Redigerer Ausevika

{{infoboks geografi}}
[[File:Ausevik 10.jpg|thumb]]
[[Fil:Ausevika helleristninger.jpg|alt=Ulike helleristningsmotiver fra Ausevika: en menneskelignende skikkelse, flere dyrelignende figurer og noen abstrakte symboler.|miniatyr|Ulike helleristningsmotiver fra Ausevika]]
'''Ausevika''' (bestemt form av bygdenavnet Ausevik) er mest kjent som et [[Helleristninger|helleristningsfelt]] i [[Kinn (kommune)|Kinn]] kommune.  Feltet har [[Riksantikvaren]]s ID nr. 25845. Det er et av [[Norge]]s største og ligger på nordsiden av [[Skålefjellet (Flora)|Skålefjellet]] som reiser seg til 765 meters høyde. Fjellet danner enden på et fjellområde som strekker seg helt inn til [[Jotunheimen]]. Det har sannsynligvis vært et viktig jaktområde så lenge der har bodd folk i Ausevik.

Feltet består av flere bergpaneler, som dekker tilsammen i overkant av 1&nbsp;500 [[m²]]. Her er det registrert mer enn 300 figurer.  I tillegg mener man at det kan finnes flere figurer som ennå ikke er avdekket. Motivene kan være lett gjenkjennbare, som dyr og mennesker, men også mer vanskelig tolkbare abstrakte figurer, men det er [[hjort]] som er oftest avbildet. Det er tydelig at dette dyret hadde en viktig plass i jaktkulturen her for ca. 4&nbsp;000 år siden.

Feltet er nylig oppdatert med informasjonstavler, plattformer for publikum, parkeringsplass, toalett og gangveier.

== Bygda Ausevik ==
[[File:Ausevik.JPG|thumb|Ausevik, Flora]]
Bygda ligger på sørsiden av Høydalsfjorden, og var tidligere (eks. på [[1960-tallet]]) stoppested for lokale båtruter i kommunen. Navnet Ausa kommer av den karakteristiske [[ause]]-formen på den lille vika like vestenfor helleristningsfeltet. Stedet kan ha vært bebodd kontinuerlig etter steinalderen, og det finnes fantastiske muntlig overleverte [[Historier fra Ausevika|historier]] fra storgården i Ausevika. [[Tor Grønevik]] kjente disse historiene og nyttet noen ganger anledningen til å fortelle.

I dag inkluderes Ausevika geografisk i bygdelagene Store- og Likkje-Høydal.

== Ausevikstølen ==
En halv times gange rett sørover og oppover mot Skålefjell ligger Ausevikstølen. Denne stølen var aktiv lenge etter 1930, men i dag står bare de gamle stølsmurene igjen. Imidlertid er stien opp til stølen i meget god stand etter nyrestaurering. Stien fortsetter derfra vestover til den felles gjeterhytta som sauebøndene i området har reist. Beiteområdet fra Ausevikstølen og oppover på Skålefjellet er utmerket.

==Litteratur==
* Anders Hagen: Studier i Vestnorsk bergkunst. Ausevik i Flora. UiB. 1970

== Se også ==
*[[Helleristninger]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nb.no/nbsok/nb/66e05fe9dbb9fe05d9e18667efde6431?index=1#0 Anders Hagen: Studier i Vestnorsk bergkunst. Ausevik i Flora. 1970.]
* [https://web.archive.org/web/20070927202022/http://www.floraskulen.no/fagsider/samf_fag/tor_gronevik.htm Intervju med Tor Grønevik; mannen som oppdaget helleristningsfeltet.]
* {{Kulturminne|25845}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|kunst}}

[[Kategori:Bergkunst i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Kinn]]
[[Kategori:Kultur i Kinn]]
[[Kategori:Bygder og grender i Vestland]]
[[Kategori:Setergrender i Vestland]]
[[Kategori:Severdigheter i Vestland]]