Redigerer Athanasius av Alexandria

{{ Infoboks helgen
| navn = Den hellige Athanasius
| beskrivelse = Patriark og kirkelærer
| bilde =Sainta15.jpg
| dåpsnavn = Athanasius
| født = ca. 296
| fsted = [[Alexandria]]
| død = [[2. mai]] [[373]]
| dsted = [[Alexandria]]
| salig = -
| hellig = Kort tid etter sin død
| anerkjent = [[Den katolske kirke]], [[Den ortodokse kirke]]
| biourl= http://www.katolsk.no/biografi/athanasi.htm
| fest = [[2. mai]]
| vernehelgen = Mot hodepine
| kunst = Gammel mann i bispedrakt, ofte stående over en kjetter med en bok i hånden
}}
'''Athanasius''' (født ca. 296, død [[2. mai]] [[373]]) var [[biskop]] av [[Alexandria]].

==Tidlig liv==
Han ble født i [[Alexandria]] av [[kristendom|kristne]] foreldre. Lite er kjent om familien, bortsett fra at han hadde en bror ved navn Peter. Ved den katekesiske skolen drevet av biskop [[Alexander av Alexandria]] fikk han utdannelse i [[gresk litteratur]], [[filosofi]], [[retorikk]], [[rettsvitenskap]] og kristen doktrine. Han skal ha hatt en særdeles god kjennskap til [[Bibelen]]. 

==Diakon==
I [[318]] ble han [[ordinasjon|ordinert]] til [[diakon]], og han ble biskop Alexanders sekretær. I kraft av den stillingen ledsaget han Alexander under [[konsilet i Nikea]] i [[325]]. 

Alexander var sterk motstander av [[arianisme]]n, som han mente var en [[heresi]] ettersom den kunne tolkes som diteistisk, det vil si at den anerkjente at det fantes to separate guder, [[Gud Fader]] og [[Jesus Kristus]]. Alexander hadde selv ledet en [[synode]] i Alexandria hvor [[Arius]] hadde blitt avsatt sammen med elleve følgesvenner. Arius hadde trukket seg unna, men fortsatte å preke sin lære, og fikk støtte fra [[Eusebius av Nikomedia]] og andre [[prelat]]er. Konsilet i Nikea hadde denne striden som et av sine hovedtemaer.

Under konsilet møtte Athanasius de som var kjent som «bekjennere», personer som hadde bekjent sin kristne tro til tross for at de ble straffet hardt for dette. Han fikk se deres sår, og beundret dem sterkt. 

Athanasius var en veltalende mann, og derfor ble han valgt til talsmann for den egyptiske delegasjonen. Han førte ordet i mye av den debatten som endte med at konsilet landet på formelen kjent som [[Den nikenske trosbekjennelse]], hvor den kristne tro defineres med en klar brodd mot arianismen. Det kom også en direkte fordømmelse av Arius og hans lære. Den egyptiske bannlysningen ble gjort universell, og Alexander og Athanasius vendte hjem i triumf.

==Biskop==
Ca. 328 døde biskop Alexander, og folket og [[kleresi]]et valgte enstemmig Athanasius som ny biskop og dermed patriark for den egyptiske kirke. Hans første gjerning som overhyrde var å reise gjennom den enorme kirkeprovinsen, blant annet til klostrene i [[Teben (Egypt)|Teben]]. Athanasius var selv [[asketisme|asket]], og ble derfor tatt hjertelig imot. Under reisen utnevne han også den første biskopen i [[Etiopia]].

===Eksil===
Arius og hans støttespillere begynte dog snart å gjøre ting vanskeligere for Athanasius. Etter at [[Konstantin den store]] i [[330]] gjorde [[Konstantinopel]] til hovedstad mistet patriarkatet Alexandria mye av sin status. Samme år hadde Eusebius av Nikomedia vendt tilbake fra eksil, og han klarte å overtale keiseren til å skrive til Athanasius for å få opphevet [[ekskommunikasjon]]en av Arius. Athanasius nektet, og forklarte sin avgjørelse til keiseren med at kirken ikke kunne ha kommunion med en person som angrep Kristi guddom. 

Eusebius svarte først med et brev til Athanasius hvor han forsøkte å rettferdiggjøre Arius. Deretter skrev han til [[meletianere|meletianerne]] i Egypt, som hadde sluttet seg til den arianske lære, og bad dem om å angripe Athanasius. De gjorde det gjennom å anklage ham for å ha krevd skatt på lin, for å ha sendt gull til en Philomenus som skal ha vært involvert i et komplott mot keiseren og for å ha tillatt at en [[kalk (liturgi)|kalk]] som ble brukt av den meletianske presten Iskhyras ble ødelagt. 

Athanasius ble stilt for retten i Konstantinopel, og ble fullstendig renvasket. Nye anklager fulgte, først for mord på meletianerbiskopen Arsenius. Athanasius verdiget ikke anklagen med et svar, men han ble innstevnet for en synode i Cæsarea. Da han visste at det angivelige offeret var i live ignorerte han dette, men i [[335]] påla keiseren personlig ham å møte i [[Tyr]]. Synoden ble ledet av en arianer, og forsamlingen hadde et overtall av Athanasius' fiender. Han tilbakeviste enkelte anklager umiddelbart, men måtte be om tid til å samle bevis i forhold til andre. Det viste seg raskt at dommen var gitt på forhånd, og han reiste derfor til Konstantinopel for å snakke med keiseren. 

Synoden fordømte og avsatte ham, men da keiseren fikk vite dette krevde han en ny prøving; Athanasius må ha klart å overbevise ham. Men før dette nådde synodedeltagerne ble Konstantin overtalt av den andre siden til å bekrefte dommen. Athanasius ble dermed i [[336]] forvist til [[Trier]] i [[Gallia|Belgisk Gallia]], mens arianeren [[Georg av Alexandria|Georg]] ble ny patriark i Alexandria. Kirken i Egypt ble kastet ut i et kaos hvor begge parter bannlyste hverandre. 

===Tilbake til Alexandria===
Etter Konstantin den stores død [[22. mai]] [[337]] ble riket delt mellom hans tre sønner [[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]], [[Konstantius II]] og [[Konstans]]. Flere biskoper som var i eksil ble tilbakekalt, og Konstantin II gjeninnsatte Athanasius som patriark i Alexandria. Han vendte dermed samme år tilbake fra Trier. 

I [[336]] hadde Arius dødd, og Eusebius av Nikomedia ble arianernes leder. Han døpte Konstantin den store kort tid før keiserens død, og hadde gjort arianerne til den dominerende grupperingen i øst. Athanasius vendte seg til [[Den hellige stol|Roma]], og reiste etter hvert dit for å personlig legge frem saken for [[pave]]n. 

Keiser Konstantius støttet arianerne, og ble dominert av Eusebius. Ettersom Alexandria lå i hans del av Romerriket ble Athanasius snart rammet av nye anklager, blant annet for å fremme oppvigleri, støtte blodsutgydelse og for å bruke korn som var øremerket for enker og fattige. Eusebius arrangerte en synode i [[Antakya|Antiokia]] hvor Athanasius igjen ble avsatt. Arianeren [[Pistus av Alexandria|Pistus]] ble ny biskop av Alexandria. De forsøkte å sikre seg støtte fra pave [[Julius I]], og sendte en delegasjon til Roma for å få ham til å anerkjenne Pistus som rettmessig patriark. De la frem sin sak og bad paven om å holde en synode. Samtidig skrev de ortodokse biskopene en [[encyklika]] som ble sendt til paven, hvor de la frem et forsvar for Athanasius. Paven gikk med på å holde en synode, og innkalte partene til Roma tidlig i [[341]].

===Eksil i Roma===
En ny ariansk biskop ble i mellomtiden innsatt i Alexandria, [[Gregor av Alexandria|Gregor]] fra [[Kappadokia]]. Folket i byen støttet ham, og i [[339]] måtte Athanasius igjen dra i eksil. Han reiste til Roma for å følge saken, og befant seg dermed allerede der da paven sendte sin innkalling. Under det syv år lange oppholdet i Roma gjorde han det egyptiske munkevesenet kjent, noe som regnes som kimen til at det ble utviklet et vestlig [[kloster]]liv. 

På synoden deltok over femti biskoper. Arianerne var innkalt, men valgte å ikke delta selv om det var de som hadde bedt om en synode. Athanasius ble fullstendig renvasket, og avsettelsen ble kjent ugyldig. Paven meddelte dette til arianerne, og gjorde det samtidig klart at han var misfornøyd med deres holdning. 97 arianske biskoper samlet seg til en synode i Antiokia sommeren 341, og de sendte en enstemmig protest til paven, der de gjentok fordømmelse av Athanasius og andre avsatte biskoper. De vedtok også en ny trosbekjennelse der de utelot setningen «av samme vesen som Faderen»; arianerne mente at Faderen og Sønnen ikke var en og samme guddom.

===Synoden i Sardika===
Etter Konstantin IIs død i [[340]] gjensto to medkeisere, Konstans i vest og Konstantius i øst. Førstnevnte var pro-ortodoks mens sistnevnte var pro-ariansk. De ønsket begge å finne en løsning, ettersom ingen ønsket uro i riket. De innkalte dermed til [[konsilet i Sardika]] i dagens [[Sofia]] i [[342]] eller [[343]]. Den vestlige delegasjonen insisterte på at Athanasius og Marcellus skulle delta. Dette gjorde de østlige utsendingene skeptiske, og da de også fant at de var i mindretall reiste de til [[Filippopolis]] hvor de gjentok fordømmelsen og avsettelsen av Athanasius og Marcellus, samt en rekke ledende vestlige biskoper &ndash; inkludert pave Julius I. 

Den vestlige delegasjonen gjennomførte synoden i Sardika. Paven var ikke selv til stede, men var representert, og hans holdning ble tydelig i synodens forsvar for Athanasius og andre ortodokse. Konsilet vedtok støtte til Athanasius, fordømmelse av mange av arianerne og at en avsatt biskop skulle ha rett til å appellere direkte til paven. 

===Atter til Alexandria===
Athanasius kunne først ikke vende tilbake til Alexandria selv om han var gjeninnsatt, ettersom Konstantius støttet arianeren Gregor. I [[346]] døde Gregor, og Athanasius reiste dermed fra Sør-Frankrike. Dette var mulig på grunn av en forestående krig mellom Konstantius og [[Persia|perserne]] som førte til at Konstantius måtte blidgjøre sin bror for å sikre støtte fra vest. Deretter fulgte en fredelig periode frem til [[356]]. Athanasius skrev noen av sine viktigste skrifter i denne tiden. 

I [[350]] ble Konstans myrdet, og den ortodokse fløyen mistet dermed en viktig støttespiller. Konstantius ønsket fortsatt å avsette Athanasius, og i [[353]] fikk han en synode i [[Arles]] til å fordømme ham. Det samme skjedde i [[Milano]] i [[355]].

===Eksil i ørkenen===
På kvelden [[9. februar]] [[356]] ble kirken hvor Athanasius feiret en [[vigilie]] angrepet av soldater. Noen i menigheten ble drept, og et større antall såret. Athanasius klarte å flykte, og det ble satt en pris på hans hode. Han slo seg ned hos [[eremitt]]er som bodde i huler i et øde strøk. 

I [[361]] døde Konstantius, og like etter ble den arianske biskopen av Alexandria myrdet. Den nye keiseren, [[Julian den frafalne]], bekjente seg til [[romersk mytologi|den romerske religion]]. Dette førte til at han ikke blandet seg inn i interne strider i kirken, og det ble igjen mulig å følge vedtaket fra Sardika. Athanasius ledet i [[362]] et konsil i Alexandria som fordømte semi-arianerne. 

===Fjerde eksil===
Selv om Julian den frafalne først virket til Athanasius fordel ved å ikke være interessert i kirken, ble han etter hvert problematisk. Fordi han ønsket å gjeninnføre den gamle gudelæren kunne han ikke akseptere at en av kristendommens store forkjempere var den mektigste mann i Egypt, og i 362 måtte Athanasius igjen søke ut i ørkenen. 

I [[363]], under et opphold i [[Antinopolis]], fikk han vite at Julian hadde falt, og han vendte straks tilbake til Alexandria. Den nye keiseren, [[Jovian]], opphevet forvisningen. 

===Femte eksil===
Den nye keiseren i øst, [[Valens]], avsatte i mai [[365]] alle biskoper som hadde blitt avsatt av Konstantius og senere tatt i nåde. Athanasius gikk for femte gang i eksil, igjen i ørkenen. Samtidig ble arianerne stadig svakere. Den sterkeste keiseren, vestkeiseren [[Valentinian]], var pro-ortodoks, og arianernes maktstilling ble revet bort.

Bare fire måneder etter forvisningen brøt det ut opprør til fordel for Athanasius i Alexandria. Valens trakk tilbake ediktet, og biskopen kunne vende tilbake for siste gang. Athanasius fikk nå for det meste fredelige forhold i sine gjenværende år. Athanasius skrev mye også i denne perioden, og under et kirkemøte la han frem sitt syn på [[Den hellige ånd]]s likeverd med Faderen og Sønnen, et syn som har fått stor innflytelse på kristen teologi.

Han døde i Alexandria [[2. mai]] [[373]]. 

===Teologiske bidrag===
[[Den athanasianske trosbekjennelse]] ble tradisjonelt tilskrevet Athanasius. Han var ikke forfatteren, men det er et nært slektskap til hans utlegninger av den kristne tro, og i den forstand kan den sies å virkelig være ''athanasisk''. 

Han skrev avhandlinger om en rekke temaer, samt polemikk mot arianerne. Han skrev også kirkehistoriske verker, blant annet en [[hagiografi]]sk avhandling om [[Antonius Abbed]]. Denne avhandlingen ble inspirasjonskilden til de senere monastiske hagiografiene. 

Athanasius skrev også bibelkommentarer, og tok spesielt for seg [[Salmenes bok]]. Noen av hans brev er bevart. 

Et av hans store bidrag var til teologien omkring [[Forløsningen]]. I et tidlig verk, ''De Incarnatione'' som ble skrevet mens han var diakon, skrev han om å gjenskape det falne menneske i Guds bilde gjennom Sønnens forening med menneskeheten. 

Et annet viktig skrift var ''Contra Arianos'', en ortodoks tolkning av Bibelen rettet mot arianerne.

==Helgen==
Athanasius ble kort tid etter sin død æret som helgen. Hans gravsted er ukjent, men [[relikvie]]r skal ha blitt ført til Konstantinopel, og disse befinner seg nå i [[Santa Croce, Venezia|Santa Croce]] i [[Venezia]]. 

Hans [[minnedag (liturgi)|minnedag]] er dødsdagen, 2. mai. I øst begynte man tidlig å feire den. I vest kom den senere inn i kalenderen; i [[Frankrike]] fra [[12. århundre|1100-tallet]] og i [[Roma]] så sent som på [[17. århundre|1600-tallet]]. Han var godt kjent i vest tidligere enn dette; det eldste bildet av ham som er bevart er i [[Santa Maria Antiqua]] i Roma, og ble malt på [[8. århundre|700-tallet]]. 

Han regnes som en av de fire store østlige [[kirkefedre]], sammen med [[Johannes Krysostomos]], [[Basilios den store]] og [[Gregor av Nazianz]]. 

== Referanser ==
<references />

{{Kirkelærere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Egyptiske helgener]]
[[Kategori:Egyptiske biskoper]]
[[Kategori:Personer i oldkirken]]
[[Kategori:Hagiografer]]
[[Kategori:Personer fra Alexandria]]
[[Kategori:Kirkelærere]]
[[Kategori:Teologer]]
[[Kategori:Fødsler på 200-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 373]]
[[Kategori:Kristologer]]