Redigerer Austrheim

{{andre betydninger}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Austrheim
| ordførernavn = [[Morten Sognnes]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = 2023
}}
'''Austrheim''' er en [[Norges kommuner|kommune]] i [[Nordhordland]] i [[Vestland]] fylke. Kommunen består av øyer ut mot skipsleia  og [[Nordsjøen]], samt nordvestspissen av [[Lindåshalvøya]] på fastlandet. Kommunen grenser i øst mot [[Alver]] kommune, dels på fastlandet, dels i [[Lurefjorden]]. i sør danner [[Fosnstraumen]] grense mot  [[Radøy]] i Alver kommune, og i vest ligger øya [[Fedje]] som er egen kommune. Mot nord danner [[Fensfjorden]] grense mot [[Gulen]] kommune.

[[Fosnøyna]] er hovedøya, med kirke og kommunesenter. [[Vardetangen]] på Lindåshalvøya er Norges vestligste fastlandspunkt. Austrheims plassering i forhold til Vestlandets hovedstad, [[Bergen]], har vært viktig i historisk tid. Avstanden var ikke lenger enn at jevnlig kontakt med byen var mulig.

Etableringen av petroleumsvirksomhet på [[Mongstad]] i 1972 førte til store endringer i kommunen. Fra å være en kystkommune med fiskerbønder og litt småindustri knyttet til fiskerier og fiskeflåte har kommunen fått mange arbeidsplasser basert på oljevirksomhet, og et høyt lønnsnivå.

Kommunen har sitt navn etter kirkesognet, og kirken har navn etter gården Austrheim, som er en av de eldste gårdene i kommunen.

==Geografi==
[[Fil:Monument Vardetangen.jpg|thumb|[[Vardetangen]], det vestligste punktet på fastlands-Norge, ligger i Austrheim kommune.]]
===Topografi===
Geologisk ligger Austrheim i de såkalte [[Bergensbuene]], en formasjon som preger topografien i hele ytre del av Nordhordland. Retningen nordnordvest – sørsørøst preger alt i landskapet, åser, lyngrabber, sund og våger. Landskapet i Austrheim er småkupert, men kommunen ligger i sin helhet på [[strandflaten]]. 
Den østligste del av kommunen er nordspissen av Lindåshalvøya, vest for denne ligger tre større øyer, [[Bakkøyna]] og [[Njøta]] og [[Fosnøyna]], samt flere små øyer.  Øyene ligger tett sammen, med  sund av varierende bredde i mellom. Disse sundene har sterkt strøm på grunn av [[tidevann]]et, og de betegnes som ''straumer'', f.eks. [[Kilstraumen]] og [[Fosnstraumen]].

===Klima===
Kommunen har et typisk [[kystklima]], med milde vintrer og relativt kjølige somrer. Snøen blir sjelden liggende lenge. Klimaet og lyngheiene ga gode muligheter for sauehold med høy grad av vinterbeite.

===Vegetasjon===
Et kjennemerke ved landskapet i hele Nordhordland er vegetasjonen i [[utmarka]], som i historisk tid har vært [[lynghei]]. En gang i forhistorisk tid var landet dekket av skog, og i vår tid kommer skogen tilbake. Dette er resultat av at utmarka ikke lenger blir tilstrekkelig beitet av husdyr. Også [[skogplanting]] tidlig på 1900-tallet har sin del av skylden for at [[sitkagran]] nå dekker store arealer. På gården [[Krossøy]] var det fremdeles på begynnelsen av 2000-tallet lyngheilandskap, det største og best bevarte areal av denne vegetasjonstypen.

===Naturvern===
I Austrheim er det fire [[naturreservat]]er, alle er sjøfuglreservater: Låge Islendingen, Notholmen, Stridsholmen og flere holmer i [[Rongevær]], Kuøy, Skagøy, Teistholmen og Teistholmskjeret. 

Kommunens sjøside mot [[Lurefjorden]] er en del av et stort verneverdig [[kulturlandskap]] av nasjonal interesse. Hordaland fylkeskommune har i 2017 definert Lurefjorden med tilstøtende arealer som et verneverdig [[kulturmiljø]], med navnet "Den indre farleia". Området er nå klassifisert som et ''Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse'' med navnet ''Den Indre Farleia (K416)''. <ref>  [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Austrheim&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=60.8352081165559,4.7495269775390625,60.54276223414987,5.3812408447265625&zoom=11&id=023a4191-7707-11eb-9df2-005056bf3d73 Kulturminnesøk.no Den indre farleia] </ref>

==Samfunn==
===Tidligere kommuneinndeling===
Fra 1837 til 1910 var Austrheim en del av Lindås kommune. I 1910 ble kirkesognene Austheim og Fedje skilt ut og ble til Austrheim kommune. I 1947 ble Fedje sogn skilt ut fra Austrheim, og fikk navnet Fedje kommune.

===Bygder, grender, tettsteder===
Austrheim hadde fram til slutten av 1900-tallet hovedsakelig spredt gårdsbebyggelse. Men en [[gård]] i Austrheim kunne deles i mange [[bruk]], for næringsstrukturen i kommunen var også basert på inntekter fra [[fiskeri]]ene. Gårdsbebyggelsen kunne derfor ligge tett.

På 1900-tallet oppsto noen små [[strandsted]]er med litt industri og bebyggelse som ikke var tilknyttet den gamle gårdsbosetningen. [[Fonnes]] var et slikt sted nordligst på Lindåshalvøya, [[Mastrevik]] midt i kommunen, og Austrheim ved Fosnstraumen. Disse stedene var basert på sjøveis transport, og hadde kai.

Fra ca. 1975 har to [[tettsted]]er vokst fram i kommunen; det ene heter [[Årås]] og ligger sentralt i kommunen og omfatter deler av gårdene Austrheim, Årås og Mastrevik. Den planlagte utbyggingen av nytt kommunesenter tok til på gården Årås midt i 1970-åra. Det andre tettstedet grenser mot industriområdet på Mongstad, helt østligst i kommunen, og heter [[Kaland (Austrheim)|Kaland]] etter gården med samme navn.

Austrheim består av elleve [[Grunnkretser i Austrheim kommune|grunnkretser]].

===Befolkningsutvikling===
I 30-års perioden fra 1986 til 2006 gikk folketallet i Austrheim ned med ca. 100. Fra 2007 har befolkningen igjen vært i vekst. Årsaken er trolig utvidelser på Mongstad.

===Politikk===

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Austrheim]].

==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune 		
|parti2 =	[[Høyre]]	
|parti8 =	Andre	
|parti3 =	[[Senterpartiet]]	
|parti1 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti6 =	[[Sosialistisk Venstreparti]]	
|parti5 = 	[[Industri- og Næringspartiet]]	
|parti4 =	Samlingslista i Austrheim
|parti7 =	
|parti1prosent = 	33,5	
|parti2prosent =	28,1	
|parti3prosent =	16,1	
|parti4prosent =	12,2
|parti5prosent =	 7,5
|parti6prosent =	 2,6	
|parti7prosent =		
|parti8prosent =	
|parti1stemmer = 	471	
|parti2stemmer = 	396	
|parti3stemmer = 	226
|parti4stemmer = 	172	
|parti5stemmer = 	105	
|parti6stemmer = 	 37	
|parti7stemmer = 		
|parti8stemmer = 		
|parti1stemmerendring =	−33	
|parti2stemmerendring =	+45
|parti3stemmerendring =	+26
|parti4stemmerendring =	+172
|parti5stemmerendring =	+105
|parti6stemmerendring =	−17
|parti7stemmerendring =		
|parti8stemmerendring =	−317
|parti1prosentendring = −1,9
|parti2prosentendring = +3,5
|parti3prosentendring = +2,0
|parti4prosentendring = +12,2
|parti5prosentendring = +7,5
|parti6prosentendring = −1,2
|parti7prosentendring =	
|parti8prosentendring = −22,2		
|parti1seter = 	6	
|parti2seter = 	5	
|parti3seter = 	3	
|parti4seter =	2	
|parti5seter =	1	
|parti6seter =		
|parti7seter =		
|parti8seter=		
|parti1seterendring =		
|parti2seterendring =	+1  	
|parti3seterendring =	  	
|parti4seterendring =	+2
|parti5seterendring =	+1	
|parti6seterendring =	
|parti7seterendring =		
|parti8seterendring =	−4
|parti1formannskap =	2	
|parti2formannskap =	2	
|parti3formannskap =	1	
|parti4formannskap =		
|parti5formannskap =		
|parti6formannskap =		
|parti7formannskap =		
|parti8formannskap =		
|valgdeltakelse =	62,4	
|sumstemmer = 	1 428	
|sumseter = 	17	
|sumformannskap = 	5	
|ordfører = [[Morten Sognnes]]
|ordførerparti = H
|varaordfører = Per Lerøy
|varaordførerparti = 	Ap
|merknader = Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://innsyn.sing.no/Austrheim/innsyn/wfinnsyn.ashx?response=mote&moteid=566& |utgiver= Austrheim kommune|tittel=Møte i kommunestyret den 26.10.2023}}</ref>	
}}

===Kommunale tjenester===
Austrheim er, som resten av Nordhordland, en [[nynorsk]]-kommune.

===Interkommunalt samarbeid===
Austrheim søker interkommunalt samarbeid med nabokommunene [[Fedje]] og [[Alver]] innen Nordhordland-regionen.

===Skoler===
Austrheim hadde tidligere flere grendeskoler i kommunen. En av disse dekket Øyane skolekrets, og lå sentralt til på ei øy for seg selv: Ei øy med skolen som eneste bebyggelse. 
[[Kaland barne- og ungdomsskule]] er barneskole for østligste del av kommunen, og har ungdomsskole for hele kommunen. 
[[Årås skule]] ligger ved kommunesenteret og har barneskole for vestlige del av kommunen. 
[[Austrheim vidaregåande skule]] dekker kommunen, og tar i mot enkelte gjesteelever som søker spesielle fag, fra nabokommunene og fra nabofylket.

===Samferdsel===
[[Skipsleia langs norskekysten|Skipsleia langs kysten]] går rett utenfor Austrheim kommune, og har satt sitt preg på næringslivet i kommunen. Det finnes også to indre farleder, som passet godt for mindre fartøyer, [[Kilstraumen]] og [[Fosnstraumen]]. Der var en mindre utsatt for havets luner, men til gjengjeld måtte en ta hensyn til strømmen som var knyttet til flo og fjære. Ved Kilstraumen ble dette naturforholdet grunnlag for et [[gjestgiveri]].<ref>A.Skogseth: Austrheim i fortid og notid. 2. 139-140 2005.</ref>

Det er stadig slik at skipsleden er raskeste alternativ for passasjerer mellom Bergen og Austrheim. Kommunen har anløpssted på Fonnes for [[hurtigbåt]] i rute mellom Bergen og Sognefjorden.

[[Fylkesvei 57]] er hovedveiforbindelse fra Bergen gjennom Lindås til Kaland og Leirvåg i Austrheim, der den fortsetter over Fensfjorden i fergestrekningen [[Leirvåg-Sløvåg]] til Gulen i Sogn og Fjordane. Som resten av ytre Nordhordland har Austrheim sin veiforbindelse til Bergen over [[Nordhordlandsbrua]].

[[Fylkesvei 565]] er hovedaksen øst-vest for all veitrafikk gjennom Austrheim kommune, mellom Kaland på Lindåshalvøya og Radøy. De tre store bruene på denne veien, [[Bakkastraumen bru]], [[Kilstraumen bru]] og [[Fosnstraumbrua]], er motivet i Austrheims kommunevåpen. Fosnstraumen bru erstattet ferge i 1989.

Fra Austrheim går [[fylkesvei 568]] som sidevei til [[Sævrøy]], der det er fergeleie og fergeforbindelse [[Fedje–Sævrøy|Sævrøy - Fedje]] til øya [[Fedje]].

===Religiøse forhold===
Austrheim kommune utgjør et kirkesogn, knyttet til [[Austrheim kirke]] 
==Næringsliv==
Et av Norges viktigste industrisentere ligger på [[Mongstad]], på grensa mellom kommunene Austrheim og Lindås. Her er det egentlig fire virksomheter, alle drevet av [[Statoil]]: Råoljeterminal, [[oljeraffineri]], fabrikk for [[petrokjemi]]ske produkter og et teknisk kompetansesenter. Første fase av raffineriet ble bygd i åra 1972 – 1975, og den første olja ble tatt imot i mai 1975. På slutten av 1980-tallet ble det foretatt en stor utbygging. De viktigste produktene er drivstoff, det vil si bensin og diesel til biler og drivstoff til fly. Omtrent halve produksjonen eksporteres. Hvert år er det om lag 2000 skipsanløp på Mongstad.

Det er etablert en rekke bedrifter som har virksomhetene på Mongstad som viktigste kunde, f.eks. firmaet [[West Piping]], et firma som er spesialister på rør til olje og gass.

Handel er også en viktig næring i Austrheim. Mastrevik Torg er kommunens største handlesenter.

Austrheim er også en viktig utfartskommune med rimelig reisetid fra Bergen.

==Historie==
===Steinalderen===
Registreringer og utgravinger av [[arkeologi]]ske kulturminner ved Fosnstraumen, like ved der brua går i dag, har avdekket 63 funnsteder fra steinalderen, fordelt på Fosnøyna og Radøy. Noen har vært det arkeologene kaller basisboplasser, andre har tjent til korttidsopphold, andre har ikke vært boplasser, men til annet bruk. Trolig var det rike fiskeforekomster i farvannene som trakk folk til stedet. Bruken av disse funnstedene strekker seg over minst 5&nbsp;000 år, fra 10&nbsp;000 år tilbake og framover gjennom hele steinalderen. Det er funnet store mengder flintavslag, og bein fra dyr, fugl og fisk. Matrestene tyder på at de fanget småsei, torsk, lyr og laks, og noen ganger lange, uer og brosme. Det er også funnet rester av fiskekroker, men de hadde trolig også andre redskaper og båter. Landskapet var den gang bevokst med skog, og beinrestene som er funnet forteller bl.a. om jakt på hjort, eld, bjørn, gaupe, hare og villsvin.<ref>Svein Indrelid: [[Strilesoga]]. Band I.s. 47 – 50. ISBN 82-514-0480-0</ref>
For om lag 8&nbsp;000 år siden skjedde en katastrofe på kysten. Et stort område av kontinentalsokkelen utenfor Sunnmøre raste ut og skapte de vi i dag kaller en [[tsunami]] som også rammet Nordhordland. Trolig var det slik at en 5-6 meter høy bølge rammet boplassene, som lå så nær sjøen det gikk an.<ref>Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s. 50 – 51. ISBN 82-514-0480-0</ref>
For om lag 6&nbsp;000 år siden dukket de første jordbrukerne opp i Nordhordland. Det tok likevel lang tid før jordbruket fikk betydning. Det var trolig god tilgang på fisk og vilt, og ingen grunn til å satse på ny næringsvei.<ref>Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s. 77. ISBN 82-514-0480-0</ref>
Mye tyder på at det ble dyrket korn nær Fosnstraumen for ca. 5&nbsp;500 år den.<ref>Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s. 83. ISBN 82-514-0480-0</ref>

===Lyngheiene skapes===
For 4&nbsp;000 år siden begynte [[lynghei]]ene å bre seg på de ytterste gårdene i Austrheim, slik pollenanalyser fra myrer på øya Krossøy viser. 2000 år seinere ble et stadig større del av landskapet i Austrheim [[lynghei]]; det ser ut som en ny driftsform med intensivt beitebruk ble tatt i bruk. Bøndene brente skogen for å få beitemark til sine husdyr, og skogen kom ikke opp igjen. Slik må vi tenke oss at de store lyngheiene ble til. [[Pollenanalyse]] kombinert med [[C-14]] dateringer som gir denne historien.<ref>Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s.109-111. ISBN 82-514-0480-0</ref> 

Midt på 1900-tallet var Austrheim ei skogløs. Sauene beitet ute mesteparten av året også vinter, vår og høst. I dag er sauene færre, og de fores inne i større grad. Skogen dekker landskapet. Fiskerbøndene i vår nære fortid visste godt at lyngheilandskapet hadde vært skogkledd en gang i fortiden. De skar torv i myrene til brensel, og dypt nede var det store trestammer. Mange historier er laget om hvordan skogen forsvant.<ref>Karl Ragnar Gjertsen: Årssyklusen i ei Nordhordlandsbygd. Dugnad nr. 2 1977.</ref>

===Gårdsbosetningen===
Gården, slik vi kjenner den, har et tun med bygninger og dyrka innmark omkring. Rundt innmarka gikk et solid steingjerde, (''bøgarden'' sier de i Austrheim) mot utmarka. Gårdsnavnene er viktige spor for å kartlegge framveksten av bosetningen. Gårdsnavn på -vin, -heim, -land, og -stad hører til de eldste. -heim-navn er fra de første hundreåra i vår tidsregning. ''Austrheim'' og ''Hopland'' er trolig de eldste gårdene i Austrheim.<ref>Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s.126-127. ISBN 82-514-0480-0</ref> Kanskje var det på denne tiden fiskerbondens livsform ble til? Mannen drev hjemmefiske og styrte med båt og fiskeredskap, mens kona tok ansvar for husdyr og gårdsdrift? <ref>Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s.158. ISBN 82-514-0480-0</ref>
 
===Kystbygder og fjordbygder===
Byttehandel mellom kystbønder og fjordbønder er en eldgammel institusjon. Fiskerbøndene fra Austrheim har dradd til marked med sine fiskevarer i Sognefjorden. På 1900-tallet var det hovedsakelig Masfjorden de hadde kontakt med og mange tønner saltet pale fant veien til gårdene i fjordbygda. Fra Masfjorden kjøpte de bygningsmaterialer, og hele hus til nedriving og flytting. En stor del av sauene i Austrheim gikk på sommerbeite i fjellene i Masfjorden.<ref>Karl Ragnar Gjertsen: Årssyklusen i ei Nordhordlandsbygd. Dugnad nr. 2 1977.</ref>

===Sjøstrilene===
Striler ble de kallt, folk fra bygdene rundt Bergen. Alle leverte de varer av ulike slag til markedet i byen. De som bodde nærmest kunne levere fersk melk hver dag. De som bodde lenger unna leverte surmelk. Kystfolket, eller sjøstrilene, leverte fisk. Folk fra Fedje og Øyane i Austrheim hørte til disse, og de kunne ro til Bergen med [[fiskekiste]]ne på slep en gang i uken. Da dampskipsrutene kom kunne de sende varer med dem, men det kostet penger. Først under første verdenskrig tok roturene til byen slutt.<ref>Atle Døssland og Karl Egil Johansen: Strilesoga. Band 4. s.162. ISBN 82-514-0554-8</ref>

===Notlagene===
I Austrheim var det en rekke [[notlag]] i første halvdel av 1900-tallet. Lagene var basert på [[landnot]]fiske. Ei not var et stort og kostbart redskap, og anskaffelsen kunne være basert på felles eie mellom naboer. Dette var lokale lag, basert på tradisjoner og lokale ressurser i lokale kastevåger. Om sommeren kunne de fiske [[makrell]], [[brisling]] og småsild, og de kunne også delta i brislingfiske lenger hjemmefra. Med større nøter kunne notlagene fra Austrheim delta i vintersildfiske eller storsildfiske på Fedje, deretter vårsildfiske ved Haugesund.<ref>Karl Ragnar Gjertsen: Arbeidsliv og produksjon i ei kystbygd i Nordhordland. Rapport nr. 17, Lindåsprosjektet.</ref>

===Arbeiderbønder===
Mange fra Austrheim hadde arbeid i byen på 1900-tallet, særlig ble dette viktig på 1950-tallet. Det kunne være ulike typer arbeid, på kontor, som bygningssnekker eller på tørrfisklager; det var arbeid som ga pengeinntekter. Slikt arbeid var ofte basert på ukependling – reiseavstanden Bergen-Austrheim var for lang til dagpendling.<ref>Atle Døssland og Karl Egil Johansen: Strilesoga. Band 4. s.170. ISBN 82-514-0554-8</ref>

===Skipsfart===
[[Fil:Lighthouse near Vardetangen - Norway - panoramio.jpg|thumb|Fyrlykt på Hagelskjeret ved Vardetangen.]]
Austrheim ligger ved skipsleia. Midt på 1900-tallet var en rekke små fraktefartøyer hjemmehørende i Austrheim, og var bemannet av mannskaper fra kommunen. De fleste gikk i fart langs kysten og i stor kystfart, dvs. til landene rundt Nordsjøen.

===Oljeeventyret i Austrheim===
I 1971 ble Fosnøyna knyttet til Lindåshalvøya med tre bruer. Samferdselsmønsteret ble nå vendt fra sjøen mot landeveien. Året etter startet utbyggingen på Mongstad.

==Kultur==
Fonnesdagen har fokus på gamle mattradisjoner og hvordan folk langs med kysten vår har levd opp gjennom tidene.

===Friluftsliv===
I Austrheim er det unike muligheter for å drive friluftsliv i kystmiljø. I Fosnstraumen og mange andre steder er det rike fiskemuligheter.

Fra kommunesenteret er det lagt til rette turstier i flere retninger, bl.a. I marka mellom Åros, Øksnes og Rebnor.

Det er lagt til rette friområder bl.a. på Øksnes  og på Rongevær.

===Ord og våpen===
Kommunevåpenet  viser tre bøyde bjelker mot blå bunn. Bjelkene symboliserer bruene som binder kommunen sammen; det blå symboliserer hav og himmel.

===Kommuneplante===
[[Tiriltunge]] ble i 1998 valgt til Austrheims kommuneplante.

===Tusenårssted===
Austrheim kommunestyre gjorde vedtak den [[1. desember]] [[1999]] om at en miljøgate i Åråsområdet og området rundt idrettshallen skulle være [[tusenårssted]] i kommunen i forbindelse med markeringen av tusenårsskiftet.

===Severdigheter===
[[Vardetangen]] er Norge sitt vestligste fastlandspunkt. Det står en stor [[varde|steinvarde]] på et platå som markering, i tillegg til en steintavle som markerer lengde- og breddegrad. Fra parkeringsplassen er det opparbeidet turvei på ca 800 meter frem til platået.

Austrheims kystnatur.

==Kulturminner==
[[Fil:Austrheim - naustmiljø ved Krossøysundet.jpg|miniatyr|Sjøhusene på Krossøy, fotografert 2020. [[Sitkagran]] er i ferd med å dominere landskapet. {{byline|Odd Roar Aalborg}}]]
===Arkeologiske kulturminner===
En rekke arkeologiske kulturminner fra steinalder er registrert ved [[Fosnstraumen]].

===Kirkegård===
Ved Austrheim kirke er det en [[kolera]]kirkegård. Den ble opprettet vinteren 1849 under koleraepidemien som rammet kommunen, slik at den gamle kirkegården ikke var stor nok. En del familier har fremdeles sitt gravsted på denne kirkegården.

===Sjøhusene på Krossøy===
På øya [[Sjøhusene på Krossøy|Krossøy]] ligger et enestående [[kulturmiljø]] med ti [[Sjøhusene på Krossøy|sjøhus]], [[naust]], [[sjøbod]]er og [[torvhus]], bygninger som tilhørte [[fiskerbonde|fiskerbøndene]] på øya. Bygningene ble fredet midt på 1970-tallet etter [[kulturminneloven]], og de er restaurert etter antikvariske prinsipper.

==Kjente personer fra Austrheim==
*[[Kornelius Bergsvik]] (1889-1975), politiker ([[Ap]]), [[statsråd]], [[fylkesmann]] i [[Telemark]]
*[[Karsten Solheim]]([[1911]]–[[2000]]), golfutstyrsprodusent  (emigrerte til [[USA]] som barn)
*[[Johnny Bergh]] ([[1934]]-[[2014]]), TV-produsent og regissør 
*[[Odd W. Surén]] (f. 1961), forfatter og litteraturkritiker 
*[[Roger Helland]] (f. 1973), fotballspiller
*[[Runar Dahle]] (f. 1981), forfatter

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.arkivportalen.no/search/1?unitType=1000&repository=IKAH&path=1264 Austrheim kommunes arkiver]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20160304191832/http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_hordaland.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=110795&spraak_id=1&ptype=single Kulturnett Hordaland]

{{Hordaland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Austrheim| ]]