreves at operatøren holder en viss avstand til folk (for eksempel minst 30 meter) og har gjennomført spesifikk opplæring, droner i C2-klassen benyttes ofte her

–  '''A3''' (Langt fra mennesker): Droner i denne kategorien skal opereres langt fra mennesker og bebygde områder, den gjelder for tyngre eller større droner (C3 og C4) hvor det er økt risiko ved bruk

'''Tekniske klasser:'''

–  '''C0''': Droner under 250 gram, ofte brukt i kategori A1

–  '''C1''': Droner under 900 gram med hastighet under 19 meter per sekund, også i kategori A1

–  '''C2''': Droner under 4 kg med hastighet under 3 meter per sekund, brukt i kategori A2 ikke nærmere enn 5 meter fra mennesker eller A3

–  '''C3''': Droner under 25 kg maks bredde 3 meter, brukt i kategori A3

–  '''C4''': Som C3 men mer manuelle og tradisjonelle, uten automatiske funksjoner som «følg meg»-modus

== Fartøy ==
{{main|Autonom overflatefartøy}}Det finnes er rekke ubemannet overflatefartøy (engelske: ''Unmanned Surface Vehicle'', USV) med forskjellige formål. Den største delen av utviklingen innen dette feltet har foregått innen det militære. Tidligere var det mest dronebåter men i nyere tid har man forsket mye på [[Lastebåt|frakteskip]] og [[Ferje|ferjer]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=An energy-efficient path planning algorithm for unmanned surface vehicles|publikasjon=Ocean Engineering|doi=10.1016/j.oceaneng.2018.01.025|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0029801818300258?via=ihub|dato=2018-08-01|fornavn=Hanlin|etternavn=Niu|etternavn2=Lu|fornavn2=Yu|etternavn3=Savvaris|fornavn3=Al|etternavn4=Tsourdos|fornavn4=Antonios|bind=161|sider=308–321|issn=0029-8018|besøksdato=2025-03-24}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Towards autonomous maritime operations|publikasjon=2017 IEEE International Conference on Computational Intelligence and Virtual Environments for Measurement Systems and Applications|doi=10.1109/CIVEMSA.2017.7995339|url=http://ieeexplore.ieee.org/document/7995339/|dato=|fornavn=Bjorn-Morten|etternavn=Batalden|etternavn2=Leikanger|fornavn2=Per|etternavn3=Wide|fornavn3=Peter|utgiver=IEEE|sider=1–6|isbn=978-1-5090-4253-1|besøksdato=2025-03-24}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nanalyze.com/2019/05/companies-autonomous-boats/|tittel=Some Companies Working on Autonomous Boats - Nanalyze|besøksdato=2025-03-24|dato=2019-05-07|etternavn=Nanalyze|språk=en-US|verk=www.nanalyze.com}}</ref>

=== Dronebåt ===
Dronebåt eller sjødrone er et mindre fartøy som opererer på overflaten av vannet uten mannskap. De opererer med ulike nivåer av autonomi, fra fjernkontroll til fullt autonome fartøyer.

Området utvikler seg raskt og det kommer stadig nye bruksområder og intelligensen utvikler seg også. I Norge brukes de mest til [[miljøovervåking]], [[Kart|kartlegging]] av sjøbunnen ([[hydrografi]]) og innen [[forskning]]. [[Amsterdam]] har fått verdens første flåte av autonome båter som skal frakt gods på [[Kanal (vannvei)|kanalene]] i [[Nederland]].<ref>{{Kilde www|url=https://sustainability.mit.edu/article/autonomous-fleet-amsterdam|tittel=An autonomous fleet for Amsterdam {{!}} MIT Sustainability|besøksdato=2025-03-24|verk=sustainability.mit.edu}}</ref>

=== Militære fartøyer ===
[[Militærvesen|Militære]] ubemannede fartøyer brukes til [[Overvåkning|overvåking]], [[rekognosering]], [[minerydding]], [[logistikk]] og noen autonome fartøyer er også utstyrt med [[Våpen|våpensystemer]] for forsvar og angrep. Dette inkluderer både små dronebåter og større autonome skip.
[[Fil:USV Sea Hunter - RIMPAC 2022 Fleet Sails in Formation.jpg|miniatyr|USV Sea Hunter]]
''Fleet-class unmanned surface vessel'' er et amerikanske ubemannede overflatefartøyet bygget for antiubåt og minerydding. Et 12 meter langt halvplanende [[Skrog (skip)|skrog]], toppfart over 35 [[Knop (mål)|knop]], som kan frakte opptil 2300 [[Kilogram|kg]] utstyr og operere i opptil 48 timer uten avbrudd. Den første ble levert til [[United States Navy|den amerikanske marinen]] i 2008. [[Forsvarsdepartementet (USA)|Det amerikanske forsvarsdepartementet]], har også utviklet en rekke andre autonome fartøyer, for eksempel ''[[Sea Hunter]]'' som er utviklet for helautomatiskt spaning etter ubåter. Skipet kostet når det ble sjøsatt i 2016 rundt 20 millioner [[dollar]], det er 40 meter langt, veier 135 tonn og gjør opptil 27 knop. Skipet har en rekkevidde på 19 000 km før det må anløpe en havn.<ref>{{Kilde www|url=https://news.usni.org/2020/01/22/textrons-common-usv-ready-for-production-experimenting-with-lethal-surface-warfare-payloads|tittel=Textron's Common USV Ready for Production, Experimenting with Lethal Surface Warfare Payloads|besøksdato=2025-03-24|dato=2020-01-22|fornavn=Megan|etternavn=Eckstein|språk=en-US|verk=USNI News}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://news.usni.org/2016/04/07/stackley-rmmv-cusv-knifefish-will-all-play-a-role-in-lcs-minehunting-not-a-competition|tittel=Stackley: RMMV, CUSV, Knifefish Will All Play a Role in LCS Minehunting; Not a Competition|besøksdato=2025-03-24|dato=2016-04-07|fornavn=Megan|etternavn=Eckstein|språk=en-US|verk=USNI News}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.navy.mil/Press-Office/News-Stories/Article/3031832/navy-increases-unmanned-capabilities-with-newly-established-unmanned-surface-di/|tittel=Navy Increases Unmanned Capabilities with Newly Established Unmanned Surface Division}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theverge.com/2016/4/8/11391840/us-navy-autonomous-ship-sea-hunter-christened|tittel=The US Navy’s new autonomous warship is called the Sea Hunter|besøksdato=2025-03-24|dato=2016-04-08|fornavn=James|etternavn=Vincent|språk=en-US|verk=The Verge}}</ref>

USA har sendt uspesifiserte «ubemannede kystforsvarsfartøyer» til [[Ukraina]] i [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|den russiske invasjonen]] av Ukraina i 2022 som en del av en sikkerhetspakke. Men Ukraina har også utviklet og produsert egne autonome fartøyer. ''[[Magura V5]]'' er en type militær sjødrone, et lite selvkjørende fartøy på 5,5 meter og kan ha en nyttelast på 320 kg. Det er bygget i 2022 og er ment å brukes til rekognosering, patruljering, søk og redning, minerydding og som en [[Kamikaze|kamikazedrone]] med eksplosiver.
[[Fil:Stamp of Ukraine s2086.jpg|miniatyr|upright=1.4|Ukrainsk frimerke med Magura V5 drone]]
''[[Sea Baby]]'' fra 2023 er et annet ukrainsk flerbruks ubemannet overflatefartøy utviklet for bruk av Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU). Den er i stand til å frakte en eksplosiv nyttelast for bruk i kamikaze-angrep, eller annet utstyr for mer spesialisert bruk. ''Sea Baby'' er utviklet først og fremst for å treffe statiske mål som skip som ligger til kai. Det gjør 49 knop, har en nyttelast på opptil 850 kg og en rekkevidde på opptil 1000 kilometer. Også en rekke andre land har utviklet lignende materiell, for eksempel [[Brasil]] sin ''USV Suppressor''. Den er en «Multi-purpose Unmanned Surface Vehicle» beregnet for både sivile og militære bruksområder, alt fra hydrografiske undersøkelser og miljøovervåking. [[Tyrkia]] sjøsatte i 2024 sin første væpnede USV, ''Marlin SİDA'', hastigheten er over 50 knop og de er utstyrt med 12,7 mm SRCG-kanon. De skal produsere 12 stykker, den første sjøsatt i 2024. I desember 2023 sjøsatte Russland sin første kamikaze USV kalt ''Oduvanchik''. Det er rapportert at sjødronen kan frakte opptil 600 kg eksplosiver, har en rekkevidde på 200 km og hastighet på 43 knop. <ref>{{Kilde www|url=https://insidedefense.com/insider/us-sending-new-weapons-package-ukraine|tittel=U.S. sending new weapons package to Ukraine {{!}} InsideDefense.com|besøksdato=2025-03-24|verk=insidedefense.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.pravda.com.ua/eng/articles/2024/03/4/7444793/|tittel=Target and eliminate: How Ukraine’s Magura drones devastate Russian ships|besøksdato=2025-03-24|språk=en|verk=Ukrainska Pravda}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://web.archive.org/web/20230831123117/https://www.navalnews.com/naval-news/2023/08/worlds-first-specialized-explosive-naval-drone-unit-formed-in-ukraine/|tittel=World's First Specialized Explosive Naval Drone Unit Formed In Ukraine - Naval News|besøksdato=2025-03-24|dato=2023-08-31|verk=web.archive.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.pravda.com.ua/eng/news/2024/03/6/7445248/|tittel=Ukraine’s Security Service shows testing of new surface drone called Avdiivka – video, photo|besøksdato=2025-03-24|språk=en|verk=Ukrainska Pravda}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.pravda.com.ua/eng/news/2023/09/15/7419986/|tittel=Ukrainian SeaBaby drone hits Russian Samum missile warship in Black Sea|besøksdato=2025-03-24|språk=en|verk=Ukrainska Pravda}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=USV SUPPRESSOR|url=https://www.marinha.mil.br/emgepron/en-us/usv-suppressor|avis=Emgepron|dato=2023-10-19|besøksdato=2025-03-24|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://mavivatan.net/aselsan-sefine-tersanesi-marlin-sida/|tittel=ASELSAN & Sefine Tersanesi Marlin SİDA|besøksdato=2025-03-24|dato=2022-11-04|fornavn=Berke|etternavn=Bozoklu|språk=tr|verk=Mavi Vatan}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://internationaldefenceanalysis.com/oduvanchik-russias-naval-game-changer/|tittel=Oduvanchik Russia's Naval Game Changer|besøksdato=2025-03-24|dato=2023-12-17|fornavn=Web|etternavn=Desk|språk=en-US|verk=International Defence Analysis}}</ref>

=== Frakteskip og ferger ===
Autonome lasteskip er fartøyer som transporterer enten [[Container (transport)|containere]] eller [[bulklast]] over navigerbart farvann med liten eller ingen menneskelig interaksjon. Ulike metoder og nivåer av autonomi kan oppnås gjennom overvåking og fjernkontroll fra et nærliggende bemannet skip, et kontrollsenter på land eller gjennom kunstig intelligens og maskinlæring som lar fartøyet selv bestemme handlingsforløpet. Autonome lasteskip blir av noen i shipping-industrien sett på som det neste logiske trinnet innen maritim skipsfart, og de merker seg den generelle trenden med å automatisere oppgaver og redusere mannskap på skip. I 2016 uttalte Oskar Levander, [[Rolls-Royce Holdings|Rolls-Royces]] VP of Marine Innovation: "Dette skjer. Det er ikke hvis, det er når. Teknologien som trengs for å gjøre fjernstyrte og autonome skip til en realitet eksisterer... Vi vil se et fjernstyrt skip i kommersiell bruk innen slutten av tiåret".<ref name=":0" /><ref name=":1" />

[[MV «Yara Birkeland»]] er verdens første helelektriske og autonome containerskip og la ut på sin første tur i november 2021. Fartøyet som er 79,5 meter langt og har en lastekapasitet på 120 [[TEU]]. Det har kunstige intelligensen og autonome teknologien utviklingen av [[Kongsberg Maritime]]. I de første årene av kommersiell drift har det imidlertid vært krav om at mannskap er om bord for å overvåke og sikre trygg drift. Målet er at skipet gradvis skal overgå til full autonom drift etter hvert som teknologien og regelverket utvikler seg.<ref>{{Kilde www|url=https://web.archive.org/web/20211122123745/https://www.yara.com/corporate-releases/yara-selects-norwegian-shipbuilder-vard-for-zero-emission-vessel-yara-birkeland/|tittel=YARA selects Norwegian shipbuilder VARD for zero-emission vessel Yara Birkeland {{!}} Yara International|besøksdato=2025-03-24|dato=2021-11-22|verk=web.archive.org}}</ref>

En rekke andre land har også prosjekter med autonome lasteskip. [[Kina]] sjøsatte det 12,9 m lange skipet «Jin Dou Yun 0 Hao» i desember 2019. I [[Japan]] ble bilskipet «Iris Leader», med lengde 199 m og bredde 34 m, bygget om til autonome i 2020. [[Frankrike]] sjøsatte samme år det 80 meter lange handelsskipet VN «Rebel» med base i [[Toulouse|Toulon]]-havnen. I [[Russland]] arbeider en gruppe selskaper, ''Industry Association Marinet'', som samarbeider med ulike marinteknologifirmaer med prosjekt for autonom og fjernnavigasjon. Skipene er ment å trafikkere de store russiske sjøene og prøvedrift startet i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thomasnet.com/insights/china-s-first-autonomous-ship-completes-maiden-voyage/?msockid=219f63d134606c6a28c3778335376de8|tittel=China’s First Autonomous Ship Completes Maiden Voyage|besøksdato=2025-03-24|dato=2019-12-26|fornavn=Mike|etternavn=Hockett|språk=en|verk=www.thomasnet.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vesselfinder.com/vessels/details/9748019|tittel=IRIS LEADER, Vehicles Carrier - Details and current position - IMO 9748019 - VesselFinder|besøksdato=2025-03-24|verk=www.vesselfinder.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.meretmarine.com/fr/defense/seaowl-le-normand-drott-devient-vn-rebel-et-hisse-le-pavillon-francais|tittel=Le Normand Drott devient VN Rebel et hisse le pavillon français}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/chamberofmarinecommerce/docs/md_magazine_2019__spread_|tittel=Marine Delivers Magazine 2019 by Chamber of Marine Commerce - Issuu|besøksdato=2025-03-24|dato=2019-03-12|språk=en|verk=issuu.com}}</ref>

[[Asko (norsk selskap)|Asko]] har utviklet batterielektriske autonome [[roroskip]] som brukes til transport av konteinere over [[Oslofjorden]], fra [[Moss]] til [[Horten]]. De to fartøyene har fått navnene [[MS «Marit»]] og [[MS «Therese»]] har gått i drift siden 2023, men er fortsatt bemannet etter som ikke regelverket ennå tillater at det ikke er mennesker tilstede.<ref>{{Kilde www|url=https://asko.no/nyhetsarkiv/verdens-forste-autonome-sjodroner-har-ankommet-norge/#:~:text=Etter%20en%20lang%20reise%20helt%20fra%20India%20kunne,og%20ble%20lastet%20om%20bord%20p%C3%A5%20Yacht%20Servant.|tittel=Verdens første batterielektriske autonome sjødroner har ankommet Norge!|besøksdato=2025-03-24|fornavn=Publisert 10|etternavn=august 2022|språk=no|verk=ASKO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://asko.no/kontakt-oss/vare-asko-selskap/asko-maritime-as/|tittel=ASKO MARITIME AS|besøksdato=2025-03-24|språk=no|verk=ASKO}}</ref>
[[Fil:2023-05 MF Estelle 01.jpg|miniatyr|MF «Estelle»]]
Det er en lang rekke prosjekter med små og store ferjer i flere land. Det norske rederiet [[Nordic Ferry Infrastructure Holding]] satte i drift [[MF «Estelle»]] i 2023. Passasjerferjen er batteridrevet og har også [[Solcelle|solcellepaneler]] montert på taket. Teknologiselskapet [[Zeabuz]] i [[Trondheim]] har utviklet styringen og [[Brødrene Aa]] har bygget ferjen. Den går i rute over [[Riddarfjärden]] i [[Mälaren]] i [[Stockholm]] mellom Norr Mälarstrand og Söder Mälarstrand. Det er flere andre prosjekter på gang, som i Trondheim hvor «MilliAmpere 2» har krysset kanalen mellom Ravnkloa og Vestre Kanalkai siden 2024. Den er utviklet basert på erfaring fra forgjenger «MilliAmpere», som startet i 2016.

[[Fjord1]] har et prosjekt med fire store autonome bilferjer som skal operere på strekningen [[Ferjesambandet Lavik–Oppedal|Lavik–Oppedal]] i [[Sognefjorden]] fra 2028. Detter vil bli verdens første autonome bilferger. [[Hurtigruten]] skal utvikle nye utslippsfritt skip, ''Sea Zero'', som også skal ha muligheter for autogen drift. Fartøyene er designet av [[Vard Design]] i [[Ålesund]] og utviklingen foregår hos [[SINTEF]] Oceans laboratorier i Trondheim. Planen er at de skal sjøsettes innen 2030.<ref>{{Kilde www|url=https://www.zeabuz.com/torghatten-and-zeabuz-make-history-in-stockholm/|tittel=Torghatten and Zeabuz Make History in Stockholm}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.milliampere.no/|tittel=milliAmpere 2|besøksdato=2025-03-24|språk=nb|verk=www.milliampere.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/avtalen-klar-om-verdens-forste-autonome-ferge-den-kommer-pa-vestlandet/542201|tittel=Avtalen klar om verdens første selvkjørende ferge – kommer på Vestlandet|besøksdato=2025-03-24|dato=2024-01-10|fornavn=Jarle|etternavn=Skoglund|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fjord1.no/Aktuelt/Byggestart-for-kontrollsenteret-for-verdas-foerste-autonome-ferjer|tittel=Byggestart for kontrollsenteret for verdas første autonome ferjer|besøksdato=2025-03-24|språk=no-NO|verk=Fjord1}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ksu.no/artikler/ksu-no/127185-hurtigruten-vil-realisere-verdens-mest-energieffektive-skip|tittel=Hurtigruten vil realisere verdens mest energieffektive skip|besøksdato=2025-03-24|dato=2025-03-20|fornavn=Steinar|etternavn=Melby|språk=nb-NO|verk=KSU.NO}}</ref>

=== Undervannsfartøy ===
{{main|Autonom undervannsfarkost}}Et autonomt undervannsfartøy (Autonomous underwater vehicle, [[AUV]]) er som navnet sier beregnet til bruk under vann. I militære sammenheng blir en AUV oftere referert til som et ubemannet undersjøisk kjøretøy (Unmanned undersea vehicle, UUV). Fjernstyrte undervannsfarkoster (remotely operated underwater vehicles, [[Fjernstyrt undervannsfarkost|ROV]]) er også en underkategori av AUV. AUVer brukes for eksempel til forskning, offshore industri, forsvar, miljøovervåkning og marin økologi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/selvgaende-undervannsubater/259368|tittel=Selvgående undervannsubåter|besøksdato=2025-03-27|dato=2006-12-08|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/kartlegger-havbunnen-i-barentshavet-med-nytt-superkamera/226421|tittel=Kartlegger havbunnen i Barentshavet med nytt superkamera|besøksdato=2025-03-27|dato=2014-02-20|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>

=== Regulative krav ===
Regulative krav for autonome skip er under utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Noen viktige punkter:

# '''Internasjonale retningslinjer''': [[De forente nasjoner|FNs]] sjøfartsorganisasjon (IMO) arbeider med å utvikle retningslinjer for autonome skip, kjent som ''Maritime Autonomous Surface Ships'' (MASS). Disse retningslinjene forventes å være ferdigstilt innen 2025.
# '''Nasjonale krav''': Norge har egne regler for testing og drift av autonome skip innenfor territorialfarvann. Dette inkluderer krav til sikkerhet, teknologi og miljøpåvirkning.
# '''Samarbeid mellom land''': Norge har inngått avtaler med andre land, som [[Storbritannia]], [[Belgia]], [[Danmark]] og [[Nederland]], for å sikre felles tekniske standarder og forenkle driften av autonome skip i internasjonale farvann.
# '''Fokusområder''': Regelverket dekker områder som navigasjon, kommunikasjon, sikkerhetssystemer og ansvar ved ulykker.

== Skinnegående ==
[[Fil:Rolling stock of Wuhan Metro Line 5 (2).jpg|miniatyr|Wuhan Metro Line]]
Konseptet for autonome kjøretøy har også blitt brukt for kommersiell bruk, som for autonome tog. De første skinnegående førerløse kjøretøyene var på flyplasser hvor de transporterer passasjerer mellom terminaler og til parkeringsplasser. Verdens første førerløse bytransportsystem er Port Island Line i [[Kobe]], [[Japan]], åpnet i 1981.<ref>{{Kilde www|url=https://verdict-ai.nridigital.com/verdict_ai_nov18/all_aboard_the_ai_train_how_trainline_and_virgin_trains_are_using_artificial_intelligence_to_automate_their_operations|tittel=All Aboard the AI Train: How Trainline and Virgin Trains are Using Artificial Intelligence to Automate their Operations   - Verdict AI {{!}} Issue 6 {{!}} November 2018|besøksdato=2025-03-21|språk=en|verk=verdict-ai.nridigital.com}}</ref>

Automatisk togdrift (Automatic train operation, ATO) er en metode for å betjene tog automatisk der føreren ikke er påkrevd. Alternativt kan automatisk togdrift defineres som et delsystem innenfor den [[Automatic Train Control|automatiske togstyringen]] (Automatic Train Control, ATC) som utfører noen eller alle funksjoner som programmert stopp, hastighetsjustering, dørbetjening og lignende som ellers er tildelt togoperatøren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.electropedia.org/iev/iev.nsf/display?openform&ievref=821-09-01|tittel=IEC 60050 - International Electrotechnical Vocabulary - Details for IEV number 821-09-01: "automatic train operation"|besøksdato=2025-03-21|verk=www.electropedia.org}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=IEEE Standard for Communications-Based Train Control (CBTC) Performance and Functional Requirements|publikasjon=IEEE Std 1474.1-2004 (Revision of IEEE Std 1474.1-1999)|doi=10.1109/IEEESTD.2004.95746|url=https://ieeexplore.ieee.org/document/1405808|dato=2004|sider=0_1–45|besøksdato=2025-03-21}}</ref>

Graden av automatisering angis av Grade of Automation (GoA).

I tillegg til autonome tog finnes det også autonome trikker. I 2018 ble de første autonome trikkene i [[Potsdam]] prøvd ut.<ref>{{Kilde avis|tittel=Germany launches world's first autonomous tram in Potsdam|url=https://www.theguardian.com/world/2018/sep/23/potsdam-inside-the-worlds-first-autonomous-tram|avis=The Guardian|dato=2018-09-23|besøksdato=2025-03-21|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Kate|etternavn=Connolly}}</ref>

=== GoA nivåer for tog ===
Grade of Automation (GoA) klassifiserer kjøretøyautonomi i fem nivåer:<ref>{{Kilde www|url=https://www.linkedin.com/pulse/what-grade-automation-goa-naeem-m-ali-p-eng|tittel=What is Grade of Automation (GoA)?|besøksdato=2025-03-21|språk=no|verk=www.linkedin.com}}</ref>

–  '''0''': Ingen automatisering

–  '''1''': Førerassistanse, toget styres manuelt av en fører, men med automatiske sikkerhetssystemer

–  '''2''': Halvautomatisk, toget kjører automatisk, men en fører er til stede for å håndtere dører og nødsituasjoner

–  '''3''': Førerløs, toget kjører og håndterer dører automatisk, men en operatør kan være til stede for å overvåke og gripe inn ved behov 

–  '''4''': Ubetjent, fullstendig autonom drift uten fører eller operatør om bord

== Referanser ==
<references />

== Se også ==

* [[Selvkjørende bil]]
* [[Kunstig intelligens]]

[[Kategori:Kunstig intelligens]]
[[Kategori:Biler]]
[[Kategori:Skip]]
[[Kategori:Jernbane]]
[[Kategori:Droner]]
[[Kategori:Roboter]]