Redigerer Arturo Benedetti Michelangeli

{{Infoboks musiker
| sjanger = [[Klassisk musikk]]
| aktive_år = 1939-1995
| plateselskap = Deutsche Grammophon
}}
'''Arturo Benedetti Michelangeli''' (født [[5. januar]] [[1920]] i [[Brescia]], død [[12. juni]] [[1995]] i [[Lugano]]) var en italiensk [[pianist]] kjent for sine tolkninger av en rekke verker av komponister helt fra barokken til 1900-tallet, særlig [[Domenico Scarlatti|Scarlatti]], [[Johann Sebastian Bach|Bach]], [[Beethoven]], [[Chopin]], [[Schumann]], [[Brahms]], [[Debussy]] og [[Maurice Ravel|Ravel]].

Regnes som en av de største pianistene i det tjuende århundre, som andre berømte artister som [[Emil Gilels]], [[Vladimir Horowitz]], [[Artur Rubinstein]], [[Claudio Arrau]] og [[Sviatoslav Richter]].

== Biografi ==
Han ble født av umbriske foreldre som nylig flyttet til Brescia. Hans far Giuseppe, uteksaminert i [[jus]] og i [[filosofi]], praktiserte advokatyrket, og på fritiden ga han undervisning i musikkhistorie, teori og harmoni, og hadde også oppnådd et diplom i komposisjon og piano. Moren, Angela Paparoni, var lidenskapelig opptatt av musikk; ble uteksaminert fra magistral institut, hun begynte uten å avslutte dem universitetsstudiene sine i bokstaver og matematikk. Innenfor veggene i huset, i et miljø gjennomsyret av en voldsom interesse for musikk, begynte den lille Arturo å studere piano i en alder av tre.

I en alder av fire kom Arturo Benedetti Michelangeli inn i Venturi Civic Institute of Music, der han studerte sammen med Paolo Chimeri. Senere, i en alder av elleve år, fortsatte han studiene ved Milan, hvor han ble uteksaminert tre år senere under ledelse av Giovanni Anfossi, som hadde vært student av Giuseppe Martucci ved Conservatorio San Pietro a Majella i [[Napoli]]. I [[1938]], i en alder av atten år, begynte han sin internasjonale karriere ved å delta i Ysaÿe International Festival i Brussel, hvor han rangerte som syvende (en kort beretning om den konkurransen, vunnet av [[Emil Gilels]], skyldes [[Arthur Rubinstein]], daværende medlem av juryen. Ifølge Rubinstein foretok Benedetti Michelangeli en utilfredsstillende henrettelse, men han ga rikelig bevis for sin upåklagelige teknikk). Ifølge noen skyldtes i virkeligheten dette ikke spennende resultatet i stor grad stemmen til en annen jurymedlem og den store italienske pianisten, Carlo Zecchi, som, redd for en ung rival av sin egen nasjonalitet som så begavet, prøvde å lemme ham i knoppen som gir den minste poengsum. Fra begynnelsen likte Michelangeli i stedet en enorm støtte fra publikum av konkurransen, hvorav han var en av elsklingene.

Året etter vant han Den internasjon
ale Genève-konkurransen, og Alfred Cortot, et medlem av kommisjonen, ledet av [[Ignacy Jan Paderewski]], utbrøt ved den anledningen: - Den nye [[ Franz Liszt | Liszt]]! - Notert av [[Mussolini]] kom han tilbake til Italia hvor han ble professor i piano ved Liceo Musicale i Bologna i [[1939]].

20. september [[1943]] giftet han seg med Giulia Linda Guidetti. I [[1945]] flyttet han til Venice, og [[1950]] til [[Bolzano]], og ble der til [[1959]].

På 1960-tallet var han et grunnleggende medlem med to venner av [[plateselskapet]] ''BDM'', men mislyktes. Konkurstillitsmannen holdt Benedetti Michelangeli ansvarlig for konkursen siden han ikke hadde levert ni av ti registreringer han hadde forpliktet seg til å levere til selskapet.
I tillegg til den nødvendige rettslige handlingen ba han også om (ikke nødvendig) forsiktighetsbeslag av mesterens eiendom, inkludert to flygeler. Varslingen ble levert av dommerfullmektigen under en konsert i Novelli-teatret i Rimini, noe som gjorde nyheten offentlig. Benedetti Michelangeli følte seg fornærmet av denne måten å handle på, og bestemte seg for å ikke spille mer i Italia og flytte til Sveits. Selv om spørsmålet om beslaget var løst i løpet av noen måneder (den rettslige prosessen som frikjente ham varte i stedet 12 år), og til tross for forsøk på formidling av statsministeren [[Aldo Moro]] og republikkens president [[Sandro Pertini]], i tillegg til presset fra sine landsmenn, endret ikke Benedetti Michelangeli tankene lenger: mens han opprettholdt sitt bosted i Italia og italiensk statsborgerskap, forble han i eksil i Sveits <ref> [http://www.treccani.it/enciclopedia/arturo -benedetti-michelangeli_ (Biografisk-ordbok) / Piero Rattalino, '' Arturo Benedetti Michelangeli '', «Biografisk ordbok for italienere», 2010] </ref>; Imidlertid bodde han om sommeren i Val di Rabbi (i Italia), i fritidshjemmet, i nærheten som han også bygde en stor hytte som ble brukt som skole, deltatt av flere elever, spesielt utlendinger. Bare en gang kom han tilbake for å opptre i Italia, for en fordelskonsert i Brescia, i 1980. Han hadde tidligere vært hovedperson i minneverdige konserter som ble holdt på [[Teatro alla Scala|Scala]] i Milano, på Maggio Musicale Fiorentino, på [[Teatro La Fenice]] i Venezia, i [[Teatro di San Carlo]] i [[Napoli]] og på [[Accademia Nazionale di Santa Cecilia]] i Roma. [[Hamburg]] -konserten 7. mai [[1993]] var kunstnerens siste offentlige opptreden.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* http://www.centromichelangeli.com/
* http://www.arturobenedettimichelangeli.net/ 
* https://web.archive.org/web/20050517054426/http://connect.to/abm/ 
* http://www.cristinacampo.it/public/arturo%20benedetti%20michelangeli.pdf


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Benedetti Michelangeli, Arturo}}
[[Kategori:Italienske pianister]]
[[Kategori:Italienske musikere]]
[[Kategori:Personer fra Brescia]]