Redigerer Atmosfærisk vindu

'''Atmosfæriske vinduer''' viser til de delene av det [[Elektromagnetisk spekter|elektromagnetiske spekteret]] som blir svakt [[Elektromagnetisk absorpsjon|absorbert]] når [[Jordens atmosfære|jordatmosfæren]] er i sin naturlige tilstand. I vinduene er det stor sannsynlighet for at et foton fra overflaten når verdensrommet, og motsatt.

Det er vinduer i synlig lys, infrarødt lys og i radiospekteret.

Det atmosfæriske vinduet i [[infrarød stråling|infrarødt]] ligger for bølgelengder mellom omtrent 8 og 12 [[mikrometer]]. 

[[Fil:Atmosfaerisk spredning.png|centre|600px|thumb|Et atmosfærisk strålingsvindu mellom 8 og 12 µm.]]
==Årsak==
Over vinduet (dvs for lave energier) skjer absopsjon primært på grunn av rotasjonsmoder til vanndamp og vibrasjon/rotasjon av [[Karbondioksid|CO<sub>2</sub>]]. Under  vinduet  (dvs for høyere energier) skjer absorpsjon primært ved vibrasjon/rotasjon av vanndamp, samt at vibrasjon/rotasjon av [[Metan|CH<sub>4</sub>]] gir et bidrag like under 8 μm.
[[Lystgass]] bidrar både over og under vinduet. <ref name="HITRAN" />

Av naturlige bestanddeler i atmofæren har [[ozon]] (O<sub>3</sub>) bidrag i det atmosfæriske vindu. Midt i spekteret til ozon er absorpsjonen så sterk at strålingen ut i verdensrommet kommer fra [[stratosfæren]].<ref name="pierrehumbert2011" />

Uten det infrarøde vinduet ville Jorden ha vært altfor varm til å inneholde liv, og trolig så varm at den ikke ville inneholdt vann, slik som [[Venus]]{{trenger referanse}}. Vinduet i det [[Elektromagnetisk spektrum|elektromagnetiske spekteret]] er altså svært viktig for livet på Jorden.

==Farer==
De siste tiårene har det blitt flere gasser som inneholder bindinger mellom [[fluor]] og enten [[karbon]] eller [[svovel]] i atmosfæren. Disse gassene absorberer stråling som ligger innenfor det atmosfæriske vinduet. Disse ikke-reaktive gassene blir ikke fjernet i den naturlige sirkulasjonen i jordatmosfæren. Man har for eksempel estimert at gasser som [[perfluorkarbon]] (CF<sub>4</sub>, C<sub>2</sub>F<sub>6</sub>, C<sub>3</sub>F<sub>8</sub>) kan holde seg i atmosfæren i over 50&nbsp;000 år,{{trenger referanse}} et tall som kan være underestimert siden disse gassene ikke har naturlige kilder. 

Dette betyr at slike sammensetninger har et enormt potensial for [[global oppvarming]]. En kilo med [[svovelheksafluorid]] vil for eksempel føre til like stor oppvarming som 23 tonn med karbondioksid i løpet av 100 år{{trenger referanse}}. Perfluorkarbon har en lignende effekt og man trenger 1800 ganger så mye karbondioksid for å gi den samme globale oppvarmingen som [[karbontetraklorid]] (CCl<sub>4</sub>). 

== Referanser ==
<references>
<ref name="HITRAN">https://hitran.org</ref>
<ref name="pierrehumbert2011">R.T. Pierrehumbert, Infrared radiation and planetary temperature, Physics Today, January 2011.</ref>
</references>

==Se også==
*[[Drivhusgass]]
*[[Drivhuseffekt]]
*[[Ozonnedbryting]]
*[[Radiovindu]]
*[[Astronomisk vindu]]
*[[Optisk vindu]]

==Eksterne lenker==
* [http://coolcosmos.ipac.caltech.edu/cosmic_classroom/ir_tutorial/irwindows.html IR atmosfærisk vindu] {{Wayback|url=http://coolcosmos.ipac.caltech.edu/cosmic_classroom/ir_tutorial/irwindows.html |date=20181011101051 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Atmosfærisk stråling]]
[[Kategori:Klimaendringer]]