Redigerer Athabaskiske språk

{{Infoboks språkgruppe
| region={{flagg|Canada|lenke}}<br/>{{flagg|USA|lenke}}<br/>{{flagg|Mexico|lenke}}
| slektskap=[[Dené-jenisejiske språk|Dené-jenisejisk]]
| slekt2=[[Na-dené-språk|Na-dené]]
| slekt3='''Athabaskisk'''
| inndeling=[[Nordathabaskiske språk|Nordathabaskisk]]<br />[[Stillehavsathabaskiske språk|Stillehavsathabaskisk]]<br />[[Sørathabaskiske språk|Sørathabaskisk]]
| kart=Athabaskan languages.svg
| iso2=ath
| iso5=ath
}}
'''Athabaskiske språk''', '''denéspråk''' eller '''athapaskanske språk''' er en [[språkfamilie]] blant [[Amerikanske urfolk og stammefolk|urfolk]] i [[Nord-Amerika]]. Språkfamilien er en av de største, både i geografisk utbredelse og i antall språk. Den snakkes i et areal på 4,022,000 km² og består av 46 språk, hvorav 14 er [[Språkdød|utdødde]].

Språkene er utbredt i de vestlige delene av [[Canada]], de vestlige og sørvestlige delene av [[USA]] og de nordøstlige delene av [[Mexico]]. Familien er delt inn i de tre [[språkgruppe]]ne [[nordathabaskiske språk|nordathabaskisk]] (31 språk), [[stillehavsathabaskiske språk|stillehavsathabaskisk]] (8 språk) og [[sørathabaskiske språk|sørathabaskisk]] (7 språk). Det sørlige språket [[navajo]] har flest talere, og ble snakket av nesten 170&nbsp;000 personer i 2011.

Sammen med språkene [[Eyak (språk)|eyak]] og [[Tlingit (språk)|tlingit]], utgjør de athabaskiske språkene en større språkfamilie som kalles [[na-dené-språk]]. Na-dené-språkene og de [[jenisejiske språk]] i [[Sibir]] utgjør i sin tur den foreslåtte språkfamilien [[dené-jenisejiske språk]].

==Navn==
[[Fil:First Nation Control over North America about 1600 AD.jpg|thumb|Kart over urfolk i Nord-Amerika omkring 1600. I ''Synopsis of the Indian Tribes of North America'' (1836) av [[Albert Gallatin]]. {{byline|Opplastet av Esemono|22. januar 2010}}]]
Ordet ''athabaskisk'' er en [[Anglisering|anglifisert]] versjon av et navn på [[Athabascasjøen]] i språket [[Cree (språk)|Cree]].  På Cree er dette navnet ''Āðapāskāw'', «[der hvor] det er [[Siv (planter)|siv]]strå etter hverandre» (Cree er et av de [[algonkinske språk]]).<ref name="Bright2004"/> Navnet ble tildelt språkene av den amerikanske [[etnologi|etnologen]] og [[lingvistikk|lingvisten]] [[Albert Gallatin]] (1761–1849), og ble i 1826 brukt i hans ''A Table of Indian Languages of the United States''.<ref name="Gallatin1826"/> I verket ''Synopsis of the Indian Tribes of North America'' fra 1836 bekreftet Gallatin at han valgte dette navnet på både språkfamilien og på dens tilknyttede folk:<ref name="Gallatin1836_116_117"/>

{{sitat|Jeg har utpekt dem ved å bruke den tilfeldige benevnelsen ''Athabascas'', som er avledet av det opprinnelige navn på innsjøen.|}}

De fire stavemåtene «athabaskisk», «athabascisk», «athapaskisk» og «athapascisk» brukes omtrent like mye. I enkelte miljøer foretrekkes den ene stavemåten fremfor den andre.<ref name="Krauss1987"/> [[Tanana Chiefs Conference]] og [[Alaska Native Language Center]] foretrekker for eksempel stavemåting «athapascisk».<ref name="ANLC2010"/> Katalogen ''[[Ethnologue]]'' bruker «athapaskisk» som navn på både språkfamilien og individuelle språk.<ref name="Ethnologue2020"/>

Selv om navnet ''athabaskisk'' er rådende innenfor lingvistikk og [[antropologi]], er det en økende trend blant forskere å bruke benevnelsen ''dené'' og ''denéspråk'', som er urfolkenes navn på seg selv. De anvender disse navnene på hele språkfamilien. På oppfording fra deltagere, endret den årlige ''Athabaskan Languages Conference'' i 2012 sitt navn til ''Dené Languages Conference''.<ref name="DLC2020"/>

==Karakteristika==
===Fonologi===
====Konsonanter====
Athabaskiske språk inneholder typisk store mengder konsonanter (ofte 30 eller flere).  Nedenfor har vi vist konsonantene i to av språkene: Det nordlige språket [[Ahtna (språk)|ahtna]] som har 32 konsonanter, og det sørlige språket [[Navajo (språk)|navajo]] som har 37–38 konsonanter.

{| class="wikitable"
|-style="font-size: 80%;"
!
!
![[Labialer]]
![[Alveolarer]]
![[Lateraler]]
!Alveo-<br>[[palataler]]
!Fremre<br>[[velarer]]
!Bakre<br>velarer
![[Glottaler]]
|-
| rowspan="3" style="font-size: 80%; text-align: left;"|[[Plosiver]]
|style="font-size: 80%; text-align: left;"|Vanlige
|b [p]
|d [t]
|dl [tɬ]
|dz [ts]
|g [k]
|gg [q]
|' [ʔ]
|-
|style="font-size: 80%; text-align: left;"|[[Aspirasjon|Aspirerte]]
|p [pʰ]
|t [tʰ]
|tl [tɬʰ]
|ts [tsʰ]
|c [kʰ]
|k [qʰ]
|
|-
|style="font-size: 80%; text-align: left;"|[[Ejektiver]]
|
|t' [tʼ]
|tl' [tɬʼ]
|ts' [tsʼ]
|c' [kʼ]
|k' [qʼ]
|
|-
| rowspan="2" style="font-size: 80%; text-align: left;"|[[Frikativer]]
|style="font-size: 80%; text-align: left;"|Stemte
|v [v]
|
|l [l]
|z [z]
|y [ɣ]
|gh [ʁ]
|
|-
|style="font-size: 80%; text-align: left;"|Ustemte
|hw [hʷ]
|
|ł [ɬ]
|s [s]
|yh [x]
|x [χ]
|h [h]
|-
|style="font-size: 80%; text-align: left;"|[[Nasaler]]
|
|m [m]
|n [n]
|
|
|ng [ŋ]
|
|
|}

{| class="wikitable" style="text-align: center;"
|-style="font-size: 80%;"
! rowspan="2" colspan="3" |
! rowspan="2" | Bilabialer
! colspan="3" | Alveolarer
! rowspan="2" | Palato-<br/>alveoler
! rowspan="2" | Palataler
! colspan="2" | Velarer
! colspan="2" | Glottaler
|-style="font-size: x-small;"
! Vanlige
! Lateraler
! [[Affrikater]]
! Vanlige
! [[Labialer]]
! Vanlige
! Labialer
|-
! rowspan="5" style="font-size: 80%; text-align: left;"| [[Obstruenter]]
! rowspan="3" style="font-size: 80%; text-align: left;"| Plosiver
! <small>Uaspirerte</small>
| {{IPA|p}} || {{IPA|t}} || {{IPA|tˡ}} || {{IPA|ts}} || {{IPA|tʃ}} || || {{IPA|k}} || || {{IPA|ʔ}} ||
|-
! <small>Aspiraterte</small>
| || {{IPA|tʰ}} || {{IPA|tɬʰ}} || {{IPA|tsʰ}} || {{IPA|tʃʰ}} || || {{IPA|kʰ}} || ({{IPA|kʷʰ}}) || ||
|-
! <small>Ejektiver</small>
| || {{IPA|tʼ}} || {{IPA|tɬʼ}} ||  {{IPA|tsʼ}} || {{IPA|tʃʼ}} || || {{IPA|kʼ}} || || ||
|-
! rowspan="2" style="font-size: 80%; text-align: left;"| [[Kontinuanter]]
! <small>Fortis</small>
| || || {{IPA|ɬ}} || {{IPA|s}} || {{IPA|ʃ}} || || {{IPA|x}} || ({{IPA|xʷ}}) || ({{IPA|h}}) || ({{IPA|hʷ}})
|-
! <small>Lenis</small>
| || || {{IPA|l}} || {{IPA|z}} || {{IPA|ʒ}} || || {{IPA|ɣ}} || ({{IPA|ɣʷ}}) || ||
|-
! rowspan="4" style="font-size: 80%; text-align: left;"|[[Sonanter]]
! rowspan="2" style="font-size: 80%; text-align: left;"|[[Nasaler]]
! <small>Vanlige</small>
| {{IPA|m}} || {{IPA|n}} || || || || || || || ||
|-
! <small>Glottaliserte</small>
| ({{IPA|mʼ}}) || ({{IPA|nʼ}}) || || || || || || || ||
|-
! rowspan="2" style="font-size: 80%; text-align: left;"| [[Approksimanter]]
! <small>Vanlige</small>
| || || || || || {{IPA|j}} || || ({{IPA|w}}) || ||
|-
! <small>Glottaliserte</small>
| || || || || || ({{IPA|jʼ}}) || || ({{IPA|wʼ}}) || ||
|}

====Vokaler====
Athabaskiske språk har vanligvis mellom 5 og 7 [[vokal]]er. Nedenfor har vi vist vokalene i to av språkene: Det nordlige språket ahtna som har 10 vokaler<ref>{{Cite book|title=Ahtna Athabaskan Dictionary|last=Kari|first=James|publisher=Alaska Native Language Center|year=1990|isbn=1-55500-033-9|location=Fairbanks|pages=12}}</ref> og det sørlige språket navajo som har 8 vokaler. I det nordlige språket skilles det mellom fem lange (fulle) vokaler og fem korte (reduserte) vokaler. Navajo har fire orale og fire [[Nasal vokal|nasale]] vokaler.
[[Fil:Dane-jenisej1.jpg|thumb|De [[dené-jenisejiske språk]]ene omfatter de [[jenisejiske språk]]ene (rød) i [[Sibir]] og de athabaskiske språkene (blå) i [[Nord-Amerika]].{{byline|Kart-tegning: Vrata|21. april 2008}}]]
{|
|-
| width="300" valign="top" |
{| class="wikitable" style="text-align: center"
|+Ahtna
|-style="font-size: 80%;"
!
! colspan="2" |Lang
! colspan="2" |Kort
|-style="font-size: x-small;"
!
!Fremre
!Bakre
!Fremre
!Bakre
|-
!style="font-size: 80%; text-align: left;" |Trang
|ii [iː]
|uu [uː]
|i [ɪ]
|u [ʊ]
|-
!style="font-size: 80%; text-align: left;" |Sentral
|
|oo [oː]
|e [ɛ]
|o [ɔ]
|-
!style="font-size: 80%; text-align: left;" |Åpen
|ae [æ]
|aa [ɑː]
|a [ɐ]
|
|}
| width="300" valign="top" |
{| class="wikitable" style="text-align: center"
|+Navajo
|-style="font-size: 80%;"
!
! colspan="2" |Oral
! colspan="2" |Nasal
|-style="font-size: x-small;"
!
!Fremre
!Bakre
!Fremre
!Bakre
|-
!style="font-size: 80%; text-align: left;" |Trang
|{{IPA|i}} ~ {{IPA|ɪ}}
|
|{{IPA|ĩ}}
|
|-
!style="font-size: 80%; text-align: left;" |Sentral
|{{IPA|e}}
|{{IPA|o}}
|{{IPA|ẽ}}
|{{IPA|õ}}
|-
!style="font-size: 80%; text-align: left;" |Åpen
|
|{{IPA|ɑ}}
|
|{{IPA|ɑ̃}}
|}
|}
I 2005 rekonstruerte Jeff Leer vokalsystemet i urathabaskisk, med fire lange (fulle) vokaler og tre korte (reduserte) vokaler:<ref name="Leer2005_284"/>

{| class="wikitable" style="text-align: center"
|- style="font-size: 80%;"
! &nbsp;
! colspan="2" | '''[[Fremre vokal|Fremre]]'''
! colspan="2" | '''[[Bakre vokal|Bakre]]'''
|- style="font-size: x-small;"
| &nbsp;
| Full
| Redusert
| Redusert
| Full
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | '''[[Trang vokal|Trang]]'''
| *iˑ {{IPA|[iː]}}
| &nbsp;
| &nbsp;
| *uˑ {{IPA|[uː]}}
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | '''[[Sentral vokal|Sentral]]'''
| &nbsp;
| *ə {{IPA|[ə]}}
| *υ ~ *ʊ {{IPA|[ʊ]}}
| &nbsp;
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | '''[[Åpen vokal|Åpen]]'''
| *eˑ {{IPA|[eː]}}
| &nbsp;
| *α {{IPA|[ɑ]}}
| *aˑ {{IPA|[ɑː]}}
|}
[[Fil:Tlingit-map.png|thumb|Språket [[Tlingit (språk)|tlingit]] har sitt språkområde midt blant den nordathabaskiske språkgruppen.{{byline|Kart-tegning: Ish ishwar|2. juni 2005}}]]
Leer oppga følgende korrespondanser mellom urathabaskisk og andre språk<ref name="Leer2005_286"/>:

{|class="wikitable" style="text-align: center"
|- style="font-size: 80%;"
! Språk
! colspan="4" | Fulle vokaler
! colspan="4" | Reduserte vokaler
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Urathabaskisk
| *i(ˑ)
| *e(ˑ)
| *a(ˑ)
| *u(ˑ)
| *ə<sub>prefix</sub>
| *ə<sub>stem</sub>
| *α
| *ʊ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Denaʼina
| i
| a
| u
| i
| ə ~ ∅
| ə
| ə
| ə
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Deg hitʼan
| e
| a
| o
| e
| ə
| ə
| ə
| ʊ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Koyukon
| i
| a
| o
| u
| ə ~ [∅]<!-- Schwa is phonetically but not phonemically deleted. -->
| ə
| α ~ ʊ<!-- Need to check what this alpha is in IPA. -->
| ʊ ~ α
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Øvre kuskokwim
| i
| a
| o
| u
| ə ~ [∅]
| ə
| ʊ
| ʊ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Nedre tanana
| i
| a
| o
| u
| ə ~ [∅]
| ə
| ʊ
| ʊ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Ahtna
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| u(ˑ)
| e ~ ∅
| e
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Tanacross
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| u(ˑ)
| e ~ ∅
| e
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Øvre tanana
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| u(ˑ)
| i ~ ∅
| ɵ ~ a
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Hän
| i
| e
| æ
| u
| ə ~ ∅
| ɵ ~ ə
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Gwichʼin
| i<sub>[pal]</sub>
| i<sub>[pal]</sub>
| e ~ i
| i(o)<sub>[pal]</sub>
| ə
| a
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Nordlig tutchone
| i
| i
| e
| u
| e
| ʌ
| ʌ
| o ~ ʌ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Sørlig tutchone
| i
| e
| a
| u
| e
| ʌ
| ʌ
| o ~ ʌ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Tagish-tahltan
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| u(ˑ)
| e
| e ~ i
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Tsekʼehne/Sekani
| i
| e
| a
| u
| ə ~ ɪ
| ə ~ i
| a
| o ~ ʊ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Witsuwitʼen
| i ~ e
| i ~ e ~ ɛ
| a ~ e
| u ~ o
| ə ~ ∅
| ə
| ə
| o ~ ə<sub>[rnd]</sub>
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Dakelh/Carrier
| i
| e ~ i
| a
| u ~ o
| ə (~ ∅)
| ə
| ə
| ə<sub>[rnd]</sub>
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Slavey
| i
| e
| a
| u
| ɛ
| ɛ
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Dëne Sųłiné/Chipewyan
| i
| e ~ ə ~ ɛ
| a
| u
| ɛ ~ ə
| ɛ ~ ə
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Tsuutʼina
| i
| a
| o
| u
| i
| i
| o
| u
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Navajo
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| o(ˑ)
| i ~ a
| i ~ a
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Apache
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| o(ˑ)
| i
| i ~ a
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Hupa (morfologisk)
| e
| e
| a
| o
| ə
| ə
| α<!-- Need to know what this alpha is in IPA. -->
| ʊ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Hupa (fonemisk)
| e(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| o(ˑ)
| i
| i
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Mattole
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| o(ˑ)
| i
| i
| a ~ i
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Galice
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| o(ˑ)
| a
| a
| a
| a<sub>[rnd]</sub>
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Tututni
| i
| e
| a
| u
| ə
| ə
| ə
| ə<sub>[rnd]</sub>
|}

===Låneord===
[[Fil:Two-Lower-Ahtna-girls.jpg|thumb|To piker langs elven [[Copper (elv)|Copper]] i [[Alaska]], som holder bøtter og bærer oppankninger på ryggen med trumlinjer. Pikene tilhørte den etniske gruppen [[ahtna]] som snakker det [[nordathabaskiske språk]]et [[Ahtna (språk)|ahtna]]. Ahtna er et av de mest lingvistisk mest konservative språkene i den nordlige gruppen.{{byline|Foto: Miles Brothers/[[Library of Congress]]|21. februar 1903}}]]
Forskjellige [[låneord]], nesten alle sammen [[substantiv]]er, er kommet inn i de athabaskiske språkene. Noen av dem har blitt hentet fra språkene til tilgrensende urfolk. To eksempler er ordene ''k<sup>w</sup>’əsdəde'' («[[stol]]») og ''həda'' («[[elg]]») i språket [[babine-witsuwit'en]] i [[Britisk Columbia]]; disse låneordene er hentet fra [[Dakelh (språk)|dakelh]] og [[Sekani (språk)|sekani]], to andre athabaskiske språk, hvor tilsvarende ord er henholdsvis ''kw’<u>ts</u>’ə<u>z</u>da'' og ''xəda''. Et annet eksempel er fra [[Gitksan (språk)|gitksan]], et [[tsimshianske språk|tsimshiansk språk]] som snakkes vest for babine-witsuwit'en. Det har bidratt med ordet ''x<sup>w</sup>ts’a:n'' eller ''pts’a:n'' («[[totempåle]]»), som ble til ''ts’an'' i babine-witsuwit'en.

Ordet ''ləmes'' («masse») i babine-witsuwit'en kommer av det [[fransk]]e ordet ''la messe'', og ordet ''əsin'' («[[kobber]]») kommer fra [[engelsk]] ''machine''. Alle bevarte athabaskiske språk bruker noen engelske låneord, mens franske låneord stort sett er begrenset til nordlige språk og ble muligens overført via [[pidginspråk]]et [[chinook jargon]] som ble brukt til handel. Også [[russisk]] har avgitt låneord til de nordlige språkene, og det finnes [[spansk]]e låneord i de sørathabaskiske språkene.

==Klassifisering==
===Ekstern klassifisering===
====Na-dené-språk====
{{utdypende|Na-dené-språk|Eyak (språk){{!}}eyak|Tlingit (språk){{!}}tlingit}}
Athabaskiske språk er beslektet med språket eyak, og sammen danner språkgruppen som ''athabaskisk–eyak'' (AE). Dette er bevist av [[historisk lingvistikk]] gjennom [[den komparative metoden]] (konsistente lydkorrespondanser), et omfattende delt vokabular og unike tverrspråklige samsvar i både [[verb]]enes og [[substantiv]]enes [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]].

Athabaskisk–eyak er igjen beslektet med språket tlingit, og sammen danner de språkfamilien ''athabaskisk–eyak-tlingit'', også kjent som na-dené-språk. Språkforskeren Jeff Leer rekonstruerte i 2010 konsonantene i na-dené-språk, et arbeide som anerkjennes av ledende lingvister som har forsket på språk fra [[Alaska]]. Fordi lydsystemene i både tlingit og eyak ligner på athabaskiske språk, blir det ofte foretatt sammenligninger mellom dem og urathabaskisk. Urathabaskisk ligner på både tlingit og eyak i mye større grad enn noen av de athabaskiske språkene.

Tidligere ble språket [[Haida (språk)|haida]] regnet til na-dené-familien, og ble omtalt som et na-dené-språk i katalogen ''Ethnologue''. Lingvister av athabaskiske språk har i dag forkastet denne hypotesen (deriblant Alaska Native Language Center), og det er enighet om at haida verken er et na-dené-språk eller et athabaskiske språk, og at likhetene skyldes et ''[[sprachbund]]''.

====Dené-jenisejiske språk====
[[Fil:Cahto woman curtis.jpg|thumb|[[Cahto]]-kvinne fra [[California]]. Språket [[Cahto (språk)|cachto]] var et [[Stillehavsathabaskiske språk|stillehavsathabaskisk språk]] som døde ut på 1960-tallet.{{byline|Foto: [[Edward S. Curtis]]|1923}}]]
{{utdypende|Dené-jenisejiske språk|jenisejiske språk}}
I februar 2008 ble det avholdt et symposium i Alaska som tok for seg forholdet mellom de [[jenisejiske språk]]ene og na-dené-familien. [[Edward Vajda]] (1958–) fra [[Western Washington University]] oppsummerte ti års forskning, basert på verbal morfologi og rekonstruksjoner av urspråk, som indikerte at disse språkene var beslektet.<ref name="Kari2011"/>

===Geografisk fordeling===
Athabaskiske språk er en av de største språkfamiliene blant urfolk i Nord-Amerika. Den er en av de største, både i geografisk utbredelse og i antall språk. Språkfamilien snakkes i et areal på 4,022,000 km², og omfatter 46 språk. Det nordathabaskiske språket [[Chipewyan (språk)|chipewyan]] snakkes over et større område enn noe annet urfolkspråk i Nord-Amerika (et [[Canadas provinser og territorier|canadisk territorium]] og tre provinser).

Språkfamilien er utbredt i de vestlige delene av Canada, de vestlige og sørvestlige delene av USA og de nordøstlige delene av Mexico. I Canada har språkfamilien sitt utbredelsesområde i alle tre territorier og ([[Yukon]], [[Nordvestterritoriene]] og [[Nunavut]]) og i fire av landets ti provinser ([[Britisk Columbia]], [[Alberta]], [[Saskatchewan]] og [[Manitoba]]); i USA dekker familien ti [[USAs delstater|delstater]] (Alaska, [[Washington]], [[Oregon]], [[California]], [[Utah]], [[Colorado]], [[Arizona]], [[New Mexico]], [[Texas]] og [[Oklahoma]]) og i Mexico omfatter språkfamilien fire nordøstlige delstater ([[Chihuahua (delstat)|Chihuahua]], [[Nuevo León]], [[Coahuila]] og [[Tamaulipas]]).<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>

Av geografiske bekvemmelighetshensyn har språkfamilien tradisjonelt blitt delt inn i tre språkgrupper:

* Nordathabaskiske (31 språk)
* Stillehavsathabaskiske (8 språk)
* Sørathabaskiske (7 språk)

Denne konvensjonelle tredelingen har ikke sin bakgrunn i lingvistikk, men benyttes av faglitteraturen fordi ingen andre lingvistiske inndelinger er allment akseptert. Den interne strukturen til athabaskiske språk er kompleks, og dens eksakte form er gjenstand for heftig debatt blant eksperter. Denne situasjonen vil trolig endre seg ettersom både dokumentasjon og analyse av språkene forbedrer seg.<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/><ref name="Tuttle2004_72_74"/>

===Forsøk på interne klassifiseringer===
[[Fil:A smoky day at the Sugar Bowl--Hupa.jpg|thumb|Mann fra urfolket [[hupa]] i [[California]]. Disse urfolkene snakket språket [[hupa (språk)|hupa]], et [[Stillehavsathabaskiske språk|stillehavsathabaskisk språk]] som døde ut på 1960-tallet.{{byline|Foto: [[Edward S. Curtis]]|1923}}]]
[[Fil:Navajo_woman_&_child.jpg|thumb|[[Navaho|Navahokvinne]] med barnet i en [[komse]].]]
Ved siden av den tradisjonelle tredelingen, finnes det noen få komparative inndelinger av athabaskiske språk.<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/><ref name="Tuttle2004_72_74"/>

En aktuell klassifisering ble i 1997 presentert av den [[canada|canadiske]] [[lingvistikk|språkforskeren]] [[Keren Rice]] (1949–). Den ble brukt i en avhandling som utfordret et arbeide som [[Michael E. Krauss]] (1934–2019) og Jeff Leer publiserte i 1981.<ref name="Krauss1981"/> Krauss og Leer hadde tatt for seg systemet av [[sonanter]] i eyak, tinglit og nordathabaskiske språk i Alaska, som et ledd i rekonstruksjonen av urathabaskisk. I denne sammenheng hadde de benyttet et skille mellom sonanter som ikke er [[Nasaler|nasale konsonanter]] på den ene siden og [[Stemt konsonant|stemte]] [[frikativer]] på den andre siden.<ref name="Krauss1981"/> Rice argumenterte for at dette skillet var en kunstig konstruksjon, og at det dreide seg om ett og det samme, nemlig stemte frikativer.<ref name="Rice1997"/>

Modellen til Keren Rice var nesten utelukkende hennes eget skaperverk, selv om den noen ganger er blitt kalt «klassifiseringen til Rice–Goddard–Mithun».<ref name="Tuttle2004_73"/> Lignende modeller ble publisert i 1996 av [[Ives Goddard]] (1941–)<ref name="Goddard1996"/> og i 1999 av [[Marianne Mithun]] (1946–):<ref name="Mithun1999"/>

# Sørlige Alaska (2 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Sentrale Alaska–Yukon (11 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Nordvestlige Canada (11 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Tsetsaut (1 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Sentrale Britisk Columbia (4 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Tsuut'ina/Sarsi (1 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Kwalhioqua–clatskanai (1 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Stillehavsathabaskisk (8 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Apacheansk (8 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>

Grenene 1–7 er nordathabaskiske språk. I denne artikkelen er stillehavsgruppen (#8) delt opp i kategorier for Oregon-språk og California-språk. Dette er ikke blitt gjort av Rice.<ref name="Rice1997"/>

I gruppe #2 har hun betegnet «Holikachuk/Kolchan» som ét språk, mens vi i denne artikkelen omtaler dem som to ([[Holikachuk (språk)|holikachuk]] og [[kolchan]]). Videre omtaler hun øvre Kuskokwim som et eget språk, mens vi her har behandlet det som en dialekt og et annet navn på kolchan.<ref name="Rice1997"/>

Den sørlige gruppen (#9) burde kanskje kalles [[apache]]språk, men det moderne apachebegrepet utelukker [[Navahoer|navahoene]], selv om både [[språk]]et og [[kultur]]en er nært beslektet. I stedet bruker Rice begrepet ''apacheansk'' som fellesbetegnelse på denne språkgruppen.<ref name="Rice1997"/>

Rice deler heller ikke den sørlige gruppen opp i tre underkategorier slik det er gjort i denne artikkelen. Hun bruker «Mescalero–Chiricahua» som benevnelse på ét språk, mens vi her omtaler dem som to språk ([[Mescalero-chiricahua|mescalero]] og [[Mescalero-chiricahua|chiricahua]]). Hun nevner ikke [[vest-apache]], men omtaler de vest-apachiske dialektene [[Fort apachereservat|White Mountain-apache]], [[tonto-apacher|tonto-apache]] og [[San Carlos indianerreservat|San Carlos-apache]] som egne språk.<ref name="Rice1997"/>

Jeff Leer laget en annen klassifisering som vanligvis kalles «Leer-klassifiseringen»:<ref name="Tuttle2004_72_74"/>

# Alaskisk <ref name="Tuttle2004_72_74"/>
# Yukon <ref name="Tuttle2004_72_74"/>
# Britisk Columbia <ref name="Tuttle2004_72_74"/>
# Østlig <ref name="Tuttle2004_72_74"/> 
# Sørlige utkant <ref name="Tuttle2004_72_74"/>

I gruppe #1 har Leer slått sammen gruppene #1–2 hos Rice. [[Tutchone (språk)|Nordlig]] og [[sørlig tutchone]] har han imidlertid flyttet til gruppe #2. Liksom Rice omtaler han «Holikachuk/Kolchan» som ét språk, i stedet for to (holikachuk og kolchan) språk. <ref name="Tuttle2004_72_74"/>

I gruppe #2 har Leer inkludert språkene [[Tagish (språk)|tagish]], [[Tahltan (språk)|tahltan]] og [[kaska]] (i gruppe #5 hos Rice), såvel som [[tsetsaut]] (gruppe #4 hos Rice). Denne gruppen inneholder også nordlig og sørlig tutchone (fra gruppe #2 hos Rice), såvel som språkene sekani og [[Dane-zaa (språk)|dane-zaa]] (fra gruppe #3 hos Rice).<ref name="Tuttle2004_72_74"/>

Gruppe #3 hos Leer tilsvarer gruppe #4 hos Rice, bortsett fra at Jeff Leer har utelatt språket [[Nicola (språk)|nicola]].<ref name="Tuttle2004_72_74"/>

Gruppe #4 hos Leer tilsvarer gruppe #5 hos Rice, bortsett fra at Jeff Leer har utelatt språkene tagish, tahltan og kaska, og i stedet overført dem til gruppe #2.<ref name="Tuttle2004_72_74"/>

I gruppe #5 har han slått sammen de sørathabaskiske og stillehavsathabaskiske språkene (gruppe #8–9 hos Rice) med undergruppene [[kwalhioqua-clatskanie]] (gruppe #7 hos Rice) og Tsuutʼina hos de nordlige språkene (gruppe #6 hos Rice).<ref name="Tuttle2004_72_74"/>

Ingen av de to modellene har funnet noen signifikant støtte blant språkforskere, og detaljer omkring slektstreet til athabaskiske språk må betraktes som foreløbige. Språkforskerne [[Siri Tuttle]] og Sharon Hargus sa i 2004 at «vi anser ikke meningsforskjellene mellom de to modellene ... for å være endelig avgjort, og faktisk forventer vi diskusjoner omkring dem i en tid fremover».<ref name="Tuttle2004_74"/>

Den nordlige gruppen er spesielt problematisk når det gjelder intern organisering. Forsøk på vanlige kriterier som en [[Den komparative metoden|komparativ metode]] (sammenligne trekk fra to eller flere språk) og å finne systematiske [[fonetikk|fonetiske]] korrespondanser har feilet. Derfor har det vært vanskelig å finne veldefinerte undergrupper. De nordlige språkene har blitt kalt et «[[kohesjon (lingvistikk)|kohesivt]] kompleks» av språkforskeren Michael Krauss.<ref name="Krauss1973"/><ref name="Krauss1981b"/> Derfor kan [[stamtreteori]]en som modell for genetisk klassifisering vise seg å være uegnet. De sørlige språkene er mye mer homogene og er den eneste entydige undergruppe.

Det pågår diskusjoner om hvorvidt stillehavsgruppen er en gyldig slektsinndeling, eller om denne gruppens ulike språk er knyttet til forskjellige undergrupper i nordlig athabaskisk. Språket kwalhioqua-clatskanie (#7 hos Rice) er noen ganger blitt plassert i stillehavsgruppen. Krauss påviste i 1979 at kwalhioqua-clatskanie ikke tilhører denne kategorien. Språket er i beste fall en overgangsform, eller et nordlig språk med trekk fra stillehavsgruppen.<ref name="Krauss2005"/> Også Jeff Leer har sagt at språket har marginalt mer til felles med den nordlige gruppe enn med stillehavsgruppen.<ref name="Leer2005"/>

Nedtegnelsene i språket [[Nicola (språk)|nicola]] er så sparsommelige &ndash; Krauss omtaler dem som «for få og for elendige», til at man kan danne seg endelige konklusjoner om det. Nicola kan være en mellomform mellom kwalhioqua–clatskanai og [[chilcotin]].<ref name="Krauss2005"/>

Det er også begrenset dokumentasjon av språket tsetsaut, noe som gjør det vanskelig å plassere det innenfor de nordathabaskiske språk. Språkforskere har konkludert med at tsetsaut er beslektet med nabospråket tahltan. Dette gjelder likevel ikke på feltet [[hydronym]]er. Det primære [[suffiks]] for hydronymer i tsetsaut, som betegner «elv» eller «strøm», er *-ɢah. Dette suffikset deler tsetsaut med språkene sekani, dane-zaa og [[tsuutʼina]]. Tahltan, tagish, kashga (gruppe #3 hos Rice), samt nordlig og sørlig tutchone (gruppe #2 hos Rice), benytter det tilsvarende suffikset *-tuʼ.<ref name="Kari1996"/><ref name="Kari2003"/> Slike tvetydigheter gjør at tsetsaut plasseres innenfor en egen undergruppe i «klassifiseringen til Rice–Goddard–Mithun».

Det såkalte ''[[urheimat]]'' for de athabaskiske språkene er mest sannsynlig i [[Tananadalen]] i det østlige og sentrale Alaska eller det vestlige Yukon. Tre former for bevis støtter denne antagelsen. For det første kan urathabaskiske ord for «fjell», «snøsko», «reise med båt», «[[fjellrein]]», «[[islom]]», «[[kongelaks]]», etc. fortelle noe om kjennskap med et nordlig landskap. Det er mange [[homologi (antropologi)|homologier]] mellom urathabaskisk vokabular og arkeologiske funn på funnstedene [[Upward Sun River]], [[Swan Point]] og [[Broken Mammoth]].<ref name="Kari2011"/> 

For det andre ligger flere nordlige språk svært nær hverandre, men er lingvistisk sett svært forskjellige. En dyp differensiering blant nabospråk viser en lang tilstedeværelse i territoriet. Den nordlige gruppen inneholder de mest lingvistisk konservative språkene (spesielt [[koyukon (språk)|koyukon]], ahtna, [[Dena'ina (språk)|denaʼina]] og dakelh).<ref name="Leer1981"/>

For det tredje er eyak og tlingit, de to andre na-denè-språkene, også nordlige språk. De snakkes ved munningen av elven [[Copper (elv)|Copper]] i Alaska og ved kysten av det sørlige Alaska og Britisk Columbia.

Ved å bruke [[EDB]]-baserte [[Fylogenetikk|fylogenetiske]] metoder, foreslo Mark A. Sicoli og [[Gary Holton (språkforsker)|Gary Holton]] i 2014 ytterligere en modell for klassifisering, som utelukker de sørathabaskiske og stillhavsathabaskiske språkene.<ref name="Sicoli2014"/>

*''Tsetsaut''
*''Øvre kuskokwim (kolchan)''
*''Ahtna''
*''Dena'ina''
*Vest-Alaska (Koyukon)
**''[[Deg hi'tan (språk)|Deg xinag]]''
**''Holikachuk'', ''koyukon''
*Nordlige stillehavskysten (Oregon)
*Alaska-Canada-2
**''[[Gwich'in (språk)|Gwich’in]]''
**''Dogrib''
**''[[Slavey (språk)|Nordslavey]]''
**''[[Dakelh (språk)|Carrier]]'', ''dane-zaa'' (''Beaver'')
*Prærie-Apache
**''[[Tsuutʼina|Sarsi]]''
**Sørathabaskiske språk
*Alaska-Canada-1
**[[Tanana (språk)|Tanana]]
***''[[Øvre tanana]]''
***''Nedre tanana'', ''[[tanacross]]''
**Nordvestlige Canada
***''[[Hän Hwëch'in (språk)|Hän]]''
***''[[Slavey (språk)|Sørslavey]]'', ''kaska''
***''[[Chipewyan (språk)|Dene]]'', ''nordlig tutchone'', ''sørlig tutchone''

I 2020 kritiserte Igor Janovitsj dette polynetiske studium for å inneholde metodiske feil. Hans kritikk gikk på at det ikke var benyttet tilstrekkelig med rådata til å genere et robust tre som ikke var bygd opp av en på forhånd oppsatt modell.<ref name="Jenovitsj2020"/>

===Oversikt===
I oversikten nedenfor har vi kombinert modellen til Rice med den konvensjonelle tredelingen av språkene. Vi har også vist de forskjellige navnene på språkene og deres geografiske utbredelse.

====Nordathabaskiske språk====
{| class="wikitable"
!#
!Språk
!Andre navn 
!Geografisk utbredelse
!Status
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Undergruppe i det sørlige Alaska</div>
|-style="background-color:#ffffcc;"
|1
|[[Ahtna (språk)|Ahtna]]
|Ahtena, Copper River, Mednovskij
|Alaska
|30 talende (2011)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|2
|[[Dena'ina]]
|Tanaina, Kenaitze
|Alaska
|75 talende (2007)
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Undergruppe i det sentrale Alaska og Yukon</div>
|-style="background-color:#ffffcc;"
|3
|[[Deg hi'tan (språk)|Deg hi'tan]]
|Deg xinag, Ingalik
|Alaska, Yukon
|40 talende (2015)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|4
|[[Holikachuk (språk)|Holikachuk]]
|Doogh Qinag, Innoko
|Alaska, Yukon
|† 2012
|-style="background-color:#ffffcc;"
|5
|[[Koyukon (språk)|Koyukon]]
|Denaakkʼe, Tenʼa
|Alaska, Yukon
|65 talende (2005)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|6
|[[Kolchan]]
|Øvre kuskokwim, Goltsan, Dinak'i
|Alaska, Yukon
|40 talende (2007)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|7
|[[Tanana (språk)|Tanana]]
|Nedre tanana, midterste tatana
|Alaska, Yukon
|15 talende (2007)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|8
|[[Tanacross]]
|Tradisjonell tatana, overgangstatana
|Alaska
|60 talende (2007)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|9
|[[Øvre tanana]]
|Tabesna, Nabesna
|Alaska, Yukon
|110 talende (2007)
|-style="background-color:#f5f5f5;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">[[Tutchone (språk)|Tutchone]]</div>
|-style="background-color:#f5f5f5;"
|10
|[[Sørlig tutchone]]
|bgcolor=#C0C0C0|
|rowspan="2"|Yukon
|rowspan="2"|360 talende (2016)
|-style="background-color:#f5f5f5;"
|11
|[[Tutchone (språk)|Nordlig tutchone]]
|bgcolor=#C0C0C0|
|-style="background-color:#ffffcc;"
|12
|[[Gwich'in (språk)|Gwich'in]]
|Dinju Zhuh Kʼyuu<br/>Kutchin, Takudh, Tukudh, Loucheux
|Nordvestterritoriene<br/>Alaska<br/>Yukon
|560 talende (2016)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|13
|[[Hän hwëch'in (språk)|Hän hwëch'in]]
|Hän, Han-gwich'in, Dawson,<br/>Han-kutchin, Moosehide
|Alaska, Yukon
|20 talende (2007)
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Undergruppe i det nordvestlige Canada</div>
|-style="background-color:#ffffcc;"
|14
|[[Sekani (språk)|Sekani]]
|Tse’khene
|Britisk Columbia
|200 talende (2016)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|15
|[[Dane-zaa (språk)|Dane-zaa]]
|Dane-zaa Ẕáágéʔ, Beaver
|Alberta,<br/>Britisk Columbia
|200 talende (2016)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|16
|[[Dogrib]]
|Tłı̨chǫ Yatıì
|Nordvestterritoriene
|1&nbsp;735 talende (2016)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|17
|[[Chipewyan (språk)|Chipewyan]]
|Dëne sųłıné yatıé<br/>Dëne sųłiné, Dene soun'liné<br/>Dene suline
|Saskatchewan,<br/>Alberta, Manitoba,<br/>Nordvestterritoriene<br/>Nunavat
|11&nbsp;325 talende (2016)
|-style="background-color:#f0fff0;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Tahltan–Tagish–Kaska («Cordilleran»)</div>
|-style="background-color:#f0fff0;"
|18
|[[Tagish (språk)|Tagish]]
|Ta:gizi dene
|Yukon,<br/>Nordvestterritoriene<br/>Britisk Columbia
|† 2008
|-style="background-color:#f0fff0;"
|19
|[[Tahltan (språk)|Tahltan]]
|Nahanni, Tāłtān, Tałtan ẕāke,<br/>dah dẕāhge, didene keh
|Britisk Columbia
|95 (2016)
|-style="background-color:#f0fff0;"
|20
|[[Kaska]]
|Nahanni
|Alaska, Yukon,<br/>Nordvestterritoriene,<br/>Britisk Columbia
|240 talende (2016)
|-style="background-color:#f5f5f5;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Slavey–Hare</div>
|-style="background-color:#f5f5f5;"
|21
|[[Slavey (språk)|Slavey]]
|Sørlig Slavey, Dene-thah,<br/>Dené Dháh, Dene Zhatıé
|Alberta,<br/>Britisk Columbia,<br/>Nordvestterritoriene
|800 talende (2016)
|-style="background-color:#f5f5f5;"
|22
|[[Slavey (språk)|Mountain]]
|Nordlig Slavey, Shıhgot’ıne
|Nordvestterritoriene<br/>Yukon<br/>Britisk Columbia
|rowspan="3"|1000 talende (2016)
|-style="background-color:#f5f5f5;"
|23
|[[Slavey (språk)|Bear Lake]]
|Nordlig Slavey, Sahtúgot’ıné<br/>Britisk Columbia
|rowspan="2"|Nordvestterritoriene<br/>Britisk Columbia
|-style="background-color:#f5f5f5;"
|24
|[[Slavey (språk)|Hare]]
|Nordlig Slavey, K’áshogot’ıné
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Tsetsaut</div>
|-style="background-color:#ffffcc;"
|25
|[[Tsetsaut]]
|Tsʼetsʼaut, Wetalh
|Alaska,<br/>Britisk Columbia
|† etter 1927
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Undergruppe i det sentrale Britisk Columbia</div>
|-style="background-color:#ffffcc;"
|26
|[[Babine-witsuwit'en]]
|Nordlig Carrier, Nadotʼen-Wets'uwetʼen,<br/>Babine Carrier, Bulkley Valley,<br/>Lakes District, vestlig Carrier
|rowspan="4"|Britisk Columbia
|135 talende (2016)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|27
|[[Dakelh (språk)|Dakelh]]
|Carrier, sentral Carrier, sørlig Carrier<br/>Dakelhne, Takelne, Takulli, Taculli,<br/>Takulie, Porteur, Nagailer
|1&nbsp;270 talende (2016)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|28
|[[Chilcotin]]
|Tsilhqotʹin, Tsilhqot’in, Tsilhqut’in,<br/>Tzilkotin, Tinneh, Chilkhodins, Tsilkotin
|860 talende (2014)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|29
|[[Nicola (språk)|Nicola]]
|Stuwix, Similkameen
|†
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Tsuutʼina</div>
|-style="background-color:#ffffcc;"
|30
|[[Tsuutʼina]]
|Sarcee, Sarsi, Tsuu T'ina
|Alberta
|80 talende (2016)
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Kwalhioqua-clatskanie</div>
|-style="background-color:#ffffcc;"
|31
|[[Kwalhioqua-clatskanie]]
|Kwalhioqua-tlatskanai,<br/>Kwalhioqua–tlatskanie
|Washington
|† før 1930
|}

====Stillehavsathabaskiske språk====
{| class="wikitable"
!#
!Språk
!Andre navn 
!Geografisk utbredelse
!Status
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Oregon-gruppen</div>
|-style="background-color:#ffffcc;"
|1
|[[Øvre umpqua]]
|Etnemitane
|rowspan="4"|Oregon
|† siden omkring 1950
|-style="background-color:#ffffcc;"
|2
|[[Tututni (språk)|Tututni]]
| Lower Rogue River, Upper Coquille,<br/>Chasta Costa, Euchre Creek, Coquille
|† siden 1983
|-style="background-color:#ffffcc;"
|3
|[[Galice (språk)|Galice]]
| Upper Rogue River, Taltushtuntede,<br/>Galice-Applegate, Dakubetede
|† siden 1963
|-style="background-color:#ffffcc;"
|4
|[[Tolowa (språk)|Tolowa]]
|Chetco-Tolowa, Chetco<br/>Smith River, Siletz Dee-ni
|1&nbsp;100 talende (2000)
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">California-gruppen</div>
|-style="background-color:#ffffcc;"
|5
|[[Hupa (språk)|Hupa]]
|Hupa-Chilula, Chilula, Whilkut<br/>Na꞉tinixwe Mixine꞉wheʼ
|rowspan="4"|California
|1 talende (2015)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|6
|[[Mattole (språk)|Mattole]]
|Mattole–Bear River
|† 
|-style="background-color:#ffffcc;"
|7
|[[Wailaki]]
|Eel River, Lassik,<br/>Nongatl, Sinkyone
|† siden 1960-tallet
|-style="background-color:#ffffcc;"
|8
|[[Cahto (språk)|Cahto]]
|Kato
|† siden 1960-tallet
|}

====Sørathabaskiske (apacheanske) språk====
{| class="wikitable"
!#
!Språk
!Andre navn 
!Geografisk utbredelse
!Status
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Kiowa-apachespråk</div>
|-style="background-color:#ffffcc;"
|1
|[[Prærie-apache]]
|Kiowa-apache
|Oklahoma
|† siden 2008
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Vestlige apachespråk</div>
|-style="background-color:#ffffcc;"
|2
|[[Navajo (språk)|Navajo]]
|Navaho<br/>Diné bizaad<br/>Naabeehó bizaad
|Arizona, New Mexico,<br/>Colorado, Utah
|169&nbsp;359 talende (2011)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|3
|[[Vest-apache]]<br/> * [[Fort apachereservat|White Mountain-apache]]<br/> * [[Tonto-apacher|Tonto-apache]]<br/> * [[San Carlos indianerreservat|San Carlos-apache]]
|Coyotero apache
|Arizona
|14&nbsp;000 talende (2007)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Mescalero-chiricahua</div>
|-style="background-color:#ffffcc;"
|4
|[[Mescalero-chiricahua|Mescalero]]
|rowspan=2|Chiricahua apache
|Texas, New Mexico
|rowspan=2|1&nbsp;500 talende (2007)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|5
|[[Mescalero-chiricahua|Chiricahua]]
|New Mexico, Oklahoma, Arizona
|-style="background-color:#ffe1e1;"
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Østlige apachespråk</div>
|-style="background-color:#ffffcc;"
|6
|[[Jicarilla (språk)|Jicarilla]]
|bgcolor=#C0C0C0|
|New Mexico, Colorado
|510 talende (2015)
|-style="background-color:#ffffcc;"
|7
|[[Lipan-apache]]
|bgcolor=#C0C0C0|
|New Mexico, Texas, Chihuahua,<br/>Nuevo León, Coahuila, Tamaulipas
|† (2–3 brukere igjen i 1981)
|}

==Referanser==
<references>
<ref name="ANLC2010">[[#ANLC2010|ANLC 2010]]</ref>
<ref name="Bright2004">[[#Bright2004|Bright 2004]]</ref>
<ref name="DLC2020">[[#DLC2020|DLC 2020]]</ref>
<ref name="Ethnologue2020">[[#Ethnologue2020|Ethnologue 2020]]</ref>
<ref name="Gallatin1826">[[#Gallatin1826|Gallatin 1826]]</ref>
<ref name="Gallatin1836_116_117">[[#Gallatin1836|Gallatin 1836]], side 116-117</ref>
<ref name="Goddard1996">[[#Goddard1996|Goddard 1996]]</ref>
<ref name="Jenovitsj2020">[[#Jenovitsj2020|Jenovitsj 2020]]</ref>
<ref name="Kari1996">[[#Kari1996|Kari 1996]]</ref>
<ref name="Kari2003">[[#Kari2003|Kari 2003]]</ref>
<ref name="Kari2011">[[#Kari2011|Kari 2011]]</ref>
<ref name="Krauss1973">[[#Krauss1973|Krauss 1973]]</ref>
<ref name="Krauss1981">[[#Krauss1981|Krauss 1981]]</ref>
<ref name="Krauss1981b">[[#Krauss1981b|Krauss 1981]]</ref>
<ref name="Krauss1987">[[#Krauss1987|Krauss 1987]]</ref>
<ref name="Krauss2005">[[#Krauss2005|Krauss 2005]]</ref>
<ref name="Leer1981">[[#Leer1981|Leer 1981]]</ref>
<ref name="Leer2005">[[#Leer2005|Leer 2005]]</ref>
<ref name="Leer2005_284">[[#Leer2005|Leer 2005]], side 284</ref>
<ref name="Leer2005_286">[[#Leer2005|Leer 2005]], side 286</ref>
<ref name="Mithun1999">[[#Mithun1999|Mithun 1999]]</ref>
<ref name="Rice1997">[[#Rice1997|Rice 1997]]</ref>
<ref name="Sicoli2014">[[#Sicoli2014|Sicoli 2014]]</ref>
<ref name="Tuttle2004_72_74">[[#Tuttle2004|Tuttle 2004]], side 72-74</ref>
<ref name="Tuttle2004_73">[[#Tuttle2004|Tuttle 2004]], side 73</ref>
<ref name="Tuttle2004_74">[[#Tuttle2004|Tuttle 2004]], side 74</ref>
</references>

== Kilder ==
*{{Kilde bok
  | ref=ANLC2010
  | forfatter=[[Alaska Native Language Center]]
  | utgivelsesår=2010
  | tittel=The Name Athabascan
  | forlag=Alaska Native Language Center, besøkt 25. juni 2010
  | url=http://www.uaf.edu/anlc/athabascan.html
  | isbn=
  | id=
  | besøksdato=2020-12-25
  | arkiv-dato=2010-06-25
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100625131149/http://www.uaf.edu/anlc/athabascan.html
  | url-status=unfit
  }}
*{{Kilde bok|ref=Bright2004
  | forfatter=[[William Bright|Bright, William]]
  | utgivelsesår=2004
  | tittel=Native American Place Names of the United States
  | forlag=Norman: University of Oklahoma Press, 13. september 2004
  | side=52
  | url=https://www.amazon.com/Native-American-Placenames-United-States/dp/080613576X/ref=tmm_hrd_swatch_0?_encoding=UTF8&qid=&sr=
  | isbn=978-0-806135-76-2
  | id=ISBN 0-806135-76-X
}}
*{{Kilde bok|ref=DLC2020
  | forfatter=Dené (Athabaskan) Languages Conference
  | utgivelsesår=2020
  | tittel=About the Conference
  | forlag=Dené (Athabaskan) Languages Conference, besøkt 25. desember 2020
  | url=https://www.uaf.edu/alc/about
  | isbn=
  | id=
}}
*{{Kilde bok|ref=Ethnologue2020
  | forfatter=[[Ethnologue]]
  | utgivelsesår=2020
  | tittel=Language Family Trees – Athapaskan
  | forlag=Ethnologue, 23. utgave 2020
  | url=http://www.ethnologue.com/show_family.asp?subid=611-16
  | isbn=
  | id=
}}
*{{Kilde bok|ref=Gallatin1826
  | forfatter=[[Albert Gallatin|Gallatin, Albert]]
  | utgivelsesår=1826
  | tittel=A Table of Indian Languages of the United States
  | forlag=1826
  | url=https://digitalcommons.unl.edu/zeaamericanstudies/16/
  | isbn=
  | id=
}}
*{{Kilde bok|ref=Gallatin1836
  | forfatter=Gallatin, Albert
  | utgivelsesår=1836
  | tittel=Synopsis of the Indian Tribes of North America
  | forlag=American Antiquarian Society's Archaeologia Americana, vol. 2, 1836
  | url=https://digitalcommons.unl.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1015&context=zeaamericanstudies
  | id=
}}
*{{Kilde bok|ref=Goddard1996
  | forfatter=[[Ives Goddard|Goddard, Ives]] (red); Sturtevant, William C. (red)
  | utgivelsesår=1996
  | tittel=Handbook of North American Indians, 17: Languages
  | forlag=Washington, DC: Smithsonian Institution Scholarly Press, 23. august 1996
  | url=https://www.amazon.com/Handbook-North-American-Indians-Languages/dp/0874741971
  | isbn=978-0-933769-35-9
  | id=ISBN 0-874741-97-1
}}
*{{Kilde bok|ref=Jenovitsj2020
  | forfatter=Jenovitsj, Igor
  | utgivelsesår=2020
  | tittel=Phylogenetic linguistic evidence and the Dene-Yeniseian homeland
  | forlag=Diachronica, Volume 37, Issue 3, september 2020
  | side=410-446
  | url=https://www.jbe-platform.com/content/journals/10.1075/dia.17038.yan
  | isbn=
  | id=10.1075/dia.17038.yan, [[ISSN]] 0176-4225, e-ISSN: 1569-9714
}}
*{{Kilde bok|ref=Kari1996
  | forfatter=[[James Kari|Kari, James M.]]
  | utgivelsesår=1996
  | tittel=A Preliminary View of Hydronymic Districts in Northern Athabaskan Prehistory
  | forlag=Names. A Journal of Onomastics, Volume 44, Issue 4, 1996
  | side=253-271
  | url=https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1179/nam.1996.44.4.250
  | isbn=
  | id=
}}
*{{Kilde bok|ref=Kari2011
  | forfatter=Kari, James M.
  | utgivelsesår=2011
  | redaktør=Kari James M., Potter, Ben Austin
  | artikkel=The concept of geolinguistic conservatism in Na-Dene prehistory
  | tittel=The Dene–Yeniseian Connection. Anthropological Papers of the University of Alaska. Vol. 5
  | forlag=Alaska Native Language Center, 2011
  | side=194–222
  | url=https://books.google.no/books/about/The_Dene_Yeniseian_Connection.html?id=UaI-YgEACAAJ&redir_esc=y
  | isbn=978-1-55500-112-4
  | id=ISBN 1-55500-112-2
}}
*{{Kilde bok|ref=Kari2003
  | forfatter=Kari, James M.; Fall, James Arthur; Shem Pete; Alex, Mike
  | utgivelsesår=2003
  | tittel=Shem Pete's Alaska: The territory of the Upper Cook Inlet Denaʼina
  | forlag=Fairbanks Publishing, AK: University of Alaska Press, 1. august 2003
  | side=
  | url=https://www.amazon.co.uk/Shem-Petes-Alaska-Territory-Denaina/dp/1889963569/ref=tmm_hrd_swatch_0?_encoding=UTF8&qid=1608423380&sr=1-1
  | isbn=97-81-889963-57-0
  | id=ISBN 1-889963-56-9
}}
*{{Kilde bok|ref=Krauss1973
  | forfatter=[[Michael E. Krauss|Krauss, Michael E.]]
  | utgivelsesår=1973
  | redaktør=[[Thomas Sebeok|Sebeok, Thomas Albert]]
  | artikkel=Na-Dene
  | tittel=Linguistics in North America (Current trends in linguistics 1)
  | forlag=Hague: Mouton, første opplag 1. april 1973, nytrykk 1976
  | side=903–978
  | url=https://www.amazon.co.uk/Linguistics-North-America-William-Bright/dp/3111054403
  | isbn=978-3-111054-40-7
  | id=ISBN 3-111418-78-2
}}
*{{Kilde bok|ref=Krauss1981
  | forfatter=Krauss, Michael E.; Leer, Jeff
  | utgivelsesår=1981
  | tittel=Athabaskan, Eyak, and Tlingit sonorants (Alaska Native Language Center research papers 5)
  | forlag=Fairbanks Publishing, AK: [[University of Alaska]], Alaska Native Language Center, 1. april 1981
  | url=https://eric.ed.gov/?id=ED398759
  | isbn=978-0-933769-35-9
  | id=ISBN 0-933769-35-0, ERIC Number: ED398759
}}
*{{Kilde bok|ref=Krauss1981b
  | forfatter=Krauss, Michael E.
  | utgivelsesår=1981
  | tittel=On the history and use of comparative Athapaskan linguistics
  | forlag=Ikke publisert manuskript
  | url=
  | isbn=
  | id=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Krauss1987
  | forfatter=Krauss, Michael E.
  | utgivelsesår=1987
  | redaktør=Corey, Peter L.; [[Lydia T. Black|Black, Lydia T.]]
  | artikkel=The name Athabaskan
  | tittel=Faces, Voices & Dreams: A celebration of the centennial of the Sheldon Jackson Museum, Sitka, Alaska, 1888–1988
  | forlag=Sitka, AK: Division of Alaska State Museums and the Friends of the Alaska State Museum, 1. januar 1987
  | url=http://www.uaf.edu/anlc/docs/krauss_name_athabaskan.pdf
  | side=105-108
  | isbn=029596619X
  | id=
  | besøksdato=2020-12-25
  | arkiv-dato=2008-07-23
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080723190252/http://www.uaf.edu/anlc/docs/krauss_name_athabaskan.pdf
  | url-status=unfit
  }}
*{{Kilde bok|ref=Leer1981
  | forfatter=Leer, Jeff
  | utgivelsesår=1981
  | tittel=Recent Advances in AET Comparison
  | forlag=Paper prepared for the Dene-Yeniseian Symposium, Fairbanks, Alaska, 26. februar 2008
  | url=
  | isbn=
  | id=
}}
*{{Kilde bok|ref=Leer2005
  | forfatter=Leer, Jeff
  | utgivelsesår=2005
  | redaktør=Hargus, Sharon; Rice, Keren
  | artikkel=How stress shapes the stem-suffix complex in Athabaskan
  | tittel=Athabaskan Prosody
  | forlag=Amsterdam: John Benjamins, 26. oktober 2005
  | side=278–331
  | url=https://www.amazon.com/Athabaskan-Prosody-Current-Issues-Linguistic/dp/9027247838/ref=sr_1_1?dchild=1&qid=1608277515&refinements=p_66%3A9789027247834&s=books&sr=1-1
  | isbn=978-9-027247-83-4
  | id=ISBN 9-027247-83-8
}}
*{{Kilde bok|ref=Krauss2005
  | forfatter=Michael E. Krauss
  | utgivelsesår=2005
  | redaktør=Hargus, Sharon; Rice, Keren
  | artikkel=Athabaskan tone
  | tittel=Athabaskan Prosody
  | forlag=Revisjon av upublisert manuskript fra 1979, Amsterdam: John Benjamins, 26. oktober 2005
  | side=51–136
  | url=https://www.amazon.com/Athabaskan-Prosody-Current-Issues-Linguistic/dp/9027247838/ref=sr_1_1?dchild=1&qid=1608277515&refinements=p_66%3A9789027247834&s=books&sr=1-1
  | isbn=978-9-027247-83-4
  | id=ISBN 9-027247-83-8
}}
*{{Kilde bok|ref=Mithun1999
  | forfatter=[[Marianne Mithun|Mithun, Marianne]]
  | utgivelsesår=1999
  | tittel=The languages of Native North America
  | forlag=Cambridge: [[Cambridge University Press]], 28. november 1999
  | url=https://www.amazon.com/Languages-America-Cambridge-Language-Surveys-dp-0521232287/dp/0521232287/ref=mt_other?_encoding=UTF8&me=&qid=1608256358
  | isbn=0-521-23228-7
  | id=
}}
*{{Kilde bok|ref=Rice1997
  | forfatter=[[Keren Rice|Rice, Keren]]
  | utgivelsesår=1997
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=A reexamination of Proto-Athabaskan *y
  | side=423–426
  | forlag=Trustees of Indiana University, Anthropological Linguistics, Vol. 39, No. 3, høsten 1997
  | url=https://www.jstor.org/stable/30028997?seq=1
  | isbn=
}}
*{{Kilde bok|ref=Sicoli2014
  | forfatter=Sicoli, Mark A.; [[Gary Holton (språkforsker)|Holton, Gary]]
  | utgivelsesår=2014
  | tittel=Linguistic Phylogenies Support Back-Migration from Beringia to Asia
  | forlag=Utgitt online, PLoS One. 2014; 9(3): e91722, 12. mars 2014
  | url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3951421/
  | id= DOI 10.1371/journal.pone.0091722, PMCID: PMC3951421, PMID: 24621925
}}
*{{Kilde bok|ref=Tuttle2004
  | forfatter=[[Siri Tuttle|Tuttle, Siri]]; Hargus, Sharon
  | utgivelsesår=2004
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Explaining variability in affix order: The Athabaskan areal and third person prefixes
  | side=70-98
  | forlag=ANLC (Alaska Native Language Center) Working Papers Vol 4., Tłı̨chǫ Community Services Agency, Fairbanks Publishing, 2004 
  | url=
  | isbn=
}}

==Eksterne lenker==
*[https://www.britannica.com/topic/Athabaskan-language-family Athabaskan language family, Encyclopedia Britannica]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Athabaskiske språk| ]]
[[Kategori:Språk i Canada]]
[[Kategori:Språk i USA]]
[[Kategori:Språk i Mexico]]