Redigerer Arthur Woolf

{{Infoboks ingeniør}}
'''Arthur Woolf''' (født 1766, død 16. oktober 1837) var en engelsk ingeniør kjente for å ha funnet opp en såkalt ''høytrykks compound dampmaskin''. Dette regnes som et viktig bidrag til utvikling av stempeldrevne dampmaskiner. Han fant også opp en dampkjele for høyt trykk. I store deler av sitt liv arbeidet han i mekaniske verksteder med utvikling og bygging av maskiner.

== Liv og virke ==
=== Familie og bakgrunn ===
Woolf ble født i 1766 i [[Camborne]] i [[Cornwall]], [[England]] og døpt i den 4. november samme år. Han var den eldste sønnen av Arthur Woolf og Jane Newton. Hans far var snekker med spesialisering på møller og arbeidet ved Dolcoath gruver.<ref name=GGAW>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.gracesguide.co.uk/Arthur_Woolf | tittel=Arthur Woolf | besøksdato= 28. september 2018 | utgiver= Grace's Guide Ltd  | arkiv_url= | dato = 14. mars 2018 }}</ref> Woolf hadde sitt første arbeid som snekker,<ref name=EB>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.britannica.com/biography/Arthur-Woolf | tittel=Arthur Woolf | besøksdato= 27. september 2018 | utgiver= Encyclopædia Britannica, Inc. | arkiv_url= | dato = }}</ref> og ble [[lærling]] hos en snekker i Pool i nærheten av [[Camborne]]. Etter at læretiden var over dro han til London i 1785.<ref name=GGAW/>

Woolf's første kone døde i 1830, og den 15. juni 1832 ble han gift med Emblin Vincent. Han trakk seg tilbake og pensjonerte  seg i 1833. Han døde den 26. oktober 1837 på Guernsey.<ref name=GGAW/>

=== Tidlig karriere ===
Han fikk  praksis hos oppfinneren [[Jonathan Hornblower]] (1753–1815) i London som drev med konstruksjon av dampmaskiner.<ref name=A116>[[#A|Alessandro: ''Steam Power Technology'' side 116.]]</ref> Han ble også betrodd å arbeide med dampmaskinen i bryggeriet Meux & Reid. I denne perioden tok han ut fire patenter, blant annet patent på en compoud dampmaskin i 1804.<ref name="A116"/> I tiden i London arbeide han også for oppfinneren Joseph Bramah (1748–1814),<ref name=EB/> best kjent som låsesmed og verktøymaker, og som oppfinner av en hydraulisk presse, et forbedret vannklosett, høvlemaskin og flere andre maskiner.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.britannica.com/biography/Joseph-Bramah| tittel= Joseph Bramah | besøksdato= 28. september 2018 | utgiver= Encyclopædia Britannica, Inc. | arkiv_url= | dato = }}</ref>

I 1803 fikk Woolf patent på en forbedret dampkjele for å produsere damp med høyt [[trykk]]. To år  etter fikk han patent på den oppfinnelsen han er kjent for, nemlig compound dampmaskinen. Hvilket vil si en dampmaskin der dampens utnyttes i to trinn i hver sin sylinder.<ref name=GGAW/> Denne hadde en termisk [[virkningsgrad]] på 7,5 %, nesten to ganger så mye som ingeniøren [[James Watt]]'s (1736–1819) [[Atmosfæremotor|atmosfæriske dampmaskin]].<ref name=EB/> Dette regnes som et viktig bidrag til utvikling av stempeldrevne dampmaskiner.<ref>{{cite journal|last1=Anon|title=Spring Meeting 1871|journal=Journal of the Institute of Cornwall|date=April 1872|volume=XIII}}</ref>

Wolf var opptatt av presisjon ved bearbeiding av maskindeler. Han konstruerte selv flere verktøymaskiner for større nøyaktighet og kvalitet. På denne tiden var det vanlig med stempelpakninger av hamp, men Wolf utviklet stempelringer av stål, opprinnelig en ide som oppfinneren [[Edmund Cartwright]] (1743–1823) hadde patent på.<ref name=GGAW/>

=== Konstruksjon av compound dampmaskiner ===
[[Fil:Woolf compound engine working principle (Heat Engines, 1913).png|mini|Arbeidsprinsippet for Woolf compound dampmaskin.]]

Etter tiden i London vendte han tilbake til Cornwall i 1812. Han hadde da satt seg fore å kommersialisere sin compound dampmaskin, ved å tilby kontrakter der den som installerte maskinen skulle gi årlig [[royalty]] til Woolf. Den årlige avgiften skulle tilsvarende det virksomheten hadde spart i driftstoffutgifter på grunn av maskinens bedre virkningsgrad. Denne strategien var den samme som firmaet Boulton & Watt hadde praktisert med sin [[Atmosfærisk trykk|atmosfæriske]] dampmaskin. Forretningsideen mislyktes for Woolf da de fleste gruveselskapene avventet at patenten til Watt skulle løpe ut i 1818, da først ville de investere i Woolf's maskin.<ref name=A116/>

Woolf ble konstruksjonssjef ved Harvey & Co i Hayle, en stilling han hadde fra 1816 til1833.<ref name=GGAW/> Dette firmaet var på denne tiden et ledende jernstøperi og mekanisk verksted. I mange år frem til midten av 1800-tallet var de det ledende firma for dampmaskiner for vannpumping og annet utstyr for gruveindustrien. Blant annet leverte de tre store pumpemaskiner til Nederland for å drenere [[Haarlemmermeer]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.gracesguide.co.uk/Harveys_of_Hayle | tittel= Harveys of Hayle | besøksdato= 28. september 2018 | utgiver= Grace's Guide Ltd  | arkiv_url= | dato = 19. oktober 2014 }}</ref>

Woolf's dempmaskin var en parallell compundmaskin med to sylindre der dampen virket i to trinn. Stemplene var koblet til en felles vippearm i samme ende. Maskinenes virkemåte er at den første sylinderen representerte et høytrykkstrinn etter [[Richard Trevithick]]'s prinsipp om at dampens trykk beveger stemplet. Etter denne var det en sylinder der dampen begynte å [[Kondensasjon|kondensere]], slik at atmosfærens trykk beveget stemplet etter prinsippet som Watt stod bak. Woolf var fra tidligere kjent med disse prinsippene for dampmaskiner. Siden han også kom fra Cornwall var han også kjennskap til Trevithick og hans forsøk med  dampmaskiner som utnytter dampens trykk. Han skjønte at selv med det nye prinsippet om å utnytte dampens ekspansjon, hadde utstøtsdampen fra Trevithick's dampmaskin et trykk som var sammenlignbart med trykket til dampen som ble sluppet inn en dampmaskin etter Watt's prinsipp. Dermed tenkte han at det måtte være mulig å utnytte begge disse to prinsippene i samme maskin.<ref name="Farey, 2, Woolf">{{Cite book|title=A Treatise on the Steam Engine |chapter=XI|last=Farey|first=John|authorlink=John Farey, Jr.|origyear=1851 (unpublished)|year=1971|publisher=David & Charles|isbn=0-7153-5004-8|volume=Vol 2|ref={{harvid|Farey|Treatise|Vol 2}}|pages=43–45}}</ref>

I de fleste maskinkonstruksjoner ble de to sylindrene laget som dobbeltvirkende stempler. Det vi si at vekselvis den ene siden av stemplet og så den andre får påslipp av damp. Motsatte sider av lavtrykk sylinderen for får vekselvis damp fra høytrykkssylinderen. Typisk ble maskinene brukt for å drive pumper. Woolf konstruerte også maskiner med tandem enkeltvirkende sylindre.<ref name="Farey, 2, Woolf"/>

Eksempel på Woolf's compond dampmaskiner med vippearm og svinghjul kan sees ved Abbey Pumping Station, Blagdon Lake og Claymills Pumping Station.<ref name=GGAW/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref=A
  | forfatter=Nuvolari, Alessandro 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=2004 
  | artikkel=
  | tittel=The Making of Steam Power Technology – A Study of Technical Change during the British Industrial Revolution 
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Eindhoven 
  | forlag=Eindhoven University Press 
  | isbn=90-386-2077-2 
  | id=
  | språk= engelsk
  | kommentar=
  | url=https://www.iris.sssup.it/retrieve/handle/11382/303321/901/MakingFinal.pdf
 }}

== Eksterne lenker ==
* [https://www.gracesguide.co.uk/Arthur_Woolf Artikkel om Arthur Woolf (Grace's Guide)]

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Woolf, Arthur}}
[[Kategori:Britiske ingeniører]]