Redigerer Asambrødrene

{{Dobbeltbilde|right|Egid Q Asam2.jpg|180|Cosmas D Asam.jpg|170|[[Egid Quirin Asam]] (venstre) og [[Cosmas Damian Asam]] (høyre) preget senbarokken sør i Tyskland.}}
'''Asambrødrene''', [[Cosmas Damian Asam]] (1686–1739) og [[Egid Quirin Asam]] (1692–1750), arbeidet selvstendig som billedhuggere, stukkatører, malere og arkitekter, men aller mest i samarbeid. Deres arbeider foregikk særlig i det sørlige [[Tyskland]], det vil si [[Bayern]] og [[Baden-Württemberg]]. Asambrødrene hører til de viktigste representantene for [[Barokken|senbarokken]] i Tyskland.

== Liv ==
[[Fil:München St. Johann Nepomuk 01.jpg|miniatyr|St. Johann Nepomuk-kirken i München.]]
Cosmas Damian Asam og hans bror Egid Quirin var to av de tilsammen ni barna til klostermaleren [[Hans Georg Asam]] fra [[Benediktbeuern]] i Bayern. Begge gikk i malerlære hos sin far, men etter farens død bestemte de seg for å utvide sine kunnskaper i [[stukkatur]] og arkitektur. Cosmas Damian reiste derfor for lære mer om dette i [[Roma]] og fikk støtte til reisen av abbeden i Tegernsee. I 1713 fikk Cosmas Damian i nærvær av paven førstepris i sin malerklasse i [[Accademia di San Luca]]. Det er mulig at hans bror Egid også fulgte med på denne reisen, selv om han på denne tiden tok sin utdannelse hos billedhuggeren [[Andreas Faistenberger]] i München og avsluttet hos ham 1716, forøvrig med et godt resultat. Da Cosmas kom tilbake fra Italia fikk brødrene en rekke oppdrag takket være deres forbindelser med [[benediktinerordenen]].

Cosmas Damian arbeidet som maler og billedhugger, Egid Quirin som arkitekt, stukkatør og billedhugger. Som oftest løste de sine oppgaver i samarbeid.

Særlig Damians store talent i [[freskomaleri]] gjorde brødrene kjent i [[Oberpfalz]]. Damians fresker var like etterspurt og betalt som den italienske samtidige [[Giovanni Battista Tiepolo]].

Freskene og stukkaturarbeidene i Bamberg var preget av illusjonsteknikken. I senere arbeider som i Weingarten lykkes det imidlertid brødrene å lage et enhetlig samspill av enkeltelementer og en sceneaktig ramme for gudstjenesten i barokken (''det sakrale teater''). Med byggingen og innredningen av klosterkirken i [[Weltenburg]] la de grunnsteinen for sitt renomme. Der klarte de på en virkningsfull måte å kombinere maleri, skulptur, lysføring, romstruktur og arkitektur, typisk for senbarokken.

I løpet av ett og et halvt år i 1723/24 laget de freskene og stukkaturen i domen i [[Freising]]. De valgte farger for freskene og stukkaturen etter [[Peter Paul Rubens]] altertavle i høyalteret slik at kirkerommet gir et harmonisk samlet inntrykk.

Brødrenes oppdrag rakk fra Böhmen til [[Tyrol]] og i [[Sveits]], men fra 1727 var begge bosatt i München. Deres mest kjente verk er Kirche Sankt Johann Nepomuk også kalt Asamkirken og som ble bygget like ved brødrenes hus.

== Verk ==
[[Fil:Weingarten Basilika Langhaus Decke.jpg|thumb|Takmaleri i klosterkirken i [[Abtei Weingarten|Weingarten]]]]
[[Fil:Kloster_Fürstenfeld.jpg|thumb|[[Kloster Fürstenfeld]]]]
* [[Ensdorf]], [[Oberpfalz]], fresker i kirkens kuppel, 1714
* [[München]], trefoldighetskirken, fresker, 1714/1715
* München, [[Claudi Cleer]]-huset, Kaufingerstraße, fresker på fasaden, 1715
* [[Metten]], [[Landkreis Deggendorf]], fresker i klosterkirken St. Michael, 1715   
* [[Straubing]], Schutzengelkirche (tidligere Franziskanerkirche), sidealtermalerier, ca 1710
* [[Bamberg]], fresker, 1714
* [[Weltenburg|Klosterkirken i Weltenburg]], fra 1716
* [[Auerbach]], Bayern, [[Kloster Michelfeld]], fra 1717
* [[Rohr i Niederbayern|Rohr]], [[Niederbayern]], [[Kloster Rohr (Niederbayern)|Klosterkirken]], 1718
* Klosterkirke i [[Abtei Weingarten]], 1719
* [[Freising]], [[Oberbayern]] [[St. Korbinian (Freising)|St. Korbinian kapell]] i [[Klosteret Weihenstephan|Weihenstephaner]], 1720, revet 1803
* [[Aldersbach]], [[Passau]] bispedømme, Bayern, [[Kloster Aldersbach]], 1720
* Landkreis München, Bayern, [[Schloss Schleißheim]], 1721
* [[Kißlegg]], Baden-Württemberg, fresker i St. Anna kapellet 
* [[Innsbruck]], [[Østerrike]] [[Innsbruck Dom|Dom zu St. Jakob]], 1722–1723
* [[Freising]], [[Freisinger Dom|Dom St. Maria og St. Korbinian]], 1723–1724
* [[Schwyz]] i Sveits, [[Einsiedeln kloster|Klosterkirken i Einsiedeln]], 1724–1726
* München, Bayern, [[Heilig-Geist-Kirche (München)|Heilig-Geist-Kirke]], 1727
* [[Praha]], [[Stift Břevnov]], 1727
* [[Bruchstal]], Landkreis Karlsruhe i [[Baden-Württemberg]], [[Schloss Bruchsal|Slottskirken]], 1728 (ødelagt)
* [[Dorfen]], [[Oberbayern]], Valfartskirken Maria Himmelfahrt, utkast til alter, 1728, utført 1740/49, revet 1868, rekonstruksjon 1971
* [[München]], [[St. Anna im Lehel (Klosterkirche)|Klosterkirche St. Anna im Lehel]], 1729
* [[Gotteszell]], Bayern, [[Kloster Gotteszell (Niederbayern)|Klosterkirken St. Anna Gotteszell]], 1729
* [[Mannheim]], [[Jesuittkirken (Mannheim)|Jesuittkirken]], 1729–1731
* [[Landkreis Regensburg]], [[Schloss Alteglofsheim]] (idag Bayerische Musikakademie), 1730
* [[Osterhofen]], [[Niederbayern]], [[Kloster Altenmarkt]], 1731
* [[Regensburg]], [[Kloster Sankt Emmeram]], 1731–1733
* [[Ettlingen]], [[Karlsruhe]], Baden-Württemberg, Slottskapellet, 1732
* [[Legnickie Pole]], tidligere Niederschlesien, klosterkirnen, 1733
* München, [[Asamkirken i München|St. Johann Nepomuk]] («Asamkirken»), 1734
* Regensburg, [[Augustinerklosteret]], 1734
* Maxhütte-Haidhof, Oberpfalz, Bayern, slottskapellet St. Anna i Pirkensee, 1734
* Innsbruck, [[Altes Landhaus]], 1734
* München, [[Damenstiftskirche (München)|Damenstiftskirche St. Anna]], 1735
* [[Schrobenhausen]], [[Oberbayern]], alteret i [[Wasserschloss Sandizell|Sandizell slottskirke]], 1735
* [[Straubing]], Ursulakirken, 1736–1739 (Brødrenes siste fellesverk)
* [[Ingolstadt]] [[Asamkirken i Ingolstadt]], 1736
* [[Fürstenfeldbruck]], Oberbayern, [[Fürstenfeld kloster]], 1741
* [[Eichstätt]], Oberbayern [[Bischöfliches Palais Eichstätt]], Nadverden, første halvdel av det 18. århundret

== Litteratur ==
* Frank Büttner: ''Cosmas Damian und Egid Quirin Asam''. I Katharina Weigand (red.):''Große Gestalten der bayerischen Geschichte''. Herbert Utz Verlag, München 2011, ISBN 978-3-8316-0949-9

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Tyskland}}

[[Kategori:Tyske malere]]
[[Kategori:Tyske billedhuggere]]
[[Kategori:Tyske arkitekter]]
[[Kategori:Barokken]]