Redigerer Autoimmunt stivhetssyndrom

{{Infoboks sykdom}}
'''Autoimmunt stivhetssyndrom''', også kjent som '''stiff-person syndrome''', '''stiff-man syndrome''' og '''Moersch-Woltmann syndrom''',<ref name="NHI">{{Kilde www|url=https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/ulike-sykdommer/stiff-person-syndrome/|tittel=Stiff person syndrome|besøksdato=2022-12-08|språk=nb|verk=NHI.no}}</ref> er en sjelden [[Nevrologi|nevrologisk]] lidelse av ukjent årsak preget av tiltakende stivhet, som først og fremst påvirker de trunkale musklene og overlappes av [[Spasme|spasmer]], noe som resulterer i posturale deformiteter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=AUTOIMMUNE STIFF PERSON SYNDROME AND RELATED MYELOPATHIES: UNDERSTANDING OF ELECTROPHYSIOLOGICAL AND IMMUNOLOGICAL PROCESSES|publikasjon=Muscle & nerve|doi=10.1002/mus.23234|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3335758/|dato=|fornavn=Goran|etternavn=Rakocevic|etternavn2=Floeter|fornavn2=Mary Kay|serie=5|bind=45|sider=623–634|issn=0148-639X|pmc=3335758|pmid=22499087|besøksdato=2022-12-08}}</ref> Kroniske smerter, nedsatt bevegelighet og lumbal hyperlordose er vanlige symptomer.

Lidelsen forekommer hos omtrent én av en million mennesker, og forekommer oftest blant middelaldrende mennesker. Den forekommer to til tre ganger hyppigere blant kvinner, noe som er vanlig for [[Autoimmun sykdom|autoimmune sykdommer]].<ref name="NHI" /> Et lite mindretall av pasientene har den paraneoplastiske variasjonen av lidelsen. Varianter av lidelsen, som for eksempel stiv lem syndrom som primært rammer et spesifikt [[Lem (kroppsdel)|lem]], sees ofte.

Lidelsen ble først beskrevet i 1956. Diagnostiske kriterier ble foreslått på 1960-tallet og foredlet to tiår senere. På 1990- og 2000-tallet ble rollene til [[Antistoff|antistoffer]] i tilstanden tydeligere. Pasienter har generelt [[glutamat dekarboksylase]]-antistoffer (GAD-antistoffer), som sjelden forekommer i den generelle befolkningen. I tillegg til blodprøver for GAD, kan [[Elektromyografi|elektromyografiprøver]] bidra til å bekrefte lidelsen.

Legemidler i [[Benzodiazepin|benzodiazepinklassen]] er den vanligste behandlingen og brukes til å lindre stivhetssymptomene. Andre vanlige behandlinger inkluderer [[baklofen]], intravenøst [[immunglobulin]] og [[rituximab]].

== Referanser ==
<references />


{{helsenotis}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Autoimmune_sykdommer]]
[[Kategori:Sykdommer i nervesystemet]]
[[Kategori:Sjeldne tilstander]]
[[Kategori:Syndromer]]