Redigerer Atrevs

{{Infoboks gud
|navn= Atrevs
|bilde= Tholos_of_Atreus.jpg
|bildetekst= Inngangen til «Atrevs' gravkammer», bygget rundt 1250 f.Kr. ved [[Mykene]].
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἀτρεύς
|foreldre= [[Pelops]] og [[Hippodamia]]
|søsken= [[Thyestes]]
|make= Aerope
|barn= [[Agamemnon]] og [[Menelaos]]
|aspekt= 
|bosted= [[Olympia (Hellas)|Olympia]], [[Mykene]]
|symboler= 
|tekster= [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]<br />[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]<br />[[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]
|andremytologier= 
}}
'''Atrevs''' ([[gresk]]: Ἀτρεύς, ''Atreús'', «fryktløs») var i henhold til [[gresk mytologi]] urkonge av [[Mykene]] på [[Peloponnes]], sønn av [[Pelops]] og [[Hippodamia]] og far til [[Agamemnon]] og [[Menelaos]]. Kollektivt er hans etterkommere kjent som [[atreidene]]. Atrevs og tvillingbroren [[Thyestes]] ble forvist av deres far etter å ha myrdet deres halvbror, [[Krysippos]], i deres ønske om å overta tronen i [[Olympia (Hellas)|Olympia]]. De søkte tilflukt i [[Mykene]] hvor de inntok tronen i fraværet til kong [[Eurysthevs]] som kjempet mot [[herakleidene]]. Eurysthevs hadde ment at deres forvaltning av herredømmet skulle være midlertidig, men ble endelig da han død i kampen.

I henhold til de fleste antikke kildene var Atrevs far til Pleisthenes, men en del lyriske poeter som [[Ibykos]] og [[Bakkhylides]] var Pleisthenides også benyttet som et alternativt navn for Atrevs selv.

== I slekt med gudene ==
Den tragiske skjebnen til Tantalus' slekt ga rikelig med litterært materiale til greske poeter, men jo oftere emnet ble behandlet, jo større ble endringene. Hovedpunktene er dog samlet hos [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]' ''Fabulæ''.<ref name="Atreus">[http://www.mythindex.com/greek-mythology/A/Atreus.html «Atreus»], ''Greek Myth Index''</ref>

Atrevs' slekt begynner med bestefaren [[Tantalos]] som var sønn av [[Zevs]]. Tantalos hadde et godt forhold til gudene inntil han satte dem på en prøve ved å slakte sin sønn [[Pelops]] og servere ham som et måltid. Gudene lot seg ikke lure, kastet Tantalos i [[Hades]], og gjenoppvekket Pelops.

Pelops giftet seg med [[Hippodamia]] etter å ha vunnet hesteveddeløp i konkurranse med hennes far [[Oinomaos]]. Pelops og Hippodamia fikk mange sønner, blant dem Atrevs tvillingbroren [[Thyestes]]. Avhengig av hvilken versjon av myten drepte de sin halvbror i kamp om tronen på oppfordringen av moren Hippodameia, og de ble forvist fra [[Olympia (Hellas)|Olympia]].<ref name="Atreus" />

== Brødrehat ==
Atrevs sverget å ofre sitt beste lam til Artemis, men i saueflokken sin hadde han en gave fra Hermes, et lam med ull av gull. Han ga det til sin hustru Aerope for å skjule det for gudinnen. Hun ga det til Thyestes som hun hadde en affære med. Thyestes fikk broren til å gå med på at den som hadde et gyllent lam skulle bli konge. Sikker på å vinne gikk Atrevs med på det, men da framskaffet Thyestes lammet og tok tronen.

Atrevs tok tronen tilbake ved å benytte det råd han hadde fått fra Hermes. Thyestes gikk med på avtalen å gi kongeriket tilbake om solen gikk baklengs over himmelen. Det var en bedrift som Zevs gjennomførte, og Atrevs tok tronen. Deretter fikk han vite om Aeropes utroskap, og besluttet å ta hevn.<ref name="Atreus" /> Han drepte Thyestes' sønner, kokte dem og serverte dem som mat til broren. Thyestes ble tvunget i landsforvisning for å ha spist menneskekjøtt. Han ba orakelet om råd, som svarte at han skulle skaffe seg en sønn med sin datter Pelopia som deretter ville drepe Atrevs. Da [[Aigisthos]] ble født ble han forlatt av sin mor som skammet seg over incesten. En gjeter fant gutten og ga ham til Atrevs som oppfostret ham som sin egen. Først da Aigisthos var blitt voksen avslørte Thyestes sannheten om Aigisthos' bakgrunn og at han var guttens far (og bestefar). Aigisthos drepte deretter Atrevs, men da hadde han allerede med Aerope fått to sønner, [[Agamemnon]] og [[Menelaos]], foruten også en datter, Anaxibia eller Astyokhe, som ble gift med [[Strofios]], konge av [[Fokis]].<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'', 2. 29. 4</ref><ref>Hyginus: ''Fabulæ'', 117</ref>

Agamemnon giftet seg med [[Klytaimnestra]], og Menelaos giftet seg med [[Helena]], Klytaimnestras søster. Også disse ekteskapene endte i utroskap og drap, og Helena ble årsak til [[Trojakrigen]] som både Agamemnon og Menelaos kjempet i.

== Omtaler i oldtiden og antikken ==
Det er en mulig henvisning til Atrevs i en [[Hettittene|hettittisk]] tekst i dag er kjent som «Madduwattas anklage». Anklagen beskrev flere kamper mellom grekere og hettittere som skjedde en gang på slutten av 1400- eller tidlig på 1300-tallet f.Kr. Grekernes hærfører var en mann som hettittene kalte for ''Attarsiya'' eller ''Attarissiya''. En del forskere har spekulert om dette var en hettittisk transkripsjon av det greske navnet Atrevs.<ref>Bryce, Trevor R. (Sep. 2002): «The Trojan War: Is There Truth behind the Legend?» i: ''Near Eastern Archaeology'', Vol. 65, No. 3, s. 193.</ref><ref>Beekes, R. S. P. (2009): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 158.</ref> Andre forskere har argumentert at selv om navnet sannsynligvis er gresk (ettersom denne figuren ble beskrevet som en ''ahhiyawa'', hettittisk for [[akajere]], det vil si [[grekere]]), og beslektet med navnet Atrevs, er det likevel ikke nødvendigvis identisk med den kjente Atrevs.<ref>West, M. L. (2004): «Atreus and Attarissiyas» i: ''Glotta'', vol. 77 (2004), s. 262–266. Forfatteren foreslår at Atrevs er en sekundær form basert på slektsnavnet ''Atreïdēs'', atreidene, og dette er igjen avledet fra [[Mykensk gresk|mykenske]] ''*Atrehiās''.</ref>

Platon fortalte i sin dialog ''Politikos'' («Statsmannen») en «berømte fortelling» om da «solen og stjernene en gang steg opp i vest, og gikk ned i øst, og at gudene reverserte deres bevegelse, og ga dem det som de nå har som et vitnemål på retten til Atrevs.»<ref>Platon: [http://classics.mit.edu/Plato/stateman.html «The Statesman»]. ''Classics.mit.edu''.</ref>

[[Vergil]] ga en henvisning til Atrevs' slekt i fjerde sang av ''[[Æneiden]]'', og særlig [[Orestes (mytologi)|Orestes]] i beskrivelsen av [[Dido av Kartago|Didos]] død.<ref>[http://www.poetryintranslation.com/PITBR/Latin/VirgilAeneidIV.htm Virgil : ''The Aeneid Book'' IV], engelsk oversettelse ved A. S. Kline, 2002.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Pseudo-Apollodorus: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']], Epitome II, 10-16;
* [[Evripides]]: ''Elektra''.
* Burkert, Walter (1972): ''Homo Necans'', s. 103–108

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Bilder av Atrevs i [http://warburg.sas.ac.uk/vpc/VPC_search/subcats.php?cat_1=5&cat_2=393 Warburg Institute Iconographic Database] {{Wayback|url=http://warburg.sas.ac.uk/vpc/VPC_search/subcats.php?cat_1=5&cat_2=393 |date=20140312211845 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytiske konger av Mykene]]