Redigerer Assyria

[[Fil:Human-headed winged bull Khorsabad profile - Louvre 02b.jpg|thumb|300px|En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad ([[Louvre]])]]

'''Assyria''' ([[gammelsyrisk]]:''' ܐܬܘܖ''') var i oldtiden betegnelsen på området ved [[Tigris]] hvor oldtidens assyriske folk bodde. Oldtidens assyrere gjorde seg gjeldende som en sterk politisk makt i området og dannet et rike som mange regner for å være det første virkelige verdensriket. 

== Assyrerne ==
Assyrernes kjerneområde var det trekantede området mellom elvene Tigris og [[Lille Zab]]. Her lå de viktigste av deres byer, deriblant [[Assur (by)|Assur]], som sannsynligvis var rikets første hovedstad, og [[Ninive]]. Deres landområde ble utvidet mot sør da de fikk overtaket på babylonerne, mens [[Babylonia]] ble utvidet mot nord da babylonerne fikk overtaket.

Assyrerne og babylonerne talte to dialekter av det semittiske språket [[akkadisk]]. De skrev med [[kileskrift]]. På et senere tidspunkt brukte de [[arameisk]] i utstrakt grad.

I dag brukes betegnelsen [[assyrere]] om en innfødt befolkning i [[Irak]], Iran, Tyrkia, Syria og i tillegg har flere emigrert til Europa, Amerika og Australia. De hevder å være etterkommere av oldtidens assyrere og snakker et språk som står arameisk nær, men som inneholder visse påvirkninger fra fortidens assyriske språk. De fleste av dem tilhører [[Den assyriske kirke i øst]].

Assyrerne var en stor militærmakt. De førte mange felttog; iblant la de vekt på å føre ett i året. Ved flere anledninger deporterte de folk fra visse landområder og hentet folk fra andre steder så de kunne bosette seg der. Dessuten brukte assyrerne ikke sjelden kyniske og grusomme metoder for å skremme og undertvinge folk de kjempet mot. For eksempel kunne fanger få stukket øynene ut eller få kroppsdeler avhugd.<ref>Nemet-Nejat (2002), s. 228</ref> Assyrerne lå stadig i krig med arameerne og elamittene. I løpet av sin storhetstid møtte riket også en utfordring i landet [[Urartu]] i nord, som befant seg i det som nå er [[Armenia]]. Dette riket, som de stadig kriget mot, utgjorde en svekkende kraft. 

Assyrerne gjorde seg gjeldende innen oldtidens kunst og arkitektur. Innen byggekunst og fremstilling av statuer viste de stor oppfinnsomhet. Assyrerne oppførte imponerende bygninger, og dessuten utviklet de vanningssystemer med store akvedukter. Kunstnere laget statuer av både stein og metall. I palassene ble veggene utsmykket med relieffer som skildret scener fra krig og fred. 
{{Mesopotamia}}

== Historieskrivning ==
Assyria nevnes i [[Bibelen]] som et av de rikene som hadde kontakt med [[Oldtidens Israel|Israel]]. Assyrernes historie var trolig godt kjent blant antikkens skribenter, ikke minst grekerne. [[Herodot]] skrev en assyrisk historie som nå er gått tapt. I etterfølgende tider var store deler av historien lite kjent og ble først gjenoppdaget på [[1800-tallet]], da arkeologer for alvor begynte å undersøke ruinene av fortidens byer og å lese de gamle tekstene. Ikke minst de britiske forskerne [[Henry Layard]] og [[Henry Rawlinson]] var viktige i så måte. Man finner mange opplysninger om felttog og andre begivenheter fra assyrernes egne leirtavler og innskrifter. Til tross for overdrevne lovprisninger av kongenes gjerninger, utgjør tekstene en uvurderlig kilde til kunnskap om riket. Særlig interessante er kongelistene, hvorav flere ble skrevet etter assyrerrikets fall. Derfor har man etter hvert fått et godt bilde av de viktigste trekkene i Assyrias historie.

== Assyrerrikets historie ==
[[Fil:Map of Assyria.png|thumb|left|250px|Kart som viser '''assyrerriket''' på sitt største]]
Assyrerriket var i begynnelsen konsentrert rundt byen Assur. Riket fikk trolig ikke noen endelig form før [[1400-tallet f.Kr.]] Det nyassyriske riket ble et [[imperium]] som strakte seg over store deler av [[Midtøsten]] og [[Orienten]]. Assyria og Babylonia hadde et varierende forhold; noen ganger støttet rikene hverandre, og noen ganger var det krig mellom dem. Det var til slutt babylonerne som gav assyrerriket dødsstøtet.

===Gammelassyrisk tid===
De assyriske dokumentene omtaler de første kongene som "konger som bodde i telt". Disse mytiske regentene blir også nevnt som forfedre til den babylonske kong [[Hammurabi]].<ref>Leick (2003), s. 119</ref> Assyriske konger blir omtalt i gamle kongelister og kan dateres tilbake til omkring [[3. årtusen f.Kr.|2000 f.Kr.]] 

[[Assur (by)|Assur]], [[Ninive]] og [[Arbela]] var viktige byer, og antagelig bystater, i det nordlige Mesopotamia. De befant seg i det området som dannet grunnlaget for assyrerriket. Assyrerne rådde over handelsstasjoner og handelskolonier flere steder i Mesopotamia og [[Anatolia]] på denne tiden. En av de første viktige erobrerkongene var [[Shamshi-Adad I]] ([[1800-tallet f.Kr.]]) Han var opprinnelig en amoritt, men klarte å vinne makten i Assyria gjennom sine erobringer. Etter hvert la han under seg en rekke bystater ([[Mari (oldtidsrike)|Mari]], [[Terqa]], [[Sjubat-Enlil]], [[Ekallate]], Ninive, [[Karana]]) og hadde til slutt kontrollen over hele det nordlige Mesopotamia. Hans sønn [[Ishme-Dagan I]] ble imidlertid beseiret og riket ble underlagt Hammurabi. Babylonernes storhetstid etter Hammurabi ble dog kortvarig.
I tiden som fulgte hadde [[Mitanni]]-riket en glansperiode.

===Mellomassyrisk tid===
Assyrerne kom sterkt tilbake under [[Assur-Uballit I]] og hans etterfølgere. [[Amarnabrevene]] vitner om Assur-uballits diplomatiske forbindelser med [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. En viktig konge i den følgende tid var [[Salmanassar I]] (1200-tallet). Hans sønn og etterfølger var [[Tukulti-Ninurta I]] (ca. 1244-ca. 1208), som bygde assyriske militærforlegninger langs hele grensen mot Eufrat og slo hettittene i flere slag i nordvest. Imidlertid ble han drept under en oppstand i hjemlandet.

Deretter gjennomgikk riket en lang skiftende periode med folkevandringer og stridigheter, men også noen fremgangsrike regenter, som [[Tiglat-Pileser I]] (ca. 1100). Tiglat-Pileser I gjennomførte en rekke vellykkede felttog bl.a. i fjellområdene i nord for å sikre råvarer og handelsveier og å avskrekke de arameiske stammene, og vestover til Middelhavet. På sørfronten hadde han mindre hell og tapte et slag mot babylonerkongen [[Nebukadnesar I]].

Fra og med denne tiden har man funnet årstekster, hvor assyrerne gjengir viktige hendelser. På denne tiden laget assyrerne også en lovsamling, som blant annet satte strenge regler for hvordan kvinner skulle gå kledd når de gikk omkring utendørs og som foreskrev forskjellige fysiske avstraffelser for en rekke lovbrudd.

===Det nyassyriske riket===
[[Det nyassyriske rike|Den nyassyriske tid]] var en tid med fremgang for riket. På denne tiden utviklet Assyria seg antagelig til det mektigste riket i verden i sin samtid. [[Adad-Nirari II]] og [[Tukulti-Ninurta II]] kjempet mot arameerne og sørget for at babylonerne tapte et stort territorium. Det ble allikevel stiftet fredsavtaler mellom assyrerne og babylonerne som skulle vare i en periode fremover. Kong [[Asurnasirpal II]] (800-tallet f.kr.) førte en rekke kriger. Mange innskrifter forteller om hans gjerninger og den grusomme behandlingen han gav fienden. Han gjorde Kala til sin hovedstad. Hans sønn og etterfølger [[Salmanassar III]] fortsatte krigene og gjorde flere riker tributtpliktige. Han kjempet mye mot arameerne og kongene [[Ben Hadad II]] og [[Hasael]]. Han hevder i en innskrift å ha mottatt en tributt fra kong [[Jehu]] i nordriket i Israel. Salmanassar inngikk også en traktat med Babylonia.

Etter ham fulgte hans sønn [[Shamshi-Adad V]]. Da Shamshi-Adad døde, virket hans kone [[Shammu-Ramat]] som regent i en periode fordi sønnen [[Adad-Nirari III]] fortsatt var veldig ung. Adad-Nirari rettet i sin regjeringstid et angrep mot [[Damaskus]] og gjorde Syria tributtpliktig. Han ble etterfulgt av tre sønner i tur og orden, [[Salmanassar IV]], [[Assur-Dan III]] og [[Assur-Nirari V]]. I deres regjeringstid måtte assyrerne hanskes med indre stridigheter. 

Assyrerne kom sterkt tilbake igjen under [[Tiglat-Pileser III]]. Både han og hans etterfølger [[Salmanassar V]] kontrollerte store landområder og spilte en viktig rolle i begivenheter i området. I denne tidsperioden ødela assyrerne nordriket i Israel.<ref>2 Kongebok k. 17</ref>

Deretter fulgte [[Sargon II]] og hans etterkommere. Sargon hadde vekslende hell med sin krigføring, men han klarte i høy grad å holde tilbake trusselen fra Urartu. Han fikk endog perserne til å betale tributt. Med tiden kontrollerte han så å si hele Midtøsten. Den babylonske kong [[Merodak-Baladan II]] kjempet imot assyrerne på denne tiden.<ref>Nemet-Nejat (2002), s. 39</ref>

[[Fil:Assurbanipal_op_jacht.jpg|thumb|Kong Assurbanipal ute på jakt]]
Sargon ble etterfulgt av sønnen [[Sankerib]]. Sankerib gjorde mye for å opprettholde det riket hans far hadde grunnlagt. Han utkjempet en rekke kriger, også mot Egypt. Bibelen forteller om det angrepet Sankerib rettet mot sørrikets konge [[Hiskia]].<ref>''[[Andre Kongebok]]''  18 og 19; ''[[Andre Krønikebok]]'' 32: 1-23; ''[[Jesajaboken]]'' 36 og 37</ref> Sankerib sørget for at Merodak-Baladan til sist ble sendt i landflyktighet.

Sankerib ble til sist myrdet og etterfulgt av sønnen [[Asarhaddon]]. Asarhaddon var mye plaget av sykdom, men han utførte viktige ting i løpet av sin regjeringstid. Han sørget for å gjenoppbygge Babylon. Han bekjempet skyterne i øst og kimmerne i nord. Han oppnådde også å få innflytelse over Egypt. 

Asarhaddon døde mens han var på reise og sønnen [[Assurbanipal]] etterfulgte ham. Assurbanipal regnes for den største av assyrerkongene. Selv holdt han seg stort sett i ro hjemme, mens han ledet operasjoner rundt omkring i riket. Han hadde kontakt med [[Lydia]]s konge [[Gyges]]. Da Gyges allierte seg med egypterne mot Assyria, trakk Assurbanipal støtten tilbake, og Lydia ble invadert av kimmererne.<ref>Nemet-Nejat (2002), s. 41</ref>

Sent på [[600-tallet f.Kr.]], da Assurbanipal var død, begynte riket å gå i oppløsning. Hans to tvillingsønner etterfulgte ham i tur og orden som konger, samtidig som det oppstod stridigheter om makten. Til sist ble Assyria angrepet av hærene til babylonernes konge [[Nabopolassar]] og medernes konge [[Kyaxares]], som inntok, plyndret og la de mektige assyrerbyene Assur, Kalhu og Ninive i aske. [[Assur-Uballit II]] gjorde et forsøk på å fortsette rikets styre fra [[Karan]], men tapte makten etter ganske kort tid.

==Se også==
* [[Assyro-babylonsk litteratur]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Larsen, Mogens Trolle (1997): ''Gudens skygge'', Gyldendal
* Leick, Gwendolyn (2003): ''Mesopotamia – The Inventor of the City'', Penguin Books
* Nemet-Nejat, Karen Rhea (2002): ''Daily Life in Ancient Mesopotamia'', Hendrickson Publishers

{{Høykulturer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Assyria| ]]
[[Kategori:Levanten]]