Redigerer Astma

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = AsthmaInhaler.jpg
 | Bildetekst     = Astma-inhalator
 | Navn           = Astma
 | ICD10          = J45
 | ICD9           = {{ICD9|493}}
 | ICPC2          = R96
 | ICDO           =
 | OMIM           = 600807
 | eMedicineSubj  = med
 | eMedicineTopic = 177
 | DiseasesDB     = 1006
 | MedlinePlus    = T2
 | MeshNavn       = Asthma
 | MeshNummer     = C08.127.108
}}

'''Astma bronkialis''', eller '''reversibel obstruktiv luftveissykdom''', er en anfallspreget sykdom i de nedre [[luftveiene]]. Anfallet skyldes krampaktig sammentrekning av de små luftrørsgreiners muskulatur og ytrer seg ved hvesende åndedrett, piping i brystet (særlig på utpust) og hoste. Sykdommen er [[kronisk]] og gir økning i luftveienes overømfintlighet.  Under et anfall av astma får man åndenød ([[respirasjonssvikt]]), gjentatte episoder med [[hoste]], tetthet i [[thorax|brystet]], tungpust eller økende surkling.  [[Barn]] får ofte brekning som følge av anfallet. Utenom anfall vil det være umulig å påvise en astmatilstand unntatt ved provokasjonstest, dvs å utsette pasienten for et stoff som gir anfall.

Det er mange forskjellige faktorer som kan utløse astmaanfall, blant annet [[allergi]], [[tobakk]]srøyk, støv, rå luft, kulde, fysisk aktivitet eller sterke lukter.
  
Alvorligheten av sykdommen kan måles med [[spirometri]], med måling av utblåsingshastighet, [[PEF]] (''peak expiratory flow''), som er maksimal fart av luften ved utblåsing, og med lungekapasitet, dvs. hvor stort volum luft som kan sendes ut av lungene ved en utblåsing .

Man kan dele alvorligheten inn i fire kategorier:
*Få plager, en gang per uke, nattlige plager sjeldnere enn to ganger per måned
*Mild astma, nesten daglige plager, mer enn to ganger nattlig per måned
*Moderat astma, daglige anfall som begrenser fysisk aktivitet; ukentlige anfall om natten
*Tung astma, flere gang per dag med svært begrenset fysisk aktivitetsnivå

Astma er en av tre diagnoser som er samlet i diagnosen [[KOLS]], (kronisk obstruktiv lungesykdom), sammen med [[lungeemfysem]] og [[kronisk bronkitt]]. Disse tre tilstandene forekommer vanligvis hos samme pasient, med varierende grad av alvorlighet av de tre diagnosene. De siste årene{{Når}} har det blitt mer vanlig bare å betegne tilstanden som KOLS.

Barn med mild astma har god prognose. Rundt halvparten av barna blir kvitt sykdommen i puberteten.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Pasienthåndboka.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel=Astma, en oversikt
| url=http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/astma-2129.html
| besøksdato=13. september 2007
| kommentar=
| arkiv-dato=2010-03-07
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100307182601/http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/astma-2129.html
| url-status=yes
}}</ref>

==Utløsende faktorer==
[[Bilde:Asthma attack-airway (bronchiole) constriction-animated.gif|thumb|Astma-anfall]]
Astmaanfall kan utløses av forskjellige årsaker:  
* [[Atopisk allergi]], som utløses av allergener fra [[pollen]] i [[gress]], [[Bjørkeslekten|bjørk]], [[burot]], [[muggsopp]], [[husstøvmidd]], [[mel]] (såkalt «bakerastma») m.m., eller allergener som utløser såkalt [[pelsdyrallergi]].
* stoffer som irriterer luftveiene ([[tobakksrøyk]], [[støv]], [[eksos]], [[svoveldioksid]], [[parfyme]] og andre sterke lukter)
* kulde og [[tåke]], sterk fysisk aktivitet (fordi man inhalerer kald luft)
* [[infeksjon i luftveiene|luftveisinfeksjon]]
* visse medikamenter kan gi muskelkrampe, for eksempel enkelte [[hjertemedisin]]er, [[acetylsalisylsyre]], medisiner for [[leddgikt]], [[penicillin]].
* hormonforandringer i kroppen (kvinner under svangerskap), i [[puberteten]] kan astmaen bli mildere
* [[stress]]

Såkalt [[yrkesastma]] (se egen hovedartikkel), dvs. arbeidsrelaterte obstruktive lungesykdommer, kan ses på som en egen årsaksgruppe for astma.

==Behandling==
I dag har man ingen medisin som helbreder astma. Derimot kan man gi medikamentell behandling som forebygger anfall. Med slik forebyggende medisinering vil de fleste pasienter kunne oppleve lange perioder med lite eller ingen plager. Behandlingen retter seg etter den enkelte pasients spesielle behov. 
*Demping av anfall med luftrørsutvidere ([[bronkodilator]]er).  Ved tung pust inhaleres [[adrenalin]]-lignende ([[β2-agonist|β<sub>2</sub>-agonister]]) stoff som virker raskt (1-5 minutt) og varer i 4 ([[salbutamol]]), 6 ([[terbutalin]]) eller 12 timer ([[formoterol]]), avhengig av stoff.  Adrenalin kan eventuelt gis ved alvorlige anfall.
*Demping av betennelse med [[glukokortikoider]] som tas regelmessig. Anti-leukotriener virker likeså dempende hvis plagene er utløst av [[leukotriener]]. 
*Demping av allergi.  Anti-histaminer hemmer den allergiske reaksjon forårsaket av [[histamin]].
*Varmemasker hjelper til å varme kald luft før innånding og derved redusere farene for å utløse anfall om vinteren.
*Renluftsdusj som fjerner allergener fra pustesonen på nattestid.

Det er mye en kan forsøke å gjøre av ikke-medikamentelle tiltak for å unngå astma-anfall. Det viktigste er kanskje å drive regelmessig fysisk aktivitet da dette øker lungekapasiteten og på den måten også øker den generelle kapasiteten.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Pasienthåndboka.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel=Anstrengelsesutløst astma
| url=http://nhi.no/sykdommer/lunger/astma/astma-anstrengelsesutlost-6602.html
| besøksdato=13. september 2007
| kommentar=
| arkiv-dato=2010-03-09
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100309063414/http://nhi.no/sykdommer/lunger/astma/astma-anstrengelsesutlost-6602.html
| url-status=yes
}}</ref>

==Utbredelse==
Sykdommen kan starte i alle aldre, men etableres oftest i barneårene. Barn med astma som utløses ved forkjølelse har gode sjanser for å vokse av seg astmæn.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.lhl.no/lungesykdommer/astma-hos-barn/|tittel=Astma hos barn|besøksdato=2022-02-28|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=LHL|forlag=Landsforeningen for hjerte- og lungesyke}}</ref> Gutter har større risiko for å få astma enn piker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lhl.no/lungesykdommer/astma/|tittel=Astma – en sykdom i luftveiene|besøksdato=2022-02-28|dato=2020-06-04|fornavn=|etternavn=|etternavn2=|språk=no|verk=LHL}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/astma-allergi/|tittel=Astma og allergi|besøksdato=2022-02-28|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref> Man anslår at 10 % av barn i Norge lider av sykdommen.<ref name=":0" /> Blant voksne er det 7 % av menn og 5 % av kvinnene som har astma (2005).{{Trenger referanse}}
 
Utbredelsen av sykdommen internasjonalt er tre ganger så stor i 2005 som i 1950, og øker mest i industrialiserte land.{{Trenger referanse}}  En mulig forklaring er at barn i dag har svakere [[immunforsvar]]. [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) anslår at 150 millioner mennesker globalt lider av astma.{{Trenger referanse}}

== Norge ==

Den norske interesseforeningen [[Norges Astma- og Allergiforbund]] (NAAF) ble stiftet i 1960.<ref>{{Kilde www|url=https://www.naaf.no/om-naaf/om-naaf/|tittel=Om NAAF|besøksdato=2022-02-28|språk=no|verk=www.naaf.no}}</ref> [[Landsforeningen for hjerte- og lungesyke]] (LHL) er en annen norsk medlemsorganisasjon som arbeider for og med astmarammede.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lhl.no/om-lhl/|tittel=Om LHL|besøksdato=2022-02-28|språk=no|verk=LHL}}</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.fhi.no/artikler/?id=58515 Folkehelseinstituttet - Astma, faktaark]{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=blogsection&id=108&Itemid=58 Helsenett] {{Wayback|url=http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=blogsection&id=108&Itemid=58 |date=20081216025150 }}
* [https://web.archive.org/web/20070930185330/http://www.pasienthandboka.no/default.asp?searchstring=astma&mode=search Pasienthåndboka.no om astma]
* [http://www.naaf.no/ Norges Astma og Allergiforbund]

{{helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sykdommer i åndedrettssystemet]]
[[Kategori:Akutte medisinske lidelser]]