Redigerer August Wessing

{{infoboks biografi}}
'''August Wessing''' (født [[18. januar]] [[1880]] i [[Gescher]] i [[Westfalen]] i [[Det tyske keiserrike]]; død [[4. mars]] [[1945]] i [[Dachau]]) var en katolsk prest som ble plaget til sin død i [[KZ Dachau|konsentrasjonsleiren Dachau]] i [[Bayern]], etter å ha drevet sjelesorg blant tvangsarbeidere fra Polen og Russland og dermed ble finnet å ha bedrevet åpen fiendebegunstigelse.<ref>[[Peter Löffler]] (Bearb.): ''Bischof Clemens August Graf von Galen II''. Akten, Briefe undPredigten 1933-1946, 2 Tle )=Veröffentlichungen der Kommission für Zeitgeschichte Reihe A: Quellen Bd 42.), Mainz 1988, 1133 A.1</ref>

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
August Wessing var den nest eldste av syv barn av bonden Johann Bernhard Wessing og hans hustru Maria Katharina, ''geb. Böing.'' Han gikk på [[Gymnasium Nepomucenum Coesfeld|gymnasium]] i [[Coesfeld]] og studerte så [[katolsk teologi]] i [[Collegium Borromaeum Münster|presteseminaret]] i [[Münster]].

===Prest===
Han ble presteviet 25. mai 1907 i [[St.-Paulus-Dom (Münster)|domkirken]] i Münster av [[biskop]] [[Hermann Jakob Dingelstad]].

Han ble først kapellan i St. Antonius i [[Recklinghausen]], der han fikk bruk for den [[polsk]] han hadde lært deg under studieårene, og var intensivt engasjert i polakksjelesorgen (''Polenseelsorge''). Han lærte seg også [[tsjekkisk]] godt nok til å kunne nå ut til de tilflyttede tsjekkiske arbeiderfamilier.<ref>Christian Frieling: ''Priester aus dem Bistum Münster im KZ.'' Aschendorffsche Verlagsbuchhandlung, Münster 1993, s. 198.</ref> Etter uvanlig lang tid på sin første post ble han av biskop [[Johannes Poggenburg]] utnevnt 25. september 1924 til førstekapellan i [[St. Felizitas (Lüdinghausen)|St. Felizitas]] i [[Lüdinghausen]]<ref>[[Schematismus (organisasjon)|Schematismus]] der Diözese Münster 1925, Westfälische Vereinsdruckerei vorm. Coppenrathsche Buchdruckerei, Münster i.W., 1925, s. 100.</ref>; den 9. mars 1932 ble han sogneprest i [[St. Lambertus (Hoetmar)|St. Lambertus]] i [[Hoetmar]], og i 1939 i tillegg dekan for dekanatet  [[Freckenhorst]].

'''Under nasjonalsosialismen:''' Selv om fader Wessing gikk for å være heller upolitisk, gikk man allerede i 1937 til rettslige skritt mot ham. Etter en påskepreken  ble det reist sak mot ham ved en [[Sondergericht|særrett]] i [[Oberlandesgericht Hamm]]. [[NSDAP]]s [[Ortsgruppenleiter]] og landsbypolitimann vitnet mot ham, men saken ble innstilt. Etter at - i strid med bestemmelsene i [[Reichskonkordat|rikskonkordatet]] - religionsundervisningen var blitt forbudt på [[folkeskole]]n i Hoetmar, innrettet Wessing to klasserom i prestegården for religionsundervisning der.<ref>Christian Frieling: ''Priester aus dem Bistum Münster im KZ.'' Aschendorffsche Verlagsbuchhandlung, Münster 1992, s. 199.</ref> I 1941 ble han kalt til Münster og advart av [[Gestapo]] fordi han hadde arrangert en utflukt for signets Jungfrauenkongregation. Samme år foretok Gestapo en husransakelse hos fader Wessing, fordi han hadde spredt teksten til kritiske prekener som hans biskop [[Clemens August Graf von Galen]] hadde holdt. Wessings innsats for polske og russiske krigsfanger og «sivil-arbeidere» førte til nye problemer året etter. Han sa til Gestapo: «Jeg er sjelesorger og kan i denne egenskap ikke være fiendtlig innstilt mot noen mennesker, det være seg polakker, russere eller jøder» (Wessing til Gestapo, 1942).''<ref>''Ich  bin  Seelsorger und kann in dieser Eigenschaft keinem Menschen, auch  keinem Polen, Russen oder Juden gegenüber feindselig eingestellt sein''; [[Heinz Boberach]]: ''Berichte des SD und der Gestapo über Kirchen und Kirchenvolk in Deutschland 1934–1943'' Mainz 1971, s. 709. Et av abklagepunktene var at han hadd samtalt med polske sivil-arbeidere på polsk.</ref>''

===Arrestasjon, død===
Etter at fader Wessing hadde gitt en ordenssøster i oppdrag å lage noen klær til en ukrainsk jente som var blitt hentet fra sitt hjemland, ble han arrestert av Gestapo den 18. juli 1942 beskyldt for ''offener Feindbegünstigung'' (åpen fiendebegunstigelse), og fengslet i Münster. Menighetsrådet i Hoetmar intervenerte straks, uten hell, for Gestapo for å få ham løslatt. Dagen etter ble han transportert til [[konsentrasjonsleiren Dachau]], der han ankom 2. oktober 1942. 

Tvangsarbeidet i Dachau svekket han så kraftig i løpet av de påfølgende måneder at han i slutten av februar 1945 ble syk med [[flekktyfus]], og døde den 4. mars 1945.<ref>Christian Frieling: ''Priester aus dem Bistum Münster im KZ.'' Aschendorffsche Verlagsbuchhandlung, Münster 1992, s. 200</ref> Andre prester fikk med bestikkelser til at han ble kremert adskilt fra andre nylig avdøde i konsentrasjonen, og klarte i skjul å samle på asken. I mai 1945 bragte en prest denne asken til  Hoetmar, der menigheten St. Lambertus den 25. mai 1945 tok avskjed med sin sogneprest med et høytidelig ''requiem''. Urnen ble innfelt i sokkelen til et stort kors på kirkegården i Hoetmar.

== Ettermæle ==
Den katolske kirke har medtatt August Wessing som trosvitne i [[Deutsches Martyrologium des 20. Jahrhunderts]].

I Gescher, Recklinghausen og [[Warendorf]] ble gater og i Warendorf-Hoetmar en [[grunnskole]] oppkalt etter August Wessing. Hans portrettbyste, utformet av [[Bert Gerresheim]], ble i 1997 medtatt på forsoningsportalen på [[Marienbasilika (Kevelaer)|Mariabasilikaen]] i [[Kevelaer]], der kunstneren fremstilte forfulgte under nasjonalsosialismen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Christian Frieling: Art.: ''Dechant August Wessing''. I: [[Helmut Moll]] (Hrsg. im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz): ''Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts''. Paderborn o. a. 1999, 7. überarbeitete und aktualisierte Auflage 2019, ISBN 978-3-506-78012-6 Bd. 1, s. 542–545
* Christian Frieling: ''Priester aus dem Bistum Münster im KZ. 38 Biographien.'' Aschendorffsche Verlagsbuchhandlung, Münster 1992 ISBN 3-402-05427-2 s. 198–200
* Bernhard Frings, Peter Sieve: ''Zwangsarbeiter im Bistum Münster. Kirchliches Handeln im Spannungsfeld von Arbeitseinsatz, Seelsorge und Krankenpflege.'' Dialogverlag, Münster 2003 ISBN 3-933144-64-7 S. 158f., S. 349
*[Ulrich von Hehl (utg.): ''Priester unter Hitlers Terror. Eine biographische und statistische Erhebung.'' Ferdinand Schöningh, Paderborn, 3. Aufl. 1996 ISBN 3-506-79839-1 Bd. 2, S. 1109
* {{BBKL|band=21|spalten=1555-1558|autor=Hans-Karl Seeger|artikel=Wessing, August}}
* ''Schematismus der Diözese Münster 1938'', Verlag der Regensberg’schen Buchhandlung, Münster 1938, s. 102

== Eksterne lenker ==
* [http://www.kz-gedenkstaette-dachau.de/ Website der KZ-Gedenkstätte Dachau]

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wessing, August}}
[[Kategori:Personer fra Kreis Borken]]
[[Kategori:Tyske katolske prester]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fanger i tyske konsentrasjonsleirer]]
[[Kategori:Fanger i Dachau]]
[[Kategori:Dødsfall under fengselsopphold]]