Redigerer Aschehougs bokhandel

'''Aschehougs bokhandel''' var en av [[Oslo]]s sentrale [[bokhandel|bokhandler]] i mer enn femti år. Den lå mesteparten av tida i [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]] 43, der etterfølgeren [[Tanum bokhandel]] i dag ligger i kjøpesenteret [[Paleet shoppingsenter|Paleet]].

Det var i 1872 at slektningene [[Halvard Aschehoug|Halvard]] og [[Hieromymus Aschehoug]] starta [[forlag]] og bokhandel under firmanavnet ''[[H. Aschehoug & Co]]''. Opptatt i firmaet blei også i 1878 [[Johan Dahls Boghandel]], som hadde vært i drift fra 1831, men nå var [[konkurs]].

I 1888 fikk [[William Nygaard d.e.|William Nygaard]] kjøpe seg inn i forlaget gjennom sin svigerfamilie (Wiel), som hadde gode forbindelser der. Han blei leder for og utvikla forlagsdelen, mens [[Thorstein Lambrechts]], som var nevø av professor [[Torkel Halvorsen Aschehoug]] og hadde  studert bokhandeldrift i England og Tyskland, tok seg av bokhandelen. 

Nygaard og Lambrechts kom ikke godt overens, og de valgte å skille forlag og bokhandel i separate firma.

På 1920-tallet fikk bokhandelen økonomiske problemer, og Nygaard trådte til med kapital – mest for å redde Aschehoug-navnet. Kort tid etter overlot han til [[Johan Grundt Tanum]] å drive bokhandelen. Tanum var soussjef i forlaget og av mange sett på som Nygaards «kronprins», også fordi han var gift med ei niese av forleggeren. Imidlertid hadde Williams sønn [[Mads Wiel Nygaard]] begynt i forlaget i 1925, og dette svekka Tanums framtidsutsikter. Han slo derfor til på et tilbud om å kjøpe bokhandelen og drive den videre i eget navn. Dette skjedde i oktober 1928.

Dermed overtok Tanum bokhandel den fasjonable adressen på Karl Johan, hvor firmaet fortsatt driver. I 1965 slo denne seg for øvrig sammen med naboen [[Albert Cammermeyer|Cammermeyers bokhandel]], som Tanums far, [[Sigurd Pedersen]], hadde drevet. Dette gjorde Tanum til Norges største i areal.

[[Aschehoug forlag]] er i dag majoritetseier i bokhandelselskapet [[Norli Gruppen]], mens Tanum eies av [[Cappelen Damm]].

== Kilder ==

* Nils Johan Ringdal: ''Kardinaler og kremmere – norske forleggere gjennom hundre år'', Den Norske forleggerforening
1995.
* Odd-Stein Anderssen: ''Bilder av bokhandelens historie gjennom hundre år'', Grøndahl 1950.
* Harald L. og Egil Tveterås: ''Den norske bokhandels historie – norsk bokbransje etter 1900'', bind 4, Den norske bokhandlerforening og Den norske forleggerforening 1996.
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Karl Johans gate]]
[[Kategori:Norske bokhandler]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1872]]
[[Kategori:1872 i Norge]]