Redigerer Aurignackulturen

[[Fil:Chauvethorses.jpg|thumb|300px|Hulemaleri av hester, {{formatnum:31000}}&nbsp;f.Kr.,  Ardèche, Frankrike]]'''Aurignackulturen''' er [[Paleolitikum|senpaleolittisk]] kultur, datert til ca. {{formatnum:35000}}–{{formatnum:16000}}&nbsp;f.Kr., og er oppkalt etter funnstedet [[Aurignac]] i sørlige [[Frankrike]]. Redskapene som ble tilvirket var en nyskapende teknologi ved å slå steinflak av steinemne til mer komplekse spesielverktøy. Kulturen skapte også abstrakt tenkning i form av kunst. Mange av de kjente grottemaleriene i Frankrike og [[Spania]] er knyttet til Aurignackulturen. Foruten i disse to landene har man også sporet kulturgruppen på [[Balkan]], [[Iran]], [[Israel]] og i [[Afghanistan]].

==Kjennetegn og levninger==
[[Fil:Lion man photo.jpg|thumb|150px|[[Løvemannen|«Løvemannen»]] som ble funnet i [[Hohlenstein-Stadel| Hohlenstein-Stadel-hulen]] i Tysklands [[Schwabisk Alb]] er datert til å være {{formatnum:32000}}&nbsp;år gammel, og er knyttet til Aurignackulturen og er det eldste menneskeskapte dyrestatuetten i verden.]]
På grunn av de franske grottene som på grunn av sin prioritet innen forskningens historie, sitt mangfold og sin kulturelle rikdom har fokuset blitt satt her, men den ble innledet flere tusen år tidligere i bestemte deler av sørvestlige [[Asia]] og sannsynligvis også i [[Kyrenaika]]. [[Châtelperronkulturen]] innleder hva den [[Storbritannia|britiske]] arkeologen [[Grahame Clark]] kaller «den franske sekvensen».<ref>Clark 1969, s. 63f</ref> Stadiet etter denne var Aurignackulturen.

Aurignackulturen er selve innledningen til den omfattende ekspansjonen som ble skapt av [[Cro-Magnon-mennesket]]. Dette skjedde i henhold til den [[Norge|norske]] arkeologen [[Anders Hagen]] i tiden mellom ca. {{formatnum:30000}}–{{formatnum:10000}}&nbsp;år før vår tid. Visse forskere setter andre tidsgrenser, men alle er enige om at en rekke grunnleggende oppfinnelser ble gjort allerede i innledningsfasen. Nå hadde både håndøksen, [[håndkile]]n og andre gamle, grove redskap blitt foreldet. En bedre teknikk for bearbeidelse av [[flint]] ble utviklet og de ble mulig å slå lange, smale fliser eller skiver av en egnet steinblokk. Av slike ble velformete flintstykker tilvirket til en rekke redskap for ulike formål. De viktigste var [[kniv]]er, skraper og [[syl]]er. Denne grunnleggende utrustningen besto av flere varianter, alle med funksjonell utforming.

[[Pil]] og [[bue]] var ikke kjent av Aurignackulturen, men [[spyd]]et kom til anvendelse. I hvert fall har man funnet flintspisser som ofte er velformet og har varierende størrelser. En del av disse hadde uten tvil hensikten å bli satt som spiss på skaft av tre eller bein. Denne kulturen hadde en utrustning og en teknologi som gjorde livet lettere og leve enn tidligere og skaffet menneskene en konkurransefordel. Dyr kunne bli drept betydelig raskere og mer effektivt og med spesialverktøy var det mulig å utnytte alle deler av byttet langt mer effektivt enn tidligere.

[[Stikkel]]en var en nesten genial oppfinnelse. Dette lille instrumentet, som hadde en kvass spiss og ble brukt for å risse eller gravere inn mønster i et hardt materiale, gjorde det enklere å tilvirke store og små formål av horn eller bein. Førsteklasset råmateriale, som horn av [[hjort]] eller tenner fra [[elefant]], fantes rikelig tilgjengelig og nå kunne dette for første gangen utnyttes til bruksformål og pyntegjenstander i stor variasjon. Bruken av horn og bein ble så vanlig at de kom til å prege kulturen i kommende tider i store deler av verden.

I juni [[2007]] ble en {{formatnum:35000}}&nbsp;år gammel figur av en [[mammut]] oppdaget i hulen Vogelherd i sørvestlige [[Tyskland]].<ref>[http://www.ice-age-art.de/anfaenge_der_kunst/vogelherd.php Finds from the Vogelherd cave] {{Wayback|url=http://www.ice-age-art.de/anfaenge_der_kunst/vogelherd.php |date=20070930140128 }}</ref> Gjenstanden blir studert ved [[Universitetet i Tübingen]] og statuetten viser detaljer av intrikate og komplekse kunstneriske kvaliteter av Aurignackulturen.

==Redskaper ==
Steinredskaper fra Aurignackulturen er kjent som modus eller stil 4 av arkeologer, karakterisert av blader framfor flak, typisk for modus 2 fra [[Acheuléenkulturen]] og modus 3 fra [[Moustérienkulturen]], tilvirket fra steinkjerne. Også sett gjennom hele den øvre paleotlittiske tiden er en større grad av standardisering  av redskapene og bruken av bein og [[gevir]] til nåler og [[harpun]]er.

<gallery>
Fil:Grattoir à museau plat sur lame LARTET.jpg|Skrape fra Aurignac (Frankrike)
Fil:Lames aurignaciennes.jpg|Blader fra Aurignackulturen
Fil:Flechette Gavaudun 231-3 (3).jpg|Skovler fra Dufourkulturen
Fil:Sagaie base fendue.jpg|Spisser av bein
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Clark, Grahame: ''Människans äldsta historia'' 1969
* Pettitt, Paul: «The Rise of Modern Humans», i Scarre, Chris (red): ''The Human Past'', Thames & Hudson 2005

== Eksterne lenker ==
* [http://www.iabrno.cz/agalerie/aagalery.htm Picture Gallery of the Paleolithic (reconstructional palaeoethnology)] {{Wayback|url=http://www.iabrno.cz/agalerie/aagalery.htm |date=20100218054833 }},  Libor Balák at the Czech Academy of Sciences, the Institute of Archaeology in Brno, The Center for Paleolithic and Paleoethnological Research
* [http://aurignacien.de/index.php The Aurignacian and the Origins of Art in Europe]

{{Portal|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Steinalderen]]
[[Kategori:Europeiske arkeologiske kulturer]]