Redigerer Ask

{{Taksoboks
| navn=Ask
| bilde=Illustration Fraxinus excelsior1.jpg
| bildetekst=fra Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885, Gera, Tyskland
| norsknavn= ask<ref name="adb_taxon_102409" />
| vitenskapsnavn=''Fraxinus excelsior''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Lamiales]]
| familia = [[Oljetrefamilien]]
| genus = ''[[Askeslekten|Fraxinus]]''
| rødlistestatusno = {{Rødliste|EN|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| kart=Fraxinus excelsior range.svg
| habitat=lavland, lauvskog, parktre}}
{{Andrebetydninger}}

[[File:Fraxinus excelsior MHNT.BOT.2007.40.58.jpg|thumb|''Fraxinus excelsior'']]

'''Ask''' (''Fraxinus excelsior'') er et blomstrende [[løvtre]]. Fruktene er små [[nøtt]]er. Barken er gråaktig. Bladsammenstillingen er lik, men noe større enn hos [[rogn]]. Hver bladsamling består av 9 eller flere enkeltblad, oddetall, sammensatt parvis på en egen stilk. Treet blir 20-30 meter høyt. I Norge er ask det siste treet som får blader om våren og det første som feller dem om høsten.<ref>[https://www.nhm.uio.no/utstillinger/botanisk-hage/avdelinger/arboretet/trar/ask/qr-index.html Ask - Naturhistorisk museum - UiO]</ref>

== Ask i tro og sagn ==
* I sitt verk ''[[Arbeid og dager]]'' beskriver [[Hesiod]] menneskehetens fem tidsaldre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ancient-literature.com/greece_hesiod_works.html|tittel=Works and days - Hesiod {{!}} Poem summary, Pandora's box|besøksdato=2021-05-13|etternavn=|språk=en-US|verk=Ancient Literature|sitat=“Works and Days” (Gr:”Erga kaí Hemérai“; Lat: “Opera et Dies”) is a didactic poem written by the very early ancient Greek poet Hesiod. It was probably written around 700 BCE or earlier and is the first example we have of Greek didactic poetry (poetry that emphasizes instructional and informative qualities).}}</ref> Hesiods tredje alder kalte han «bronsealderen», der [[Zeus]] ifølge hans beretning skapte mennesker av ask, som er et hardt tre brukt til [[spyd]]skaft. Bronsealdermennene var krigerske, fæle og sterke. [[Rustning]]ene og husene deres var av [[bronse]], og de spiste ikke brød, men levde bare av kjøtt. Dette var de menneskene som ble utradert av [[syndflod|oversvømmelsen]] i Deucalions tid,<ref>{{Kilde www|url=https://www.ancient-origins.net/human-origins-folklore/deucalion-myth-great-flood-greece-00259|tittel=Deucalion Myth – The great Flood from Greece|besøksdato=2021-05-13|forfattere=John Black|dato=2013-03-24|etternavn=|språk=en|verk=www.ancient-origins.net|sitat=Deucalion was the son of the last Titan (god), Prometheus. According to Hesiod, Prometheus and the god Zeus were in conflict. Prometheus was the one who, with the help of the Goddess Athena, created man. When mankind became mean, greedy, and disobedient to the gods, Zeus decided to destroy them.}}</ref> og forsvant ned i underverdenen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thoughtco.com/the-five-ages-of-man-111776|tittel=Five Ages of Man in Greek Mythology According to Hesiod|besøksdato=2021-05-13|dato=2019-10-29|fornavn=N.S.|etternavn=Gill|språk=en|verk=ThoughtCo}}</ref>
* [[Plinius den eldre|Plinius]] hevder at ask har fått sin berømmelse fordi [[Akilles]]’ spyd var laget av askeved. Han forteller videre om at en slange heller løper inn i ilden enn i en sprekk i et asketre. Derfor skulle askeblader være virksomme mot ormebitt.
* Tidligere tiders sommervær-spådom: [[Eik]] før ask gir plask, ask før eik gir steik.
* I [[norrøn mytologi]] er treet ask (Ask) stamfar og [[alm]] (Embla) stammor til alle mennesker (se [[Ask og Embla]]).
* Et annet sagn forteller om asken (eller barlinden)<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Yggdrasil|url=http://snl.no/Yggdrasil|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-09-23|besøksdato=2021-05-13|språk=nb}}</ref> [[Yggdrasil]], verdenstreet som strakte kronen sin ut over hele jorden. Den første mannen ''Askr'' ble skapt av [[Odin]] av en grein fra et asketre.
* Gamle [[oversettelse]]r av [[Norrøn mytologi|nordiske sagn]] forteller at [[Yggdrasil]], verdenstreet som strakte kronen sin ut over hele jorden, var en ask. (F.R. Schröder har foreslått at treet kan ha vært en [[barlind]], der første stavelsen viser til  ''*igwja'' = barlind.)<ref>{{Kilde www|url=https://www.books-by-isbn.com/0-85991/0859913694-A-Dictionary-of-Northern-Mythology-Rudolf-Simek-0-85991-369-4.html|tittel=A Dictionary of Northern Mythology - ISBN-13 978-0-85991-369-0|besøksdato=2021-05-13|forfattere=Rudolf Simek|dato=1993|side=375|verk=www.books-by-isbn.com|forlag=University of Rochester Press|sitat=}}</ref>

== Ask som medisinplante ==
Ask har hatt stor betydning i tidligere tiders medisin. Barken har vært brukt til å stoppe [[blødning]]er fordi den har en [[adstringerende]] virkning. Askeblader har blitt brukt i avførende og urindrivende midler. Apoteker Christian Magnus Zetlitz som drev [[Stavanger]] apotek fra omkring [[1880]], skar iblant smågrener av trær og laget askeavkok, som han med [[farmasi]]opplæring fra [[København]] holdt for å være den beste medisin mot de fleste sykdommer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/stavanger/2019/03/11/askeavkok-200-ar-etter-carl-von-linne/|tittel=Askeavkok 200 år etter Carl von Linné|besøksdato=2021-05-13|forfattere=Engwall Pahr-Iversen|dato=2019-03-11|språk=no|verk=Dagsavisen|sitat=BYHISTORIE: Godtfolk supte i seg litervis med askeavkok, 200 år etter at Carl von Linné inspirerte til drikken.|arkiv-dato=2021-05-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210513132137/https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/stavanger/2019/03/11/askeavkok-200-ar-etter-carl-von-linne/|url-status=yes}}</ref>

Askeavkok skulle hjelpe mot det meste på [[1970-årene|1970-tallet]], og ble solgt i store mengder over hele landet. Avkok av veden eller morknede greiner skulle hjelpe mot [[kreft]]. Ask i alle former ble kokt, og [[apotek]]ene kunne ikke skaffe nok. Fra en omsetning av tørkede askeblader (folium fraxini) på 68 kg i [[1976]] steg den til 4,3 tonn to år seinere, for så raskt å gå tilbake til det normale. Nyere [[forskning]] har vist at det ikke finnes holdepunkter for at ask kan helbrede kreft.

== Trevirke ==

Som [[Treverk|trevirke]] er ask motebetinget benyttet innen fremstilling av møbler, innredninger, parkett, men også til skaft på redskaper og [[åre (redskap)|årer]]. Askens ved er sterk, hard og seig og har særlig god bruddstyrke ved sjokkbelastning. Dette gjør at ask egner seg godt til redskaper og verktøyskaft, spesielt til slagverktøy. Tidligere ble ask også brukt til ski og [[meie]]r på grunn av treets seighet og styrke.<ref name="Grundt & Bakkebø, 2013"/> Det er et lyst materiale med grov struktur, pene store årrings-tegninger i tangentielt skåret virke, og ganske rettlinjet med 3-4 mm årringsavstand i radielt skåret virke. Ask er litt utsatt for mørkere flekker: falsk kjerne. Virket har ellers ingen synlig [[kjerneved]], men er ensartet i farge. Ask er et varmekjært treslag som får best vekst på dyp, kalkholdig og moldrik jord med frisk fuktighet. Ask er spesielt ømtålig for frost som ung. Ung ask er skyggetålende, mens arten blir lyskrevende som gammel. Trærne må stå tett i ung alder bl.a. for å unngå ”gaffelvekst” men må tynnes som eldre om man ønsker kraftige trær med god diameterutvikling.
[[Fil:Fraxinus_excelsior11.JPEG|left|thumb|Ask]]

== Ask i kulturlandskapet ==
Askeløv var godt fôr for [[husdyr]]a. I det gamle [[jordbruk]]et ble enkelte asketrær brukt på en spesiell måte ved at de med noen års mellomrom ble ''kyllet'', dvs. at greinene ble skåret tilbake, og kvistene ble bundet sammen til laukjerver for å brukes som [[vinterfor]] til husdyra. På Vestlandet ventet en helst til våren før en ''styvet'', for å få med mest mulig næring fra sevje og nye skudd. 

Mange ulike treslag ble benyttet på denne måten, men der ask kunne vokse og gro ble dette treslaget foretrukket. I det gamle [[kulturlandskap]]et hørte disse markante kyllede trærne hjemme. De var gjerne 3 – 5 meter høye, og hadde gjerne ei krone med noen korte tykke greiner. En ''styvar''  eller [[styving]] kunne et slikt tre kalles. Asker som ble behandlet på denne måten ble gjerne hole innvendig, og de kunne bli meget gamle, trolig 150-200 år. En slik hol trestamme kunne være [[sjølvokst emneved]] for beholdere til korn og mel, eller til mindre beholdere. Det påstås at ordet ''[[eske]]'' er avledet av trenavnet ask.

== Rødlistevurdering ==
Generasjonstida er satt til 33 år, dvs. en vurderingsperiode på 100 år. Ask er et viktig innslag i skog nord til [[Møre]], med spredte forekomster videre til [[Nærøy]]. Lenger nord er den forvillet fra dyrking nord til [[Troms]]. 
[[Fil:Blomst av ask - Fraxinus excelsior.jpg|miniatyr|Blomst av ask. Fraxinus excelsior.]]
Ask er et av de dominerende treslagene i flere typer edellauvskog og sumpskog og er fortsatt i ekspansjon nordover, spesielt i [[Trøndelag]] og som forvillet i [[Nordland]]. Utbredelsesområdet er stort, ca. 240 000 km2 som hjemlig, og forekomstarealet på minst 20 000 km2. Utbredelsen er i hovedsak europeisk, men strekker seg sammenhengende fra Middelhavsområdet til Midt-Norge. Arten er rammet av en soppsykdom, [[Askeskuddbeger|askeskuddsyke]], som først ble påvist i Norge i 2008. Sykdommen er forårsaket av en introdusert asiatisk sopp, [[askeskuddbeger]] ''Hymenoscyphus fraxineus'' og fører til nekroser i veden og til at skudd visner. Det er sporet en bestandsreduksjon som gjelder betydelige deler av artens norske populasjon (på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet).  

Sykdommen har spredt seg raskt og ble påvist på store deler av Østlandet og Sørlandet i 2008, den ble påvist på Vestlandet i 2009, og spredte seg raskt fra sør i Rogaland til nord for [[Sognefjorden]] i 2012 og til [[Stryn]] kommune i 2012. Det har muligens vært flere introduksjoner med hageplanter som vektor på Vestlandet. I 2018 ble askeskuddsyke funnet i det som ofte omtales som verdens nordligste askeskog i [[Hindrum]] naturreservat i [[Indre Fosen]] kommune i 2018. Denne sykdommen er svært alvorlig i Norge, og trær i alle aldersklasser er utsatte og dødeligheten er høy. En tilbakegang (dødelighet) på 100% kan ikke utelukkes innen 30 år, men en tilbakegang mellom 50-70% innen 30 år er mer sannsynlig basert på tilgjengelige data. 

På lengre sikt kan resistente trær spre seg, slik at man i fremtiden kan få friske bestander med ask, men det er ikke mulig å vurdere omfanget av dette. Díaz-Yáñez et al. (2020) har brukt data fra Landsskogtakseringen, og estimerer 74% større dødelighet enn forventet hos ask. I og med at vurderingsperioden for treslag er lang, for ask 100 år, er det rimelig å anta at bestanden vil kunne gå svært dramatisk tilbake innen denne perioden. Tollefsrud mener det i noen områder vil være 100% dødelighet (særlig i fuktige områder med mye honningsopp), men at situasjonen vil være bedre i tørr og lysåpen skog. 

To andre, mer lokale trusler er nedbeiting av [[hjortedyr]] og konkurranse med [[platanlønn]], spesielt på Vestlandet. [[Artsdatabanken]] estimerer derfor en samlet tilbakegang av ask de neste 100 år til å ligge et sted mellom 65 og 85%, noe som gir en beregnet tilbakegang på 79%. 

Ask vurderes i 2021 som sterkt truet (EN) på grunn av en kraftig forventet fremtidig populasjonsnedgang på oppunder 80% i kommende vurderingsperiode, på grunn av soppen askeskuddbeger. Dette er en oppgradering fra sårbar (VU) i forrige rødlistevurdering fordi akseskuddsyken har ført til mye høgere dødelighet enn tidligere forventet. Bortfall av ask vil kunne ha store negative konsekvenser for det norske skogbildet også når det gjelder naturmangfold.<ref name="adb rano" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_102409">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/102409
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-20
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-20
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23570
 | tittel = Karplanter. Vurdering av ask ''Fraxinus excelsior'' som VU→EN for Norge
 | besøksdato = 2023-03-28
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
<ref name="Grundt & Bakkebø, 2013">{{Kilde AV-medium
 | etternavn = Grundt
 | fornavn = Hanne Hegre
 | etternavn2 = Bakkebø
 | fornavn2 = Kjersti
 | tittel = Alm og ask
 | url = http://hdl.handle.net/11250/2594840
 | opprinnelsesår = 
 | utgiver = NIBIO
 | type = plakat
 | dato = 2019-04-16
}}</ref>
</references>

== Se også ==
* [[Mannaask]], ''Fraxinus ornus''
* [[Askeskuddbeger|Askeskuddsyke]]

== Litteratur ==
* Høeg, Ove Arbo m.fl. ''Våre medisinske planter : trollskap, tradisjon og legekunst'', Oslo : Det Beste, 1984, ISBN 82-7010-156-7
* Lindgren, John: ''Läkemedelsnamn : ordförklaring och historik'', Lund : Gleerupska universitetsbokhandeln, 1918

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.uteskoleveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=78&Data_ID_Channel=2 Uteskoleveven: Ask] {{Wayback|url=http://www.uteskoleveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=78&Data_ID_Channel=2 |date=20111127113119 }}
*[https://snl.no/ask_-_planteslekt Ask - planteslekt] hos Store norske leksikon 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oljetrefamilien]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Tresorter]]
[[Kategori:Røde blomster]]
[[Kategori:Norske trær]]
[[Kategori:Europas flora]]
[[Kategori:Karplanter på norsk rødliste]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]