Redigerer Assistert befruktning

{{Norgesfokus}}

'''Assistert befruktning''' (in vitro-fertilisering) - befruktning utenfor kroppen, defineres som [[befruktning]] utført med hjelp, altså på annen måte enn ved [[samleie]]. Det er en samlebetegnelse på en rekke medisinske metoder som blir anvendt for å unnfange [[barn]]. 

Den enkleste formen for assistert befruktning er [[kunstig inseminasjon]]. Det kan benyttes [[sæd]] fra [[donor]] eller partner. Donorer er sunne og friske menn, og så langt det er mulig forsøker man å tilpasse høyde og hår, hud og øyenfarge til den vordende sosiale faren eller [[medmor]]en. Bruk av donorsæd byr imidlertid på etiske og juridiske problemstillinger. 

Mer komplisert er [[in vitro-fertilisering]] (prøverørsbefruktning), hvor [[eggcelle|egg]] og sæd blir blandet i en skål for befruktning. Eggceller blir tatt ut fra eggstokkene hos moren og plassert i en skål med næringsløsning. Der befruktes de med sæd fra faren. Etter at det befruktede egget har delt seg noen ganger, blir den lille celleklumpen (embryoet) ført inn i morens livmor. I 1984 ble det første norske barnet født etter prøverørsbefruktning. I 2014 ble det født mer enn to tusen barn i Norge etter bruk av assistert befruktning.

En har også [[mikroinjeksjon]], også kalt [[intracytoplasmatisk sperminjeksjon]] (ICSI), hvor én sædcelle blir injisert i én eggcelle, eller uttak av [[sæd]] fra [[testikkel|testikler]] eller [[bitestikkel|bitestikler]] som så blir anvendt til mikroinjeksjon. Dette blir tatt i bruk hvis sædcellene hos mannen ikke er svømmedyktige. 

Assistert befruktning er i [[Norge]] regulert av [[Bioteknologiloven]]<ref>{{Kilde www
| forfatter=Stortinget
| utgivelsesdato= 2003-12-05 
| tittel= LOV 2003-12-05 nr 100: Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).  
| url= http://www.lovdata.no/all/nl-20031205-100.html 
| besøksdato=27. august 2009
| kommentar= 
}}</ref>. Fram til 1. januar 2009 kunne bare kvinner som var sammen med en mann i form av ekteskap eller samboerskap få assistert befruktning. Likevel var det norske leger som utførte inseminasjoner for kvinner i [[registrert partnerskap]], og i underkant av 600 norske kvinner ble årlig inseminert ved [[StorkKlinik]] i [[Danmark]].<ref>{{Kilde www
| utgiver=vg.no
| forfatter=Hokland, Ingvild M.
| utgivelsesdato=9. mars 2007
| tittel=Norsk lege hjalp lesbiske å få barn
| url=http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=142788
| besøksdato=9. mars 2007
| kommentar=
| arkiv-dato=2007-03-14
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070314164108/http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=142788
| url-status=yes
}}</ref> Halvparten av disse var i likekjønnede parforhold og resten var enslige.  [[Kampanjen for felles ekteskapslov]] førte blant annet til at bioteknologiloven ble endret til å omfatte alle som etter de nye endringene i ekteskapsloven<ref>{{Kilde www
| forfatter=Stortinget
| utgivelsesdato= 4. juli 1991 
| tittel= LOV 1991-07-04 nr 47: Lov om ekteskap.
| url= http://www.lovdata.no/all/hl-19910704-047.html
| besøksdato=27. august 2009
| kommentar= 
}}</ref> kan få sitt samliv anerkjent som [[ekteskap]]. Dermed blir assistert befruktning tilgjengelig også for kvinner som er sammen med en annen kvinne. En rekke endringer i bioteknologiloven ble vedtatt i Stortinget mai 2020, deriblant enslige kvinners rett til å motta assistert befruktning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/historisk-endring_-tillet-assistert-befruktning-for-einslege-kvinner-og-eggdonasjon-1.15029619|tittel=Historisk endring: Tillet assistert befruktning for einslege kvinner og eggdonasjon|besøksdato=2020-05-26|dato=2020-05-26|fornavn=Håvard|etternavn=Grønli|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisinske behandlinger]]
[[Kategori:Formering]]