Redigerer Ashdod

{{Infoboks geografi
| navn = Ashdod
| lokalt navn = {{språkikon|he}} {{Nobold|אַשְׁדּוֹד‎}} – {{Nobold|''Ašdod''}}<br>{{språkikon|ar}} {{Nobold|أشدود‎‎}} – {{Nobold|''Isdūd''}}
| kart = 
| karttekst =
| land = Israel
| distrikt = [[Sørdistriktet]]
| status = [[Liste over byer i Israel|By]]
| grunnlagt =
| ordførernavn = Yehiel Lasri (2008-)
| areal = 46.3
| befolkning = 204300
| befolkningsår = 2008<ref>[http://citypopulation.de/php/israel-admin.php?adm2id=0070 Ashdod] ''Citypopulation.de''</ref>
| etnisitet =
| tidssone = [[UTC+2]]
| posisjonskart = Israel
| breddegrad = 31.8
| lengdegrad = 34.65
| koordinatregion = IL-D
}}
'''Ashdod''' ([[hebraisk]]: אַשְׁדּוֹד – ''Ašdod'') er en by i [[Israel]]. Byen ligger ved [[Middelhavet|middelhavskysten]] 32&nbsp;km sør for [[Tel Aviv]] og 20&nbsp;km nord for [[Ashkelon]] og 53&nbsp;km vest for [[Jerusalem]]. Ashdod, som tilhører [[Sørdistriktet]], er Israels 6. største by med ca. 204&nbsp;300 innbyggere (2008), og innbyggertallet vokser stadig.

Ashdod er en viktig regionalt industrielt senter. Havnen i Ashdod er den største i Israel hvor rundt 60 prosent av landets importerte varer ankommer. Ashdod er i dag en moderne og travel industriby med [[Israel]]s største og viktigste havn. Med byggingen av et stort [[kraftverk]], atskillige fabrikker og åpningen av havnen i [[1965]] har byen vokst kraftig. I Ashdod finnes det også [[elektronikk]]fabrikker, [[olje]]- og [[tekstil]]industri samt annen tungindustri.

Den første dokumenterte bosetningen i Ashdod daterer tilbake til den kanaanittiske kulturen på 1600-tallet f.Kr.,<ref name="Excavation">Dotan, M. (1990) (på hebraisk): ''Ashdod – Seven levels of excavations''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 91.</ref> noe som gjør byen til en av de eldste i verden. Ashdod er nevnt 13 ganger i ''[[Bibelen]]''. Ashdod har vært åsted for blodige slag siden bibelsk tid og i løpet av dens historie har byen var bosatt av [[filistere]], [[israelitter]], [[Hellenistisk sivilisasjon|grekere]], [[Østromerriket|bysantinere]], [[korsfarer]]e, og [[arabere]]. Under [[Den arabisk-israelske krig 1948|uavhengighetskrigen]] i [[1948]] beskyttet [[egypt]]erne det den gang arabiske området, inntil de ble slått tilbake og de opprinnelige innbyggere dro til [[Gazastripen]].

Det historiske Ashdod, ''Tell Ashdod'', ligger sørøst for dagens moderne by som ble etablert i [[1956]] på sanddynene ikke langt fra den historiske bosetningen. Ashdod ble inkorporert som by i [[1968]] med et landområde på rundt 60&nbsp;km. Preget av moderne [[byplanlegging]] fulgte byens ekspansjon en utviklingsplan som lettet [[trafikk]]flyten og forhindret [[luftforurensning]] fra boområdene til tross for en voldsom befolkningsvekst.

== Moderne byplanlegging ==
[[Fil:Ashdod 2005, rooftop view p2.JPG|thumb|Bygningsmasser i middelhavsstil.]]
Dagens moderne by ble bygget utenfor den gamle historiske bosetningsområdet. Nybyggingen fulgte en hovedplan.<ref name="city plan">[https://web.archive.org/web/20070809031406/http://www.geocities.com/parkholot3/mitaar.pdf «Development Plan for city of Ashdod»] (PDF). The Society of Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. 2000. Arkivert fra  (PDF) den 28. november 2007. (hebraisk)</ref> hvor byen ble inndelt i 17 nabolag for ti til femten tusen mennesker. Brede gater mellom nabolagene gjorde det mulig å føre trafikken relativt fritt innenfor byen. Hvert nabolag har tilgang til sitt eget kommersielle senter, parkanlegg og infrastruktur for helse og skole. Det opprinnelige planleggingen fremmet også et eget sentrum med forretnings- og administrasjonsbygg, men det kom først på plass på midten av [[1990-tallet]] da byens befolkning vokste raskt, og mer enn doblet seg i løpet av ti år.<ref name="Landver Data">[http://www.knesset.gov.il/mmm/data/docs/m00121.rtf «Data of population in the city of Ashdod»] {{Wayback|url=http://www.knesset.gov.il/mmm/data/docs/m00121.rtf |date=20110629183807 }} (RTF) (på hebraisk). The Center for Research and Information, Knesset. 17. april 2001.</ref>

Tre [[industri]]områder ble plassert i tilknytning til havnen i den nordlige delen av byen, ved å dra nytte av at de mest vanlige sørlige vindene ville dra [[luftforurensning]]en vekk fra byen.<ref name="city plan" /> Planleggingen var dog ikke uten problemer, blant annet den asymmetriske veksten av fattigere nabolag og den lange tiden før et sentralt forretnings- og administrasjonssenter kom på plass.<ref name="cityplan lect">Herz, J.; Fogel, U. (1990) (på hebraisk): ''New lineation plan to the city of Ashdod''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 29.</ref>

Byen ble planlagt for et maksimalt antall på rundt 250 000 innbyggere, og ytterligere områder ble reservert i sør for byen for framtidig utvikling og behov.<ref name="city plan" /> Byens sørlige grense ble proklamert som et nasjonalt [[naturreservat]], [[Ashdod Nitzanim sanddynepark]].

== Klima ==
Ashdod har et typisk middelhavsklima med varme somre, behagelig om våren og høsten, og kjølige, regnfylte vintre. Fuktigheten tenderer å være høy året rundt, og regn skjer hovedsakelig fra november til mars. Om vinteren går temperaturen sjelden nedenfor 5&nbsp;°C og det er mer sannsynlig å være rundt 10–15&nbsp;°C. Om sommeren er gjennomsnittet 27&nbsp;°C. Det årlige gjennomsnittet med nedbør er 510 millimeter.

== Demografi ==
[[Fil:LAMimunia.JPG|thumb|left|LaMimunia, marokkanske jøders kultursenter]]
{| class="wikitable" style="float:right; margin-left:15px;"
|-
! År
! Befolkning
|-
| 1961 || style="text-align:center;"| 4 600<ref>{{Cite web|last=[[Israel Central Bureau of Statistics]]|title=Israel in Figures, Population|url=http://www.cbs.gov.il/israel_in_figures/population.htm|accessdate=2012-01-24|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120207131255/http://www.cbs.gov.il/israel_in_figures/population.htm|url-status=dead}}</ref>
|-
| 1972 || style="text-align:center;"| 40 300
|-
| 1983 || style="text-align:center;"| 65 700<ref>{{Cite web|last=City Population|title=The districts of Israel and all Israeli cities of more than 20,000 inhabitants|url=http://www.citypopulation.de/Israel.html}}</ref>
|-
| 1990 || style="text-align:center;"| 83 900
|-
| 1995 || style="text-align:center;"| 125 820
|-
| 1996 || style="text-align:center;"| 137 100
|-
| 2000 || style="text-align:center;"| 174 224
|-
| 2001 || style="text-align:center;"| 187 000
|-
| 2003 || style="text-align:center;"| 192 200<ref>{{Cite web |last=Jewish Virtual Library |title=Latest Population Figures for Israel |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/newpop.html |access-date=2012-01-24 |archive-date=2018-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180612143059/http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/newpop.html#_ftnref3 |url-status=yes }}</ref>
|-
| 2006 || style="text-align:center;"| 204 400
|-
| 2008 || style="text-align:center;"| 209 200
|}
I henhold til [[Israels statistiske sentralbyrå]] har Ashdod en befolkningsmengde på rundt 204 400 mennesker i [[2009]] (totalt 207 800), noe som gjør den til den sjette største byen i Israel.<ref name="cbs populations" >[http://www.cbs.gov.il/population/new_2010/table3.pdf «Table 3 – Population of Localities Numbering Above 2,000 Residents»] (PDF). Israels statistiske sentralbyrå. 31. desember 2009</ref> Den årlige befolkningsvekstene er på 2,6 prosent og andelen kvinner i forhold til menn er 1046 til 1000. Spredningen i alder er anslått som 19,7 prosent for de under 10 år, 15,7 prosent for alderen 10 til 19, 14,9 prosent fra 20 til 29, 19,1 prosent for de mellom 30 til 44, 19,1 prosent mellom 45 til 64, og 11,3 prosent var 65 år eller eldre. Befolkningen i Ashdod er generelt yngre enn det israelske gjennomsnittet på grunn av antallet unge par som bor i byen. Byens gjennomsnittlige inntekt per person i 2000 var 4821 [[Ny israelsk shekel|shekel]] sammenlignet med landsgjennomsnittet på 6835.

Ashdod, som mange andre byer i Israel, skylder mye av sin vekst til tilstrømning av innvandrere. De første større gruppene som kom til byen var jøder fra [[Marokko]] og jøder med forfedre i [[Egypt]].<ref name="ModernT" /> På [[1960-tallet]] kom det et stort antall immigranter fra [[Romania]], fulgt av et større antall fra [[Georgia]] på [[1970-tallet]].<ref name="ModernT" /> Mer enn 60 000 jøder har innvandret til Ashdod fra det tidligere [[Sovjetunionen]] tidlig på [[1990-tallet]]. Nyere demografiske tall antyder at rundt 32 prosent<ref>Ashdod Municipality. [http://www.ashdod.muni.il/htmls/english/Openning_eng.asp «Absorption and immigration»] {{Wayback|url=http://www.ashdod.muni.il/htmls/english/Openning_eng.asp |date=20151208010545 }}</ref> av byens befolkning er nye innvandrere, 85 prosent av disse er fra tidligere Sovjetunionen. I løpet av 1990-tallet ble et stort antall jøder av [[Beta Israel|etiopisk avstamning]] blitt en del av byen og senere har det også kommet en rekke innvandrere fra [[Frankrike]] og [[Argentina]]. Mange av [[indiske jøder|de indiske jødene]] som snakker [[marathi]], [[Bene Israeli]] fra [[Maharashtra]] i [[India]], har også bosatt seg her. Det har også kommet en rekke mennesker fra andre deler av Israel, særlig fra regionen [[Gush Dan]].<ref>Israels statistiske sentralbyrå: [http://www.cbs.gov.il/publications/in_migration02/pdf/e_print.pdf «Internal migration in Israel»] {{Wayback|url=http://www.cbs.gov.il/publications/in_migration02/pdf/e_print.pdf |date=20120207131318 }} (PDF). ISSN 0793-5382.</ref>

== Religion ==
[[Fil:Orot Haim.JPG|thumb|Orot Haim yeshiva]]
Over 95 prosent av Ashdods befolkning er jødiske, og over 30 prosent av disse er meget religiøse. Til tross for det er byen generelt sekulær, skjønt det meste av byens ikke-jødiske befolkning er et resultat av blandete ekteskap. Det store [[haredisk jødedom|haredisk]] samfunnet, eller såkalte ultraortodoks jøder, finnes hovedsakelig i nabolag 7 (Rova Zayin) som er særskilt dedikert til deres behov med [[talmud]] [[tora]]-skoler, [[cheder]] (tradisjonell grunnskole basert på jødiske verdier), [[mikvé]] (jødisk bad) og andre religiøse institusjoner. Rundt hundre familier er tilknyttet Pittsburgs harediske gruppe som ble etablert her i [[1969]] av storrabbiner [[Avraham Abba Leifer]] og fortsettes i dag av hans sønn, storrabbiner [[Mordechai Yissachar Ber Leifer]].<ref>[http://www.pittsburghdynasty.org/default.aspx «Overview of Pittsburgh: A Warm Hasidic Community in Ashdod, Israel»]   {{Wayback|url=http://www.pittsburghdynasty.org/default.aspx |date=20090426180827 }}. www.pittsburghdynasty.org</ref>

Ashdod har mange synagoger som tjener ulike grupperinger innenfor jødedommen. Byen er også hjem for verdens største<ref>Last Days Reporters: [https://web.archive.org/web/20070928042639/http://www.lastdaysreporter.com/beginning-judaism-relig.html «7 Stages of the beginning of Judaism»]. Arkivert fra [http://www.lastdaysreporter.com/beginning-judaism-relig.html originalen] den 28. september 2007</ref> [[Karaitter|karaittsamfunn]], rundt 5000 mennesker. Det er også en [[Norge|norsk]] [[Protestantisme|protestantisk]] [[Sjømannskirken|sjømannskirke]], etablerte av pastor [[Per Faye-Hansen]], som er gitt ærestildelingen [[Righteous Among the Nations]] («Rettferdige blant nasjonene»), for de som har hjulpet forfulgte jøder i krigsårene.<ref>Righteous Among the Nations, Norway. [https://web.archive.org/web/20080129135119/http://www1.yadvashem.org/righteous/bycountry/norway.html «Per Faye-Hansen»]. Yad Vashem The Holocaust Martyrs' and Heroes' Remembrance Authority. Arkivert fra [http://www1.yadvashem.org/righteous/bycountry/norway.html originalen] den 29. januar 2008</ref><ref>Bilateral Relations. [https://web.archive.org/web/20071107034252/http://www.norway.org.il/bilateral/culture/Faye-Hansen.htm «Per Faye-Hansen recognised as Righteous Among the Nations»]. Norway – the official cite in Israel. Arkivert fra [http://www1.yadvashem.org/righteous/bycountry/norway.html originalen]   {{Wayback|url=http://www1.yadvashem.org/righteous/bycountry/norway.html |date=20080129135119 }} den 7. november 2007.</ref>

== Økonomi ==
=== Industri ===
[[Fil:Ashdod picargo.jpg|thumb|Havnen i Ashdod]]
Ashdod er et av de viktigste industrielle sentrene i Israel. All industriell aktivitet i byen er lokalisert på nordsiden ved havneområdet, den nordlige industrielle sone og ved elven Lachish. Ashdods havn er den største i Israel og håndterer rundt 60 prosent av Israels havnefrakt. Den har blitt oppgradert på [[2000-tallet]] og vil være stand til å tilby havneplass for på de aller største skipene ([[Panamax]]).<ref>[https://web.archive.org/web/20071123104544/http://www.port-technology.com/projects/ashdod/ «Ashdod Port Development, Israel»]. ''Port Technology''. Arkivert fra [http://www.port-technology.com/projects/ashdod/ originalen] den 23. november 2007.</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20071227022828/http://www.israports.org.il/dev/yovel.asp «Eitan Port – A NIS 3 Billion Project Among Israel's Largest Infrastructure Projects»]. ''Ports and Railways Authority''. Arkivert fra [http://www.israports.org.il/dev/yovel.asp originalen] den 27. desember 2007.</ref> Ulike kontorer for [[shipping]]selskaper er også lokalisert i havnen som i tillegg er lokaliseringen for kraftverket Eshkol A og en kullterminal.

Den nordlige industrielle sone er lokalisert ved Hovedveg 41 og omfatter ulike typer industri, blant annet et oljeraffineri (som er det ene av kun to i landet). Tungindustrisonen ligger sør for elven Lachish og var tidligere hovedindustrisenteret i Ashdod. I den siste tiden har fritidsanlegg for underholdning og lignende kommet til dette området. Det er fortsatt tradisjonell industri her, som blant annet et anlegg til Teva farmasøytisk industri, Ashtrom som produserer konstruksjonskomponenter, og Solbar som produserer olje fra [[soyabønne]]r. Elta, en del av Israels luftkraftindustri, ligger i Ashdod, og produserer og utvikler [[radar]]utstyr, systemer for elektronisk krigføring, og [[signaletterretning]].

=== Shopping ===
Historisk har hvert nabolag i Ashdod hatt sitt eget kommersielle senter. I 1990 da også [[kjøpesenter]] begynte utvikle seg i Israel ble den fremste kommersielle aktiviteten i Ashdod flyttet til disse. Det første kjøpesenteret som ble åpnet i Ashdod var Forum Center i den industrielle sonen. Restauranter, barer og nattklubber ble åpnet i området. I dag er dette senteret hovedsakelig benyttet for kontorer. Kjøpesenteret Lev Ashdod Mall, som åpnet i 1993, har blitt utvidet og oppgradert.<ref>[http://www.kenyonim.com/mall.asp?mid=11 «Lev Ashdod Mall»], ''Kenyonim.com.'' (på hebraisk)</ref> Kjøpesenteret Ashdod Mall, markedsført i sin tid som byens største, har også blitt omdesignet siden åpningen i 1995.<ref>Ashdod News (1. desember 2005): [http://www.ashdodnews.co.il/economic_p2.asp?page_id=107&page_id_2=4286 «Ashdod Mall closed its gates»]   {{Wayback|url=http://www.ashdodnews.co.il/economic_p2.asp?page_id=107&page_id_2=4286 |date=20110721135036 }} (på hebraisk)</ref> City Mall i Ashdod ble åpnet i [[1996]] i en bygning som også var kombinert som busstasjon,<ref>[http://www.kenyonim.com/mall.asp?mid=58 «City Mall, Ashdod»], ''Kenyonim.com'' (på hebraisk)</ref> og fulgte således opplegget til Tel Avivs sentrale busstasjon og Jerusalems sentrale busstasjon. Sea Mall, en tre etasjes høy kjøpesenter i nærheten av myndighetenes kontorer, har fritidssysler som klatrevegg og [[kino]].

== Transport ==
[[Fil:Ashdod marina.JPG|thumb|Ashdod Marina]]
[[Fil:CityMall1.JPG|thumb|Busstasjonen]]
=== Veger ===
Ashdod ligger ved den historiske handelsvegen ''[[Via Maris]]''. Hovedveg 4 ble utviklet langs denne ruten som går langs den sørlige kysten av Israel og fungerer som hovedforbindelsen nordover og mot [[Tel Aviv]]s storbyområde, og til sør mot [[Ashkelon]]. Vegkrysset Ad Halom ble planlagt som hovedinngangen til Ashdod fra øst,<ref name="cityplan lect" /> men var dårlig planlagt og bygget, inkludert et jernbanespor som krysser mindre enn 100 meter fra skjæringspunktet til Hovedveg 4 og et farlig vegkryss med tilgangen til jernbanestasjonen, og har vært plaget av stor trafikkbelastning som heller ikke har lettet situasjonen.

Et nytt vegkryss ble åpnet i [[2009]],<ref>[http://www.mynet.co.il/articles/0,7340,L-3721041,00.html «Ad Halom interchange was opened»] {{Wayback|url=http://www.mynet.co.il/articles/0,7340,L-3721041,00.html |date=20090609115859 }}. ''MYnet''. 26. mai 2009</ref> og hadde til hensikt å fortsette motorvegseksjonen av Hovedveg 4 ytterligere sør ved å fjerne lett trafikk fra denne forbindelsen, og dessuten fungere som gradvis adskillelse fra jernbanen.<ref>[https://web.archive.org/web/20071128094325/http://www.mof.gov.il/beinle/press217.doc «Government approved today (11/12/05) Minister of Finance and Minister of Transport proposal for a five-year plan for the design, development, paving, safety and maintenance of intercity roads, at a volume of NIS 19 billion»] (Word). ''Israeli Ministries of Finance and Transport''. 11. desember 2005. Arkivert fra [http://www.mof.gov.il/beinle/press217.doc originalen] den 28. november 2007.</ref>

Den andre hovedvegen i området er Motorveg 41 som har tjent byen fra begynnelsen av dens moderne historie. Denne vegen går fra vest til øst mot [[Gedera]] og er hovedtransportforbindelsen til havnen i Ashdod og de industrielle sonene, og knyttes til Hovedveg 4 med et innkjøringsanlegg.

=== Tog ===
Forbindelsen med passasjertog til Ashdod åpnet i [[1992]]<ref name="railway">[http://www.railnewsil.com/follow-up/ashd-plesh/ashd-plesh_main.htm «The duplication of section Pleshet jnct. – Ashdod, Ad Halom and upgrading of railway station Ashdod, Ad Halom»]   {{Wayback|url=http://www.railnewsil.com/follow-up/ashd-plesh/ashd-plesh_main.htm |date=20071009150546 }}. ''Raiway News Israel''. 30. mai 2004. (på hebraisk)</ref> etter istandsettingen av den historiske jernbanen til [[Egypt]].<ref>[http://www.railnewsil.com/follow-up/ashd-plesh/ashd-plesh_main.htm «General Information – Milestones»]   {{Wayback|url=http://www.railnewsil.com/follow-up/ashd-plesh/ashd-plesh_main.htm |date=20071009150546 }}. ''Israels jernbaners offisielle nettsted. Arkivert fra [http://www.israrail.org.il/english/index.html originalen]   {{Wayback|url=http://www.israrail.org.il/english/index.html |date=20071124142156 }} den 24. november 2007.</ref> Jernbanestasjonen i Ashdod er ved Israels jernbanes linje [[Binyamina]]/[[Netanya]] – [[Tel Aviv]] – [[Ashkelon]] og står i nærheten av vegkrysset Ad Halom. Stasjonen ble oppgradert i [[2003]]<ref name="railway" /> da en ny terminalbygning ble bygget. Stasjonen er moderne, men skikkelig vegtilgang kom først til den 23. september 2008 da en ny veg til stasjonen ble åpnet.<ref>Harush, Yair (24. september 2008): [http://www.mynet.co.il/articles/0,7340,L-3601272,00.html «New Access Road to the Railway Station Opened»] {{Wayback|url=http://www.mynet.co.il/articles/0,7340,L-3601272,00.html |date=20090103212503 }}. ''Mynet''. (på hebraisk)</ref>

Det er også tungtrafikk i området. Havnen i Ashdod har sin egen jernbanelinje som har en egen terminal for frakt av [[pottaske]] (kaliumkarbonat) som kommer fra området [[Sodoma og Gomorra|Sodoma]] og blir eksportert utenlands.

== Styre ==
[[Fil:Ashdod City Hall, May 2007.jpg|thumb|Ashdods rådhus]]
Ashdod fikk [[bystatus]] i [[1968]]. Byrådet har 24 valgte medlemmer, og en av dem er ordfører. [[Borgermester]]en er valgt for fem år og utpeker seks underordnede. Den nåværende borgermesteren, Yehiel Lasri, ble valgt i 2008 og overtok etter Zvi Zilker som hadde sittet i stolen siden 1989.<ref>[http://news.haaretz.co.il/hasite/pages/ShArt.jhtml?itemNo=354742 «Local council elections 2003 results»] {{Wayback|url=http://news.haaretz.co.il/hasite/pages/ShArt.jhtml?itemNo=354742 |date=20071002020242 }}. ''Haaretz'' (29. oktober 2003). (på hebraisk)</ref> Innenfor byrådet er det flere fraksjoner som representerer de ulike befolkningsgruppene. Hovedkvarteret til Ashdods bykommune og borgermesterens kontor er rådhuset, som har fått en ny bygning lokalisert i byens fremste kultur- og forretningsområde.

=== Borgermestre ===
{{Div col}}
* [[Dov Gur]] (1959–61)
* [[Robert Hayim]] (1961–63)<ref name="Majors">Yaniv, R. (1990) (på hebraisk): ''Head of the local council and the city''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 179.</ref>
* [[Avner Garin]] (1963–69)
* [[Zvi Zilker]] (1969–83)
* [[Aryeh Azulai|Aryeh Azulay]] (1983–89)
* [[Zvi Zilker]] (1989–2008)
* [[Yehiel Lasri]] (2008–)
 {{Div col end}}

== Kultur og kunst ==
[[Fil:Ashdod Monart2.JPG|thumb|Ashdods kunstsenter MonArt.]]
Det andalusiske orkester i Israel, ''Israeli Andalusian Orchestra'', som framfører musikk fra [[Spania|spanske]] [[Andalucía]], en blanding av vestlig og arabisk musikk, er lokalisert i Ashdod. Orkesteret fikk [[Israel-prisen]] i 2006.<ref>Barnea, Or (4. april 2006): [http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3236001,00.html «Israel Prize awarded to Dvora Omer»]. ''Ynet''.</ref> Musikkonservatoriet ACADMA er også basert i Ashdod. Opprettet i 1966 under overoppsyn av Utdannelseministeriet,<ref>Yannai, Bezalel (11. juli 2002): [http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2002/7/Sounds%20from%20the%20South «Sounds from the South»]. ''Israel Ministry of Foreign Affairs''.</ref> er det rundt 600 musikkstudenter i ulike emner som får profesjonell musikkutdannelse. MonArt er et kunst- og kultursenter som har kunstskoler, verksteder, framføringer og hendelser. Teater og konserter blir framført ved flere kulturelle hendelser; de viktigste blir satt opp ved konsertlokalet Yad LaBanim. Et nytt konserthus med 2000 seter i kultursenteret er snart ferdigstilt.<ref>[http://www.acecadsoftware.com/case_studies,34,hagiva_metal_works_ltd_ashdod_concert_hall «Ashdod Concert Hall – Hagiva Metal Works Ltd»] {{Wayback|url=http://www.acecadsoftware.com/case_studies,34,hagiva_metal_works_ltd_ashdod_concert_hall |date=20120227054344 }}. ''AceCad Software''.</ref> Korin Maman Museum har en fast [[arkeologi]]sk utstilling kalt for «Den filistiske verden» foruten også stadig nye kunstutstillinger av forskjellig art.<ref>[http://ilmuseums.com/museum_eng.asp?id=134 «Ashdod Museum»] {{Wayback|url=http://ilmuseums.com/museum_eng.asp?id=134 |date=20120121213558 }}. ''ilMuseums.com''</ref> [https://web.archive.org/web/20120114122643/http://ilmuseums.com/museum_eng.asp?id=217 Ashdods kunstmuseum] ligger i MonArt-senteret og 13 utstillingshaller.<ref>[http://ilmuseums.com/museum_eng.asp?id=217 «Ashdod Museum of Art – Monart Centre»] {{Wayback|url=http://ilmuseums.com/museum_eng.asp?id=217 |date=20120114122643 }}. ''ilMuseums.com''.</ref> I et arkitektonisk ekko av franske [[Louvre]] går inngangen til museet gjennom en [[pyramide]] av glass.<ref>Collins, Liat (18. september 2008): [http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1221489071988&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull «Ashdod has an artsy sid»]{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. ''Jpost.com''.</ref>

== Sport ==
[[Fil:PikiWiki Israel 6588 Ashdod.JPG|thumb|Utendørsskulptur av den [[Legende|legendariske]] helten [[Samson (person)|Samson]]]]
Ashdods fotballag er [[FC Ashdod]] og representerer byen i [[Ligat ha'Al]], det øverste nivået i israelsk fotball. Laget er resultatet av en sammenslåing av de to tidligere bylagene Hapoel Ashdod og maccabi Ironi Ashdod. I sesongen 2005-2006 kvalifiserte laget seg for [[UEFA-cupen i fotball for menn|UEFA-cupen]]. Hjemmestadion er [[Yod-Alef Stadium]] som rommer 7420 tilskuere.

Byens fremste basketlag er Maccabi Ashdod hvor mennene spiller i første nivå mens kvinnene spiller i sin øverste divisjon.

Ashdod har vært vert for mange nasjonale og internasjonale storturneringer, blant annet den årlige Ashdods internasjonale sjakkfestival. Byen har også et [[cricket]]lag,<ref>Kaplan, Reuven: [http://www.ashdodnews.co.il/sport_p2.asp?page_id=109&page_id_2=8596 «Cricket Revolution in Ashdod»]   {{Wayback|url=http://www.ashdodnews.co.il/sport_p2.asp?page_id=109&page_id_2=8596 |date=20071213102140 }}. Ashdod News.</ref> en sjeldenhet i Israel. Det blir spilt og organisert av mange innbyggere av indisk herkomst.

Ashdods strender er et møtested for ulike former for vannsport, blant annet [[brettseiling]] og undervannsdykking. Ashdod Marina har mange tilbud i seilsport.

Ashdod har frambrakt flere kjente sportsnavn:

* [[Vered Borochovsky]]<ref>[http://www.the-sports.org/swimming-borochovsky-vered-results-identity-s10-c2-b4-o92-w8402.html «Identity. Vered Borochovsky»]. ''The-sports.org''.</ref> – svømmer og olympier i [[Sommer-OL 2000]] og [[Sommer-OL 2004]]
* [[Alon Hazan]] – internasjonal fotballspiller
* [[Haim Revivo]] – internasjonal fotballspiller
* [[Nir Bitton]] - internasjonal fotballspiller, siden 2013 i [[Celtic FC]]
* [[Gocha Tzitziashvili]]<ref>[http://www.israel21c.org/bin/en.jsp?enDisplay=view&enDispWhat=object&enZone=Culture&enDispWho=Articles%5El526&enPage=BlankPage «Two world championships for Israeli athletes»] {{Wayback|url=http://www.israel21c.org/bin/en.jsp?enDisplay=view&enDispWhat=object&enZone=Culture&enDispWho=Articles%5El526&enPage=BlankPage |date=20110518201517 }}. ''Israel21c.''</ref> – verdensmester i [[gresk-romersk bryting]] og olympisk deltaker bryter

== Historie ==
=== Oldtiden ===
[[Fil:Tel Ashdod 087.jpg|thumb|Tell Ashdod]]
Stedet Ashdod i [[bronsealderen]] og [[jernalderen]] var en ''tell'' ([[hebraisk]] for høyde, [[arkeologi]]sk betegnelse for høyde med bosetning) rett sør for dagens moderne by. Den ble utforsket av arkeologer i ni sesonger i tiden [[1962]] og [[1972]]. Arbeidet de første få årene ble ledet av David Noel Freedman fra Pittsburghs teologiske presteseminar og Moshe Dothan.<ref>Dothan, M. & Freedman, David Noel: ''Ashdod I, The First Season of Excavations'' 1962, Atiqot, vol. 7, Israel Antiquities Authority, 1967</ref><ref>Freedman, David Noel (1963): «The Second Season at Ancient Ashdod» i: ''The Biblical Archaeologist'', vol. 26, no. 4, ss. 134–139</ref> De gjenværende sesongene ble drevet av Dothan og Israels myndigheter for fortidsminner.<ref>Dothan, Moshe (2005): ''Ashdod VI: The Excavations of Areas H and K'' (1968–1969) (Iaa Reports) (v. 6), Israel Antiquities Authority, ISBN 9654061783</ref>

Menneskelig bosetning i Ashdod går tilbake til tidlig steinalder, [[paleolitikum]].<ref name="Excavation"/> Ashdod er nevnt i [[ugarittisk]]e dokumenter, språket til oldtidens [[kanaan]]itter. Mot slutten av 1200-tallet f.Kr. erobret og ødela [[havfolkene]] byen. Ved slutten av 1100-tallet styrte [[filistere]], kanskje etterkommere av havfolkene, byen. I løpet av deres styre blomstret byen og var et medlem av filistiske ''[[pentapolis]]'', fem byer.<ref>Frenkel, B. (1990) (på hebraisk): ''The Philistines''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 119.</ref> De andre var [[Ashkelon]], [[Ekron]], [[Gat]], og [[Gaza (by)|Gaza]].

I 950 f.Kr. ble Ashdod under farao Siamuns erobring av regionen. Byen ble ikke oppbygd igjen før til minst 815 f.Kr. Rundt hundre år senere, rundt 715 f.Kr., ble den erobret på nytt av kong [[Sargon II]] av Assyria.<ref>Cogan, Mordechai (1993): «Judah under Assyrian Hegemony: A Reexamination of Imperialism and Religion» i: ''Journal of Biblical Literature'' (The Society of Biblical Literature) '''112''' (3): s. 403–414. doi: [http://dx.doi.org/10.2307%2F3267741 10.2307/3267741]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/3267741 3267741]</ref> som ødela byen og forviste innbyggerne. De jødiske beboerne ble tvunget til bosatte seg i [[Medere|Media]] etter at de hadde feilet i å gjøre opprør mot de assyriske undertrykkerne. Nedtegnelser indikerer at 27&nbsp;290 jøder ble tvunget til bosette seg i Ecbatana ([[Hamadan]]) og i [[Susa]] i sørvestlige [[Persia]] (i dagens [[Iran]]).<ref>Price, Massoume (2001): [http://www.iranchamber.com/religions/articles/history_of_iranian_jews1.php «A brief history of Iranian Jews»]. Iran Chamber Society.</ref> En figur ved navn Asdûdu ledet et opprør bestående av filistere, [[Judea|judanere]], [[edom]]itter og [[moabitter]] mot Assyria etter forvisningen av kong Akhimeti som Sargon II hadde installert istedenfor hans bror Azuri. [[Gat]] (Gimtu) tilhørte kongedømmet Ashdod på denne tiden.<ref>Kaplan, J. (1990) (på hebraisk): ''Yamani stronghold in Ashdod-Sea''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 125.</ref>

En assyrisk general Tartan fikk kontroll over Ashdod i år 711,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXZFi5vndSW8DPmYL3JGPLaAfQvJ4EEE9XQ91ubU9srxH Jesaja 20:1]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: «I det året Asjdod ble angrepet og inntatt av en hærfører som assyrerkongen Sargon hadde sendt ut...»</ref><ref>Tadmor, H. (1966): «Philistia under Assyrian Rule» i: ''The Biblical Archaeologist'' (The American Schools of Oriental Research) '''29''' (3): s. 86–102. doi: [http://dx.doi.org/10.2307%2F3211004 10.2307/3211004]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/3211004 3211004]</ref> og tvang ‘tronraneren’ Yamani på flukt. Mitinti var konge på samme tid som den assyriske kongen [[Sankerib]], og Akhimilki under styret til [[Asarhaddon]] av Assyria. Farao [[Psamtik I]] av Egypt er rapportert for å ha beleiret den store byen [[Azotus]] (enten [[Gaza (by)|Gaza]] eller Ashdod) i hele 29 år, i henhold til [[Herodot]];<ref>Herodot, ii. 157</ref> den bibelske referansen til levningen av Ashdod (Jeremia [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCtbFaRIaRFwWpsSQ6EyvFDndaZRbECefRI+pAP8ZNsXl 25:20]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; jf. Sefanja [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=aGg10UEA22uEwsmobR/ERxoqBmQnlE88iO+VzJzytgFRcukVQIhTVp6H+9oYPT+C 2:4]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}) er tolket som en hentydning til denne hendelsen.

Byen ble absorbert av et annet nederlag i 605 f.Kr. da [[Nebukadnesar II]] erobret den.<ref name="EventsList">Kolani, O.; Raanan, B.; Brosh, M.; Pipano, S. (1990) (på hebraisk): ''Events calendar in Israel and Ashdod''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. p. 79.</ref> I 539 f.Kr. ble byen gjenoppbygd av perserne, men ble erobret i krigene til Aleksander den store.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=3mfEuKgB50lBYi9N052YQCKfTIriHRG7Ay0r0umfFcaQkbp5Hr0A86P8ayrleEwu Nehemja 13:23]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I henhold til ''[[Nehemjas bok]]'' synes det som om innbyggerne av Ashdod representerte hele nasjonen til [[Filistere|filisterne]] på 500-tallet f.Kr.,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=3mfEuKgB50lBYi9N052YQCKfTIriHRG7Ay0r0umfFcaQkbp5Hr0A86P8ayrleEwu Nehemja 13:23,24]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> språket til de Ashdod (som den yngre generasjonen av jøder er beskrevet å ha tilpasset seg) kan ganske enkelt ha vært en filistisk [[dialekt]]. Hugo Winckler forklarer dette ut ifra det faktum at Ashdod var den av de filistiske byene som lå nærmest [[Jerusalem]].<ref>''Geschichte Israels''. 1898. s. 224.</ref>

=== Bibelske referanser ===
I henhold til ''[[Det gamle testamente]]'' ble Ashdod i løpet av 900-tallet, sammen med alle kongedømmene i Filistia, et underherredømme av [[Det forente kongedømme Israel|kongedømmet Israel]] under kontrollen av kong [[David av Israel|David]]. [[Judea]]s krav på Ashdod er nevnt i ''[[Josvas bok]]'' [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=KQfHFhrKM9emwlaEh/eJOLOJb0VGddOcspK1XqfRzbScf894nUiuwkw3OOd82Eqn 15:46]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.

I ''[[Første Samuelsbok]]'' er Ashdod nevnt<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=Ewn/UM/XpXt7VWtRG/Ja44D96Ywz+d3zTNh4l+94FensBcoAEUq9tUrVLtyq71C7 Første Samuelsbok 6:17]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> blant de fremste filistiske byene. Etter filisternes erobringen av [[Paktens ark]] fra israelittene, ble den tatt til Ashdod hvor den ble plassert i et tempel for [[Dagan]]. Den nesten morgen ble Dagon funnet ødelagt foran den, og etter at han var blitt satt tilbake på sin plass, ble han den nesten morgenen igjen funnet veltet og ødelagt. Folket i Ashdod ble smittet av [[Pest|byllepest]], og en horde av mus ble sendt over landet.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=Ewn/UM/XpXt7VWtRG/Ja44D96Ywz+d3zTNh4l+94FensBcoAEUq9tUrVLtyq71C7 Første Samuelsbok 6:5]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>Harris, J. C. (2006): «The plague of Ashdod» i: ''Arch. Gen. Psychiatry'' '''63''' (3): s. 244–245. doi: [http://dx.doi.org/10.1001%2Farchpsyc.63.3.244 10.1001/archpsyc.63.3.244]. PMID [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16520427 16520427].</ref>

I ''[[Nehemjas bok]]'' er det sagt at en del beboere i Jerusalem skal ha giftet seg med kvinner fra Ashdod, og halvparten av barna fra disse ekteskapene skal etter sigende ikke ha forstått hebraisk; isteden snakket de «språket til Ashdod».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=3mfEuKgB50lBYi9N052YQCKfTIriHRG7Ay0r0umfFcZuQkNVkcTu/RoRABRoGlUq Nehemjas bok 13:23–24]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: «I de dager så jeg også at noen judeere hadde tatt til seg kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. 24 Halvparten av barna deres snakket språket i Asjdod eller språket til de andre folkene. De kunne ikke snakke judeisk.»</ref>

I ''[[Jesajaboken]]'' ble en assyrisk general ved Tartan sent av Sargon og fikk kontroll over Ashdod i år 711.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXZFi5vndSW8DPmYL3JGPLaBNnJrrlzC2DFpDvz256tbJ Jesajaboken 20:1]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: «I det året Asjdod ble angrepet og inntatt av en hærfører som assyrerkongen Sargon hadde sendt ut.»</ref> Erobringen av byen av kong [[Ussia av Juda]] kort tid etter 815 f.Kr. er nevnt innenfor teksten til ''[[Andre Krønikebok]]'' [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00w6cW6iIuroy4MpzrQyhZDcanSVKR7TnTUC2arKd5ZLKT 26:6]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} og i ''[[Sakarjas bok]]'' [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=XZgpWIBYdHEevh+QcaIHqSZgaPZegF2SOSlrXVCfBcjaK/BeHgb2Uuo0c2uncOWc 9:6]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} som snakker om falske jøder. ''[[Apostlenes gjerninger]]'' i ''[[Det nye testamente]]'' viser til [[Azotus]] (det hellenistiske navnet på Ashdod) som stedet hvor [[Evangelisten Filip]] gikk rundt etter konverteringen av en [[Etiopia|etiopisk]] [[evnukk]].<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/rsSzMqX+CFcWJexC2Icr1pKCmITVkL79ENYg2TMc7mg Apostlenes gjerninger 8:40]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.</ref>

=== Den hellenistiske perioden ===
* ''Se hovedartikkel, [[Ashdod-Sea]]''

[[Fil:Ashdod Mezuda Gate.JPG|thumb|Festningen ved [[Ashdod-Sea]]]]
Byen hadde en blomstringsperiode under det greske navnet [[Αzotus]] (Άζωτος) i [[Hellenismen|hellenistisk]] tid som varte fram til det [[Makkabeeropprøret]] 167–160 f.Kr. I løpet av opprøret kom [[Judas makkabeeren]] til byens porter, men erobret ikke byen. Isteden etterlot han oppgaven til sin bror [[Jonathan Apphus]] som erobret den i 147 f.Kr. og som da ødela [[Dagan]]s tempel.<ref>Shapira, S. (1990) (på hebraisk): ''Battle of Ashdod (147BC)''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 135.</ref> I henhold til den jødiske historikeren [[Josefus]]<ref name="Josefus">Josefus: ''Ioudaike archaiologia'' (Jødisk forhistorie), 13:15, bind 4</ref> hadde [[Alexander Jannaios]] av Judea herredømme over byen. Den [[Romerriket|romerske]] hærføreren [[Pompeius]] ga byen tilbake dens uavhengighet og fikk gjenoppbygd dens murer, men den var underlagt styret til Herodes den store og [[Salome, søster til Herodes den store|Salome]].<ref name="Josefus" /> Keiser [[Vespasian]] måtte senere ta byen tilbake med makt.

Til tross for Ashdod lå rundt 6&nbsp;km fra kysten har både geografen [[Klaudios Ptolemaios]] og Josefus beskrevet den som en maritim by. Denne underlige beskrivelsen kan ha sin årsak til at Ashdods kontrollerte en adskilt havneby ved kysten kalt for ''[[Ashdod-Sea|Azotus Paraliyus]]'',<ref>Piphano, S. (1990) (på hebraisk): ''Ashdod Sea in Byzantic period''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 143.</ref> eller [[Ashdod-Sea]] («Ashdod-ved-sjøen»).<ref name="Josefus" /> Byens prominens fortsatte inn på [[600-tallet]] da en festning ble bygget i Azotus Paraliyus som forsvar mot den [[Østromerriket|bysantinske]] marinen. I vest på skogkledd høyde som byen sto på er det spor av oldtidens havn ''Kal'at Al Mina''. Den ble bygget av [[Fatimid|Fatimid-kalifatet]] i den arabiske tiden ([[640]]-[[1099]]). Den har fire tårn, et i hvert hjørne.

=== Den arabiske tiden ===
[[Fil:Isdud, circa 1914-18.jpg|thumb|Isdud, ca. 1914–1918]]
[[Fil:Court Yard Of A Village House In 1945.jpg|thumb|Gårdsplassen til et hus i Isdud, ca. 1945]]
Byen kom under [[muslim]]sk styre på siste halvdel av [[600-tallet]], og ble da kalt for ''Isdud''. Geografen [[Ibn Khordadbeh]] refererte til den som ''Azdud'' og beskrev den som en poststasjon mellom [[Ramla|al-Ramla]] og Gaza.<ref>Khalidi, 1992, s. 110.</ref> Fatimidene etablerte en kystfestning og en landsby på Telt Ashdod.

=== Osmansk styre ===
Landsbyen lå ved [[Via Maris]], oldtidens handelsvegen, og det fremmet byens viktighet under [[Det osmanske rike|osmansk]] (tyrisk) styre. I 1596 ble den administrert av Gazas ''nahiya'' («underdistrikt») under en ''liwa'' (distrikt) av [[Gaza]]. Befolkningen utgjorde da rundt 413 mennesker.<ref>Petersen, A. (2005): ''The Towns of Palestine under Muslim Rule AD 600–1600''. BAR International Series 1381. s. 133.</ref> Landsbybeboerne betalte skatt på [[hvete]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[sesam]] og frukt, foruten også av geiter og [[Birøkt|bikuber]].<ref>Hütteroth, Wolf-Dieter & Kamal Abdulfattah (1977): ''Historical Geography of Palestine, Transjordan and Southern Syria in the Late 16th Century''. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Germany: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. s. 143. Sitert i Khalidi, 1992, s.110.</ref>

På [[1800-tallet]] ble Isdud beskrevet som en landsby som strakte seg utover den østlige delen av en lav høyde, dekket med hager. En ''khan'' eller [[karavaneserai]] (vertshus og herberge for karavaner av kjøpmenn) i [[ruiner]] sto sørvest for landsbyen. Dets hus var på en etasje høy med murer bygget i soltørket murstein. Det var to hovedkilder til vann: en dam og en murt [[brønn]]. Begge var omgitt av lunder med [[daddelpalme]]r og [[Fikenslekten|fikentrær]].<ref>Conder and Kitchener, SWP II, 1881, [http://www.archive.org/stream/surveyofwesternp02conduoft#page/409/mode/1up s. 409]. Sitert i Khalidi, 1992, s. 110-111.</ref>

På begynnelsen av 1900-tallet var landsbyen kjent som Esdūd og befolkningen hadde da vokst til rundt 5000 mennesker som arbeidet med jordbruk og handel.<ref>[http://www.palestineremembered.com/Gaza/Isdud/index.html «Wellcome to Isdud»] {{Wayback|url=http://www.palestineremembered.com/Gaza/Isdud/index.html |date=20120123133709 }}. ''PalestineRemembered.com'' siterer Benny Morris & Walid al-Halidi.</ref>

=== Under det britiske mandatet ===
Under det britiske [[Palestinamandatet|mandatet]] for [[Palestina]] i mellomkrigstiden og under [[den andre verdenskrig]] hadde Isdud to grunnskoler, en for kun gutter som ble åpnet i [[1922]], og en for piker som ble åpnet så sent som [[1942]]. På slutten av krigen hadde gutteskolen 371 elever mens pikeskolen hadde kun 74 elever.<ref>Khalidi, 1992, s. 111.</ref> Isdud hadde en [[Arabere|arabisk]] befolkning på rundt 4910 mennesker i samme tidsrom.

=== Selvstendighetskrigen og opprettelsen av staten Israel ===
Landsbyen Isdud ble okkupert av den [[egypt]]iske hæren den 29. mai 1948 og ble Egypts nordligste posisjon i [[den arabisk-israelske krig 1948]]. Mens israelerne feilet å erobre territorier og hadde store tap, endret Egypt sin militære strategi fra offensiv til defensiv, og stoppet således opp deres framgang nordover. Egyptiske og israelske styrker hadde sammenstøt i områdene rundt landsbyen, men egypterne klarte ikke å holde på Ad Halom-broen over elven Lachish. Israelske styrker omringet byen under «operasjon Pleshet» og bombet den fra luften.<ref>Ṿalakh, Yehudah (2003) (på hebraisk): ''Battle Sites in the Land of Israel''. Israel: Carta. ISBN 965-220-494-3. s. 24.</ref> I frykt for å bli helt omringet trakk egypterne seg tilbake den 28. oktober 1948 og mesteparten av innbyggerne i byen flyktet. De som ble igjen ble drevet sørover av de israelske forsvarsstyrkene.<ref>[http://www.imemc.org/article/18022 "From Isdud to Ashdod: One man's immigrant dream; another's refugee nightmare"]. ''International Middle East media Center''. 13. april 2006</ref><ref>Morris, Benny (2004): ''The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited'', Cambridge Press, s. 471</ref>

[[Fil:Ma'abara of Ashdod-Yam, 1957.jpg|thumb|Begynnelsen på Ashdod i 1957]]
I 1949 etablerte en [[moshav]], israelsk samfunn, Bnei Darom, seg nord for Isdud, og to til kom i 1950, Sde Uziyahu og Shtulim, og i 1953 ble Gan HaDarom etablert.<ref>Khalidi, 1992, ss. 112-113.</ref> I 1953 kom overlevende og planleggere til de øde sanddynene nær munningen av elven Lakhish for å velge et sted til å bygge en ny kraftstasjon sør i Israel, noe som ble Eshkol A. Arbeidere bodde da i de regionale bosetningene Rehovot og Gedera.

Den moderne byen Ashdod ble grunnlagt i [[1956]]. Den 1. mai 1956 godkjente den daværende finansministeren [[Levi Eshkol]] etableringen av byen Ashdod. ''Ashdod Company Ltd.'', et datterselskap av City-Builders Company Ltd., ble opprettet i denne hensikten av Oved Ben-Ami og Philipp Klutznick. De første bosetterne var 22 familier som hadde utvandret fra [[Marokko]] i november 1956,<ref name="ModernT">Yaniv, R. (1990) (på hebraisk): ''Ashdod. From repatriants settlement to the City''. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 163.</ref> og en annen gruppe med jødiske flyktninger fra Egypt kom også til. I juli [[1957]] bevillet myndighetene en konsesjon bestående av 24&nbsp;km, rundt 32&nbsp;km fra [[Tel Aviv]], til Ashdod Company Ltd., for å bygge den moderne byen Ashdod.<ref name="ModernT" /> Byggingen av den nevnte kraftstasjonen ble fullført i 1958 og omfattet 3 enheter: 2 enheter på 50 megawatt og en enhet på 45 megawatt og med anlegg for destillering av sjøvann.

Det første lokalråd ble oppnevnt i oktober [[1959]]. Dov Gur ble utpekt som den første lederen av lokalrådet på vegne av innenriksministeriet.<ref name="Majors"/> En domstol i byen ble opprettet i [[1963]]. Byggingen av byens havn begynte i april [[1961]] og åpnet i november [[1963]], men kom først i virksomhet i november [[1965]] med det [[Sverige|svenske]] skipet «Wiengelgad».<ref name="ModernT" />

Byens store befolkningsvekst begynte i 1991 med en stor innvandring av immigranter fra [[Sovjetunionen]] (senere [[Russland]]) og [[Etiopia]], og en likeledes storstilt utvikling av byens infrastruktur. Fra [[1990]] til [[2001]] mottok byen mer enn 100&nbsp;000 nye innbyggere, en vekst på enestående 150 prosent.<ref name="Landver Data" />

== Vennskapsbyer ==
* {{Flagg|Frankrike}} [[Bordeaux]], [[Frankrike]]<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.bordeaux.fr/ebx/portals/ebx.portal?_nfpb=true&_pageLabel=pgPresStand8&classofcontent=presentationStandard&id=5344
|tittel=Ashdod, jumelée à Bordeaux le 7décembre 1984
|språk=fransk
|utgiver=Bordeauxs offisielle nettside
|besøksdato=2007-09-18}}</ref>
* {{Flagg|Argentina}} [[Bahia Blanca]], [[Argentina]]<ref>
{{Kilde www
 |tittel=Bahía Internacional Ciudades Hermanas 
 |url=http://bahiablanca.gov.ar/internacional/ciudadeshermanas.html 
 |utgiver=Official Bahia Blancas nettside 
 |besøksdato=2007-09-18 
 |språk=spansk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070902024234/http://www.bahiablanca.gov.ar/internacional/ciudadeshermanas.html 
 |arkivdato=2007-09-02 
}}</ref>
* {{Flagg|Tyskland}} [[Spandau]], [[Tyskland]]<ref>
{{Kilde www
 |tittel=Städtepartnerschaften des Bezirks Spandau 
 |url=http://www.berlin.de/ba-spandau/derbezirk/wissenswert/partnerstadt/ 
 |utgiver=Spanduas offisielle nettside 
 |språk=tysk 
 |besøksdato=2007-09-18 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071116124219/http://www.berlin.de/ba-spandau/derbezirk/wissenswert/partnerstadt/ 
 |arkivdato=2007-11-16 
}}</ref>
* {{Flagg|USA}} [[Tampa, Florida]], [[USA]]<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.tampagov.net/information_resources/miscellaneous_documents/archives/_sister_cities.asp 
 |tittel=Tampa Sister Cities 
 |utgiver=Tampas offisielle nettside 
 |besøksdato=2007-09-18 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071018172325/http://www.tampagov.net/information_resources/miscellaneous_documents/archives/_sister_cities.asp 
 |arkivdato=2007-10-18 
}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060511183158/http://www.ashdodport.org.il/ Ashdods havns offisielle nettside]

{{Portal|Israel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Israel]]
[[Kategori:Filistinske byer]]
[[Kategori:Sørdistriktet i Israel]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1956]]
[[Kategori:1950-årene i Israel]]
[[Kategori:Bibelske steder]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]
[[Kategori:Josvas bok]]
[[Kategori:Første Samuelsbok]]
[[Kategori:Nehemjas bok]]
[[Kategori:Jesajas bok]]
[[Kategori:Andre krønikebok]]
[[Kategori:Sakarjas bok]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*