Redigerer Athene

{{referanseløs}}
[[Fil:Athena ciste.jpg|thumb| Skulptur av Athene i Louvre, Paris.]]
: Athene ''kan også vise til [[Athene (ugler)|en slekt]] [[ugler]].
'''Athene''' ([[gresk]] Ἀθηνᾶ, ''Athēnã'' eller Ἀθήνη, ''Athḗnē''), også kalt '''Pallas Athene''', var den [[Hellas|greske]] [[gudinne]]n for  strategi, krig og visdom. Hun var assosiert med [[Etruskere|etruskernes]] gudinne [[Menrva]] og senere av romerne som [[Minerva (mytologi)|Minerva]]. Athene  var fulgt av en liten [[ugle]] og bar i noen historier en kappe med hode til Medusa, i andre historier er kappen ett skjold [[Aegis]], i noen historier sies det også att Athene ga Aegis til faren, [[Zevs]]. Hun ble ofte feiret sammen med gudinnen for seier [[Nike (mytologi)|Nike]]. Athene var også gudinnen for å veilede helter. Hun er en bevæpnet krigergudinne, var aldri et barn, og alltid en [[jomfru]] (''parthenos''). [[Parthenon]] i [[Athen]] er hennes mest berømte tempel. Hun hadde aldri en ektemann eller elsker, selv om [[Hefastus]] gjorde et mislykket forsøk en gang. [[Herodot]] og [[Platon]] identfiserte feilaktig ''Athene'' med libyernes (de moderne berbernes) gudinne [[Neith]].

Noen ganger blir det antatt at [[Pallas (mytologi)|Pallas]] var hennes far, dermed kallenavnet ''Pallas Athene''. Andre fortellinger sier at Pallas var Athenes barndomsvenn. Under lek drepte Athene Pallas ved et uhell. Athene bestemte seg så for å sette Pallas sitt navn foran hennes slik at Pallas alltid ville bli husket.

== Historie ==
Athene var allerede en gudinne ved [[Egeerhavet]] før grekerne ankom. ''A-ta-na-po-ti-ni-ja'' (Herskerinne Athena) blir henvist til i [[Knossos]] sitt [[Linear B]], sitert av lingvisten [[John Chadwick]]. Dette er [[mykensk kultur|mykene]]nes forsøk på å oversette navnet til det [[minoisk]]e gudinnen ''A-ta-no-dju-wa-ja''. Dette navnet betyr «solgudinnen». Prefikset ''atano'' er relatert til det [[luvisk språk|luviske]] ''astanus'' («sol») og den siste delen er den minoiske stavingen av det vi kjenner fra [[antikkens Hellas]] som ''Diwia'' (mykensk ''di-u-ja'' eller ''di-wi-ja''). Mykenene beholdt til og med den minoiske ordstillingen i tidlig tid. Etter sammenbruddet til den minoiske sivilisasjonen, er det ikke lenger noen bevis for at Atano ble dyrket som en solgudinne. I den mykenske perioden, ble Atana absorbert inn i deres gudeverden og ble en gudinne som beskyttet det kongelige palasset og husholdet. Athene er assosiert med [[Athen]], et flertallsnavn fordi det var stedet hvor hun styrte over hennes søskenforsamling, athenaiene, i de tidligste tider.

I den olympiske [[gudeverden]]en, ble Athene omgjort til favorittdatteren til [[Zevs]], født ved skapelse fra hans panne, kulmineringen av hans olympiske overtagelse over den matrialske [[storgudinnen]] til de tidligere kulturene. Hennes fødsel er fortalt i flere versjoner. I en, lå Zevs med [[Metis (mytologi)|Metis]], gudinnen for konstruktiv tenkning, men fryktet umiddelbart konsekvensene. Det hadde blitt profetert at Metis ville bære barn som var mektigere enn Zevs selv. For å hindre disse konsekvensene, forandret Zevs Metis til en flue og svelget henne umiddelbart etter at han lå med henne. Han var for sent ute, Metis hadde allerede unnfanget et barn. Metis begynte umiddelbart å lage en hjelm og kappe til sin datter. Hamringen da hun laget hjelmen førte til kraftige smerter for Zevs og [[Prometeus]], [[Hefastos]], [[Hermes]] eller [[Palameon]] (kommer an på kilden) kløyvde Zevs hode med en dobbelegget minoisk øks («''labrys''»). Athene sprang ut av Zevs hode, fullvoksen og bevæpnet.

Athene var beskytter av veving og andre håndverker, visdom og slag. I motsetning til [[Ares]], som ble varm i hodet og ikke kunne stoles på i kamp, var Athenes område strategi og taktikk. Etter å ha tatt grekernes side i krigen mot [[Troja]], assisterte Athene [[Odyssevs]] på hans hjemreise.

Mytene forteller at ved et tilfelle så kranglet Athene og Poseidon om byen Athen, om hvem som skulle ta byen under sin beskyttelse og om hvem som skulle få gi byen navn. Til slutt besluttet de at de begge skulle gi byen en gave, og den som, ifølge de andre gudene, hadde gitt den beste gaven, skulle vinne. Poseidon slo treforken sin i bakken og Akropolisklippen oppsto, mens Athene trampet i bakken slik at oliventre skjøt opp av jorden. Det var det første oliventreet i verden, et velsignet tre og et fredssymbol. Gudene ga seieren til Athene, og Athen fikk sitt navn og hun ble byens beskytterinne.

== Athene i kunsten ==
[[Fil:Athene parthenos, Nordisk familjebok.png|thumb| Tegning av Athene fra Nordisk familiebok.]]
Athene blir vanligvis portrettert i full rustning, bærende på en lanse og et skjold med hodet til den [[gorgisk]]e [[Medusa (mytologi)|Medusa]] montert på. Det er i denne posituren hun ble avbildet i [[Fidias]] sin berømte statue i gull og elfenben, nå tapt for ettertiden, i [[Parthenon]] på den athenske [[Akropolis]]. Athene er også ofte avbildet med en ugle (et symbol for visdom) sittende på hennes skulder.

Tidligere arkaiske portretter av Athene på vaser, beholdt gudinnen noe av hennes minoiske karakter, som store fuglevinger.

== Fortellinger ==

=== Eriktonios ===
Ifølge [[Apollodorus]], forsøkte [[Hefastos]] å voldta Athene men mislyktes. Hans sæd falt på marken og [[Eriktonios av Athen|Eriktonios]] ble født av jorden. Athene oppfostret så barnet som fostermor. I en alternativ fortelling landet sæden på Athenes ben, og hun tørket den bort med et ullstykke som hun kastet på bakken. Eriktonios steg opp fra bakken og ullen. En annen versjon sier at Hefaistos ville at Athene skulle gifte seg med ham, men hun forsvant på hans bryllupsseng, han ejakulerte på bakken i stedet. Athene gav gutten til tre søstre, [[Herse]], [[Pandrosos]] og [[Aglaulos]], i en liten boks og advarte dem om aldri å åpne den. Aglaulos og Herse åpnet boksen som inneholdt spedbarnet og den fremtidige kongen, Eriktonios. Synet fikk Herse og Aglaulos til å bli gale og de kastet seg ut fra [[Akropolis]].

En alternativ versjon av den samme fortellingen er at mens Athene var borte for å skaffe et fjell som skulle brukes i Akropolis, åpne de to egenrådige søstrene boksen. En kråke bevitnet åpningen og fløy for å fortelle Athene, som ble rasende og kastet fra seg fjellet (nå [[Lykabettos]]). Herse og Aglaulos ble gale og kastet seg i døden fra klippen.

Eriktonios ble senere [[konge av Athen]] og innførte mange fordelaktige forandringer i den athenske kulturen. I løpet av denne tiden beskyttet Athene ham jevnlig.

=== Athen ===
Athene konkurrerte med [[Poseidon]] om å bli skytsguddom av [[Athen]]. De ble enige om at begge skulle gi athenerne en gave og så skulle athenerne velge hvilken gave de foretrakk. Poseidon slo sin [[trident]] i bakken og en kilde spratt opp. Vannet var salt og lite brukbart, mens Athene tilbød dem det første dyrkede [[oliventre]]et. Athenerne (eller deres konge [[Kekrops]]) aksepterte oliventreet og sammen med det Athene som deres beskytter, for oliventreet brakte [[treverk]], [[olje]] og [[mat]]. Dette er tenkt å minne om et sammenstøt mellom innbyggerne i mykene-tiden og nyere immigranter. Det er interessant å merke seg at Athen i sin storhetstid var en betydelig sjømakt og beseiret den [[persiske riket|persiske]] flåten i [[slaget ved Salamis]] nær [[Salamis-øya]] i [[480 f.Kr.]] Athene var også skytsgudinnen for flere andre byer, blant andre [[Sparta]].

I en alternativ versjon, oppfant Poseidon den første hesten. Athenes gave ble likevel foretrukket.

=== Arakhne ===
En kvinne som het [[Arakhne]] skrøt engang over at hun var den beste veveren til Athene, gudinnen for veving. Athene gikk til henne forkledd som en gammel kvinne og fortalte Arakhne at hun måtte sone for sin overdrevne selvtillit, men Arakhne utfordret i stedet Athene til en konkurranse. Den gamle kvinnen kastet sin forkledning og konkurransen startet. Athene vevde en avbildning av konflikten med Poseidon over Athen, mens Arakhne vevde et bilde av Zevs mange romantiske erobringer. Athene ble rasende over hennes dyktighet (konkurransen ble aldri avgjort) og hennes valg av emne, og slo Arakhne med forferdelig skyldfølelse. Arakhne forsøkte å drepe seg selv og Athene forandret henne til den første [[edderkopp]]en.

=== Perseus og Medusa ===
Athene rådet [[Perseus (mytologi)|Perseus]] til å eliminere [[Medusa (mytologi)|Medusa]], en farlig uforandret relikvie av den gamle før-olympiske ordenen, og hun ble gitt det grufulle troféet som forandret menn til stein, til hennes skjold.

=== Herakles ===
Athene instruerte [[Herakles]] hvordan han skulle fjerne skinnet fra den [[Løven fra Nemea|nemeanske løven]], ved å bruke løvens egne klør til å kutte gjennom dens tykke hud. Løvens hud ble Herakles gjenkjennelige bekledning, sammen med oliventre-klubben han brukte i slag. Athene hjalp også Herakles med noen andre arbeider. 

Hun hjalp også Herakles med å nedkjempe [[de stymfaliske fuglene]], sammen med [[Hefastos]].

=== Tiresias og Kariklo ===
Athene blindet [[Tiresias]] etter at han kom over henne da hun badet naken. Hans mor, [[Kariklo]], bønnfalte henne om å omgjøre hennes forbannelse, men Athene kunne ikke, hun gav ham evnen til å profetere i stedet.

==Eksterne lenker==
* [http://fury.com/galleries/road_trip_2003/index-Pages/Image6.html Nashville's Athene-statue]
* [http://www.nashville.gov/parthenon/ The Nashville Parthenon]

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Krigsgudinner]]
[[Kategori:Visdomsgudinner]]
[[Kategori:Jomfrugudinner]]