Redigerer Asiatisk villhund

{{Taksoboks
| bilde=Wilddog brt.jpg
| bildetekst=Asiatisk villhund (''Cuon alpinus'') 
| norsknavn=asiatisk villhund, <br />dholehund, <br />dhole, <br />plystrehund, <br />rød villhund, <br />fjellulv m.m.
| vitenskapsnavn=''Cuon alpinus''
| synonymer = ''Cuon''
| autor=[[Peter Simon Pallas|Pallas]]
| autorår=[[1811]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Hundefamilien]]
| tribus = [[Hundelignende canider]]
| genus = ''Cuon''
| rødlistestatus={{Rødliste|EN|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="Durbin"/>
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| kart=Cuon-alpinus-map.png
| karttekst=Dholehunden er utbredt i det [[sørøst]]re [[Asia]] 
| habitat=[[terrestrisk]], [[temperert regnskog]] og [[skog]]kledte alpine [[steppe]]r nær [[vann]]
}}
* ''C. a. adjustus''
* ''C. a. alpinus''
* ''C. a. dukhunensis''
* ''C. a. fumosus''
* ''C. a. hesperius''
* ''C. a. infuscus''
* ''C. a. javanicus''
* ''C. a. laniger''
* ''C. a. lepturus''
* ''C. a. primaevus''
* ''C. a. sumatrensis''
{{Taksoboks-slutt}} 
<!-- La stå av hensyn til taksoboksen ovenfor -->
'''Asiatisk villhund''' (''Cuon alpinus'') kalles også '''dhole''', '''dholehund''', '''rød villhund''' og '''indisk villhund'''. Den er dessuten kjent under andre navn. I [[Jungelboken]] kaller [[Rudyard Kipling]] den for '''rødhund'''. Arten er eneste nålevende art i slekten '''''Cuon'''''.

[[Art]]en er et [[rovpattedyr]] som tilhører gruppen med [[virkelige hunder]], som kjennetegnes gjennom at alle artene har 78 [[diploid]]e [[kromosom]]er. Dholehunden har elleve beskrevne [[underart]]er, men flere er omdiskuterte. Arten finnes over et stort, men fragmentert område i [[Asia|Sentral-]] og [[Sørøstasia]], men den er ikke tallrik.

== Etymologi ==
[[Fil:Dhole.jpg|thumb|left|Dholens utfarging og markeringer kan variere. Snutepartiet er kort og kjevene meget kraftfulle. Ørene har bred base og er runde i formen.]]
[[Fil:Asian red dog.jpg|thumb|left|Dholen hviler ofte på en høyde i nærheten av vann.]]
[[Fil:Periyar National Park foxes.jpg|thumb|left|Dhole i naturlige omgivelser. Jakten på byttedyr avsluttes ofte i vannkanten.]]
Navnet «''dhole''» kan stamme fra det [[angloindisk]]e ordet «''tola''», som betyr [[ulv]]. Mivart (1890) mente at opprinnelsen til navnet stammet fra et urgammelt asiatisk språk, i betydningen «''hensynsløs og dristig''».<ref name="Mivart"/> Det vitenskapelige navnet, ''Cuon alpinus'' betyr «''fjellhund''».

== Beskrivelse ==
Arten ble først beskrevet av [[Peter Simon Pallas|Pallas]] i [[1811]]. Av utseende kan den minne om en blanding mellom [[dingo]] og [[sjakal]]. Den asiatiske villhunden er et utpreget sosialt [[rovpattedyr]] som lever i [[flokk]]er på opp mot 40 dyr. Den er på størrelse med en [[border collie]] og veier omkring 10-20 kg (typisk 12-17 kg, maksimalt 24-25 kg), men den gir et ganske annet uttrykk enn en vanlig [[hund]]. Hannene (typisk 15-20 kg) er markert større enn tispene (typisk 10-13 kg). Hodet og kroppen utgjør normalt 90-113 cm (88-135,5 cm) i lengde, og halen ca. 40-50 cm. Skulderhøyden ligger vanligvis på omkring 40-55 cm. Dyr som lever i alpine regioner er normalt mer kortbeint enn de som lever i lavere høyder. Tispene har normalt 12–14 patter, mot normalt 10 hos hunder flest.

Ørene, som er svært bevegelige og forholdsvis store, har bred base og er relativt runde i formen og stående. De er viktige signalinstrumenter når hundene kommuniserer seg i mellom. Øynene er nesten alltid amberfarget og svakt skråstilte i skallen, som hos [[polarhund]]er. Ansiktet gir et revelignende uttrykk forfra, men snutepartiet er kortere enn hos både rever og tradisjonelle hundedyr og kjevemuskulaturen betydelig mer kraftfull. BFQ (bitestyrke kvotient, vektmessig utlignet bitestyrke) er ifølge en studie av Damasceno (2013) på 129,24<ref name="Damasceno ''et al.'' (2013)"/>, noe som er betydelig. Dholehunden mangler en [[jeksel|molar]] på hver side av underkjeven i forhold til andre hunder. [[Tannformel]]en er derfor 3/3-1/1-4/4-2/2 x 2=40. 

[[Pels]]en er normalt rustrød, men den varierer i henhold til [[habitat]] (og variant/underart). Noen steder kan den være nærmest sandfarget eller gulgrå, andre steder mørkere brungrå eller rødbrun. Det er også observert individer med grislet behåring. Vanligvis har arten en nærmest sort buskete hale (som av og til kan ha hvit tipp) og en hvit brystflekk. Minst en av underartene mangler imidlertid den sorte halen, og flere mangler både hvit brystflekk og hvite markeringer som sådan. De hvite markeringene kan dessuten variere mye i størrelse og utbredelse på kroppen.

== Utbredelse ==
Dholhunden er svært tilpassningsdyktig, men ikke spesielt tallrik lenger. Tidligere fantes den fra det tidligere [[Øst-Europa]] og østover gjennom hele det sørlige Asia. Arkeologiske bevis viser også at villhunden i midtre og sen [[pleistocen]] og tidlig [[holocen]] fantes så langt vest som på [[Den iberiske halvøy]]a.<ref name="Ripoll"/>

[[Richard Reynolds]], en tidligere [[kurator]] ved [[Los Angeles Museum of Natural History]], identifiserte sju [[arkeologi]]ske funn av underkjever og tenner etter dholehunder, gjort ved [[San Josecito grotten]] i det nordvestre [[Mexico]]. Disse funnene ble senere (1971) bekreftet å stamme fra dholehunder av doktor [[Ronald M. Nowak]], verdens kanskje fremste autoritet på canider fra pleistocen. Av ukjente grunner ble imidlertid ikke funnene, som beviser at dholen en gang må ha hatt en betydelig utbredelse på den [[nordlige halvkule]], publisert før i 2009.<ref>[http://markgelbart.wordpress.com/2011/06/01/did-the-dhole-cuon-alpinus-range-into-southeastern-north-america-during-the-pleistocene/ Did the dhole (''Cuon alpinus'') range into southeastern North America during the Pleistocene? The Kubrick Theme. Blog at WordPress.com.]</ref>

I dag er den kun sparsomt og fragmentert utbredt fra [[Altaj (fjellkjede)|Altaj]]-fjellene i [[Mandsjuria]] i [[øst]] til [[India]] i [[vest]], nord til [[Kashmir]] og [[Sibir]] og sør til [[Malayahalvøya]]. Dette inkluderer også mindre populasjoner i land som [[Russland]], [[Mongolia]], [[Kasakhstan]], [[Kirgisistan]] og [[Tadsjikistan]]. Bestanden er mange steder svært fragmentert og det hersker stor usikkerhet for de rosa områdene på kartet. Trolig er den alt utryddet flere steder. IUCN SSC Canid Specialist Group anslo i 2011 at det nå finnes omkring 2&nbsp;500 ville dholehunder tilbake.<ref name="Durbin" />

== Habitat ==
Det vitenskapelige navnet indikerer at dette rovdyret ofte er å finne i kupert fjellterreng, men den finnes også i andre habitater. I [[jungel]] finner man den både i fuktig tropisk, subtropisk og [[temperert regnskog]] og [[krattskog]] som har åpne gressletter innimellom og nærhet til vann, i høyder opp mot 2&nbsp;100 [[moh]]. Den trives også på skogbevokste alpine [[steppe]]r med nærhet til vann, i høyder helt opp mot 3&nbsp;000 moh.<ref name="Durbin" /> Den er utbredt over store deler av India og, i en viss grad, på øyene [[Java (øy)|Java]] og [[Sumatra]].<ref name="Durbin" /> Dessverre minsker stadig leveområdene der den trives. I dag tror man derfor at denne villhunden er best representert i de sentrale og sydlige områdene av India, og kanskje i [[Myanmar]].<ref name="Durbin" /> Leveområdene i [[Indokina]] er trolig svært fragmenterte spesielt i [[Thailand]] og [[Vietnam]].

Dholhunden er ofte å se i tilknytning til stier, veier og åpne elvebredder, ofte hvilende på et sted med god oversikt i terrenget. Man finner den aldri i [[ørken]] og bare sjelden på åpne stepper.

== Atferd ==
[[Fil:Indian wild dog by N. A. Naseer.jpg|miniatyr|right|Ikke alle underartene har hvite markeringer i pelsen.]]
=== Flokkatferd ===
Den asiatiske villhunden er et utpreget sosialt dyr, som primært jakter i [[flokk]]. Flokktilhørigheten regnes som sterkere enn hos [[ulv]]en, men dholehunden er typisk mindre territorial. Flokken ledes av et [[dominans|dominant]] [[alfapar]], som er [[monogam]]e. Hannene har et hierarkisk system, men man vet ikke om også tispene har det. Vanligvis består flokkene av 5-12 individer (i snitt 8-10), men flokker på opp mot 40 dyr har blitt registrert. Større flokker dannes helst i paringstiden og er midlertidige. Den typiske flokken består av alfaparet og deres ikke-reproduserende avkom over en periode på noen (2–3) år.

Det har blitt spekulert i om dholeflokken er et resultat av at dette hundedyret gjerne lever i nær tilknytning til flere store kattedyr, som tiger, leopard og snøleopard.<ref name="Venkataraman"/> Det finnes en rekke eksempler på konfrontasjoner mellom dhole og store kattedyr. Som oftest ser det ut til at dholeflokken går seirende ut, selv om det bare sjelden blir skader. Det finnes imidlertid bevis for at dholeflokker har jaget og drept både tigre og leoparder, enten for å forsvare et nedlagt bytte, eller for å stjele et som har blitt nedlagt av kattene.<ref name="Venkataraman" /> I møte med leopard virker dessuten dholene å være mer aggressive enn ellers. Leoparden kan jages uten god grunn kan det se ut som. Det kan ha sammenheng med at de konkurrerer om det samme byttet.<ref name="Venkataraman" />

=== Kommunikasjon ===
Dholen skiller seg fra andre hunder gjennom sin måte å kommunisere på. Den kan ikke bjeffe, men den kommuniserer med et bredt spekter av lyder, som kan minne om alt fra fuglekvitter og skrik til kattemjauing og klukking som en [[hønsefugler|hønsefugl]]. Den plystrelignende måten å kommunisere på har også gitt den tilnavnet «''plystrende jeger''» og «''plystrehund''». Spektografiske analyser viser stor variasjon i plystrelydene hundene bruker. Et spesielt to-tonet plystrelignende kall samler for eksempel flokken effektivt.

I tillegg til utvalget av lyder bruker villhunden [[kroppsspråk]] og duftmarkeringer for å kommunisere med sine artsfrender, blant annet for å markere reviret. Ded smidige dholen kan [[urin]]markere mens den står på to ben – frambena.

=== Jaktatferd ===
Dholehunden [[jakt]]er først og fremst på små og middels store [[hjortedyr]], men tar også større bytte. Dyrene jakter helst i grålysningen og skumringen. Før jakten tar til stimuleres dyra i flokken gjennom aggressiv lek og lekejakt på hverandre. Byttet søkes opp ved hjelp av luktesansen og hørselen, mens øyne og hørsel brukes mest aktivt når byttet først angripes. Større byttedyr angripes bakfra og selve jakten varer sjelden særlig lenge. Jaktmønsteret minner mye om den afrikanske villhundens måte å jakte på, men denne villhunden knytter ofte jakten opp mot en avslutning i [[vann]].

Dholen er en svært dyktig svømmer som ofte vil forsøke å presse større byttedyr ut på dypt vann, der den tretter det ut til dyret drukner eller kan avlives. Ofte skjer også det avsluttende angrepet i vannkanten, når byttet er utslitt og forsøker å nå fast grunn. Et særtrekk hos dholehunder er at hundene angriper øyene på store byttedyr som er jaget ut på dypt vann, slik at det ikke kan orientere seg.<ref>Grassman, L. I., Jr., M. E. Tewes, N. J. Silvy, and K. Kreetiyutanont. 2005. Spatial ecology and diet of the dhole Cuon alpinus (Canidae, Carnivora) in north central Thailand. Mammalia. 69: 11-20.</ref>

Ulikt afrikansk villhund vil dholen forsøke å forsvare byttet mot andre rovpattedyr. Det er kjent at den kan ta opp kampen om et bytte med en [[tiger]].<ref>[http://carnivoraforum.com/topic/9906835/1/ Khajuria, H. (1963). The Wild Dog (''Cuon alpinus'' (Pallas)) and the Tiger (''Panthera tigris'' (Linn.)). Central Regional Station. Zoological survey of India. Jabalpur, 1963-05-04.] {{Wayback|url=http://carnivoraforum.com/topic/9906835/1/ |date=20130803113836 }} Besøkt 2013-09-04</ref> Tilsvarende konfrontasjoner mellom dholehunder og andre [[store kattedyr]], som [[leopard]] (''Panthera pardus'') og [[snøleopard]] (''Panthera uncia''), er også både kjent og dokumentert.<ref>[http://carnivoraforum.com/topic/9906835/1/ Carnivora. ''Interactions between Dhole (Asiatic Wild Dog) and sympatric felines.'' Online.] {{Wayback|url=http://carnivoraforum.com/topic/9906835/1/ |date=20130803113836 }} Besøkt 2013-09-04</ref> Når dholehunder jakter alene eller parvis, jakter de helst på [[småvilt]], eksempelvis [[hare]] o.l.

Dholehunden er ofte menneskesky, spesielt når den jakter. Forskerne tror at dette kan ha sammenheng med at mennesker gjennom alle tider har fulgt etter flokkene på jakt og ofte stjålet byttet fra de. Dette er fortsatt vanlig blant [[kurumba]]stammene i [[Niligiris]] (Sør-India) og noen [[mon khmer]] stammefolk i [[Laos]]. Når dholehunden oppdager at det er mennesker i nærheten vil den, klok av skade, alltid avbryte jakten. Forskere har observert at selv flokker som alt har nedlagt et bytte umiddelbart forlater det om de oppdager mennesker i nærheten.

Dholens territorium varierer fra 23 til 83 km². Det er kjent at flere mindre flokker kan slå seg sammen og danne en stor flokk (på opp mot 40 dyr) i paringstiden. Det er også kjent at denne villhunden kan hoppe over et 230 cm høyt hinder uten større problem. Den er således svært spenstig.

=== Ernæring ===
[[Fil:2012-bandipur-dhole-chital.jpg|miniatyr|høyre|En flokk med dholehunder som spiser på et bytte ([[aksishjort]])]]
Dholehunden jakter helst [[virveldyr]], med preferanse for middels store og store [[hovdyr]]. En indisk studie viser at primærbyttet er hovdyr som veier 31-175 kg.<ref name="Acharya" /> I perioder med svært dårlig mattilgang har det blitt registrert at dholehunder spiser [[kadaver]], men bare i ytterste fall. Den spiser også i noen grad [[virvelløse dyr]] og [[planter|plantemateriale]], på linje med andre [[hundefamilien|canider]]. Man er imidlertid usikker på om [[gress]] og lignende, som er funnet i avføringen, har noen annen verdi enn å være regulerende for fordøyelsen.

Fra India er det kjent at dholen helst tar [[sambarhjort]], [[aksishjort]] og [[sumphjort]], men den nedlegger også [[nilgaiantilope]], [[sikahjort]], [[svartbukk]], [[muntjak]], [[Gaur (kveg)|gaurkveg]] og [[villsvin]].<ref name="Acharya" />  Primærbyttet varierer imidlertid fra område til område. I en studie gjort i India utgjorde sambarhjort og aksishjort mer enn 87 prosent av dietten.<ref name="Acharya"/> Det er også rapportert at den tar [[fugler]], [[gnagere]] og [[biller]]. Fra Sibir er det dessuten kjent at den tar [[rein]] og fra [[Tibet]] at den tar [[sau]]. Det er dessuten kjent at dholen kan nedlegge tradisjonelt [[bufe]] når tilgangen på [[vilt]] er dårlig.

=== Reproduksjon ===
Paringstiden varierer med lokasjonen ([[september]]-[[april]]). Normalt er det bare alfaparet formerer seg, men tispa tillater ofte at andre hanner bestiger henne. Alfaen vil imidlertid ikke tillate dem å penetrere henne. Forskerne tror derfor at dette litt særegne ritualet kan ha utviklet seg for å styrke den sosiale strukturen innad i flokken.

[[Tispe|Tispa]] går drektig i ca. 60-63 dager og valpene fødes i et hi, vanligvis plassert i nærheten av vann (elv) eller i bergsprekker o.l. Vanligvis fødes 1-12 valper (6-9 regnes som normalt), som tispa ammer i ca. 6-9 uker. Ved fødselen veier de omkring 200-350 gram. Vekten dobles i løpet av 10 dager. De starter med fast føde fra de er ca. 3 uker gamle.

Andre tisper i flokken tar aktiv del i hvalpestellet. Det er også observert at hanner som står lavere på rangstigen kan fungere som barnevakt for avkommet mens resten av flokker er ute på jakt. Dholehunden har evnen til å spise mye mat på en gang (opp mot ca. 3 kg kjøtt), i likhet med [[afrikansk villhund]]. Den kan også gulpe opp mat når det trengs, eksempelvis til valper som er for små til å være med under jakten. Når valpene blir litt større (ca. 3 måneder gamle) vil de være med flokken når den jakter, men ikke delta i selve jakten. Når byttet er nedlagt, blir valpene hentet, og de får alltid spise før de voksne. Fra de er ca. 8 måneder gamle regnes flokken som fullt mobil igjen. Avkommet regnes som voksne i 12-15 måneders alderen. 

Fra fangenskap er det kjent at dholetisper kan reprodusere fra de er ca. to år gamle, men i vill tilstand starter slik reproduksjon først i treårsalderen. Levetiden er ca. ti år i vill tilstand og opp mot seksten år i fangenskap.

== Klassifisering ==
Asiatisk villhund er eneste nålevende art i [[slekt (biologi)|slekten]] ''Cuon'', der det er funnet bevis for flere arter, for eksempel de nå utdødde artene ''Cuon stehlini'' og ''Cuon priscus''.<ref name="Ripoll" /> Disse var fysisk større enn dholen.

Man trodde lenge at artens nærmeste nålevende slektninger var [[afrikansk villhund]] (''Lycaon pictus'') og [[Sør-Amerika|søramerikansk]] [[bushhund]] (''Speothos venaticus''), basert på Simpsons [[anatomi]]ske sammenligninger fra [[1945]]. Spesielt på grunn av den reduserte betydningen [[molar (biologi)|molarene]] etter [[rovtann|rovtennene]] har. Mange forskere har imidlertid stilt spørsmål ved en slik klassifisering.

[[Genom]]et til den asiatiske villhunden ble fullstendig kartlagt i 2010.<ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20859694 Zhang H, Chen L. (2010). The complete mitochondrial genome of dhole ''Cuon alpinus'': phylogenetic analysis and dating evolutionary divergence within Canidae. College of Life Science, Qufu Normal University, Qufu 273165, China. Epub 2010 Sep 22.]</ref> Det består av 16672 [[basepar]] og er kortest blant [[canider|canidene]].

=== Fylogeni ===
Moderne forskning har fastslått at dholen er nærmere beslektet med artene i [[hundeslekten]] (''Canis''), og da spesielt [[sjakal]]ene, enn med andre hundedyr. Også [[fjellrev]] er en nærmere slektning enn de to nevnte artene, samt den nå utdødde [[falklandsulv]]en. Dette ble blant annet bekreftet gjennom analyser av sekvenser fra [[mtDNA]] (Wayne m.fl.<ref>Wayne RK, Geffen E, Girman DJ, Koepfli KP, Lau LM, Marshall CR, 1997. Molecular systematics of the Canidae. Syst Biol. 46:622-653</ref>, [[1997]]).

Inndelingen under følger Rutkowski ''et al.'' (2015).<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)"/> Det er igangsatt studier som forhåpentlig vil avdekke om stripsjakal (''C. adustus'') og svartryggsjakal (''C. mesomelas'') bør innlemmes i en selvstendig slekt.

{{clade | style = font-size: 85%;line-height:85%;width:375px;
 |1={{clade
 |1={{clade
  |1={{clade
   |1=[[stripesjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XIII).jpg|50 px]]
   |2=[[svartryggsjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XII).jpg|50 px]]
  }}
 }} 
 |2={{clade
  |1={{clade
   |1={{clade
    |label1=1,9 [[mya]]
    |1={{clade
     |label1=1,3 [[mya]]
     |1={{clade
       |1={{clade
        |1={{clade
         |1=[[tamhund]]/[[dingo]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XXXVII).jpg|50 px]]
         |2=[[ulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate I).jpg|50 px]]
         }}
        |2=[[prærieulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate IX).jpg|50 px]]
        }}
       |2=[[gullulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XI).jpg|50 px]]
      }}
     |2=[[gullsjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate X).jpg|50 px]]
   }}
  |2= [[etiopisk ulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate VI).jpg|50 px]]
 }}
  |2=[[asiatisk villhund]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLI).jpg|50 px]]
  }}
   |2={{clade
    |1=[[afrikansk villhund]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLIV).jpg|50 px]]
    }}
   }}
  }}
 }}

=== Underarter ===
[[Fil:Dhole subspecies map1.jpg|miniatyr|høyre|Underarter]]
Inndelingen i underarter og/eller varianter er omdiskutert. Man må derfor regne med endringer på listen nedenfor, som i hovedsak er grunnlagt på [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] forskjeller i [[pels]]ens lengde, tykkelse og utfarging.<ref>Iyengar A, Babu VN, Hedges S, Venkataraman AB, Maclean N, Morin PA. Phylogeography, genetic structure, and diversity in the dhole (Cuon alpinus). Mol. Ecol. 2005;14(8):2281-2297.</ref>
Den engelske [[biolog]]en [[St. George Jackson Mivart]] ([[1827]]–[[1900]]) skjelnet ''Cuon'' som to separate arter i [[1890]]; ''C. alpinus'' og ''C. javanicus''.<ref name="Mivart" />
Ellerman og Morrison-Scott anerkjente ni underarter i 1966.<ref>Ellermann, J. R., and T. C. S. Morrison-Scott. (1966). Checklist of Palaearctic and Indian mammals, 1758 to 1946, 2nd Edition. British Museum of Natural History, London.</ref>
De elleve som listes nedenfor er i henhold til ''Ginsberg og MacDonald'' i [[1990]]<ref>Ginsberg, J.R. & Macdonald, D.W. (1990). ''Foxes, Wolves, Jackals and Dogs: An Action Plan for the Conservation of Canids.'' IUCN Gland, Switzerland.</ref>.

* ''C. a. adjustus'' finnes i det nordre [[Myanmar]] og i [[India|Nordøst-India]]. Har rødbrun pels.
* ''C. a. alpinus'' ([[nominatform]]en) finnes øst for [[Sajanfjellene]] i (Øst-Sajan) [[Sibir]], [[Russland]], inkludert i [[Amur]]området. Har tykk gulbrun pels med rødskjær. Gråaktig i nakken og okerfarget rundt snuten. Regnes som den fysisk største av underartene og kalles gjerne «Sibirdhole».
* ''C. a. dukhunensis'' finnes sør for [[Ganges]] i [[India]]. Har rødaktig pels med korte pelshår på labbene og sorte værhår.
* ''C. a. fumosus'' finnes vest i [[Sichuan]] i [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og i [[Mongolia]]. Har en fyldig gulaktig pels med et svakt rødskjær. Mørk over ryggen og gråaktig i nakken.
* ''C. a. hesperius'' finnes i Øst-Russland og i Kina. Har lang, sterkt gultonet pels som blir nærmest hvit i buken. Bleke værhår. Forholdsvis liten i størrelse.
* ''C. a. infuscus'' finnes i det sydlige Myanmar, [[Malaysia]], [[Thailand]], [[Laos]], [[Kambodsja]] og i [[Vietnam]]. Har en relativt ensfarget mørk brun pels som mangler lyse markeringer. Skiller seg også ut gjennom et mer markant kranium.
* ''C. a. javanicus'' finnes kun på øya [[Java (øy)|Java]] i [[Indonesia]]. Har kort klarrød pels, som kan variere noe i fargene. 
* ''C. a. laniger'' finnes i [[Kashmir]] og det sydlige [[Tibet]]. Har en tett, grågul pels. Halen har samme fargen som resten av kroppen. Er svært utrydningstruet.
* ''C. a. lepturus'' finnes sør for [[Chang Jiang|Yangtze-elven]] i Kina. Har en ensartet rød pels med tykk underull.
* ''C. a. primaevus'' finnes i [[Himalaya]], [[Nepal]], [[Sikkim]] og [[Bhutan]]. Minner om ''C. a. dukhunensis'', men har lenger og noe rødere pels, med lange pelshår på labbene. Er svært utrydningstruet.
* ''C. a. sumatrensis'' finnes kun på øya [[Sumatra]] i Indonesia. Har en kort, klarrød pels og mørke værhår. Fysisk liten i størrelse.

== Annet ==
Dholehunden står oppført på [[CITES]] Appendix II<ref>[http://www.cites.org/gallery/species/index.html CITES Species (online)]. Besøkt 2013-09-05</ref> og regnes som en sterkt truet (EN) art av [[IUCN]].<ref name="Durbin" /> I vill tilstand er den først og fremst å finne i reservatområder. Totalbestanden, som har en nedadgående trend, har av forskere (IUCN) blitt estimert til færre enn 2&nbsp;500 voksne, viltlevende dyr.<ref name="Durbin" /> Truslene består i første rekke av fragmentering gjennom tap av habitat og mindre tilgang på byttedyr, men arten er også utsatt for smitte fra andre hundedyr - spesielt [[tamhund]]er som ferdes fritt.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Acharya">Acharya, Balebail Bhaskar. (2007). The Ecology of the Dhole or Asiatic Wild Dog (''Cuon alpinus'') in Pench Tiger Reserve, Madhya Pradesh. Faculty of Wildlife Sciences, Wildlife Institute of India.</ref>

<ref name="Damasceno ''et al.'' (2013)">Damasceno, E. M., Hingst-Zaher, E. and Astúa, D. (2013), [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jzo.12030/abstract;jsessionid=3BD5EBEE420C1158BE89AD50DF235D0F.d04t04?deniedAccessCustomisedMessage=&userIsAuthenticated=false Bite force and encephalization in the Canidae (Mammalia: Carnivora)]. ''Journal of Zoology'', '''290''': 246–254. doi: 10.1111/jzo.12030</ref>

<ref name="Durbin">[http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/5953/0 Durbin, L.S., Hedges, S., Duckworth, J.W., Tyson, M., Lyenga, A. & Venkataraman, A. 2008. Cuon alpinus. In: IUCN 2011. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2011.2.] Besøkt 2012-02-10</ref>

<ref name="Mivart">Mivart, St. G. J. (1890). ''Dogs, Jackals, Wolves and Foxes, Monograph of the Canid''. R. H. Porter, London.</ref>

<ref name="Ripoll">[http://dx.doi.org/10.1016/j.jas.2009.10.008 Manuel Pérez Ripoll, Juan V. Morales Pérez, Alfred Sanchis Serra, J. Emili Aura Tortosaa and Inocencio Sarrión Montañana. (2009). Presence of the genus ''Cuon'' in upper Pleistocene and initial Holocene sites of the Iberian Peninsula: new remains identiﬁed in archaeological contexts of the Mediterranean region. Journal of Archaeological Science 37 (2010) 437–450]. Besøkt 2013-09-05</ref>

<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)">Rutkowski, R., Krofel, M., Giannatos, G., Ćirović, D., Männil, P., Volokh, A.M., Lanszki, J., Heltai, M., Szabó, L., Banea, O., Yavruyan, E., Hayrapetyan, V., Kopaliani, N., Miliou, A., Tryfonopoulos, G.A., Lymberakis, P., Penezić, A., Pakeltytė, G., Suchecka, E. & Bogdanowicz, W. (2015). [http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0141236 A European Concern? Genetic Structure and Expansion of Golden Jackals (''Canis aureus'') in Europe and the Caucasus]. ''PLoS ONE'', '''10'''(11), e0141236. doi:10.1371/journal.pone.0141236</ref>

<ref name="Venkataraman">Venkataraman, A. (1995). Do dholes (''Cuon alpinus'') live in packs in response to competition with or predation by large cats. Current Science.11: 934-936.</ref>
</references>

== Kilder ==
* [https://web.archive.org/web/20061211224420/http://canids.org/species/Cuon_alpinus.htm Dhole (''Cuon alpinus''), 2005 IUCN/SSC Canid Specialist Group]
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Cuon_alpinus.html ''Cuon alpinus'' (Animal Diversity Web)]
* [https://web.archive.org/web/20061216005227/http://www.arkive.org/species/GES/mammals/Cuon_alpinus/more_info.html Dhole (ARKive)]

== Litteratur ==
* Fox, Michael W. The Whistling Hunters: Field Studies of the Asiatic Wild Dog (''Cuon Alpinus''). SUNY Press, 1984 - 150 sider. ISBN 9781438403137
* 

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ulvelignende canider]]
[[Kategori:Asia]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Peter Simon Pallas]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1811]]
[[Kategori:Sterkt truede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Strengt beskyttede faunaarter i Bernkonvensjonens appendiks II]]