Redigerer Aslak Fitjaskalle

{{Infoboks biografi}}
'''Aslak Fitjaskalle''' var en av [[Olav Haraldsson]]s hirdsmenn og [[Erling Skjalgsson]]s banemann. Aslak var ættestor og mektig. [[Toralv Skjalg]], far til Erling, og Askjel, far til Aslak, var brorsønner, altså var Aslak tremenning til Erling<ref>[[Snorre Sturlason]], [[Olav Tryggvasons saga]], kap. 54</ref><ref>Snorre, [[Olav den helliges saga]], kap. 116</ref>. Aslak var kong Olavs gode venn, og kongen lot ham slå seg ned på kongsgården på [[Fitjar]] i [[Sunnhordland]], og gav ham et stort [[len]] og store veitsler der. Det var her han fikk navnet Fitjaskalle, som betyr «Fitjarbonde». Kongen sa han skulle holde igjen med Erling. Men det ble det ikke noe av; straks kongen ikke var til stede, fikk Erling rå alene som han ville. 

Ved slaget i Soknasundet [[21. desember]]  [[1028]] mellom Skjalgsson og Olav den hellige, var Erling den siste som stod igjen, da kongen ville gi ham [[grid (historie) | grid]] sa Olav til Erling: «Du vender ansiktet til i dag, Erling,» hvorpå Erling svarer: «Ansikt til ansikt skal ørner klorest!» Olav merket han i kinnet med øksen sin og sa «Merkest skal han, kongssvikeren!» Da sprang Aslak Fitjaskalle frem hogg øksen i hodet på Erling så den sto ned i hjernen. Det var straks et banesår, og Erling mistet livet der. Kongen skal da ha sagt: «Nå hogg du Norge ut av hånden min», og siktet til at Erlings støtte var så viktig at det drapet kom til å koste ham tronen<ref>Olav den helliges saga, kap. 176</ref>.

Aslak ble senere drept av Erlings dattersønn Vigleik Arnesson.<ref>Olav den helliges saga, kap. 178</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:1000-tallet]]