Redigerer Ask gods

[[Fil:Hans Fredrik Gude-Ask Gods 1848.jpg|miniatyr|'''«Ask gods»''' {{byline||Oljemaleri av [[Hans Fredrik Gude|H. F. Gude]], [[1848]]}}.]]
[[Fil:Ask gods, Ringerike.jpg|miniatyr|Ask gods, innkjørsel og hovedbygning]]
{{koord|60.140184|10.173955|dim:10km|vis=tittel}}
'''Ask''', eller '''Ask gods''' som [[urgård]]en og den tidligere [[lendmann]]sgården gjerne kalles på folkemunne, er en urgammel storgård som ligger i [[Ringerike]] [[kommune]], lengst øst i [[Holleia]] og ved elven [[Sogna]]s utløp til [[Tyrifjorden]]. [[Tettsted]]et [[Ask i Ringerike|Ask]] er oppkalt etter gården og ligger langs [[riksvei 35]] mot [[Hokksund]]. Eiendommen har [[gårdsnummer]] 78 og omfatter cirka 17&nbsp;000 [[dekar|da]] [[skog]]<ref name="SKOG100" /> og 553 da [[innmark]].<ref name="SKOG100" /> Årlig tilvekst av skog ligger på cirka 4&nbsp;300 [[m³]].<ref name="SKOG100">Thor Lie, Nadja Thieme og Roar Økseter. 2008. ''[http://arken.umb.no/~larsfr/100_08_utferdsref/06g_ask_gods.pdf Referat fra Ask gods] {{Wayback|url=http://arken.umb.no/~larsfr/100_08_utferdsref/06g_ask_gods.pdf |date=20140822060909 }}''. SKOG100. LHF 2008-10-06. Besøkt 2014-08-21</ref>

== Tidlig historie ==
Gården er trolig blant de eldste på Ringerike, kanskje etablert i tiden omkring år 0. Navnet stammer utvilsomt fra det [[norrønt språk|norrøne]] uttrykket ''askr'', som viser til tresorten [[ask]] (''Fraxinus excelsior''), et blomstrende løvtre i [[oljetrefamilien]]. Slike beskrivende enstavelsesord er ofte opphavet til navnene på våre aller eldste gårder. Asks størrelse og strategiske plassering på et fruktbart område i nær tilknytning til vann og skog, bidrar sterkt til troen på at denne gården tilhører Ringerikes eldste. Den nevnes imidlertid ikke i historiske kilder før mye senere.

Ask var nok et [[høvding]]sete og blir nevnt i [[kongesagaene]]. [[lendmann|Lendmannen]] Ingemar av Ask skal ha hatt tilhold der. Han var en ansett [[høvding]] på [[Harald Gille]]s tid som [[konge]] i [[Norge]] ([[1130]]–[[1136]]) og døde i [[slaget ved Fyrileiv]] i [[1134]]. Det er ikke kjent for hvilket område lendmannen fungerte, men andre lendmannsgårder enn Ask og [[Tanberg]] er ikke kjent for Ringerike. Under [[Magnus Lagabøte]] ([[1263]]–[[1280]]) ble lendmannstittelen omgjort til [[baron]]. Da [[Håkon Håkonsson]] dro over Ringerike i 1225 nevnes Gudleik på Ask som kongens [[stallare]].

Den 14. mars 1418 nevnes Ask som en gård på Ringerike i et gammelt diplom (DN. V 370, 1419), da en ''Arne Saulasun'' skal ha bodd der. Den 24. juni 1466 nevnes gården i et diplom (DN. V 621, 1466) å ligge i [[Norderhov prestegjeld|Norderhov sogn]], øst av Tyristrand. Ask nevnes videre som en gård i [[Strandefjerdingen]] under Norderhov i et diplom (DN. II 712, 1492) datert 20. januar 1492. Videre nevnes gården i [[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede]], bind IV, fra [[1528]] og framover, samt i [[Norske riksregistranter]] av [[1649]].

Etter sammenslåingen av tidligere [[Tyristrand]], [[Ådal]], Norderhov, [[Hønefoss]] og [[Hole]] kommuner tilfalt imidlertid den gamle storgården den nye storkommunen Ringerike, fra [[1. januar]] [[1964]].

== Eierskap ==
[[Odelstinget|Odelstingspresident]] og [[sorenskriver]] [[Jens Jensen Gram]] (d. [[1824]]) kjøpte gården på [[auksjon]] i [[1816]] for 16&nbsp;000 [[riksdaler]]. Dagens hovedbygning ble bygd av [[generalmajor]] Johan Georg Boll Gram (sønn av førstnevnte og hans kone Reinholdine Gram, født Boll) og sto ferdig i [[1874]]. Han var selv med og designet bygningen, som har klare likhetstrekk med [[Oscarshall]]. Generalmajoren døde imidlertid selv i [[1873]], slik at det var enken Frederikke Gram, født Stabell, som ble sittende med gården og som flyttet inn i det nye [[våningshus]]et. Det var først etter at dette ble reist at gården ble kjent under (til)navnet ''Ask gods''. Familien Gram var kjent for å være svært gjestfri, og mange kunstnere tilbragte mye tid på gården. [[Christian Skredsvig]] bodde der et par måneder vinteren [[1878]]–[[1879|79]], og [[Peter Chr. Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]] vanket mye der, som venner. 

[[Kunstmaler]]en Harald Vibe, som kom dit fra [[Christiania]], eide godset en liten periode, fra [[1919]] til [[1922]]. Han hadde kjøpt den av sin bror Georges Vibe fra [[Horten]], som selv kjøpte godset av [[Thor Odegard Omejer]] i [[1916]] for 1&nbsp;000&nbsp;000 [[norske kroner]].

[[Axel Løvenskiold]] (1912–1980) kjøpte godset i [[1937]] og det er fortsatt i familiens eie. Han var gift med Lucie [[Paus]] (1917–2006), datter av fabrikkeier [[Nicolay Nissen Paus]], og godset ble overtatt av sønnen, kaptein (Carl) Axel Løvenskiold (1942–1991), gift med Anne Cathrine født [[O. Mustad & Søn|Mustad]] (født 1946). Godset eies i dag av deres sønn Fredrik Clarin Løvenskiold (født 1978). Fredriks storebror, Carl Axel (født 1976), overtok i 2009 [[Overud gård]]. Flere malte portretter fra familien Paus og en del av inventaret fra [[Pausvillaen (Bygdøy)|Pausvillaen]] på Bygdøy befinner seg på Ask.<ref>''Storgårder i Norge'', bd. 1., s. 19</ref>

==Malerier==
En samling malerier fra slektene Løvenskiold og Paus befinner seg på Ask. Blant disse er malerier fra slutten av 1600-tallet av [[Hans Povelsson Paus]] og ektefellen Susanne Paus, et maleri av stattholder [[Severin Løvenskiold]], og malerier av Axel og Lucie Løvenskiold malt av [[Ville Aarseth]].<ref>{{ Kilde bok | etternavn = Valebrokk|fornavn=Eva | utgivelsesår = 1997 | tittel = Norske slott, herregårder og gods |kapittel=Ask gods | isbn = 8276941257 | isbn = 8276940234 | forlag = Andresen & Butenschøn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804079 | side = }}</ref>

== Husmannsplasser ==
Under Ask har det ligget en rekke husmannsplasser, men disse har ikke blitt skikkelig kartlagt i moderne tid. En av plassene het ''Danmark'' og lå i lia opp mot [[Aklangen (Holleia)|Aklangen]], men den ble lagt ned og revet omkring 1960.

== Naturminner ==
På Ask gods ligger et av [[Buskerud]]s naturminner, kalt [[Ask gods naturminne]]. Det består av et [[eik]]etre og to [[furu]]trær som står på eiendommen. Disse ble etablert som et kulturminne den [[26. februar]] [[1954]].<ref>[http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002023 Ask gods. Id VV00002023. Vern, Naturbase. Miljødirektroratet.] Besøkt 2014-08-20</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Ringerike]]
[[Kategori:Holleia]]
[[Kategori:Herregårder i Norge]]