Redigerer Audrey Hepburn

{{Infoboks skuespiller| nasjonalitet = [[Storbritannia]]<ref name=":0" />}}
'''Audrey Hepburn''' (født '''Audrey Kathleen Ruston'''; [[4. mai]] [[1929]] i [[Ixelles]] i [[Brussel]], [[Belgia]], død [[20. januar]] [[1993]] i [[Tolochenaz]] i [[Sveits]]) var en [[Storbritannia|britisk]] [[skuespiller]], [[Modell (yrke)|modell]], [[danser]] og [[filantrop]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Audrey-Hepburn|tittel=Audrey Hepburn {{!}} Biography, Movies, Sabrina, Breakfast at Tiffany’s, & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2022-02-05|språk=en|verk=www.britannica.com|sitat=Although born in Belgium, Audrey had British citizenship through her father and attended school in England as a child. In 1939, however, at the onset of World War II, her mother (Audrey’s father left the family when she was six years old) moved the child to the Netherlands, ...}}</ref> Hepburn var aktiv i [[Klassisk Hollywood-film|Hollywoods gullalder]] i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje [[AFI's 100 Years...100 Stars|viktigste kvinnelige filmlegende]] av [[Det amerikanske filminstituttet]]. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I [[Amsterdam]] studerte hun [[ballett]] før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på [[West End (London)|West End]]. Hepburn ønsket helst å bli ballettdanser.

Hepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket ''[[Gigi (skuespill)|Gigi]]'' på [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]] i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien ''[[Prinsesse på vift]]'' (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant [[Oscar]], [[Golden Globe]] og [[British Academy Film Awards|BAFTA-prisen]] for én enkelt rolle. Hun vant også [[Tony Award|Tony-prisen]] for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket ''[[Undine (skuespill)|Undine]]'' (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som ''[[Sabrina (1954)|Sabrina]]'' (1954), ''[[Nonnens historie (film)|Nonnens historie]]'' (1959), ''[[Frokost hos Tiffanys (film)|Frokost hos Tiffanys]]'' (1961), ''[[Charade – Hvem svindler hvem?]]'' (1963), ''[[My Fair Lady (film)|My Fair Lady]]'' (1964) og ''[[Alliert med mørket]]'' (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet [[EGOT|de fire store bransjeprisene i USA]] (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]] og ble belønnet med en [[Cecil B. DeMille Award]], en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en [[Screen Actors Guild Life Achievement Award]] og en [[æres-Tony]].

Etter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for [[UNICEF]]. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt [[Presidentens frihetsmedalje]] for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en [[Jean Hersholt Humanitarian Award]]. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.

Hun var 170 cm høy og veide 50 kg som voksen (størrelse 42-43 i sko).<ref>{{Kilde www|url=https://people.com/movies/the-truth-about-audrey-hepburns-slim-figure-and-how-she-nearly-starved-to-death-during-wwii/|tittel=Audrey Hepburn: The Truth about Her Slim Figure - and How She Nearly Starved to Death During WWII|besøksdato=2023-07-29|etternavn=|språk=en|verk=Peoplemag}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Would Audrey Hepburn have made it as a dancer?|avis=Financial Times|dato=30. november 2020|sitat=“I didn’t have anywhere near the technique that other girls my age had,” she admitted later. Her height — 5ft 7 — and her long feet (10.5 US) were no help.}}</ref> Hun var svært slank og relativt høy etter 1950-tallets standard i Hollywood.<ref>{{Kilde bok|tittel=Audrey Hepburn: Essential Hollywood|etternavn=Bailey|fornavn=Jessica|utgiver=Character 19|år=2017}}</ref>

== Barndom og oppvekst ==
=== 1929–1938: Familie og tidlig barndom ===
Audrey Kathleen van Heemstra Ruston<ref name="Paris2001">{{Kilde bok|tittel=Audrey Hepburn|etternavn=Paris|fornavn=Barry|utgiver=Penguin Publishing Group|år=2001|isbn=9781101127780}}</ref> ble født 4. mai 1929 i [[Ixelles]], en tospråklig kommune i [[Brussel]] i Belgia.<ref name="sønn">{{cite book |last=Ferrer |first=Sean Hepburn |title=Audrey Hepburn, An Elegant Spirit: A Son Remembers |url=https://books.google.no/books?id=VqUGBgAAQBAJ&pg=PT17 |year=2015 |publisher=Simon and Schuster |isbn=9781501112546|page=17, 89}}</ref><ref name="AE">{{Cite episode |title=Audrey Hepburn: The Fairest Lady |url=http://www.imdb.com/title/tt0460700/ |accessdate=14. februar 2017 |series=Biography |network=[[A&E (fjernsynskanal)|A&E]] |date=21. mars 1997 |minutes=45 |language=engelsk}}</ref>{{sfn|Spoto|2006|p=10}} Faren Joseph Victor Anthony Ruston (1889–1980) var britisk, og ble født i Úžice i [[Böhmen]] i [[Østerrike-Ungarn]].<ref name="Oxford Bio">[http://www.oxforddnb.com/view/printable/52107 «Hepburn, Audrey». Oxford Dictionary of National Biography]. Oxford University Press. {{subscription required}}</ref><ref>{{cite web |title=Anna Juliana Franziska Karolina Wels, born in Slovakia |url=http://www.pitt.edu/~votruba/qsonhist/celebrities/hepburnaudrey.html |publisher=Pitt.edu |accessdate=10. februar 2017 |archive-date=2017-09-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170910172541/http://www.pitt.edu/~votruba/qsonhist/celebrities/hepburnaudrey.html |url-status=yes }}</ref> Han la senere til Hepburn i etternavnet fordi han trodde han var en fjern slektning av [[James Hepburn, 4. jarl av Bothwell|James Hepburn]], [[Maria I av Skottland|Maria Stuarts]] tredje ektefelle.{{Sfn|Walker|1997|p=6}}{{sfn|Spoto|2006|p=3}} Audrey Hepburn var født britisk [[Statsborgerskap|statsborger]] gjennom sin far og hun gikk som barn på skole i England.<ref name=":0" /> Audrey Hepburns mor Ella van Heemstra (1900–1984) var en nederlandsk [[baron]]esse.{{sfn|Woodward|1993|p=18}} Britiske myndigheter regnet moren som britisk statsborger.<ref name="Paris2001" /> Hun var datteren til Aarnoud van Heemstra, som var borgermester i [[Arnhem]] fra 1910 til 1920. Han var også guvernør i [[Surinam]] i Sør-Amerika, da en nederlandsk koloni, fra 1921 til 1928.<ref>{{cite web |last=Segers |first=Yop |title='Heemstra, Aarnoud Jan Anne Aleid baron van (1871–1957)', |url=http://www.historici.nl/Onderzoek/Projecten/BWN/lemmata/bwn5/heemstra |publisher=Historici.nl |accessdate=10. februar 2017}}</ref>{{sfn|Woodward|1993|p=18}} Både Ruston og van Heemstra hadde vært gift tidligere, og Ella hadde to sønner fra sitt ekteskap.{{sfn|Spoto|2006|p=3}}{{sfn|Woodward|1993|p=18}}

Hepburns foreldre giftet seg 7. september 1926 i [[Jakarta]] i ''Nederlandsk India'' (dagens [[Indonesia]]).{{sfn|Woodward|1993|p=19}} På den tiden arbeidet Ruston for et handelsselskap. Etter bryllupet flyttet paret til Europa, hvor han arbeidet for et låneselskap. Etter et år i London dro de til Brussel for at han skulle åpne et avdelingskontor.{{sfn|Paris|2001|s=6}}{{Sfn|Gitlin|2009|p=3}} Hepburn levde et ganske beskyttet liv og dro frem og tilbake mellom familiens eiendommer i Nederland og Belgia, samt vinterskole i England.{{sfn|Woodward|1993|p=22}} De bosatte seg til slutt i den belgiske kommunen [[Linkebeek]] i 1932.{{sfn|Paris|2001|s=7}}<ref>{{cite web |author=Michaël Bellon |date=6. mai 2011 |language=nederlandsk |url=http://www.brusselnieuws.be/cultuur/de-vijf-hoeken-van-de-wereld-amerika-elsene |title=De vijf hoeken van de wereld: Amerika in Elsene |publisher=brusselnieuws.be |accessdate=11. februar 2017}}</ref>

Hepburns far ble stadig mer fraværende og begynte etter hvert å vise interesse for [[Fascisme|fascistisk]] politikk.{{sfn|Woodward|1993|p=22–24}}{{sfn|Walker|1997|pp=15–16}} I 1935 forlot han familien uten forvarsel, og Hepburn har senere sagt at dette gjorde uutslettelig inntrykk på henne.{{sfn|Woodward|1993|p=25}}{{sfn|Paris|2001|s=9}} Senere tok Hepburns mor med seg Hepburn og hennes halvbrødre tilbake til eiendommen i Arnhem, og morens søknad om [[skilsmisse]] ble innvilget.{{sfn|Woodward|1993|p=26}} Hepburn gikk deretter på en privatskole i Elham i det engelske grevskapet [[Kent]].{{Sfn|Paris|2001|s=8}}{{sfn|Walker|1997|pp=17–19}} Hun gjenopptok kontakten med faren i 1960-årene da ektefellen [[Mel Ferrer]] sporet han opp i [[Dublin]].{{sfn|Woodward|1993|p=26}}<ref>{{cite web |title=Audrey: A real-life British lady |url=http://www.express.co.uk/news/history/556737/The-early-life-of-Audrey-Hepburn |publisher=''Express'' |accessdate=11. februar 2017 |author=Henry Fitzherbert og Mike Gunnill|date=8. februar 2015}}</ref> Hepburn forsørget faren sin til han døde i 1980.<ref name="parade5-5-89">{{cite journal |last=Klein |first=Edward |date=5. mars 1989 |title=You Can't Love Without the Fear of Losing |journal=Parade |pages=4–6}} ({{cite web |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110104212005/http://www.audreyhepburnlibrary.com/80s/images/parade5-5-89pg1.jpg |title=side 1 |url=http://www.audreyhepburnlibrary.com/80s/images/parade5-5-89pg1.jpg |archivedate=4. januar 2011 |url-status=dead}}, {{cite web |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110812005439/http://audreyhepburnlibrary.com/80s/images/parade5-5-89pg2.jpg |title=side 2 |url=http://audreyhepburnlibrary.com/80s/images/parade5-5-89pg2.jpg |archivedate=12. august 2011 |url-status=dead}}, {{cite web |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110104211602/http://www.audreyhepburnlibrary.com/80s/images/parade5-5-89pg3.jpg |title=side 3 |url=http://www.audreyhepburnlibrary.com/80s/images/parade5-5-89pg3.jpg |archivedate=4. januar 2011 |url-status=dead}}) Besøkt 11. februar 2017.</ref>

=== 1939–1945: Krigsårene ===
Da Storbritannia erklærte krig mot Tyskland i september 1939 og [[andre verdenskrig]] brøt ut, dro Hepburn sammen med moren og halvbrødrene sine tilbake til Arnhem i håp om at Nederland skulle holde seg nøytralt, som under [[første verdenskrig]].{{sfn|Woodward|1993|p=29}} Søskenflokken gikk på en liten skole i Arnhem mens krigen pågikk, og fra 1941 fortsatte Hepburn ballettreningen hos de Arnhemse Muziekschool.{{sfn|Woodward|1993|p=29}}{{Sfn|Paris|2001|s=13}} Da Nederland ble okkupert av Tyskland i 1940, gikk Hepburn under navnet Edda van Heemstra. Hepburns mor var redd Audrey-navnet kunne indikere datterens engelske herkomst, som kunne føre til internering eller [[deportasjon]]. Audrey unngikk å snakke engelsk offentlig. Hun var vitne til at jødene i Nederland, både nederlandske borgere og flyktninger fra Tyskland, ble deportert i kuvogner til konsentrasjons- og utryddelsesleirer. Faren var i Storbritannia under krigen og ble som en kjent nazi-sympatisør internert uten dom først i et par år i fengsel i London og deretter i en leir på [[Man|Isle of Man]].<ref name="sønn"/><ref name="Paris2001" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.ie/opinion/analysis/the-film-star-and-her-fascist-father/28961174.html|tittel=The film star and her fascist father|besøksdato=2023-06-12|dato=2013-01-20|språk=en|verk=www.independent.ie}}</ref> Moren sympatiserte med nazistene og deltok i partidagene i [[Nürnberg]] i 1935 og skrev begeistret om dette i ''The Blackshirt,'' avisen utgitt av [[British Union of Fascists]]. Ella van Heemstra møtte personlig Hitler. Moren skiftet helt syn på nazistene (etter at svogeren Otto van Limburg Stirum ble henrettet og flere jødiske venner ble deportert) og gikk over til å støtte motstandsbevegelsen. Etter krigen ble Ella van Heemstra gransket i Nederland for sine nazisympatier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/audrey-hepburn-life-story-you-may-not-know-1590181|tittel=Audrey Hepburn: The Life Story You May Not Know|besøksdato=2023-06-12|dato=2021-05-10|fornavn=Ellen|etternavn=Wulfhorst|fornavn2=Stacker|etternavn2=News|språk=en|verk=Newsweek}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jta.org/jewniverse/2017/audrey-hepburn-fought-the-nazis-as-a-teen|tittel=Audrey Hepburn Fought the Nazis as a Teen|besøksdato=2023-06-12|dato=2023-06-12|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://people.com/movies/audrey-hepburn-mother-nazi-sympathies/|tittel=Audrey Hepburn's Secret Shame About Her Mother's Nazi Sympathies: New Book Reveals|besøksdato=2023-06-12|dato=3. april 2019|etternavn=|språk=en|verk=Peoplemag}}</ref> Fra våren 1944 medvirket Hepburn i undergrunnsarbeid. I forbindelse med bombingen i 1944 bidro hun med mat, beskjeder og annen hjelp til allierte flyvere skutt ned over Nederland.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/5582729/audrey-hepburn-world-war-ii/|tittel=‘Those Are Things You Don’t Forget.’ How a Young Audrey Hepburn Helped the Dutch Resistance During World War II|besøksdato=2023-06-12|dato=2019-05-03|språk=en|verk=Time}}</ref>

Krigsårene påvirket familien; Hepburns onkel Otto van Limburg Stirum ble blant annet arrestert og henrettet av [[Gestapo]].{{sfn|Woodward|1993|p=32}}{{Sfn|Paris|2001|s=21}} De forskjellige hendelsene Hepburn var vitne til under krigen gjorde inntrykk: «I stunder som denne lærer du om død, savn og fare, som gjør at du verdsetter trygghet og hvor raskt det kan forandre seg. Du lærer deg å være seriøs om det som betyr noe.»{{sfn|Woodward|1993|p=32}} Etter de alliertes [[Operasjon Overlord|invasjon i Normandie]] i juni 1944 ble levevilkårene i Nederland tøffere, og Arnhem ble totalskadd etter [[operasjon Market Garden]] i september 1944.<ref name="AE"/>{{Sfn|Paris|2001|s=26–27}} Den nederlandske befolkningen gikk inn i en [[Hungersnøden i Nederland 1944-1945|periode med hungersnød]], og Hepburn pådro seg flere sykdommer på grunn av [[feilernæring]].{{sfn|Woodward|1993|p=46}}{{Sfn|Paris|2001|s=32}} Flere av familiens eiendommer ble ødelagt, og Hepburns mor bestemte seg for å flytte til [[Amsterdam]] da krigen endte.{{sfn|Woodward|1993|p=52}} Familien var ikke velstående.<ref>{{Kilde www|url=https://nypost.com/2019/04/09/hollywood-legend-audrey-hepburn-was-a-wwii-resistance-spy/|tittel=Hollywood legend Audrey Hepburn was a WWII resistance spy|besøksdato=2023-06-12|dato=2019-04-10|fornavn=View Author|etternavn=Archive|fornavn2=Email the|etternavn2=Author|fornavn3=Follow on|etternavn3=Twitter|fornavn4=Get author RSS|etternavn4=feed|språk=en-US}}</ref>

== Karrière som skuespiller ==
=== 1945–1952: Filmroller og Broadway-debut med ''Gigi'' ===
Hepburn fortsatte ballettstudiene i Amsterdam under Sonia Gaskell, en fremtredende skikkelse i nederlandsk ballett, og den russiske ballettlæreren Olga Tarassova.{{sfn|Paris|2001|s=34}}{{sfn|Woodward|1993|s=53–54}} En dag fikk danseskolen som Hepburn gikk på besøk av den nederlandske filmregissøren Charles Huguenot van der Linden. Han var på utkikk etter en ung jente som kunne spille en flyvertinne i sin nyeste film ''[[Nederlands in zeven lessen]]''.{{sfn|Woodward|1993|s=53–54}}{{Sfn|Vermilye|1995|p=67}} Hepburn fikk rollen.{{sfn|Woodward|1993|s=53–54}} Senere flyttet hun til [[London]] for å studere ballett med Marie Rambert på Rambert School of Ballet, som da lå i [[Notting Hill]].{{sfn|Woodward|1993|s=53–54}}{{sfn|Paris|2001|s=42–43}} Rambert fortalte Hepburn at hun ikke hadde god nok kroppsbygning til å bli en førstedanserinne, og at hun heller burde satse på en karrière som andredanserinne. Hepburn ville da heller prøve seg som skuespiller.<ref name="sønn"/><ref>{{cite episode |series=Larry King Live |title=Audrey Hepburn's Son Remembers Her Life |url=http://transcripts.cnn.com/TRANSCRIPTS/0312/24/lkl.00.html |airdate=24. desember 2003 |network=[[CNN]]}}</ref> Hun bestemte seg etter hvert for å fjerne «Ruston» fra etternavnet, og hun skulle nå hete «Audrey Hepburn».{{sfn|Woodward|1993|s=55}} På fritiden begynte hun å gå på opptaksprøver for [[West End (London)|West End]]-musikaler.{{sfn|Woodward|1993|s=62}} Hepburn var korpike i den britiske oppsetningen av [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]]-musikalen ''[[High Button Shoes]]'' i 1948 og fikk en rolle i Cecil Landeaus revy ''Sauce Tartare'' i 1949.{{sfn|Woodward|1993|s=63–66}}{{sfn|Paris|2001|s=44–45}} Hun spilte også i oppfølgeren ''Sauce Piquante'', som hadde première på West End 27. april 1950.{{sfn|Woodward|1993|s=71}}{{sfn|Paris|2001|s=44–45}} 

Landeau oppfordret Hepburn til å prøve seg som skuespiller.{{sfn|Woodward|1993|s=78}} Hun ble lært opp i talekunst av [[karakterskuespiller]]en Felix Aylmer, og ifølge biograf Ian Woodward ble Hepburns polerte talemåte ett av skuespillerens mest «karakteristiske kjennetegn».{{sfn|Walker|1997|p=55}}{{sfn|Woodward|1993|s=78}} Filmregissøren Mario Zampi og manusforfatteren Michael Pertwee tilbød Hepburn en av hovedrollene i komedien ''[[Latter i paradis]]'', men hun takket nei fordi hun hadde andre forpliktelser.{{sfn|Woodward|1993|s=83}} Hun fikk likevel en mindre rolle som en pike som selger sigaretter.{{sfn|Woodward|1993|s=84}} Hun ble etter hvert tilbudt en kontrakt med filmselskapet [[Associated British Picture Corporation]].{{sfn|Spoto|2006|s=54}}{{sfn|Woodward|1993|s=85}} I 1951 hadde Hepburn små roller i komediene ''[[One Wild Oat]]'', ''[[Stokkete ekteskap]]'' og ''[[Jeg stjal en million]]''. Hun fikk senere en større birolle i Thorold Dickinsons dramafilm ''[[Secret People]]'' i 1952, om to søstre som motvillig blir involvert i attentatsplaner.{{sfn|Woodward|1993|s=93–94}} Hepburn spilte ballettdanseren Nora Brentano i filmen, en av de to søstrene.{{sfn|Woodward|1993|s=93–94}}{{sfn|Spoto|2006|s=51}}

Hepburns neste filmrolle var som en bortskjemt skuespiller i komedien ''[[Monte Carlo Baby]]'' i 1952.{{sfn|Woodward|1993|s=103}} Under innspillingen av filmen i [[Monte Carlo]] ble hun oppdaget av den franske forfatteren [[Colette|Sidonie-Gabrielle Colette]], som bestemte seg for å gi Hepburn hovedrollen i [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]]-skuespillet ''[[Gigi (skuespill)|Gigi]]'', basert på hennes kortroman ''Gigi''.{{sfn|Woodward|1993|s=104–105}} Teaterstykket hadde urpremière i Fulton Theatre 24. november 1951.{{sfn|Woodward|1993|s=115–117}}{{sfn|Spoto|2006|s=71}} Selv om stykket fikk blandet kritikk, ble Hepburn rost for sin rolletolkning.{{sfn|Spoto|2006|s=71}} Henry P. Murdoch fra ''The Philadelphia Inquirer'' skrev at hennes «fantastisk spenstige rolleskildring» etablerer henne som «en skuespiller på øverste hylle», mens ''[[The New York Times]]'' kalte Hepburn «en ung skuespiller med sjarm, ærlighet og talent».{{sfn|Woodward|1993|s=115–117}} Hun vant en [[Theatre World Award]] for arbeidet.{{Sfn|Gitlin|2009|p=116}}

=== 1953–1957: Gjennombrudd med ''Prinsesse på vift'' ===
[[Fil:Audrey Hepburn and Gregory Peck on Vespa in Roman Holiday trailer (cropped).jpg|mini|Hepburn og [[Gregory Peck]] i ''[[Prinsesse på vift]]'' (1953).]]
[[Fil:Sabrina2.jpg|mini|Hepburn i ''[[Sabrina (1954)|Sabrina]]'' (1954).]]

Hepburns første hovedrolle var i [[William Wyler]]s romantiske komedie ''[[Prinsesse på vift]]'' i 1953.{{Sfn|Gitlin|2009|p=115}} Hun spilte Ann, en ung og frustrert prinsesse som ønsker å se verden. En natt mens hun besøker Roma, smyger hun seg ut av soveværelset sitt og tilbringer en dag med journalisten Joe Bradley ([[Gregory Peck]]). Filmen ble en kinosuksess, og Hepburn ble en verdensstjerne over natten.{{sfn|Woodward|1993|s=139}} Hun fikk god kritikk for rollen, og [[A.H. Weiler]] fra ''[[The New York Times]]'' skrev at Hepburn «er en slank, alveaktig og lengselsfull skjønnhet, vekselvis kongelig og barnlig i sin dype forståelse av nyfunne enkle gleder og kjærlighet. Selv om hun anerkjenner slutten på affæren i et tappert smil, forblir hun en sørgelig ensom figur som står foran en trykkende fremtid.»<ref name=weilerelfin>{{cite news |url=https://movies.nytimes.com/movie/review?res=940DE6DA153EE53BBC4051DFBE668388649EDE |title='Roman Holiday' at Music Hall Is Modern Fairy Tale Starring Peck and Audrey Hepburn |first=A.W. |last=Weiler |work=[[The New York Times]] |date=28. august 1953 |accessdate=19. februar 2017 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110811011154/http://movies.nytimes.com/movie/review?res=940DE6DA153EE53BBC4051DFBE668388649EDE |archivedate=11. august 2011 |url-status=live}}</ref> Hepburn vant en [[British Academy Film Awards|BAFTA-pris]], en [[Golden Globe]] og [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] for rolletolkningen.{{Sfn|Gitlin|2009|p=115}}{{sfn|Woodward|1993|s=141–142}} Filmnettstedet [[Montages]] har senere beskrevet rolleskildringen og gjennombruddets omfang:

{{sitat|Og selv så mange år senere er det da også [Hepburns] innsats som hever et ellers ganske banalt manus til noe helt eksepsjonelt og evig besnærende. Det handler kanskje først og fremst om Hepburns evne til å gjøre prinsesse Ann til en tilgjengelig karakter. [...] Hepburns noe merkverdige og tidvis nesten infantile fremtoning, enda tydeligere i ''[[Frokost hos Tiffanys (film)|Breakfast at Tiffany’s]]'' fra nesten ti år senere, byr i så måte på en helt nødvendig dimensjon. På et nivå er hun magisk tiltrekkende og seksuelt ladet som få andre i filmhistorien. Men samtidig har hun noe uskyldig og sårt over seg; en følelse av at hun må tas vare på og beskyttes mot både seg selv og sine omgivelser. Ja, jeg innser at dette siste har mye å gjøre med datidens kjønnsroller, men Hepburn vet ihvertfall å bruke dette til stor effekt i en karakter som dermed også får en dimensjon av nabojentas gjenkjennelighet. [...] [''Prinsesse på vift''] var starten på en karriere som på mange måter ble en balansegang nettopp mellom prinsessen og nabojenta, men som altså startet med et gjennombrudd som den dag i dag vel ikke har sett sitt like.<ref name=Montages-prinsesse>{{cite news |url=http://montages.no/2011/11/roman-holiday-1953/ |title=Roman Holiday (1953) |first=Eirik Smidesang |last=Slåen |work=[[Montages]] |date=15. november 2011 |accessdate=19. februar 2017}}</ref>}}

Skuespilleren skrev etter hvert under på en filmkontrakt med [[Paramount Pictures]] med en klausul som ga henne tid til å spille teater.{{sfn|Woodward|1993|s=112}}{{Sfn|Gitlin|2009|p=47–48}} Hepburns neste film var [[Billy Wilder]]s romantiske komedie ''[[Sabrina (1954)|Sabrina]]'' (1954), om to brødre ([[Humphrey Bogart]] og [[William Holden]]) som begge forelsker seg i sjåførens vakre datter (Hepburn).{{sfn|Woodward|1993|s=144}} Hun ble nominert til en BAFTA-pris og Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen.<ref name="BAFTA">{{Cite web|title=Søk: Audrey Hepburn|publisher=[[BAFTA|British Academy of Film og Television Arts]]|url=http://awards.bafta.org/keyword-search?keywords=audrey+hepburn|accessdate=2017-02-19}}</ref>{{Sfn|Gitlin|2009|p=115}} [[Bosley Crowther]] fra ''The New York Times'' roste Hepburns rolletolkning og kalte henne «en ung dame med et ekstraordinært utvalg av følsomme og bevegelige uttrykk innenfor en såpass skjør og trang ramme».<ref>{{cite news |url=https://movies.nytimes.com/movie/review?res=9406E3DF1238E23BBC4B51DFBF66838F649EDE |work=[[The New York Times]] |first=Bosley |last=Crowther |title=Screen: 'Sabrina' Bows at Criterion; Billy Wilder Produces and Directs Comedy |date=23. september 1954 |accessdate=19. februar 2017 }}</ref>

I 1954 vendte hun tilbake til [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]] med fantasyskuespillet ''[[Undine (skuespill)|Undine]]''. Hun spilte vannymfen Undine, som forlater hjemmet sitt og forelsker seg i et menneske ([[Mel Ferrer]]).{{Sfn|Gitlin|2009|p=47–48}}{{sfn|Woodward|1993|s=156}} Brooks Atkinson fra ''The New York Times'' skrev at «Undine er en komplisert [rollefigur]. Den er sammensatt av abstrakte elementer. [...] På en eller annen måte klarer Hepburn å oversette [disse elementene] til teaterspråket uten å bli kunstnerisk eller bråmoden. Hun tilbyr en pulserende rolleskildring som er elegant og fortryllende, disiplinert av et instinkt for teaterscenens virkelighet».{{Sfn|Gitlin|2009|p=49}} Hepburn ble belønnet med en [[Tony Award]] for arbeidet.{{Sfn|Gitlin|2009|p=49}}{{sfn|Woodward|1993|s=158}}

Hepburn hadde ingen filmroller i 1955, men vant likevel publikumsprisen [[Henrietta World Film Favorite]].<ref name="GG">{{Cite web|title=Audrey Hepburn|publisher=[[Golden Globe|Hollywood Foreign Press Association]]|url=http://www.goldenglobes.com/person/audrey-hepburn|accessdate=2017-02-19}}</ref>{{sfn|Woodward|1993|s=174}} Hun ble nominert til en BAFTA-pris og en Golden Globe for rollen som Natasha Rostova i dramafilmen ''[[Krig og fred (1956)|Krig og fred]]'' (1956), en filmatisering av [[Leo Tolstoj]]s roman ''[[Krig og fred]]''.<ref name="BAFTA"/>{{Sfn|Gitlin|2009|p=55}} I en artikkel for ''[[The Guardian]]'' fra 2016 skrev Clive James at filmen «fortsatt har styrke i dag fordi Audrey Hepburn [...] var en troverdig Natasha».<ref>{{cite news |url=https://www.theguardian.com/tv-and-radio/2016/feb/13/clive-james-bbc-war-and-peace-measure-up |work=[[The Guardian]] |first=James |last=Clive |title=Clive James: how did the BBC’s War And Peace measure up? |date=13. februar 2016 |accessdate=20. februar 2017 }}</ref> I 1957 spilte hun i TV-episoden «[[Mayerling]]» fra [[antologi]]serien ''[[Producers' Showcase]]''.{{sfn|Woodward|1993|s=201}} Episoden handler om forholdet mellom [[Maria von Vetsera]] (Hepburn) og [[Rudolf av Østerrike]] (Mel Ferrer).{{Sfn|Paris|2001|p=140–141}}

I tillegg til «Mayerling» hadde Hepburn to filmroller i 1957. Hun spilte mot [[Fred Astaire]] og fikk vist frem danseferdighetene i filmmusikalen ''[[Forelsket i Paris]]''.{{sfn|Woodward|1993|s=181}} Filmen handler om et motemagasin som er på utkikk etter en ny modell, og valget faller til slutt på Hepburns sjenerte rollefigur Jo Stockton. Det året spilte hun også i den romantiske komedien ''[[Kjærlighet om ettermiddagen]]'', om en notorisk kjekkas ([[Gary Cooper]]) som forelsker seg i en detektivdatter (Hepburn) etter at hun redder ham fra et mord.{{Sfn|Gitlin|2009|p=63}} Hepburn fikk god kritikk for begge rollene og ble nominert til en ny Golden Globe for ''Kjærlighet om ettermiddagen''.{{Sfn|Gitlin|2009|p=115}}<ref name="GG"/>

=== 1958–1963: ''Nonnens historie'' og ''Frokost hos Tiffanys'' ===
Hepburns neste filmrolle var som søster Luke i dramafilmen ''[[Nonnens historie (film)|Nonnens historie]]'' i 1959. Filmen handler om Hepburns rollefigur som en dag bestemmer seg for å bli [[nonne]], for så på sikt å tjene i [[Den demokratiske republikken Kongo|den belgiske republikken Kongo]]. Hun blir imidlertid fortalt at hun har mye å lære i religiøs tro. Hepburn fikk god kritikk for rolleskildringen, og den har i ettertid blitt kalt en av skuespillerens beste.{{sfn|Woodward|1993|s=203}}{{Sfn|Gitlin|2009|p=66}} Filmmagasinet ''[[National Board of Review#Films in Review|Films in Review]]'' skrev: «Hepburn viser det type skuespilltalent som kan projisere indre følelser, både i dybde og kompleksitet, på en så dyktig måte at du må studere henne nøye i ''Nonnens historie'' både to og tre ganger for å forstå hvordan hun får det til.»{{sfn|Woodward|1993|s=203}} Hepburn vant en [[British Academy Film Awards|BAFTA-pris]] og ble nominert til en [[Golden Globe]] og [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] for rolletolkningen.{{sfn|Woodward|1993|s=210–211}}{{Sfn|Gitlin|2009|p=116}}

[[Fil:Audrey Hepburn smokes.jpg|mini|Hepburn som Holly Golightly i ''[[Frokost hos Tiffanys (film)|Frokost hos Tiffanys]]'' (1961).]]

I 1959 hadde hun også hovedrollen i [[Mel Ferrer]]s eventyrfilm ''[[Veien til Rio Lama]]'', om en ung mann ([[Anthony Perkins]]) som flykter inn i jungelen etter et opprør i [[Caracas]]. Der møter han på vakre Rima (Hepburn), som ble bortført som barn.{{Sfn|Gitlin|2009|p=66}} Hepburn fikk blandet kritikk for rollen. ''[[Variety]]'' mente at hun ikke hadde dybde i rollen, mens [[Bosley Crowther]] fra ''[[The New York Times]]'' skrev at hun gjør «Rima både gripende og idyllisk, om ikke minst logisk».<ref>{{cite news |url=http://variety.com/1958/film/reviews/green-mansions-1200419399/ |work=[[Variety]] |title=Review: ‘Green Mansions’ |accessdate=21. februar 2017 }}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=9805E3DB1038EF3BBC4851DFB5668382649EDE |work=[[The New York Times]] |first=Bosley |last=Crowther |title=Delicate Enchantment of 'Green Mansions'; Audrey Hepburn Stars in Role of Rima |date=20. mars 1959 |accessdate=21. februar 2017 }}</ref> I 1960 spilte hun i [[westernfilm]]en ''[[Vinden fra slettene]]'', om en familie som legger sitt hat på [[Kiowa]]-indianerne. Det oppstår konflikter da det kommer for en dag at deres egen adoptivdatter Rachel (Hepburn) er av indiansk herkomst.{{sfn|Woodward|1993|s=219}} Crowther skrev denne gang at «Hepburn er litt for polert, for skjør og sivilisert i selskap av slike tøffe og sta typer».<ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=9800E2DD123AEF3ABC4F53DFB266838B679EDE |work=[[The New York Times]] |first=Bosley |last=Crowther |title=Screen: "The Unforgiven':Huston Film Stars Miss Hepburn, Lancaster |date=7. april 1960 |accessdate=21. februar 2017 }}</ref>

I 1961 spilte Hepburn i den romantiske komedien ''[[Frokost hos Tiffanys (film)|Frokost hos Tiffanys]]'', som var løst basert på [[Truman Capote]]s kortroman ''[[Frokost hos Tiffanys]]''.{{sfn|Woodward|1993|s=233}} Filmen handler om forfatterspiren Paul ([[George Peppard]]), som blir fascinert av sin eksentriske nabo Holly Golightly (Hepburn). Holly oser av seksualitet i offentligheten, men viser seg å være sårbar når Paul er alene med henne. Hepburn fremførte «[[Moon River]]» i filmen, en låt komponert av [[Henry Mancini]] som vant [[Oscar for beste sang]] i 1962.{{sfn|Woodward|1993|s=237}} Hun fikk god kritikk for rollen, og ''Variety'' skrev at Holly blir levendegjort «i Audrey Hepburns spennende skikkelse».<ref>{{cite news |url=http://variety.com/1960/film/reviews/breakfast-at-tiffany-s-1200419987/ |work=[[Variety]] |title=Review: ‘Breakfast at Tiffany’s’ |accessdate=22. februar 2017 }}</ref> Hun ble nominert til en Golden Globe og en [[Oscar]] for rolletolkningen.<ref name="GG"/>{{sfn|Woodward|1993|s=237}} Holly Golightly har senere fått status som Hepburns mest minneverdige rollefigur.<ref name=BBCSA>{{cite news |url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/3667517.stm |work=BBC News |title=Audrey Hepburn: Style icon |date=4. mai 2004 |accessdate=23. februar 2017}}</ref> Magasinet ''[[Time (magasin)|Time]]'' skrev i 2007:

{{sitat|''Frokost hos Tiffanys'' satte Hepburn på sin [[Hollywood]]-kurs i 1960-årene. Holly Golightly, en småbyjente fra sørstatene som har blitt en svindler i [[Manhattan]], er den frekke amerikanske kusinen til Eliza Doolittle, den [[cockney]]talende blomsterpiken som har blitt «[[My Fair Lady (film)|my fair lady]]». Holly var også [[prototyp]]en for Hepburn-kvinnene i ''[[Charade – Hvem svindler hvem?]]'', ''[[Når Paris bobler]]'' og ''[[Hvordan man stjeler en million]]'': raringer i kuppfilmer. Og hun forberedte publikum på den jordnære angsten som Hepburns rollefigurer følte i ''[[Løgnen]]'', ''[[To må man være]]'' og ''[[Alliert med mørket]]''.<ref name="Time">{{cite web | url= http://www.time.com/time/printout/0,8816,1580936,00.html | title= Audrey Hepburn: Still the Fairest Lady | date= 20. januar 2007 | last= Corliss | first= Richard | publisher= [[Time (magasin)|Time]] | accessdate= 22. februar 2017 | archive-date= 2007-01-27 | archive-url= https://web.archive.org/web/20070127153525/http://www.time.com/time/printout/0,8816,1580936,00.html | url-status= yes }}</ref>}}

I 1961 spilte hun også mot [[Shirley MacLaine]] i [[William Wyler]]s dramafilm ''[[Løgnen]]'', om to lærere som blir anklaget av en student for å være i et [[lesbisk]] forhold.{{sfn|Woodward|1993|s=239}} Dette var en av de første filmene fra Hollywood som hadde homofili som tema.<ref name=BBCSA/> ''Variety'' var fornøyd og skrev at «Audrey Hepburn og Shirley MacLaine [...] utfyller hverandre på en vakker måte. Hepburns forsiktige følsomhet, fantastiske projeksjon og følelsesmessige underdrivelse resulterer i en minneverdig rolleskildring.»<ref>{{cite news |url=http://variety.com/1960/film/reviews/the-children-s-hour-2-1200419893/ |work=[[Variety]] |title=Review: ‘The Children’s Hour’ |accessdate=23. februar 2017 }}</ref> Hepburn vant sin tredje BAFTA-pris for thrillerkomedien ''[[Charade – Hvem svindler hvem?]]'' (1963).<ref name="BAFTA"/> Filmen handler om Reggie (Hepburn), som kommer hjem fra en skiferie og oppdager at mannen hennes er myrdet. Hun blir deretter jaktet på av fire menn for et tyveri mannen hennes hadde begått. Hepburn ble også nominert til en Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie for rolletolkningen.<ref name="GG"/>

=== 1964–1967: ''My Fair Lady'' og ''Alliert med mørket'' ===
I 1964 hadde Hepburn hovedrollen i [[George Cukor]]s filmmusikal ''[[My Fair Lady (film)|My Fair Lady]]'', som var basert på [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]]-musikalen ''[[My Fair Lady]]''.{{Sfn|Gitlin|2009|p=xvi}} Selv om tilhengere av musikalen forventet at [[Julie Andrews]] skulle gjenta rollen fra Broadway, var det Hepburn som til slutt fikk rollen som Eliza Doolittle.{{sfn|Woodward|1993|s=255}} Eliza er en [[cockney]]talende blomsterpike som blir lært opp av en professor ([[Rex Harrison]]) til å bli en dannet frøken med velartikulert tale.{{sfn|Woodward|1993|s=256}} Hepburns sangstemme ble dubbet av [[Marni Nixon]], selv om hun ble lovet å få synge låtene selv.{{sfn|Woodward|1993|s=259}}{{Sfn|Gitlin|2009|p=77}} Hepburn fikk god kritikk og ble nominert til en ny [[Golden Globe]] for rolleskildringen.{{Sfn|Gitlin|2009|p=116}} [[Bosley Crowther]] fra ''[[The New York Times]]'' skrev at hun gir filmen «det lille ekstra av subtil magi og egenart».<ref name="bcmyfairlady">{{cite news |url=https://movies.nytimes.com/movie/review?res=9401E6DA1E3FEE32A25751C2A9669D946591D6CF |work=[[The New York Times]] |first=Bosley |last=Crowther |authorlink=Bosley Crowther |title=Screen: Lots of Chocolates for Miss Eliza Doolittle:'My Fair Lady' Bows at the Criterion |date=22. oktober 1964 |accessdate=6. mars 2017}}</ref> Filmkritiker [[Roger Ebert]] skrev i 2006 at Hepburn mestret filmens språklige utfordringer «med likegyldig selvtillit».<ref>{{cite news |url=http://www.rogerebert.com/reviews/great-movie-my-fair-lady-1964 |work=rogerebert.com |author=[[Roger Ebert]] |title=My Fair Lady |date=1. januar 2006 |accessdate=6. mars 2017}}</ref>

[[Fil:Harry Stradling-Audrey Hepburn in My Fair Lady (cropped).jpg|mini|Hepburn med filmfotograf [[Harry Stradling]] på settet til ''[[My Fair Lady (film)|My Fair Lady]]''.]]

I 1964 hadde hun også hovedrollen i [[screwballkomedie]]n ''[[Når Paris bobler]]''. Filmen handler om en forfatter ([[William Holden]]) og hans sekretær (Hepburn) som har to dager på seg til å skrive et flunkende nytt filmmanuskript. ''[[Variety]]'' var misfornøyd med filmen, men roste Hepburns rolletolkning og skrev at hun er et «forfriskende individ i en tid med overdrevet kurve».<ref>{{cite news |title=Paris When It Sizzles |url=http://variety.com/1963/film/reviews/paris-when-it-sizzles-1200420575/ |work=[[Variety]] |accessdate=10. mars 2017}}</ref> I 1966 samarbeidet hun med [[William Wyler]] for tredje gang (etter ''[[Prinsesse på vift]]'' og ''[[Løgnen]]'') med kuppfilmen ''[[Hvordan man stjeler en million]]''.{{sfn|Woodward|1993|s=274}}{{Sfn|Gitlin|2009|p=79}} Den handler om Hepburns rollefigur Nicole som må samarbeide med en kunsttyv ([[Peter O'Toole]]) for at faren ([[Hugh Griffith]]) ikke skal bli avslørt for kunstforfalskning.{{sfn|Woodward|1993|s=275–276}} Crowther fra ''The New York Times'' roste skuespillet i filmen og kalte Hepburns rolleskildring «saftig».<ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=9E07E7D71E3DE43BBC4D52DFB166838D679EDE |work=[[The New York Times]] |first=Bosley |last=Crowther |authorlink=Bosley Crowther |title=Screen: 'How to Steal a Million' Opens at Music Hall:Audrey Hepburn Stars With Peter O'Toole 'Enough Rope' Arrives at Little Carnegie |date=15. juli 1966 |accessdate=10. mars 2017}}</ref>

Hepburn hadde to filmroller i 1967. Den første var den eksperimentelle dramakomedien ''[[To må man være]]'', om et ulykkelig ektepar på vei til Sør-Frankrike, som ser tilbake på det 12 år lange forholdet deres.{{sfn|Woodward|1993|s=280}} Hepburn spilte Jo Wallace, mens [[Albert Finney]] spilte ektemannen Marcus. Biograf Martin Gitlin skrev i 2008 at det var likheter mellom det ulykkelige ekteskapet i filmen og Hepburns ekteskap med [[Mel Ferrer]].{{Sfn|Gitlin|2009|p=80-81}} Dette førte til at Hepburn spilte Joanna «med enorm realisme, overbevisning og emosjonell dybde».{{Sfn|Gitlin|2009|p=80-81}} Hun ble nominert til en Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie for arbeidet.{{Sfn|Gitlin|2009|p=116}}

Den andre filmen i 1967 var den [[Psykologisk thriller|psykologiske thrilleren]] ''[[Alliert med mørket]]''. Den handler om en fotograf som motvillig blir eieren av en dukke fylt med [[heroin]] når en ung kvinne gir den til ham på flyplassen. Tre forbrytere iscenesetter en slags forestilling for å lure fotografens blinde kone (Hepburn) til å fortelle dem hvor dukken befinner seg.{{sfn|Woodward|1993|s=286}} Crowther fra ''The New York Times'' skrev denne gang at «Hepburn spiller den gripende rollen med en såpass søt holdning, forandrer seg såpass hurtig og tilkjennegir frykten på en såpass dyktig måte, at hun skaper sympati og angst og får ekte soliditet i sluttscenene.»<ref>{{cite news |url=https://movies.nytimes.com/movie/review?res=9E05E2DE1038E43BBC4F51DFB667838C679EDE |work=[[The New York Times]] |first=Bosley |last=Crowther |title=The Screen:Audrey Hepburn Stars in 'Wait Until Dark' |date=27. oktober 1967 |accessdate=11. mars 2017}}</ref> Hun ble nominert til [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] for rollen.{{Sfn|Gitlin|2009|p=116}}

=== 1968–1993: Siste filmprosjekter og ''Gardens of the World'' ===
Etter 1967 tok Hepburn en pause fra filmbransjen for å tilbringe mer tid med familien.{{sfn|Woodward|1993|s=309-310}} Hun fikk en [[æres-Tony]] i 1968 for sitt arbeid på scenen. I 1976 spilte hun Lady Marian i eventyrfilmen ''[[Robin og Marian]]'', om en aldrende [[Robin Hood]] ([[Sean Connery]]) som må kjempe med sitt eget glorifiserte heltebilde etter å ha vært mange år borte som [[ridder]] under [[korstogene]]. Filmkritiker [[Roger Ebert]] roste Hepburns samspill med Connery og skrev: «De gløder. [...] Og de projiserer så vidunderlig sammensatte, gode og ømme mennesker. De 20 årene som har gått har gitt [Robin og Marian] nåde og visdom.»<ref>{{cite news |url=http://www.rogerebert.com/reviews/robin-and-marian-1976 |work=rogerebert.com |author=[[Roger Ebert]] |title=Robin and Marian |date=21. april 1976 |accessdate=12. mars 2017}}</ref> Hepburns neste film var krimthrilleren ''[[Farlig arv]]'' i 1979. Den handler om Elizabeth Roffe (Hepburn), som arver et legemiddelkonsern etter at faren tilsynelatende blir drept i en klatreulykke.{{Sfn|Gitlin|2009|p=116}}

[[Fil:Audrey Hepburn and Ronald Reagan (cropped).jpg|mini|Hepburn med USAs daværende president [[Ronald Reagan]] i 1981.]]

I 1981 hadde Hepburn hovedrollen i den romantiske komedien ''[[They All Laughed]]'', om tre privatdetektiver som etterforsker to vakre kvinner for utroskap.{{sfn|Woodward|1993|s=333}} Hepburn spilte Angela Niotes, en av de to kvinnene som blir etterforsket. I 1987 spilte hun mot [[Robert Wagner]] i TV-filmen ''[[Tyv lurer tyv]]''.{{sfn|Woodward|1993|s=352}}{{Sfn|Gitlin|2009|p=117}} Hepburn spilte en berømt konsertpianist fra en aristokratisk bakgrunn som stjeler den uvurderlige [[Fabergéegg]]samlingen for å frigjøre sin bortførte forlovede.{{sfn|Woodward|1993|s=352}}

I 1988 deltok hun i to dokumentarprosjekter. Hun dukket opp i dokumentarfilmen ''Gregory Peck: His Own Man'', om skuespilleren [[Gregory Peck]], som var motspilleren hennes i ''[[Prinsesse på vift]]''. I tillegg var hun med i TV-episoden «Directed by William Wyler» fra dokumentarserien ''[[American Masters]]'', som handlet om [[William Wyler]]s regikarrière.{{sfn|Woodward|1993|s=352}} Hepburns siste filmrolle var som engelen Hap i [[Steven Spielberg]]s dramakomedie ''[[Always (film)|Always]]'' i 1989.{{sfn|Woodward|1993|s=361}} I januar 1990 vant hun æresprisen [[Cecil B. DeMille Award]] fra [[Golden Globe]]-akademiet for sitt «fremragende bidrag til underholdningsverdenen».<ref name="hfpa">{{Kilde www|url= http://www.goldenglobes.com/cecil-b-demille-award-0 |tittel = Cecil B. DeMille Award |utgiver= [[Golden Globe|Hollywood Foreign Press Association]] |besøksdato=26. mars 2017}}</ref> I 1992 fikk hun også en ærespris fra [[BAFTA]]-akademiet og en [[Screen Actors Guild Life Achievement Award]] fra fagforeningen [[Screen Actors Guild]] (SAG).

I 1993 var hun programleder for dokumentarserien ''[[Gardens of the World with Audrey Hepburn]]'' for TV-kanalen [[PBS]].{{Sfn|Gitlin|2009|p=117}} Det var en miniserie på åtte deler som etterfulgte en kort TV-spesial fra 1991.<ref name="la"/> Serien handler om ulike blomsterhager rundt om i verden, blant annet i Frankrike, Nederland og Italia. TV-serien hadde premiere 21. januar 1993, én dag etter Hepburns dødsfall.<ref name="la">{{cite news |url=http://articles.latimes.com/1993-01-21/entertainment/ca-1761_1_roses-and-rose-gardens |work=[[Los Angeles Times]] |author=Barbara Saltzman |title=TV REVIEW : Tulips, Roses on View in Debut of 'Gardens' |date=21. januar 1993 |accessdate=26. mars 2017}}</ref> Barbara Saltzman fra ''[[Los Angeles Times]]'' skrev at tidspunktet for sendingen var uheldig, «men rosens tidløse skjønnhet i første episode er et passende symbol på hennes eleganse og stil». Hun skrev videre at Hepburn var «en minneverdig turguide» i den første episoden «Roses and Rose Gardens».<ref name="la"/> Hepburn vant en [[Primetime Emmy Award]] for beste individuelle prestasjon innen informasjonsprogram for arbeidet.{{Sfn|Gitlin|2009|p=117}}

Skuespilleren leste inn eventyr og andre barnefortellinger for lydboken ''[[Audrey Hepburn's Enchanted Tales]]'', som ble utgitt i 1992. For arbeidet med denne vant hun en [[Grammy Award]] for beste lydbok for barn i 1994.{{sfn|Paris|2001|s=356}}<ref name="grammy">{{Cite web|url=https://www.grammy.com/nominees/search?artist=audrey+hepburn |title=Audrey Hepburn |accessdate=2017-03-26|publisher=[[Grammy Awards]]}}</ref> Inntektene for albumet gikk til American Society for the Prevention of Cruelty to Animals (ASPCA).{{sfn|Paris|2001|s=356}}

== Filantropi ==
Etter at Hepburn i stor grad la opp filmkarrièren for å tilbringe mer tid med familien, fikk hun også mer tid til å drive med [[filantropi]].<ref name="unicef"/> Hun ble etter hvert en viktig medspiller for hjelpeorganisasjonen [[UNICEF]], og i 1988 ble hun goodwill-ambassadør for virksomheten.{{sfn|Woodward|1993|s=353}}{{Sfn|Gitlin|2009|p=xvi}} Hepburn har sagt at erfaringene fra [[andre verdenskrig]] var en medvirkende faktor til arbeidslysten: «Jeg vet hva UNICEF betyr for barn, for jeg var en av dem som fikk mat og medisinsk hjelp etter andre verdenskrig.»<ref name="bp"/> Skuespilleren fikk mye oppmerksomhet for arbeidet, og [[George H.W. Bush]] belønnet henne med [[Presidentens frihetsmedalje]] i desember 1992.<ref name="bp"/><ref name="unicef">{{cite web |title=Audrey Hepburn |url=https://www.unicef.org/people/people_audrey_hepburn.html |publisher=[[UNICEF]] |accessdate=26. mars 2017}}</ref> Hun fikk også en [[Jean Hersholt Humanitarian Award]] fra [[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]] (AMPAS) for å ha stilt filmbransjen i et positivt lys gjennom sitt humanitære arbeid. Sønnen Sean Hepburn Ferrer mottok prisen på hennes vegne.{{sfn|Woodward|1993|s=370}}<ref name="bp">{{cite web |title=Was Audrey Hepburn, the Queen of Polyglotism? |url=http://news.biharprabha.com/2014/05/was-audrey-hepburn-the-queen-of-polyglotism/ |publisher=news.biharprabha.com |accessdate=26. mars 2017 |date=1. mai 2014}}</ref> UNICEF avduket også en egen statue i New York, «The Spirit of Audrey», til minne om skuespillerens filantropiske arbeid.<ref name="statue">{{cite web |title=Audrey Hepburn's work for the world's children honoured |url=http://www.unicef.org/specialsession/activities/hepburn.htm |publisher=[[UNICEF]] |accessdate=26. mars 2017}}</ref>

I stillingen som goodwill-ambassadør deltok Hepburn i UNICEFs arbeid i blant annet [[Bangladesh]], [[El Salvador]], [[Vietnam]], [[Kenya]] og [[Sudan]].{{sfn|Woodward|1993|s=355}} Hun fortalte om feltarbeidet til pressen og stilte ofte til intervjuer for å snakke om prosjektene, mer enn hun pleide å snakke om filmene sine.{{sfn|Woodward|1993|s=354}}{{Sfn|Paris|2001|s=337}} Hepburn dro til [[Etiopia]] i 1988 og har sagt: «Hjertet mitt er knust. Jeg føler meg desperat. Jeg kan ikke fordra at to millioner mennesker står i overhengende fare for å sulte ihjel, mange av dem barn, [og] ikke fordi det ikke er tonnevis av mat nord i [[Shewa|Shoa]]. Maten kan ikke bli distribuert. [...] [Jeg] så mødre og barn som hadde gått i ti dager, kanskje til og med tre uker, og som hadde lett etter mat og bosatt seg i ørkenen i midlertidige leirer hvor de kanskje dør. Fryktelig. Det bildet blir for mye for meg. '[[Den tredje verden]]' er et uttrykk jeg ikke liker så godt, fordi vi er alle én verden. Jeg vil at folk skal vite at den største delen av menneskeheten lider.»{{Sfn|Paris|2001|s=337}}

== Privatliv ==
=== Ekteskap og barn ===
[[Fil:Audrey Hepburn and Andrea Dotti by Erling Mandelmann - 2.jpg|mini|Hepburn med Andrea Dotti i 1967.{{byline|Erling Mandelmann}}]]
Hepburn forlovet seg med forretningsmannen James Hanson i 1952, som hun kjente fra oppholdet i London. De brøt forlovelsen i desember 1952.{{sfn|Woodward|1993|p=131-132}} I begynnelsen av 1950-årene var hun også sammen med teaterprodusenten Michael Butler. Hepburn møtte skuespilleren [[Mel Ferrer]] i et cocktailselskap hos [[Gregory Peck]], og de spilte etter hvert mot hverandre i skuespillet ''[[Undine (skuespill)|Undine]]''.{{sfn|Woodward|1993|p=134}} De ble sammen under arbeidet på teaterprosjektet og giftet seg 25. september 1954 i Bürgenstock i Sveits.{{sfn|Woodward|1993|p=167}} Hepburn ble gravid flere ganger i ekteskapet med Ferrer, men de fleste svangerskapene endte i [[spontanabort]].{{sfn|Woodward|1993|p=177, 227, 290}}{{Sfn|Gitlin|2009|p=56, 68, 80-81}} Da hun ble gravid for tredje gang tok hun en pause fra filmarbeidet; sønnen Sean Hepburn Ferrer ble født 17. juli 1960.{{sfn|Spoto|2006|p=202}} Hepburn og Ferrer ble skilt 5. desember 1968.{{Sfn|Gitlin|2009|p=xvi}}

Audrey Hepburn møtte den italienske psykiateren Andrea Dotti på et cruiseskip i juni 1968.{{sfn|Woodward|1993|p=300}} De giftet seg 18. januar 1969 i Morges i Sveits, og sønnen Luca Dotti ble født 8. januar 1970.{{sfn|Woodward|1993|p=303, 308}} Både Hepburn og Dotti hadde forhold utenfor ekteskapet; Hepburn med skuespilleren [[Ben Gazzara]] under innspillingen av ''[[Farlig arv]]'' (1979).{{Sfn|Gitlin|2009|p=88}}{{sfn|Woodward|1993|p=334-336}} Etter 13 års ekteskap skilte de seg i 1982.{{sfn|Woodward|1993|p=345}}<ref>{{cite news|title=Audrey Hepburn|url=http://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/5894883/Audrey-Hepburn.html|accessdate=22. mai 2017|publisher=''[[The Telegraph]]''|date=22. januar 1993|archivedate=2017-08-24|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170824233255/http://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/5894883/Audrey-Hepburn.html|url-status=yes}}</ref> Fra 1980 og frem til hennes død var hun sammen med den nederlandske skuespilleren Robert Wolders.<ref name="nytimesobit">{{cite news |last=James |first=Caryn |year=1993 |url=http://nytimes.com/specials/magazine4/articles/hepburn1.html |title=Audrey Hepburn, actress, Is Dead at 63 |work=[[The New York Times]] |accessdate=22. mai 2017 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070118162914/http://www.nytimes.com/specials/magazine4/articles/hepburn1.html |archivedate=18. januar 2007}}</ref>

=== Sykdom og død ===
Da Hepburn kom hjem til Sveits i september 1992 etter å ha tilbrakt noen uker i Somalia, begynte hun å få magesmerter. Det viste seg senere at hun hadde en form for magekreft.{{sfn|Paris|2001|p=361}} Hepburn døde i [[Tolochenaz]], Sveits, 20. januar 1993.{{sfn|Harris|1994|p=289}} Hun ble gravlagt 24. januar 1993 på Tolochenaz kirkegård.<ref>{{cite news |url=https://www.nytimes.com/1993/01/25/arts/hepburn-s-role-as-ambassador-is-paid-tribute.html |work=The New York Times |first=David |last=Binder |title=Hepburn's Role As Ambassador Is Paid Tribute |date=25. januar 1993}}</ref> Et gammelt skolelokale bak kirkegården ble senere gjort om til et lite museum dedikert til skuespilleren, men det ble nedlagt i 2002.<ref name="usa">{{cite news |url=https://www.usatoday.com/story/life/movies/2015/05/20/audrey-hepburn-swiss-cemetery/27552247/ |work=USA Today |first=Helena |last=Bachmann |title=Memories of Audrey Hepburn still alive in Swiss town where she's buried |date=20. mai 2015 |accessdate=8. juni 2017}}</ref>

== Utmerkelser ==
{{utdypende|Liste over utmerkelser og prisnominasjoner tildelt Audrey Hepburn}}
Audrey Hepburn er en av 16 personer som har vunnet [[EGOT|de fire store bransjeprisene i USA]] ([[Oscar]], [[Tony Award|Tony]], [[Emmy-prisen|Emmy]] og [[Grammy Award|Grammy]]). Hun vant [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] for rolleskildringen i ''[[Prinsesse på vift]]'', samt æresprisen [[Jean Hersholt Humanitarian Award]] for sitt humanitære arbeid. Hepburn ble også nominert for rollene i ''[[Sabrina (1954)|Sabrina]]'', ''[[Nonnens historie (film)|Nonnens historie]]'', ''[[Frokost hos Tiffanys (film)|Frokost hos Tiffanys]]'' og ''[[Alliert med mørket]]''. Hun har vunnet tre [[Golden Globes]] fra ti nominasjoner, blant annet publikumsprisen [[Henrietta World Film Favorite]] og æresprisen [[Cecil B. DeMille Award]]. Skuespilleren vant også en [[Primetime Emmy Award]] for arbeidet med dokumentarserien ''[[Gardens of the World with Audrey Hepburn]]'' og en Grammy Award for lydboken ''[[Audrey Hepburn's Enchanted Tales]]''. Hepburn ble belønnet med en Tony-pris for innsatsen i skuespillet ''[[Undine (skuespill)|Undine]]'', samt en [[æres-Tony]] i 1968. Hun har i tillegg fått [[Screen Actors Guild Life Achievement Award]] fra fagforeningen [[Screen Actors Guild]] (SAG) og en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].

== Arv og innflytelse ==
[[Fil:Denkmal für Audrey Hepburn.jpg|mini|En byste av Hepburn ved bysenteret i [[Tolochenaz]], hvor hun ligger gravlagt.]]

I tillegg til å bli belønnet med diverse ærespriser, ble hun i 1999 kåret til tidenes tredje [[AFI's 100 Years...100 Stars|viktigste kvinnelige filmlegende]] av [[Det amerikanske filminstituttet]]. De hadde valgt skuespillere med en betydelig tilstedeværelse i amerikanske spillefilmer, og Hepburn ble kun forbigått av [[Katharine Hepburn]] og [[Bette Davis]].<ref name="press">{{cite press release | url = http://www.afi.com/100Years/stars.aspx | title = AFI Recognizes the 50 Greatest American Screen Legends | publisher = [[Det amerikanske filminstituttet]] | date = 16. juni 1999  | accessdate = 13. juli 2016 | archivedate = 13. januar 2013 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20130113043532/http://www.afi.com/100years/stars.aspx | url-status = live}}</ref> Det har blitt skrevet flere biografier om henne, og TV-filmen ''[[The Audrey Hepburn Story]]'' fra 2000 er basert på hennes liv. Både [[Jennifer Love Hewitt]] og [[Emmy Rossum]] spilte Hepburn i filmen.<ref>{{cite news |last=Gallo |first=Phil |url=http://variety.com/2000/tv/reviews/the-audrey-hepburn-story-1200460884/ |title=Review: ‘The Audrey Hepburn Story’ |work=[[Variety]] |date=26. mars 2000 |accessdate=9. mai 2017}}</ref> Hepburn blir også stadig brukt som frontfigur for reklamekampanjer verden over. [[Kirinbryggeriet]] brukte videoklipp fra ''[[Prinsesse på vift]]'' som reklame for [[svart te]], mens klesmerket Gap brukte klipp fra ''[[Forelsket i Paris]]'' i sin reklamefilm fra 2006.<ref>{{cite news |last=Olivares |first=Rick |url=http://www.philstar.com/lifestyle-features/2015/07/11/1475815/timelessness-audrey-hepburn |title=The timelessness of Audrey Hepburn |work=philstar |date=11. juli 2015 |accessdate=9. mai 2017}}</ref><ref>{{cite news |last=Glaister |first=Dan |url=https://www.theguardian.com/business/2006/sep/26/2 |title=Hepburn gives posthumous boost to Gap |work=[[The Guardian]] |date=26. september 2006 |accessdate=9. mai 2017}}</ref>

Filmkritikeren [[Charles Champlin]] skrev en artikkel om Hepburn for ''[[Los Angeles Times]]'' like etter hennes død.<ref name="lat-champlin">{{cite news |last=Champlin|first=Charles|url=http://articles.latimes.com/print/1993-01-22/entertainment/ca-1863_1_audrey-hepburn |title=AN APPRECIATION : Audrey Hepburn: Good Night, Sweet Princess : Movies: Though her filmography is short, her choices were as tasteful as her enchanting persona. |work=[[Los Angeles Times]] |date=22. januar 1993 |accessdate=9. juni 2017}}</ref> Han kalte henne en «Hollywood-stjerne» med «en berømmelse og et omdømme som ble dyrket i Hollywood-filmer».<ref name="lat-champlin"/> Champlin skrev videre at hun hadde direkte innflytelse på hvordan menn skuet kvinner, «at en kvinnes sanne skjønnhet lot seg bedre avsløre i hennes stilfullhet, sinnsro, sjarm, intelligens og ærlighet».<ref name="lat-champlin"/> «Som de fleste populære filmstjerner, ble Hepburn beundret like mye av menn og kvinner. Hvis hun overbeviste mennene om å tenke nytt på hva de burde ønske å finne hos kvinner, tviler jeg ikke på at kvinnene (misunnelig, kanskje, på hennes skjønnhet) kunne identifisere seg med hennes uavhengige ånd og hennes klare selvfølelse og selvverd.»<ref name="lat-champlin"/>

=== Stilinnflytelse ===
[[Fil:Audrey Hepburn auf dem Bürgenstock (13).jpg|mini|Hepburn med sin kjente korte hårstil i Bürgenstock i Sveits, ca. 1954.{{byline|Hans Gerber}}]]

Hepburn ble etter hvert lagt merke til på grunn av sin klesstil og sitt distinkte utseende, i den grad at journalist Mark Tungate beskrev henne som et gjenkjennelig varemerke.{{sfnm|Sheridan|2010|1p=95}} Da hun brøt gjennom med ''[[Prinsesse på vift]]'' i 1953 ble hun sett på som et alternativt feminint ideal som appellerte mer til kvinner enn menn.<ref name=newkind>{{cite news |url=http://www.telegraph.co.uk/culture/film/10252693/Audrey-Hepburn-a-new-kind-of-movie-star.html |location=London |work=The Daily Telegraph |first=Anne |last=Billson |title=Audrey Hepburn: a new kind of movie star |date=29. desember 2014}}</ref>{{sfnm|Hill|2004|1p=78}} Hun hadde kort, mørkt hår, tykke øyenbryn og en slank kropp, et utseende det var lettere for unge kvinner å etterligne.<ref name=moseleyguardian>{{cite web |url=https://www.theguardian.com/film/2004/mar/07/highereducation.gender |title=Audrey Hepburn – everybody's fashion icon |first=Rachel |last=Moseley |work=The Guardian |date=7. mars 2004 |accessdate=9. juni 2017}}</ref> Motefotografen Cecil Beaton skrev om Hepburn i magasinet ''[[Vogue]]'' i 1954: «Ingen så ut som henne før [[andre verdenskrig]]... Likevel anerkjenner vi hvor riktig denne tilstedeværelsen er i forhold til våre historiske behov. Beviset er at tusenvis av imitasjoner har dukket opp.»{{sfnm|Hill|2004|1p=78}} Hun og modellen [[Twiggy]] var blant foregangskvinnene som gjorde det populært å være slank.<ref name=moseleyguardian/>

Hepburn ble assosiert med en minimalistisk stil og brukte ofte klær med enkle silhuetter som tydeliggjorde den slanke kroppen hennes, [[monokromatisk]]e farger og tidvis atypisk utsmykning.<ref name=BBCfuss>{{cite news |title=Audrey Hepburn: Why the fuss? |url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/magazine/4884428.stm |first=Megan |last=Lane |publisher=BBC |work=BBC News |date=7. april 2006 |acessdate=10. juni 2017}}</ref> På slutten av 1950-årene gjorde Hepburn det populært å gå i svarte [[leggings]].<ref>{{Cite news|url=http://laruemoderne.com/80s-fashion-trends/|title=80s Fashion Trends, Reborn!s|author=Naomi Harriet|publisher=La Rue Moderne|date=19. august 2016|accessdate=10. juni 2017|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20161106162622/http://laruemoderne.com/80s-fashion-trends/|archivedate=2016-11-06|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2017-06-10|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160821053509/http://laruemoderne.com/80s-fashion-trends/|arkivdato=2016-08-21|url-status=død}}</ref> Rachel Moseley skrev en artikkel om Hepburns motearv for ''[[The Guardian]]''. Hun skrev at Hepburn ble veldig kjent for å gå i «slanke, svarte bukser, flate, ballettaktige pumps og en fin, svart trøye».<ref name=moseleyguardian/> Moseley mente at denne klesstilen var ny, ettersom kvinner fremdeles gikk i skjørt og høye hæler langt oftere enn de gikk i bukser og flate sko.<ref name=moseleyguardian/>

Audrey Hepburn fikk et veldig godt arbeidsforhold med den franske motedesigneren [[Hubert de Givenchy]]. Givenchy lagde Hepburns kostymer i ''[[Sabrina (1954)|Sabrina]]'' (1954), ''[[Kjærlighet om ettermiddagen]]'' (1957), ''[[Forelsket i Paris]]'' (1957), ''[[Frokost hos Tiffanys (film)|Frokost hos Tiffanys]]'' (1961). ''[[Charade – Hvem svindler hvem?]]'' (1963), ''[[Når Paris bobler]]'' (1964) og ''[[Hvordan man stjeler en million]]'' (1966).<ref name=givenchyvf>{{cite web |url=http://www.vanityfair.com/style/2014/02/audrey-hepburn-givenchy-style |title=When Hubert Met Audrey |work=Vanity Fair |first=Amy Fine |last=Collins |date=3. februar 2014 |accessdate=10. juni 2017}}</ref> Ifølge Moseley har mote en unormalt stor rolle i flere av Hepburns filmer. «Kostymene er ikke karakterbundet, er ikke bare en del av [[mise en scène|scenebildet]], men som 'mote' tar de en del av estetikken i sin egen rett.»{{sfnm|Moseley|2002|1p=39}} Hepburn selv har sagt at Givenchy «ga meg et utseende, en type, en silhuett».<ref name="Audrey Hepburn 1993">«Regard sur Audrey Hepburn», Regard Magazine nr. 4, Paris, januar 1993.</ref>

Hepburns innflytelse på motebransjen har vart lenge etter at hun gikk bort, og hun er fremdeles en inspirasjon for mange motedesignere.{{sfnm|Moseley|2002|1pp=1–10}}<ref name=moseleyguardian/>

== Filmografi (utvalg) ==
{{utdypende|Audrey Hepburns filmografi}}
* {{Fi|1953|Prinsesse på vift}} – Prinsesse Ann
* {{Fi3|1954|Sabrina}} – Sabrina Fairchild
* {{Fi3|1956|Krig og fred}} – Natasha Rostova
* {{Fi|1957|Forelsket i Paris}} – Jo Stockton
* {{Fi|1957|Kjærlighet om ettermiddagen}} – Ariane Chavasse
* {{Fi2|1959|Nonnens historie}} – Søster Luke
* {{Fi2|1961|Frokost hos Tiffanys}} – Holly Golightly
* {{Fi|1961|Løgnen}} – Karen Wright
* {{Fi|1963|Charade – Hvem svindler hvem?}} – Regina Lampert
* {{Fi2|1964|My Fair Lady}} – Eliza Doolittle
* {{Fi|1966|Hvordan man stjeler en million}} – Nicole Bonnet
* {{Fi|1967|To må man være}} – Joanna «Jo» Wallace
* {{Fi|1967|Alliert med mørket}} – Susy Hendrix
* {{Fi|1976|Robin og Marian}} – Lady Marian
* {{Fi2|1989|Always}} – Hap

== Se også ==
* [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]]
* [[Screen Actors Guild Life Achievement Award]]
* [[Jean Hersholt Humanitarian Award]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{cite book |last=Eastman |first=John |title=Retakes: Behind the Scenes of 500 Classic Movies |url=https://archive.org/details/retakesbehindsce0000east |publisher=Ballantine Books |year=1989 |isbn=0-345-35399-4 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Ferrer |first=Sean |title=Audrey Hepburn, an Elegant Spirit |url=https://archive.org/details/audreyhepburnele0000ferr_f9o8 |publisher=Atria |location=New York |year=2005 |isbn=978-0-671-02479-6 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Fishgall |first=Gary |title=Gregory Peck: A Biography |url=https://books.google.com/books?id=NJId3XPaeR0C&pg=PA174&dq=peck+hepburn+%22roman+holiday%22&hl=en&sa=X&ei=mY1UVIS2J8SYNs6pgNgO&ved=0CC4Q6AEwAw#v=onepage&q=peck%20hepburn%20%22roman%20holiday%22&f=false |date=2002 |publisher=Simon and Schuster |isbn=068485290X |ref=harv}}
* {{cite book |last1=Gitlin |first1=Martin |title=Audrey Hepburn: A Biography |url=https://archive.org/details/audreyhepburnbio0000gitl |date=2009 |publisher=Greenwood Press |location=Westport, Conn. |isbn=9780313359453 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Givenchy |first=Hubert de|authorlink=Hubert de Givenchy|title=Audrey Hepburn |publisher=Pavilion |location=London |year=2007 |isbn=978-1-86205-775-3 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Harris |first=Warren G. |title=Audrey Hepburn: A Biography |url=https://books.google.com/books?id=u9ZrAAAACAAJ |year=1994 |publisher=Wheeler Pub. |isbn=978-1-56895-156-0 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Hill |first=Daniel Delis |title=As Seen in Vogue: A Century of American Fashion in Advertising |date=2004 |publisher=Texas Tech University Press |location= |isbn= |page= |url=https://archive.org/details/asseeninvoguecen00dani|ref=harv}}
* {{cite book |last=Moseley |first=Rachel |year=2002 |title=Growing Up with Audrey Hepburn: Text, Audience, Resonance |publisher=Manchester University Press |isbn=0 7190 6310 8 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Paris |first=Barry |authorlink=Barry Paris|title=Audrey Hepburn |url=https://archive.org/details/audreyhepburn0000pari_m0l5 |publisher=Berkley Books |year=2001 |orig-year=1996|isbn=978-0-425-18212-3 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Sheridan |first=Jayne |year=2010 |title=Fashion, Media, Promotion: The New Black Magic |url=https://archive.org/details/fashionmediaprom0000sher |publisher=[[Wiley-Blackwell]] |isbn=978-1-4051-9421-1 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Spoto |first=Donald |authorlink=Donald Spoto|title=Enchantment: The Life of Audrey Hepburn |url=https://books.google.com/books?id=5MsnAQAAIAAJ |year=2006 |publisher=Harmony Books |isbn=978-0-307-23758-3 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Steele |first=Valerie |authorlink=Valerie Steele |title=The Berg Companion to Fashion |url=https://books.google.com/books?id=Hemsvn9ZbRkC&pg=PA483 |accessdate=16. mai 2011 |date=9. november 2010 |publisher=Berg Publishers |isbn=978-1-84788-592-0 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Vermilye |first=Jerry |title=The Complete Films of Audrey Hepburn |url=https://archive.org/details/completefilmsofa0000verm |publisher=Citadel Press |location=New York |year=1995 |isbn=0-8065-1598-8 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Walker |first=Alexander|authorlink= Alexander Walker (critic) |title=Audrey, Her Real Story|url=https://books.google.com/books/about/Audrey.html?id=g1b_sUYLROMC&printsec=frontcover&source=kp_read_button#v=onepage&q&f=false |publisher= Macmillan |location=London |year=1997|orig-year=1994 |isbn=0-312-18046-2 |ref=harv}}
* {{cite book |last=Woodward |first=Ian |title=Audrey Hepburn: Fair Lady of the Screen |url=https://books.google.no/books?id=mSIIAQAAMAAJ |date=1993 |publisher=Ebury Publishing |isbn=978-1-4481-3293-5 |ref=harv}}

== Eksterne lenker ==
{{Wikiquote-en2|Audrey Hepburn}}
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Ibdb navn|44925}}
* {{Musikklenker}}

{{Navbokser
| tittel = Priser vunnet av Audrey Hepburn
| liste  =
{{Cecil B. DeMille Award}}
{{Oscar for beste kvinnelige hovedrolle}}
{{Jean Hersholt Humanitarian Award}}
}}
{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

{{STANDARDSORTERING:Hepburn, Audrey}}
[[Kategori:Engelske skuespillere]]
[[Kategori:Filantroper]]
[[Kategori:Oscar-vinnere (hovedrolle)]]
[[Kategori:BAFTA-vinnere]]
[[Kategori:Emmy-vinnere]]
[[Kategori:Grammy Award-vinnere]]
[[Kategori:Tony Award-vinnere]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:Ordre des Arts et des Lettres]]
[[Kategori:Presidentens Frihetsmedalje]]
[[Kategori:Personer fra Ixelles]]
[[Kategori:Personer fra Arnhem]]