Redigerer Atlantis

{{Andre betydninger}}
[[Fil:Athanasius Kircher's Atlantis.gif|thumb|right|250px|[[Athanasius Kircher]]s kart over Atlantis, ute i [[Atlanterhavet]]. Fra ''Mundus Subterraneus'' 1669, publisert i [[Amsterdam]].Kartet er orientert med sør øverst.]]
'''Atlantis''' er en [[mytisk]] øy beskrevet av Platon i dialogene ''[[Timaios]]'' og ''[[Kritias]]'', angivelig basert på en 8.000 år gammel egyptisk tradisjon som [[Solon]] tok med seg til [[Athen]]. Atlantis hørte til under havguden [[Poseidon]]. Hans sønn [[Atlas (mytologi)|Atlas]] ble [[stamfar]] til befolkningen på Atlantis, «atlantidene», som la under seg land helt til [[Italia]] og [[Egypt]] før de angivelig ble stoppet av [[Athen]], [[bystat]]en som var Platons moralske [[ideal]]. Etter [[jordskjelv]] og [[flom]] ble Atlantis til sist oppslukt av havet,<ref>«Atlantis» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. august 2022 fra [https://snl.no/Atlantis]</ref> «det sunkne Atlantis».  

Utover Platon bekrefter ingen andre greske kilder eksistensen av noe Atlantis, og selv gir han ikke en gang opplysninger om befolkningen, [[språk]]et deres eller [[landskap]]et utenfor hovedstaden. I sine dialoger gjorde Platon ofte bruk av myter til å understreke det han mente, i dette tilfellet hans oppfatning av idealstaten. ''Kritias'' er en forfallshistorie, der Platon sammenligner hvor grøderik jorden var i [[Attika]]s gullalder, sammenlignet med tilstanden på Platons tid. I de angivelig 9.000 årene siden den påståtte krigen mellom Athen og Atlantis, ble Attikas fruktbare jord skylt til havs, og etterlot Attika bart og steinete som «en syk manns knoklete kropp». Dette minner om [[Hesiod]]s dikt «[[Arbeid og dager]]», om «gullalderen»s mennesker som levde tett på [[Olympen (Hellas)|Olympens]] guder, men ble etterfulgt av den ringere «sølvalderslekten», og alt gikk fra galt til verre etter hvert som «[[bronsealder]]slekten» ble avløst av «[[jernalder]]slekten».<ref>[https://forskning.no/bakgrunn-filosofiske-fag-historie/atlantis--myte-eller-virkelighet/772374 Thomas Hoffmann: «Atlantis – myte eller virkelighet?», 29. mai 2011]</ref>

Ifølge Platon lå Atlantis nær «[[Herakles|Herkules]]' klipper» (dvs. de to sidene av [[Gibraltarstredet]]), og hovedstaden bestod av mektige sirkulære kanaler med et [[palass]] i sentrum. Solon skal ha beskrevet dimensjoner og utforming av byen i detalj. [[Aristoteles]] avviste beretningen som [[fiksjon]]. I [[middelalderen]] og nyere tid har interessen for Atlantis vokst, og man identifiserte landet med ulike områder, for eksempel [[Santorini]], [[Malta]], [[Tartessos]], [[Irland]], [[Helgoland]], [[Bimini]], [[Bolivia]], eller til og med [[Antarktis]].
__TOC__

== Teorier om Atlantis' beliggenhet ==
Dette er en oversikt over steder man mener Atlantis kan ha vært plassert.<ref>[[Arthur C. Clarke|Clarke, Arthur C. ]]: ''Illustrert vitenskaps store bok om mystikk'', Illustrert vitenskap, s. 19–21</ref>

=== Skandinavia ===
[[Olof Rudbeck d.e.|Olof Rudbeck]] var en betydelig svensk vitenskapsmann. Som ung oppdaget han [[lymfesystem]]et. Han var [[kirurg]], [[arkitekt]], [[botaniker]], [[astronom]], [[komponist]] og [[arkeolog]]. Da han i 1660-årene ville utarbeide et [[kart]] over området ved [[Mälaren]], fant han det han mente var påfallende likheter mellom [[stedsnavn]]ene der og ved [[Middelhavet]]. Som et resultat skrev han verket ''Atlantica'' i fire bind på i alt ca. 3.000 sider, utgitt fra [[1679]] til [[1702]]. Av verket fremgår det at [[Skandinavia]] er [[sivilisasjon]]ens vugge, Atlantis, og at [[svensk]] er verdens [[urspråk]], som blant annet [[hebraisk]] og [[latin]] stammer fra. Rudbeck konkluderte med at ikke bare Atlantis, men også [[Hades]] og [[Olympen]] lå på «wåra Atlantiska Õö», som han kalte Skandinavia. Han sendte en ekspedisjon til [[Nordkalotten]] for å lete etter Hades. [[Antikken]]s [[gud]]er og [[helt]]er måtte etter hans mening ha vært svensker eller besøkt [[Sverige]]. [[Nordkapp]] og Kullen i Sverige var minner om [[Herakles|Herkules]]' bedrifter, mens [[Øresund]] (og ikke [[Gibraltarstredet]]) var de egentlige «Herkules' [[søyle]]r». Likeledes var [[Tjøme]] det Thymaterion som [[Gibraltar]]-farerne Hanno og [[Skylaks]] hadde besøkt i århundrene f.Kr. Skylaks hadde ifølge Rudbeck også besøkt [[Arendal]] og [[Grimstad]].<ref>[http://arkeologi.blogspot.com/2008/03/atlantis-i-norden.html] [[Frans-Arne Stylegar]]: «Atlantis»</ref> 

De teoriene satte heller ikke hans samtid større lit til. [[Holberg]] skrev en [[satire]] over Rudbecks skrifter, og [[Diderot]] anførte i sin [[encyklopedi]] Rudbeck som et eksempel på hvorfor man ikke skal blande [[mytologi]] og [[etymologi]].<ref>[http://arkeologi.blogspot.com/2008/03/atlantis-i-norden.html Frans-Arne Stylegar: «Atlantis»]</ref> 

=== Spania ===
I [[2011]] hevdet professor Richard Freund fra Hartford-universitetet i [[Connecticut]] at Atlantis befant seg i [[Europa]]s største [[våtmarksområde]], Donaña-parken nord for [[Cádiz]] i Spania. Juan Villarías-Robles, [[antropolog]] ved den spanske regjeringens vitenskapelige forskningsinstitutt, CSIC, og medarbeider i teamet som undersøker gamle bosetninger i Donaña, er uenig i professor Freunds konklusjoner. Ifølge ham er professoren opptatt av sin egen kontroversielle teori om at [[kong Salomon]] var på leting etter [[elfenben]] og [[gull]] i [[Tartessos]].<ref> Owen, Edward: [http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/spain/8381219/Lost-city-of-Atlantis-buried-in-Spanish-wetlands.html «Lost city of Atlantis 'buried in Spanish wetlands'»], ''[[The Telegraph]]'' 14. mars 2011</ref>

=== Ved Malta i Middelhavet ===
På [[Malta]] finnes [[ruin]]er fra en eldgammel kultur. Malta er derfor utpekt som ett av de stedene der Atlantis kan ha befunnet seg. Der er rester av byggverk reist av kjempesteiner, og oppmuringer som kan ligne vannkanaler, kanskje som en del av et større system.

Under siste [[istid]] var store deler av vannet i havene bundet opp i isbreer. Man regner med at havet sank rundt 130 meter. Gibraltar har snittdybde på 375 meter, så Middelhavet ble ikke adskilt fra Atlanterhavet. Det ble imidlertid Svartehavet, siden Dardanellene har en dybde på 23 meter.  den majestetiske og enorme  fyllingen av Svartehavet skjedde for rundt 8-9000 år siden, og tok rundt 400 år, med en gigantisk vannføring. Overflaten på Svartehavet før fylling var på ca -400 meter. Store elver med svær vannføring fra bresmelting i nord, må ha laget digre elvedelta med ypperlig matjord i Svartehavet. Men vanntilførselen var ikke nok til å kompensere for avdampingen, så derfor en reduksjon av vannmengden i Svartehavet. Det kan godt tenkes at det finnes rester etter jordbruksarealer med kanaler og vanningsanlegg tilsvarende oldtidens Samarkand et eller annet sted i Svartehavet.  Malta kan ha vært mye større og kan ha hatt by og havneanlegg som nå ligger 130 meter under vann. Det er noe avhengig av havsokkelen rundt øyen. Poenget er at rester må finnes under vann, sannsynligvis på -130 meter. Det gjelder for så vidt også hele den nordafrikanske kysten,  og dessuten resten av Middelhavet. Platon har skildret fyllingen av Svartehavet, i en separat fortelling, så man har valgt å se bort fra samfunnene som ble oversvømt der. Det kan være en feil, fordi Platon har sitt underlag fra Egypt, fra et skript 300 år eldre enn Platon.  Det gjør at egypterne kan ha skildret den samme begivenheten, mens Platon har brukt den som en separat begivenhet. Tidspunktet for fyllingen av Svartehavet passer med Platons tidsangivelser.  Den gigantiske fyllingen av Svartehavet, er et klimatologisk fenomen av slike dimensjoner at det må ha avstedkommet mengder av sagn og myter hos befolkninger som ikke har hatt muligheter til å få med seg det totale omfanget av begivenheten. De første bysamfunnene man har datert i Tyrkia er rundt 11000 år gamle. Ergo var det i hvert fall i denne delen av verden kunnskaper om utvikling av bysamfunn 2-3000 år før fyllingen av Svartehavet. Fyllingen av Middelhavet fra minus 130 meter til minus 23 meter må ha skjedd fra 13000 til 9000 år siden. I denne perioden er det lite som tyder på byutviklinger i vestlige deler av Middelhavet.

=== Santorini/Thira ===
[[Santorini]] er en gresk øy i [[Egeerhavet]]. I 1627 f.Kr. opplevde øya en gigantisk [[vulkan]]sk [[eksplosjon]] som skapte store flodbølger og ødela mange av de kystnære [[sivilisasjon]]ene ved [[Middelhavet]]. Denne versjonen stemmer ikke med [[Platon]]s versjon av Atlantis' fall, ved at, f.eks., Santorini ligger langt ifra Herakles' klipper. Det er allikevel mulig at den voldsomme naturkatastrofen kan ha gitt opphav til legender som senere har inspirert historiefortellere og filosofer som Platon. Et vulkanutbrudd av en viss størrelse vil bringe med seg rystelser i form av jordskjelv – noe havguden [[Poseidon]] ble ansett for å være ansvarlig for – og det virker sannsynlig at en slik naturkatastrofe kan ha gitt folk i nærliggende områder den oppfatningen at de hadde mistet gudenes gunst, slik legenden om Atlantis også beskriver.

=== Kreta ===
En annen teori, som ble fremmet av K. T. Frost i ''[[The Times]]'' den [[19. januar]] [[1909]], går ut på at [[Kreta]] ble oversvømmet av en tidevannsbølge forårsaket av vulkanutbruddet på [[Santorini]].<ref>Frost, K. T. (1913): ''The Critias and Minoan Crete, The Journal of Hellenic Studies'', Bind 33, ss. 189-206</ref>

=== Nord-Amerika ===
Mange forfattere på 1500- og 1600-tallet antok at kontinentet Platon beskrev var identisk med [[Amerika]]. Blant tilhengerne av denne teorien var John Swan, som dermed tror at Amerika/Atlantis sank for en periode for så å dukke opp igjen da det var glemt.

=== Atlanterhavet ===
Mange har plassert Atlantis i [[Atlanterhavet]] fordi det er oppkalt etter [[Atlas (mytologi)|Atlas]]. Otto Muck, en forsker fra [[Wien]], mente Atlantis måtte ha vært plassert i nærheten av [[Puerto Rico]]-platået. Han mente en [[asteroide]]s nedslag på jorden med etterfølgende [[tidevannsbølge]], forårsaket Atlantis' undergang. [[Athanasius Kircher]], den [[jesuitt]]iske oldtidsgranskeren, mente derimot at han tre århundre tidligere hadde funnet ut at fjelltoppene i [[Azorene]] var det sunkne Atlantis. Ignatius T. T. Donnelly, også omtalt som Atlantis-forskningens far, var en amerikansk kongressmann som levde på 1800-tallet. Han kom frem til at det en gang eksisterte en stor øy i Atlanterhavet ved munningen til Middelhavet ([[Gibraltarstredet]]). Dette skulle da ha vært restene av et atlantisk kontinent.
[[Fil:Plato-raphael.jpg|frame|Platon avbildet av renessansemaleren [[Rafael]].]]
== Eldre beretninger om Atlantis ==
=== Platon ===
[[Platon]]s beretninger om Atlantis er å finne i dialogene ''[[Timaios]]'' og ''[[Kritias]]'', vanligvis datert tilbake til ca. [[370 f.Kr.]], er de tidligst kjente referansene til Atlantis. ''Timaios'' består av en innledning, etterfulgt av en fortelling om [[skapelsesberetning|skapelser]], [[universet]]s struktur og gamle sivilisasjoner. I innledningen forestiller [[Sokrates]] seg det ideelle samfunn. Kritias beretter så om Solons reise til Egypt der han hørte historien om Atlantis. 

''Kritias'' nevner en visstnok historisk hendelse som ville være det perfekte eksempel, og følger opp ved å beskrive Atlantis i ''Kritias'', for det meste dets opprinnelse og form. Det gamle [[Athen]] beskrives som det perfekte samfunnet, med Atlantis som sin motsetning. Kritias' fortelling hevdes å ha blitt nedskrevet etter den athenske lovgiveren [[Solon]]s reise til [[Egypt]], der presten Sonchis i [[Teben (Egypt)|Teben]] oversatte det til [[gresk]] for ham.

== Atlantis i fiksjonen ==
Ifølge Platon var Atlantis et land hvor dyktige bønder skapte velluktende frukthager, og hvor det var mange dyr, blant annet en stor [[Elefant|elefantbestand]]. I landets viktigste by lå det utallige herskapsboliger, og på øya i midten lå kongepalasset som i glans og prakt kun ble overgått av tempelet i sentrum av indre borggård som var reist til ære for [[Poseidon]]. 

Men verken gull eller prakt kunne tilfredsstille atlantidene. Deres tiltakende materialisme påkalte gudenes vrede, og hele sivilisasjonen ble, ifølge Kritias, dømt til en rask og dramatisk død. I senere tider har mange ment at Platon påpekte at dette var en [[metafor]] for hvordan han mente verdenssamfunnet utviklet seg.

=== Palasskomplekset i Atlantis ===
Fremst blant de mange kostelighetene i Platons Atlantis var det praktfulle palasskomplekset. Det var bygd på øya som dannet sentrum av hovedstaden, og var omgitt av tre ringformede, konsentriske, brede kanaler. I midten av [[borggård]]en som den kongelige residensen var plassert rundt, lå Poseidons tempel. Hele komplekset var reist av Poseidons eldste sønn Atlas, den første kongen i Atlantis, men herskerne som fulgte Atlas på tronen, var ikke fornøyd med å etterlate senteret for sin makt slik de overtok det.

Platon skrev:
:''«Siden det ble overtatt av de ulike kongene som arv fra forgjengeren, og hver og en prøvde etter beste evne å overgå denne i å utsmykke palasset, inntil de hadde gjort det til et under å skue, så stort og vakkert var det.»''

Besøkende til palassanlegget måtte først følge en bred hovedgate som gikk over de tre kanalene, før de kom fram til slottsportalene som ledet gjennom en steinmur med kledning i [[messing]], en mur kledd i tinn, og innerst en mur kledd i Orichalcum som «funklet rødt som ild». Innenfor de to ytre praktfulle murene var aristokratiets herskapshus. Ifølge teksten var ringmurene, broene og porttårnene bygget med hvit, svart og rød stein som var brutt ut av grunnen under den sentrale øya og fra ringøyene under bygging av kaianlegg ved å utvide ringkanalene.

Om de atlantiske fyrstene sier Kritias:
:''«Rikdommene deres var så umåtelige at deres like aldri før var sett i noe kongehus, og det skal godt gjøres å se det siden.»''

=== Atlantis' herskere ===
I hjertet av palasskomplekset lå Poseidontemplet. Her kom de ti allierte fyrstene jevnlig sammen for å fastholde sine lover. Templet var et bevis på atlantidenes dyktighet innen metallarbeid.

:''«En avsperring av gull innhegnet Cleito og Poseidons helligdom. Templets yttervegger var dekt med sølv, spirene med gull. Innvendig var taket laget i elfenben, prydet med gull, sølv, og orichalcum; og alt annet der inne – vegger, søyler, og gulv – var belagt med Orichalcum.»''

Der inne sto en kjempestatue av Poseidon som fører av en vogn trukket av seks bevingede hester. Rundt ham var hundre små statuer av [[nereider]] – nymfer ridende på delfiner.

Overkongen av Atlantis og hans ni brødre, konger i de ni andre selvstendige rikene kom sammen i templet vekselsvis hvert  5. og 6. år for å holde etisk råd og stadfeste og avsverge deres allianse. De ofret en okse på et ildsted før de satte seg rundt glørene og traff kongemøtets avgjørelser. Disse ble risset inn på en gulltavle og dedisert til templet.

Kritias forteller at:
:''«Gjennom mange slektledd....bibeholdt de et sannferdig og på alle vis opphøyd sinnelag som forenet omtanke og klokskap; både i livets mange aspekter, og i samkvem med hverandre.»''

=== Atlantis' undergang ===
Ifølge Kritias hadde atlantidene på høyden av sin makt herredømme over det meste av middelhavsområdet, og de ble med tiden fylt av havesyke og urettskaffen makt. Atlantidenes herskere hadde ikke lenger det guddommelige klarsyn i seg som lot dem holde sanne dyder høyere enn materielle goder.

:''«Men når den guddommelige delen av deres opphav begynte å tynnes ut, ved at blodet ble oppblandet med de dødeliges, kunne de ikke lenger opprettholde sin lykksalighet, men fornedret seg.»''

De sendte hærstyrker for å erobre Aten, og områdene videre østover. Da grep [[Zevs]] inn, og han dømte hele Atlantis til en total og brå undergang. På et døgn var Atlantis utslettet av de guddommelige naturkreftene.

Ifølge Platon skrev Solon at innseilingen til Atlantis allerede på hans tid var ufarbar og blokkert av mudder og grunner.

== Tro ==
Historien om Atlantis spilte en viktig  rolle i det nittende århundres [[okkultisme|okkulte]] renessanse. Den amerikanske kongressmannen og forfatteren Ignatius Donnelly utga i 1881 boka ''Atlantis: The Antediluvian World''. I denne boka lanseres teorien om at alle gamle høykulturer stammer fra Atlantis.

I [[Helena Petrovna Blavatsky|H. P Blavatskys]] [[teosofi]] presenteres påstanden om at [[pyramidene]] i [[Egypt]] og [[Mexico]] ble reist av flyktninger fra Atlantis. Disse [[Esoterikk|esoteriske]] og ahistoriske teoriene ble videreutviklet av [[C. W. Leadbeater]], [[Rudolf Steiner]], [[Edgar Cayce]] og andre. 

[[Skrue McDuck]] drar på leting i [[Carl Barks]]-historien ''The secret of Atlantis''.<ref>[https://inducks.org/s.php?c=W+US++++5-02 Carl Barks: ''The secret of Atlantis]</ref> Sagnet er tema i et stort antall romaner, filmer, [[tegneserie]]r og sanger, og fortsetter å fascinere den dag i dag. 

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Lemuria]], et hypotetisk, sunket kontinent i [[Det indiske hav]]/[[Stillehavet]]
* [[Mu]], et hypotetisk, sunket kontinent i Atlanterhavet
* [[Zeelandia]] (Tasmantis), et nesten undersjøisk kontinent i Stillehavet
* [[Geomyte]]
* [[Fabelland]]
* [[Fantomøy]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110917103028/http://www.forskning.no/artikler/2011/mai/289587 Atlantis – myte eller virkelighet?] ved Thomas Hoffmann, Forskning.no, 29. mai 2011 ''(Norsk)''
* [https://web.archive.org/web/20050923131420/http://directory.google.com/Top/Science/Social_Sciences/Archaeology/Alternative/Lost_Civilizations/Atlantis/ Google: Lenker til Atlantis-relatert stoff] ''(Engelsk)''
* [http://www.csicop.org/sb/2001-09/atlantis.html Committee for the Scientific Investigation of Claims of the Paranormal: «Atlantis: No way, No how, No where»] ''(Engelsk)''
* [http://www.beepworld.de/members62/rwk_atlantis/ Rainer W. Kühne: «Location and Dating of Atlantis»] {{Wayback|url=http://www.beepworld.de/members62/rwk_atlantis/ |date=20040426125350 }} ''(Engelsk)''
* [https://web.archive.org/web/20080601071412/http://www.eridu.co.uk/Author/atlantis/ Alan Alford: «The Atlantis Secret»] (Eridu Books, 2001) ''Om boken. (Engelsk)''
* [https://web.archive.org/web/20000918024009/http://www.geocities.com/webatlantis/ Jim Allen's Historic Atlantis in Bolivia. «Atlantis: The Andes Solution»] ''(Engelsk)''
* [http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/3766863.stm BBC News: «Satellite images 'show Atlantis'»]. 6. juni 2004. ''(Engelsk)''
* [http://news.bbc.co.uk/hi/english/sci/tech/newsid_1554000/1554594.stm BBCNews: «Atlantis 'obviously near Gibraltar'»]. 20. september 2001. ''(Engelsk)''
* [http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/43172.stm BBCNews: «Russians seek Atlantis off Cornwall»]. 29. desember 1997. ''(Engelsk)''
* [http://digital.library.upenn.edu/webbin/gutbook/lookup?num=4032 Project Gutenberg Presents: ''Atlantis: the Antediluvian World''] ved Ignatius Donnelly ''(Engelsk)''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytologi]]
[[Kategori:Steder i gresk mytologi]]
[[Kategori:Mysterier]]
[[Kategori:Pseudoarkeologi]]
[[Kategori:Fiktive steder]]