Redigerer Askenaser

[[Fil:Juden 1881.JPG|mini|Kart over jøders utbredelse i Europa i 1881.]]
'''Askenaser''', også kjent som '''askenasiske jøder''' ([[engelsk]]: ''Ashkenazi''; [[hebraisk]]: ''אַשְׁכְּנַזִּים''; [[tysk]]: ''Aschkenasim''/''Aschkenasen'') er et jødisk [[diaspora]]samfunn, som utgjort et distinkt samfunn i tysklandene langs Rhinen og i Nord-Frankrike, da del av [[Det tysk-romerske rike]], rundt slutten av [[det første årtusen]]et.<ref name="snl">Askenaser. (2011, 30. august). I Store norske leksikon. Hentet 2. januar 2017 fra https://snl.no/askenaser.</ref><ref>{{cite book | last = Mosk | first = Carl | title = Nationalism and economic development in modern Eurasia | publisher = Routledge | location = New York | year = 2013 | isbn = 9780415605182 | url = https://books.google.com/books?id=rH9c5JSo1Y4C&lpg=PA143&pg=PA143 | page = 143 | quote = In general the Ashkenazim originally came out of the Holy Roman Empire, speaking a version of German that incorporates Hebrew and Slavic words, Yiddish.}}</ref> Askenasenes tradisjonelle språk er [[jiddisk]] (som inneholder flere dialekter), mens [[hebraisk]] inntil nylig kun ble brukt som et [[Sakral|sakralspråk]].

Askenasene bosatte og etablerte samfunn på tvers av [[Sentral- og Øst-Europa]], som var hovedområdet for jødisk bosetning fra middelalderen til nyere tid. De utviklet en [[Jiddisk kultur|særegen kultur]] og [[Jødisk diaspora|diasporiske]] identiteter.<ref>Jessica Mozersky, [https://books.google.com/books?id=6_DLvjnNmmAC&pg=PA140 ''Risky Genes: fs, Breast Cancer and Jewish Identity''], Routledge 2013 p. 140.: 'this research highlights the complex and multiple ways in which identity can be conceived of by Ashkenazi Jews.'</ref> Opp gjennom sin tid i Europa har askenasene gitt mange viktige bidrag innen filosofi, litteratur, kunst, musikk, vitenskap og lærdom.<ref>{{cite book |author=Henry L. Feingold |url=https://books.google.com/books?id=ts5lKWho2YwC&pg=PA36 |title=Bearing Witness: How America and Its Jews Responded to the Holocaust |publisher=Syracuse University Press |year=1995 |page=36}}</ref><ref>{{cite book |author=[[Eric Hobsbawm]] |title=Interesting Times: A Twentieth Century Life |publisher=Abacus Books |year=2002 |page=25}}</ref><ref>Glenda Abramson (ed.), [https://books.google.com/books?id=rr_qaE0a8rsC&pg=PT20 ''Encyclopedia of Modern Jewish Culture''], Routledge 2004 p. 20.</ref><ref>T. C. W. Blanning (ed.), [https://books.google.com/books?id=rhrXAJye1cEC&pg=PA146 ''The Oxford History of Modern Europe''], Oxford University Press, 2000 s. 147–148</ref>

I senmiddelalderen flyttet askenasbefolkningens tyngdepunkt stødig østover,<ref>Ben-Sasson, Haim Hillel, et al (2007). «Germany.» ''Encyclopaedia Judaica''. 2nd ed. Vol. 7. Detroit: Macmillan Reference USA. p. 518–546; here: p. 524.</ref> da gjennom utvandring fra [[Det tysk-romerske rike]] til [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland|Det jødiske bosetningsområdet]] (bestående av deler av dagens Belarus, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Russland og Ukraina).<ref>Mosk (2013), p. 143. «Encouraged to move out of the Holy Roman Empire as persecution of their communities intensified during the twelfth and thirteenth centuries, the Ashkenazi community increasingly gravitated toward Poland.»</ref><ref>Harshav, Benjamin (1999). ''The Meaning of Yiddish''. Stanford: Stanford University Press. p. 6. «From the fourteenth and certainly by the sixteenth century, the center of European Jewry had shifted to Poland, then&nbsp;… comprising the Grand Duchy of Lithuania (including today's Byelorussia), Crown Poland, Galicia, the Ukraine and stretching, at times, from the Baltic to the Black Sea, from the approaches to Berlin to a short distance from Moscow.»</ref> I løpet av det sene 1700- og 1800-tallet opplevde de gjenværende eller tilbakevendte jøder i tysklandene en kulturell nyorientering; under påvirkning av [[den jødiske opplysningstiden]] og kampen om frigjøring, samt den intellektuelle og kulturelle oppstanden i urbane senter. Stadig færre snakket jiddisk, samtidig som det ble utviklet en ny form for jødisk intellektuelt liv og kulturell identitet.<ref>Ben-Sasson, Haim Hillel, et al (2007). «Germany.» ''Encyclopaedia Judaica''. 2nd ed. Vol. 7. Detroit: Macmillan Reference USA. p. 518–546; here: p. 526–528. «The cultural and intellectual reorientation of the Jewish minority was closely linked with its struggle for equal rights and social acceptance. While earlier generations had used solely the Yiddish and Hebrew languages among themselves,&nbsp;… the use of Yiddish was now gradually abandoned, and Hebrew was by and large reduced to liturgical usage» (p. 527).</ref>

Folkemordet [[Holocaust]] (utryddelsen av seks millioner jøder under andre verdenskrig) raserte askenasene og deres kultur, og påvirket nærmest hver eneste jødiske familie.<ref>Yaacov Ro'i, «Soviet Jewry from Identification to Identity», in Eliezer Ben Rafael, Yosef Gorni, Yaacov Ro'i (eds.) [https://books.google.com/books?id=FCriMwwYPV4C&pg=PA186 ''Contemporary Jewries: Convergence and Divergence''], BRILL 2003 p. 186.</ref><ref>Dov Katz, «Languages of the Diaspora», in Mark Avrum Ehrlich (ed.), [https://books.google.com/books?id=NoPZu79hqaEC&pg=RA1-PA803 ''Encyclopedia of the Jewish Diaspora: Origins, Experiences, and Culture, Volume 1''], ABC-CLIO 2008 pp. 193ff., p. 195.</ref> Det er blitt estimert at askenasene utgjorde kun tre prosent av [[Jødisk befolkning etter stater|verdens jødiske befolkning]] på 1000-tallet, mens de på sitt høydepunkt i 1931 utgjorde 92 prosent av alle jøder. Like før Holocaust, var antallet jøder i verden omtrent 16.7 millioner.<ref name="JVIL2010">{{cite web |url=https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Judaism/jewpop.html|title=The Jewish Population of the World (2010)|work=[[Jewish Virtual Library]]}}, based on {{cite book |title=American Jewish Year Book|publisher=[[American Jewish Committee]]|url=http://www.ajcarchives.org/main.php?GroupingId=10142}}</ref> Statistiske tall varierer angående askenasenes nåværende demografi, og varierer mellom ti millioner<ref name="Ashkenazi-jews-hugr">{{cite web|title=Ashkenazi Jews |url=http://hugr.huji.ac.il/AshkenaziJews.aspx |publisher=[[The Hebrew University of Jerusalem]] |accessdate=29. oktober 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131020004618/http://hugr.huji.ac.il/AshkenaziJews.aspx |archivedate=20. oktober 2013 |df=dmy }}</ref> og 11,2 millioner.<ref name="Jhu.edu">{{cite news |url=http://www.jhu.edu/~gazette/julsep97/sep0897/briefs.html |title=First genetic mutation for colorectal cancer identified in Ashkenazi Jews |publisher=Johns Hopkins University |newspaper=The Gazette |date=8. september 1997 |accessdate=2013-07-24}}</ref> [[Sergio DellaPergola]] antyder, i en omtrentlig beregning av [[sefarder]] og [[mizrahimjøder]], at askenasiske jøder utgjør mindre enn 74 prosent av verdens jøder.<ref name="books.google.com.au">{{cite book |author=[[Sergio DellaPergola]] |url=https://books.google.com/books?id=df8KrZMW09oC&pg=PA14 |chapter="Sephardic and Oriental" Jews in Israel and Countries: Migration, Social Change, and Identification |editor=Peter Y. Medding |title=Sephardic Jewry and Mizrahi Jews |volume=X11 |publisher=Oxford University Press |year=2008 |pages=3–42}} DellaPergola hverken analyserer eller nevner askenasisk statistikker, men tallet ses implisitt i hans omtrentlige estimat at orientalske og sefardiske jøder utgjorde 26&nbsp;% av verdens jødebefolkning i år 2000.</ref> Andre estimater foreslår omtrent 75 prosent.<ref name="ReferenceA">Focus on Genetic Screening Research edited by Sandra R. Pupecki P:58</ref>

[[Genstudier på jøder|Genstudier på askenaser]] – der både mannlig og kvinnelig slektslinjer undersøkes – peker på en betydelig andel [[Midtøsten|midtøstisk]] opphav. Studiene har kommet til ulike konklusjoner angående både graden av og kildene til deres europeiske opphav, og har generelt sett fokusert på graden av europeisk genmateriale funnet i askenasiske morslinjer.<ref name="Summary of Recent Genetic Studies">{{cite news |url=http://news.sciencemag.org/biology/2013/10/did-modern-jews-originate-italy |title=Summary of Recent Genetic Studies |publisher=Science Magazine |accessdate=2013-08-13}}</ref> Askenaser settes ofte i kontrast til sefarder (også kalt sefardiske jøder), som er etterkommere av jøder fra Den iberiske halvøy (selv om andre jødiske undergrupper eksisterer). Det finnes visse forskjeller i uttale av hebraiske bokstaver og ritualer.<ref name="snl"/>

== Navn og opprinnelse ==
Navnet «askenaser» er avledet fra den bibelske figuren [[Asjkenas]], [[Gomer]]s førstefødte sønn, og en [[Jafet|jafetisk]] patriark i henhold til kapittelet «Folkeslagene på jorden» i ''[[Første Mosebok]]''.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJodxPJK0zB2WbccpkDxVVAePsCDZUVwvKr/bSNT5rJsC7#.UC9qtmykC00 ''Første Mosebok 10'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I den rabbinske litteraturen er kongedømmet til Asjkenas ([[hebraisk]] {{hebraisk|&#1488;&#1513;&#1499;&#1504;&#1494;}} ''&#8217;A&#353;k&#601;naz'') først assosiert med [[Skytia|skytiske]] regioner, deretter og senere med [[Slaviske språk|slaviske]] Europa,<ref>Kraus. S. (1932): ''Hashemot 'ashkenaz usefarad'', Tarbiz 3, s. 423–435</ref> og fra 1000-tallet og framover, med nordlige Europa og Tyskland.<ref name="Yiddish Civilisation 2011"> Kriwaczek, Paul (2011): ''Yiddish Civilisation: The Rise and Fall of a Forgotten Nation'', London, kapittel 3, fotnote 9</ref> Jødene som levde i disse regionene assosiert med Asjkenas' kongedømme, kom således til å kalle seg askenasiske jøder.<ref name="Yiddish Civilisation 2011"/> Senere kom jøder fra vestlige og sentrale Europa også til å kalle seg det samme, ettersom de fremste sentrene for jødisk lærdom befant seg i Tyskland. ''Askenas'' er således det eldre hebraiske ordet for Tyskland, særlig området langs [[Rhinen]] hvor [[alemanner]]ne bodde (sammenlign det [[fransk]]e navnet for Tyskland, ''Allemagne''). «Askenasiske jøder» hadde derfor tilleggsbetydningen «tyske jøder».

De jødiske samfunn i tre byer langs Rhinen, [[Speyer]], [[Worms]], og [[Mainz]], opprettet forbundet SHUM (etter de første hebraiske bokstavene av ''Shpira'', ''Vermayza'', og ''Magentza''). Disse SHUM-byene er betraktet som krybben for den særskilte askenasiske kulturen og liturgien. Askenasisk jødedom skiller seg ut fra [[sefardisk jødedom]] hovedsakelig i ritualet for [[Rosj hasjana|rosj hasjaná]] og [[jom kippur|jom kippúr]], i uttalen av [[hebraisk]] og [[arameisk]], i terminologibruk, i tolkningen av [[halakha|halakhá]] og i en del andre [[liturgi]]ske detaljer. Mange askenasiske jøder bevegde seg østover og opprettet samfunn i områder som ikke snakket [[tysk]], blant annet [[Böhmen]], [[Ungarn]], [[Polen]], [[Belarus]], [[Litauen]], [[Russland]], [[Ukraina]] og [[Romania]] mellom [[1000-tallet]] og [[1800-tallet]]. De tok med seg et etter hvert mangfoldig [[jiddisch språk]], et [[høytysk]] språk som benyttet [[det hebraiske alfabetet]]. Det hadde utviklet seg i middelalderen som et ''[[lingua franca]]'' blant askenasiske jøder.

== Etnisitet ==
Selv om askenasiske jøder på 1000-tallet utgjorde kun rundt 3 prosent av verdens jødiske befolkning, utgjorde de på sitt meste i 1931 hele 92 prosent. I dag utgjør de anslagsvis 80 prosent av jødene verden over.<ref name="sephardic"> Elazar, Daniel J.: [http://www.jcpa.org/dje/articles3/sephardic.htm «Can Sephardic Judaism be Reconstructed?»]. ''Jerusalem Center for Public Affairs''. </ref> De fleste jødiske samfunn med utvidet historie i Europa er askenasiske, unntatt de som er knyttet til middelhavsregionen. Flertallet av jødene som utvandret fra Europa til andre kontinenter i de siste to århundrene er askenasiske, særlig fra Øst-Europa. En gjennomgang av 11&nbsp;000 prøver av mitokondrisk [[DNA]] fra 67 nasjonaliteter, viste at ca 40 prosent av dagens askenasiske jøder – rundt 3,5 millioner mennesker – nedstammer fra bare fire jødiske kvinner som dro fra [[Midtøsten]] til [[Italia]] i de to første hundreårene e.Kr. Disse fire kvinnenes genetiske signatur gjenfinnes i dag hos deres etterkommere, men er sjelden hos ikke-askenasiske jøder og nærmest fraværende hos ikke-jøder.<ref> Ritter, Malcolm (2006): [http://www.usatoday.com/tech/science/genetics/2006-01-12-ashkenazi-descendants_x.htm Study: Most Ashkenazi Jews from four women], Science & Space, USAToday </ref>

== Se også ==
* [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Goldberg, Harvey E. (2001): ''The Life of Judaism'', [[University of California Press]]. ISBN 0-520-21267-3.
* Silberstein, Laurence (2000): ''Mapping Jewish Identities'' New York University Press. ISBN 0-8147-9769-5.
* Wettstein, Howard (2002): ''Diasporas and Exiles: Varieties of Jewish Identity'' University of California Press. ISBN 0-520-22864-2.
* Wex, Michael (2005): ''Born to Kvetch: Yiddish Language and Culture in All Its Moods'' St. Martin's Press. ISBN 0-312-30741-1.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Judaism/Ashkenazim.html Om askenasiske jøder (engelsk)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den jødiske diaspora]]
[[Kategori:Jøder]]